Gå til innhold

Studiestøtten - for lav, eller syter studenter uansett?


Anbefalte innlegg

Jeg vet jo at jeg alltid vil klare meg. Men hva med dem som faktisk ikke får hjelp hjemmefra, og har store ekstrautgifter i lege, psykolog, barnehage osv? Hva med dem? Er det litt slik at siden flertallet ikke er i deres situasjon så må de bare lide med. Jeg kan love deg at vist du spør noen som har "litt" større ukentlige utgifter de har det tungt. Det er mange som gjerne dropper videre studie fordi de ikke orker det daglige slitet med å tenke ut om de har mat nok til resten av måneden. Dette er ikke late mennesker, men mennesker som har en litt annen levesituasjon enn flertallet.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg vet jo at jeg alltid vil klare meg. Men hva med dem som faktisk ikke får hjelp hjemmefra, og har store ekstrautgifter i lege, psykolog, barnehage osv? Hva med dem? Er det litt slik at siden flertallet ikke er i deres situasjon så må de bare lide med. Jeg kan love deg at vist du spør noen som har "litt" større ukentlige utgifter de har det tungt. Det er mange som gjerne dropper videre studie fordi de ikke orker det daglige slitet med å tenke ut om de har mat nok til resten av måneden. Dette er ikke late mennesker, men mennesker som har en litt annen levesituasjon enn flertallet.

 

Store utgifter til barn legehjelp osv dekkes av diverse andre ordninger.

 

AtW

Lenke til kommentar
Om de har store utgifter for legebesøk og psykolog vil de jo få frikort? Jeg fikk det i den perioden jeg var ofte hos psykolog...

 

1700 kr er da et betydelig beløp når man er student. Jeg tror bare ikke at dere vil få et svar at ting er enkelt for to studenter med barn feks. Studiestøtten burde være god nok for alle typer studenter, ikke bare dem med flaks og foreldrehjelp.

Lenke til kommentar
Om de har store utgifter for legebesøk og psykolog vil de jo få frikort? Jeg fikk det i den perioden jeg var ofte hos psykolog...

 

1700 kr er da et betydelig beløp når man er student. Jeg tror bare ikke at dere vil få et svar at ting er enkelt for to studenter med barn feks. Studiestøtten burde være god nok for alle typer studenter, ikke bare dem med flaks og foreldrehjelp.

 

Man får forsørgerstipend og barnetrygd om man har en unge. Jeg kjenner sågar et par med barn som lever kun på støtten fra stat/lånekasse for den ene av de to, som studerer, og den andre er hjemmeværende med barnet. Det er nok ikke enkelt om man har barn, men det er ikke enkelt uansett.

 

AtW

Lenke til kommentar
To studenter, som begge jobber ved siden av, og må betale noen tusen i barnehage er ikke billig. Kan jeg love deg. Er seff ikke verdens beste planlegging å få barn når begge studerer, men sånt skjer jo.

 

Billig er det kanskje ikke, men om begge jobber ved siden av, så klarer man det jo, du argumenterer for at grupper faller utenfor, men jeg ser ikke helt at du viser det. Som de fleste studenter, så blir det relativt trangt økonomisk, men man kan fint klare seg. Samskipnadene har gjerne barnehagetilbud også.

 

AtW

Lenke til kommentar
Det er lang kø i de barnehagene. Er bare naivt å tro at alle studenter er den typiske studenten som kommer hjem i helgene, får støtte av foreldrene og er ute hver helg og likevel lever det gode liv.

 

Hvorfor inssiterer du på å dra det opp gang på gang? Det er en stråmann, jeg har aldri sagt at alle studenter er sånn. Man kan klare seg på det man får av studiestøtte, også med barn. Ikke noe av det du har sagt tyder på noe annet. Man får ekstra støtte når man får barn, nok til å klare seg, selv om man ikke er en "gjennomsnittsstudent".

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar

Jeg ser argumentet med at man strengt tatt kan klare seg kun på stipend og lån, men jeg synes likevel studenter bør få mer. Fordi når det blir slik at mange studenter må jobbe ved siden av studiene for å klare seg (også de som er på tunge studier som krever stor studieinnsats, feks sivilingeniør eller realfag) blir det et problem, fordi når man må bruke mye tid på jobbing i tillegg tar det tid og fokus fra studiene, og man blir en dårligere student.

 

Trivsel under studietiden er også viktig, og om man alltid er nødt til å skjære inn til beinet 3-5 år på rad, går det utover trivselen i en tid som er viktig for ens videre utvikling i livet, og kan også til og med skremme folk fra å studere. Selv om man selvsagt ikke skal få så mye penger at man kunne bodd i penthouse og feste bort studietiden, synes jeg likevel man bør ha det litt romsligere enn at man alltid må gange inn til beinet, eller være avhengig av foreldre og/eller jobb på siden (spesielt hvis man er på et veldig tungt studium).

 

Med fare for å gjenta meg selv: Det jeg mener er det virkelige problemet, er at summen av stipend og lån ikke er indeksregulert, og at vi lever på beløp som var fastsatt i 2002. Hvis regjeringen økte summen av stipend og lån en del (feks til 100 000 i året) og så indeksregulerte dette ville vi hatt en langt mer holdbar løsning, ikke bare for i dag men for mange år fremover.

 

For øvrig kom jeg tilfeldigvis over dokumentasjon på at dagens stipend+lån ikke er nok, her.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Men selv med ekstra støtte så sliter de. Hvorfor kan man ikke øke satsene litt slik at alle har det litt letter? Ja litt penger går vekk på folk som gjerne ikke trenger dem, men så blir det litt lettere for dem som faktisk har behovd for en større studestøtte. Personlig syntes jeg det er verdt det.

 

Ja, det er jeg enig i, det hadde ikke gjort noe om støtte var endel høyere i dag. 20% feks.

 

AtW

Lenke til kommentar
Da slipper gjerne også en del foreldre der ute å forsette å støtte ungene sine økonomisk, selv etter de har flyttet ut. De aller fleste vil jo være uavhengig og klare seg selv, også økonomisk. Selv om det sikkert er mange som lever på foreldrene uten å faktisk måtte det.

Enig. Når man er nødt til å leve på foreldrene for å ha en noenlunde akseptabel livsstil blir det feil, når man er oppe i tyve-årene burde man kunne klare seg uavhengig av foreldrene. Det skaper også sosiale forskjeller da de som har vel bemidlede foreldre (om de har foreldre i det hele tatt) får mer penger enn de som ikke har det.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Da slipper gjerne også en del foreldre der ute å forsette å støtte ungene sine økonomisk, selv etter de har flyttet ut. De aller fleste vil jo være uavhengig og klare seg selv, også økonomisk. Selv om det sikkert er mange som lever på foreldrene uten å faktisk måtte det.

Enig. Når man er nødt til å leve på foreldrene for å ha en noenlunde akseptabel livsstil blir det feil, når man er oppe i tyve-årene burde man kunne klare seg uavhengig av foreldrene. Det skaper også sosiale forskjeller da de som har vel bemidlede foreldre (om de har foreldre i det hele tatt) får mer penger enn de som ikke har det.

 

Det er nok det som er hovedproblemet, at det blir større forskjeller, man er ikke nødt til å låne penger, og sålenge de du oppholder deg med er i samme økonomiske situasjon, så går det egentlig ikke noe spesiel utover trivselen heller. Det er ikke mindre hyggelig å være sosial på en billig måte, problemene oppstår når det er stor forskjell på hva folk har å rutte med.

 

AtW

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor enkelte studenter klager over at Lånekassen er så gjerrig.

 

Norge er et unntak når vi er så snille å la høyere utdannelse være gratis.

 

Og ikke nok med det; staten er så snill at den betaler studentene for å studere.

 

Jeg synes det er svært generøst. De som klager over at de ikke får mer, kan ikke ha innsett hvor gunstig ordning Norge allerede har.

 

Dessuten klarer man seg fint på den støtten som gis, med mindre man har noen å forsørge (men da gjelder sikkert særregler).

 

Døgnet har 24 timer. Av disse går 8 med til søvn. 8 går med til studier. Da sitter man igjen med 8 timer hver dag som man kan fylle med hva man vil. Vil man ha mer å rutte med, står man fritt til å bruke noen av disse timene til å arbeide. Det vil ikke gå ut over studiene, men derimot ut over fritiden. Vil man ha mye fritid, så er det i orden; men da kan man ikke beklage seg over at man er så fattig. Man må selv ta konsekvensen av sine prioriteringer.

Lenke til kommentar
Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor enkelte studenter klager over at Lånekassen er så gjerrig.

 

Norge er et unntak når vi er så snille å la høyere utdannelse være gratis.

 

Og ikke nok med det; staten er så snill at den betaler studentene for å studere.

 

Jeg synes det er svært generøst. De som klager over at de ikke får mer, kan ikke ha innsett hvor gunstig ordning Norge allerede har.

 

Dessuten klarer man seg fint på den støtten som gis, med mindre man har noen å forsørge (men da gjelder sikkert særregler).

Men når staten først har en ordning som gjør at mange studenter blir avhengig av statlige ytelser for å studere, så bør man vel kunne forvente at støtten faktisk er nok til at den fungerer som forventet? Å sammenligne med hvordan man har det i andre land er ikke et argument i denne sammenhengen. Jeg skal vel ikke begynne å si fra meg halve lønna mi fordi folk ikke tjener så mye i andre land?

 

Døgnet har 24 timer. Av disse går 8 med til søvn. 8 går med til studier. Da sitter man igjen med 8 timer hver dag som man kan fylle med hva man vil. Vil man ha mer å rutte med, står man fritt til å bruke noen av disse timene til å arbeide. Det vil ikke gå ut over studiene, men derimot ut over fritiden. Vil man ha mye fritid, så er det i orden; men da kan man ikke beklage seg over at man er så fattig. Man må selv ta konsekvensen av sine prioriteringer.

Man tar det for gitt at vanlige arbeidsgivere normalt ikke skal arbeide utover 8 time per dag. Studiene er "jobben" til studentene - hvorfor skal ikke det samme gjelde for studenter?

 

Og for øvrig - jeg gjentar meg selv nå - det største problemet er at studiestøtten ikke er regulert i forhold til konsumprisindeksen (noe de aller fleste statlige ytelser burde vært). Jeg har regnet ut at hvis den var det siden sist den var endret skulle den vært nærmere 90 000 per år i dag (nå er den 80 000).

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Men når staten først har en ordning som gjør at mange studenter blir avhengig av statlige ytelser for å studere, så bør man vel kunne forvente at støtten faktisk er nok til at den fungerer som forventet? Å sammenligne med hvordan man har det i andre land er ikke et argument i denne sammenhengen. Jeg skal vel ikke begynne å si fra meg halve lønna mi fordi folk ikke tjener så mye i andre land?

 

Tja, poenget var at staten er meget generøs, og man burde da tenke seg om før man fant det for godt å kreve enda mer enn det man allerede får. Det virker nemlig litt bortskjemt, og vitner om mangel på perspektiver. Og da er det absolutt relevant at Norge er langt mer spandabelt enn andre land.

 

Og etter min mening fungerer ordningen bra. Jeg sliter aldri økonomisk, selv om jeg som regel ikke arbeider ved siden av studiene. Ved å jobbe noen uker i sommerferiene tjener en dessuten fort en 20 000.

 

Man tar det for gitt at vanlige arbeidsgivere normalt ikke skal arbeide utover 8 time per dag. Studiene er "jobben" til studentene - hvorfor skal ikke det samme gjelde for studenter?

 

Hvis man har arbeid, men ikke får endene til å møtes, kan man jo ikke uten videre kreve mer penger av staten eller av arbeidsgiver. Når det er "gitt" at 8 timers arbeidsdag er tilstrekkelig, er det fordi dette som regel vil være nok til å skaffe penger til livets opphold. Om man har høyt forbruk eller lav lønn, får en heller se til å redusere forbruket eller arbeide mer.

 

Og for øvrig - jeg gjentar meg selv nå - det største problemet er at studiestøtten ikke er regulert i forhold til konsumprisindeksen (noe de aller fleste statlige ytelser burde vært). Jeg har regnet ut at hvis den var det siden sist den var endret skulle den vært nærmere 90 000 per år i dag (nå er den 80 000).

 

Ja, det virker jo temmelig rasjonelt.

Lenke til kommentar
Døgnet har 24 timer. Av disse går 8 med til søvn. 8 går med til studier. Da sitter man igjen med 8 timer hver dag som man kan fylle med hva man vil. Vil man ha mer å rutte med, står man fritt til å bruke noen av disse timene til å arbeide. Det vil ikke gå ut over studiene, men derimot ut over fritiden. Vil man ha mye fritid, så er det i orden; men da kan man ikke beklage seg over at man er så fattig. Man må selv ta konsekvensen av sine prioriteringer.

Det er mange som bruker en god del mer tid enn 8 timer på studier...

Lenke til kommentar
Det er mange som bruker en god del mer tid enn 8 timer på studier...

 

Jeg visste noen ville si noe slikt. :)

 

Etter mitt skjønn er det som regel unødig å jobbe mer enn 8 timer om dagen, bare man jobber effektivt (ikke sose bort flere timer på pauser, surfing på nettet osv.). Selvsagt blir det en del 14-timersdager før eksamen, men jeg vil likevel påstå at 8 timer i snitt holder i bøtter og spann. Og det gjelder selv om det er ganske heavy saker man studerer (kan som stud.jur. snakke av egen erfaring).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...