VG debatt: Er det greit å ta abort på et sykt barn?

[Melisma]

Snakker ikke om vanlig abort nå, nå snakkes det om abort på ett barn man vet er sykt og som kommer til å trenge ekstra pleie osv..

 

Jeg synes det er helt greit, hva synes du?

[Blåbær]

Syns også det er helt greit

[Sangesland]

synes det burde være et krav.

men må jo selvsagt vise kjønn på hva slags sykdom det har.

 

er lite point å få et barn som må ligge i en seng hele livet og få konstant pleie.

store utgifter for samfunnet, og dette mennesket bidrar ingenting til felleskapet.

nei, spar det heller for lidelsene og ta en abort.

[Melisma]

Hadde jeg fått vite at ungen min hadde Downs syndrom, hjerneskade eller CP så h*n måtte sitte i rullestol og trenge pleie døgnet rundt, ja da hadde ikke valget vært vanskelig..

 

En som bor i gata mi har to døtre, hun ene har Downs og hun andre har CP.. Da har man jo ganske uflaks og er vel ingen som vil at det skal bli slik, så kan man unngå det så for all del gjør det.. Det er min mening om saken ihvertfall..

[Slagenherdet]

,

Endret 28. april 2012 av gentrus

[Melisma]

Tro meg, hadde jeg visst at jeg hadde hatt ett barn som trengte full pleie resten av livet, så hadde jeg betalt 30.000 glatt for å ta den aborten. Virker kanskje egoistisk, men kan jeg velge å ha en "normal" unge som etterhvert klarer seg selv og kan leve ett normalt liv, så velger jeg heller det...

 

gentrus: la oss holde oss til hva som er realistisk og ikke overdrive så veldig..

Endret 12. februar 2008 av Melisma

[Gromle]

gentrus: la oss holde oss til hva som er realistisk og ikke overdrive så veldig..

 

Men hvem skal avgjøre hvor grensa går?

[LibFri]

Tror dette bør være opp til hver enkelt forelder å bestemme, men jeg mener at barn med downs,CP eller lignende kan få et godt og fullverdig liv. Selv om de er en byrde for samfunn og foreldre tror jeg det er mange som aldri i livet kunne tenke seg å ta bort barnet sitt samme hvor skadd det er. Håper virkelig ingen støtter kollektiv abortering av syke barn:P.

[fox]

Hva prøver vi å oppnå med det? Et perfekt samfunn?

 

Det vil være tungt for meg hvis jeg får sønn med downs, men jeg vil aldri ta abort for det. Jeg føler at det er riktig å la naturen å gå sin gang uten at vi blander inn og endrer til en perfekt verden.

 

Det er et vondt tema synes jeg, abort er ikke et lett valg.

[Snublefot]

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det selv. Et sykt barn er forsatt mitt barn. Eneste måten grunnen til at jeg hadde tatt abort hadde vært vist det var så sykt at det ikke var levedyktig lengre.

[Melisma]

Men hvem skal avgjøre hvor grensa går?

 

 

Les gentrus sitt innlegg en gang til, så burdte du skjønne hva jeg mener med å holde oss til det som er realistisk, og ikke overdrive..

 

 

Jeg vet ikke med andre her i landet, men hvis jeg får vite at fosteret som vokser i magen min kommer til å trenge livslang pleie døgnet rundt, så kommer jeg nok ganske sikkert til å ende den graviditeten, og prøve på nytt når jeg er klar igjen. Sier ikke at det er lett, men er det jeg ville valgt.. Ett perfekt samfunn vet jeg ikke hvordan er for jeg vet ikke hva perfekt er, men jeg vil gjøre det jeg kan for å slippe unødvendige belastninger osv. Høres slemt ut, men sånn tenker jeg pr.idag.

 

Men finner ikke legene ut at det er noe "galt" med fosteret og det viser seg at ungen faktisk har cp eller hva det måtte være, så kommer jeg jo selvsagt til å elske ungen min. Det sier seg jo selv. Bare så det er sagt..

Endret 12. februar 2008 av Melisma

[Snublefot]

Men det er jo et helt vanlig spørsmål, om hvor skal faktisk grensen gå. Grensene forskyves jo hele tiden, for hvert tiår. At du har klare egne regler for at du aldri ville ha tatt abort vist det var en jente, så betyr jo det ikke at andre ikke ville ha gjort det. Hva du personlig gjør er ikke avgjørende. Det som er litt skummelt er jo at regelverket gjerne tøyes jo lengre forskiningen kommer.

 

Når folk tar abort når de finner ut at ungen har downsyndrom, så gjør det gjerne til at de som faktisk har unger med denne genfeilen blir sett på som andregradsborgere. De er ikke god nok, og frisk nok til å burde få leve. Egentlig så burde de aldri vært født. Og det synet kan jeg love deg at mennesker med downsyndrom og foreldre av slike barn er dypt uenig i.

[atrax]

Men hvem skal avgjøre hvor grensa går?

Hvem? Om det er Kongen, en fag-komité eller foreldrene selv, har det så mye å si? Er det ikke viktigere at det er en viss enighet om hvor grensa går? De færreste vordende mødre vil nok skrape ut av livmoren bare fordi barnet vil komme til å ha pollenallergi.

 

Jeg føler at det er riktig å la naturen å gå sin gang uten at vi blander inn og endrer til en perfekt verden.

"Naturens gang" er naturlig utvalg, og det bekjemper mennesket allerede, og har gjort det siden sivilisasjonens morgen.

 

Du vil nok ikke finne foreldre som ikke elsker sine barn, uavhengig av hvilke sykdommer eller "defekter" de måtte ha. Likevel vil de nok ønske at barnet var "normalt".

[Melisma]

Men det er jo et helt vanlig spørsmål, om hvor skal faktisk grensen gå. Grensene forskyves jo hele tiden, for hvert tiår. At du har klare egne regler for at du aldri ville ha tatt abort vist det var en jente, så betyr jo det ikke at andre ikke ville ha gjort det. Hva du personlig gjør er ikke avgjørende.

 

skjønner ikke helt hva du vil frem til her.. jeg har ikke sagt noe om at andre burdte gjøre det samme, men bare at det er det jeg ville ha gjort.. alle andre får da gjøre hva enn de vil for min del.. og det med grenser, er jo at det han gentrus skrev er bare en overdrivelse. Men for min del så får egentlig folk ta abort for hva de ønsker, men de eksemplene gentrus kom med er ikke realistiske.

Endret 12. februar 2008 av Melisma

[Snublefot]

Det kan virke rart nå, men kanskje om noen år så er det et faktum. Mange ting vi har i dag som virker helt sykt for noen år siden tilbake. Jeg håper jo selfølgelig ikke at det blir slik her i Norge. I andre land er jo det ikke akkuratt uvanlig at man velger bort jenter, selv om dette er ulovelig.

 

Det folk er redd for er jo at man får et samfunn hvor mennesker med såkalte "feil" ikke blir akseptert, og ikke har retten til å leve en gang. Man er redd for at det skal gå så langt at mindre og mindre "feil" blir akseptert.

[atrax]

Du er inne på et "slippery slope"-argument nå, forsiktig! =)

[Snublefot]

Når det er akseptert at man tar abort av barn som har en feil, hva sier det om de som da blir født? De er ikke god nok, og de burde egentlig ikke vært født. De er en feil og hører ikke til samfunnet. Det er ikke en verden jeg vil leve i.

 

Men så er det jo også vanlig å skille mellom hvor sykt barnet er. Et barn med downsyndrom er kanskje lettere å få en ett barn som er hundre prosent ufør.

[Melisma]

Jeg kan innrømme det her og nå at jeg ikke har styrke eller mot nok til å være fulltids-mamma resten av livet for en unge som ikke kan gjøre noenting selv så lenge h*n lever. Jeg vil ha unger som kan få egne unger og leve det livet som jeg mener de burdte få lov til å leve. Jeg vil ikke måtte skaffe meg avlastningshjem for min egen unge. Eller sitte utslitt etter dagen er over og vite at slik kommer det til å bli resten av livet. Jeg er ikke så tøff at jeg hadde maktet det rett og slett.. Nå er det jo forskjell fra CP til Downs syndrom, men jeg har sett for mye av alle slags lidelser osv til at jeg vil gå igjennom det samme som de foreldra..

 

edit: får jeg vite at fosteret i magen min utvikler seg til ett barn med downs, så kommer jeg nok seriøst til å vurdere sterkt å ta abort. Jeg tenker idag at jeg tar abort da ihvertfall.. synd å si det men..

Endret 12. februar 2008 av Melisma

[Kalinken]

Hva prøver vi å oppnå med det? Et perfekt samfunn?

Om man hadde gått inn for påbudt abort for alle foreldre med fostre med defekter hadde du hatt rett her. Men det gjør man ikke. Å tillate mennesker å abortere bort skadede fostre er å forsikre at kun dem med evnen og viljen til å gi barnet en god oppvekst gjennomfører fødselen. De foreldrene som vet med seg selv at de ikke klarer å gi barnet en god oppvekst vil kunne fjerne det.

 

Det vil være tungt for meg hvis jeg får sønn med downs, men jeg vil aldri ta abort for det. Jeg føler at det er riktig å la naturen å gå sin gang uten at vi blander inn og endrer til en perfekt verden.

Det man gjorde i de aller fleste stammesamfunn og faktisk helt opptil for noen hundre år siden var å sette de defekte/vannskapte fostrene ut i skogen. Man hadde rett og slett ikke ressursene eller kapasiteten til å ha en ekstra person å skaffe mat, ly og beskyttelse til når det ikke ville kunne bidra med noe selv.

[Myagos]

Synes det er opp til foreldrene å bestemme om man vil ta abort eller ikke. Det blir galt hvis andre skal bestemme at moren må beholde barnet med downs hvis hun ikke har lyst.

 

Så jeg hadde helt klart respektert Melisma sin avgjørelse om abort hvis barnet hadde downs eller en annen sykdom.