Gå til innhold

Studiestøtten - for lav, eller syter studenter uansett?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
realister.

 

Forklar det der, jeg tror ikke jeg helt skjønner.

 

Folk med realfaglig utdanning.

Ah! Jeg trodde du mente vi måtte utdanne folk slik at de tenkte mer realistisk.

 

Det stemmer nok at realister tenker mer realistisk, ja. Tror ikke samfunnet hadde tatt skade av flere høytutdannede.

Jeg er enig. Men, jeg syns vi skulle heller hatt en mer intensiv grunnskole, så vi hadde fått flere "realistiske" folk (for å si det sånn, hehe.) ut i arbeidslivet i stedet for å bruke så lang tid på skolebenken. I stedet for 13 år "obligatorisk" skole, hva med 12? eller ennå mindre? Øk disiplin og pensum i grunnskolen. Det er så latterlig å tenke på at i hviterussland (som da henger igjen fra sovjettida) har åttendeklassinger som har pensum som andreåret på videregående har :omg:

Endret av Zaran
Lenke til kommentar
Hvordan har det seg at de fattige studentene er de som fester mest av alle? Det er ikke så rart at de ikke har råd til mat - ikke synes jeg synd på dem heller. Da jeg var student, så kjøpte jeg lunsj i kantina hver dag, spiste god mat hver dag, uten å jobbe. Jeg snusa faktisk også! Ikke bodde jeg i ett slitt kollektiv heller, men leide et bittelite rom, med bredbånd til 3500 per måned. Alt handler om å prioritere.

skal ta en forsiktig regnestykke da.

lunsj i kantina hver dag: 50 kr x 5 = 250

god mat hver dag: 100 kr(middag, frokost, kvelds mm.) x 7 = 700

snusboks: 50kr x 3.5 = 175

 

= 1125 pr uke x 4 = 4500 pr mnd.

4500 pr mnd, og jeg har bare 2800 til overs hver mnd.

enda verre er det vel for de som studerer i oslo. skyhøy husleie.

 

nå har jeg heller ikke regnet med klær, kino, telefon regning, reiser hjem, øl, frisør, julegaver(koster flesk med julegaver)

er forskjell på å leve og være i live!

 

men ting var kanskje litt forskjellig fra når du var student ..............

 

Jeg kjøpte påsmurt baguett hver eneste dag i kantina, de dagene jeg ikke benyttet meg av pølsetilbudet på Narvesen. De solgte ofte pølse til 15 kroner. Forøvrig så kostet baguetten i kantina 29 kroner hvis jeg ikke husker helt feil, 39 kroner med brus.

 

God mat kan man spise til langt under 100 kroner dagen. Jeg kjøpte f.eks entrecoté på Mega til 99 kroner kiloen (den lokale Mega-butikken kjører dette tilbudet ganske ofte.). Da har man faktisk biff til 20 kroner dager, hvis man regner ca 200g kjøtt til en middag. Poteter koster ikke all verden så det gidder jeg ikke regne med her og en pose bernaise hvis man absolutt skal ha det til koster vel ca 7 kroner, men la oss si 10 kroner så har vi med prisen for melk og smør også. Så hvis vi da sier at potetene du bruker til en slik middag koster 5 kroner (noe som vil være å ta hardt i) så spiste jeg altså biffmiddag til den nette sum av 35 kroner dagen i en hel uke! Forøvrig så varierte det om jeg kostet på meg brus eller saft til middagen, hadde jeg penger til overs så ble det brus eller kanskje en pils også!

 

Lunsj 39 kroner.

Middag 35 kroner.

 

Totalt 84 kroner. Da hadde jeg altså 16 kroner igjen av en 100-lapp for å smøre brødskiver til frokost og eventuelt kvelds. Nå spiste jeg ikke så ofte brød til kvelds, heller en pakke nudler f.eks. Jeg kjøpte biffnudler på Rema-1000, til 10-kroner for 5 pakker. Jeg kunne koste på meg 2 pakker hvis jeg var ekstra sulten på kvelden.

 

Jeg klarer altså å mekke sammen 5 dager med biffmiddag, med kantinelunsj til under en 100-lapp hver dag, men for å være snill så skal jeg si at brødskivene mine kosta 16 kroner dagen, selv om jeg aldri orka å lage frokost, siden lunsjen kom så kjapt uansett.

 

500 kroner blir da totalt budsjett for ukedagene i mat. Nevnte jeg at jeg spiste biff hver dag? I helgene så kjøpte jeg selvsagt ikke mat i kantina. Det vil si at jeg har 200 kroner til å smøre brødskiver og lage meg middag i helgene. Jeg skulle likt å se den som hadde problemer med det.

 

Alt handler om prioriteringer. Følger du med i butikkene så finner du hver eneste dag matvarer som er på tilbud. Enten det er entrecoté som koster 99 kroner kiloen eller fiskepinner som koster 10 kroner for en pakke med 16 pinner(som gjerne holder til 2 middager) så er det lett å klare seg på 100 kroner dagen i mat.

Lenke til kommentar

Det regnestykket blir litt feil uansett hvordan man vrenger på det, dette fordi man ikke har tatt hensyn til flere faktorer.

 

La oss si at man bruker 100 kr. i mat pr. dag, noe som utgjør ca. 3000 kr pr. mnd.

 

Husleien setter vi til 2500 kr, nøktern bosted i Oslo med andre ord.

Da er man oppe i 5500 kr.

 

5500 kr. - 6300 = 800kr. (8000 pr. mnd er ikke et reelt tall, siden man må bruke penger på bøker, studieavgift og studiematriell. Dette er ganske store halvårlige utgifter).

 

Siden man må ha månedskort så kommer dette på 430kr.

 

800- 430= 370 kr. igjen til alt det andre.

 

Og hva er egentlig alt det andre, det er ting som strømutgifter, uføreforsikring, lisensutgifter osv.

 

Man kan hevde at uføreforsikring er unødvendig gode som man kan kutte ut. Men faktum er at hvis man blir ufør som student så ender man opp i en økonomisk ruin resten av livet. Er man student uten å ha opptjent pensjonspoeng vil man få ca. 105 000 utbetalt i uførepensjon hvis man er under 26 år, er man over så er det på "hele" 135 000 pr. år. Disse tallene er to år gamle, så ta de med en klype salt siden det sikkert har vokst litt siden da.

 

Man har ikke tatt med utgifter til data og internett som man i dagens studiesituasjon er avhengig å ha tilgang til, men siden skolene har et minimumkstilbud på dette så lot jeg det komme utenom.

 

Husk også at dette er tall der man er enslig uten barn, har man unge osv. så blir realiteten fort annerledes med tanke på utgifter.

 

Og hvis man baserer kostholdet sitt utelukkende på biff m/ poteter og saus gjennom hele studietiden vil man nok fort oppdage at dette ikke er så heldig. Kroppen trenger variert mat. Det er heller ikke tatt med utgifter til drikke i dette budsjettet, slik at det kommer i posten alt det andre.

Lenke til kommentar
realister.

 

Forklar det der, jeg tror ikke jeg helt skjønner.

 

Folk med realfaglig utdanning.

Ah! Jeg trodde du mente vi måtte utdanne folk slik at de tenkte mer realistisk.

 

Det stemmer nok at realister tenker mer realistisk, ja. Tror ikke samfunnet hadde tatt skade av flere høytutdannede.

Jeg er enig. Men, jeg syns vi skulle heller hatt en mer intensiv grunnskole, så vi hadde fått flere "realistiske" folk (for å si det sånn, hehe.) ut i arbeidslivet i stedet for å bruke så lang tid på skolebenken. I stedet for 13 år "obligatorisk" skole, hva med 12? eller ennå mindre? Øk disiplin og pensum i grunnskolen. Det er så latterlig å tenke på at i hviterussland (som da henger igjen fra sovjettida) har åttendeklassinger som har pensum som andreåret på videregående har :omg:

 

Synes ikke vi skal sende barna tidligere ut i arbeidslivet. Man bør vente en del år før man bestemmer seg for hva en skal bli. Tror ikke det er sunt å begynne å jobbe allerede som 16-åring for eksempel.

 

Et av de største problemene i skolen i dag er at det kastes bort så mye tid på å lære ungene unyttig svada som nynorsk og religion. Få heller mer realfag inn i skolen, sammen med samfunnsfag og filosofi.

Lenke til kommentar

Huff, ikke nudler! Mer næringsfattig mat får man ikke. Men jo, god mat trenger ikke koste skjorta. Selv drikker jeg verken brus eller saft, i hverdagen. Nesten bare vann, pluss et glass juice eller melk til frokost. Og kaffe så klart.

 

1. Vann

2. Øl

3. Kaffe

4. Juice

5. Melk

 

I Trondheim hvor jeg bor må man regne med 3500 i måneden inkl strøm og varme. Dette utgjør 42000 i året. I tillegg kommer pensumbøker, semesteravgift og annet skolemateriell. Anslår dette til 4000.

 

Så kommer hjemreise i påsfe- jule- og sommerferiene. Anslår dette til 2000. Man bør også ha treningskort, uføreforsikring, medlemskap i linjeforening og nye klær i ny og ne. Frukt og grønt er dyrt, men nødvendig. I tillegg bør man oppsøke tannlegen en gang i året. Det er ikke billig. Og linser/briller/optikerbesøk for de som ikke har perfekt syn. Store enkeltutgifter til møbler og annet i forbindelse med hybelen når man flytter ut.

 

Nei, studentene i dag må få høyere lån. De fleste klarer seg bra, men det er fordi de har spart opp en del før studiene, noe som strengt tatt ikke kan forventes at man skal gjøre. Jeg jobbet og reiste før jeg begynte å studere, og gikk i pluss det året. De ekstra kronene gjør at jeg ikke lider økonomisk. Men det hadde jeg gjort om jeg ikke hadde spart opp penger fra før av.

Endret av Traadstarter
Lenke til kommentar

 

Det som irriterar meg mest her, er at stipend og lån ikkje ein gong blir inflasjonsjustert! På denne måten seier faktisk staten at dei faktisk meiner at studentane har det for bra! Med litt rask kalkulatorbruk og ssb.no ser eg at vi skulle hatt rundt 90.000kr i året, for å vedlikehalde kjøpekrafta til stipendet. Det er sånne ting som gjer meg forbanna. Skulle gjerne høyrd argumenta for dette.

Lenke til kommentar

Ikke glem at husleien kommer 12mnd i året, selv om man er hjemreist.

 

Eller at skolene sniker til seg en drøy tusenlapp i semesteret i "studieavgifter" og andre bandittstreker, eller at man nærmest er nødt til å stille med bærbar pc.

 

Er regelrett diskriminering når vi tjener mindre en folk som velger å sitte på ræva hjemme og gå på sosialen, og det lille vi får er jo rundt 70% lån!

Lenke til kommentar
Ikke glem at husleien kommer 12mnd i året, selv om man er hjemreist.

 

Eller at skolene sniker til seg en drøy tusenlapp i semesteret i "studieavgifter" og andre bandittstreker, eller at man nærmest er nødt til å stille med bærbar pc.

 

Er regelrett diskriminering når vi tjener mindre en folk som velger å sitte på ræva hjemme og gå på sosialen, og det lille vi får er jo rundt 70% lån!

 

Word.

 

Man tjener 35k i året, sett at man står på eksamen. Står man ikke på eksamen er det bare å trekke inn årene og trekke til sosialen..

Lenke til kommentar
skolene sniker til seg en drøy tusenlapp i semesteret i "studieavgifter"

 

Det er vel ikke så ille? Med tanke på det man får igjen.

 

Men er helt enig i at det er latterlig at studenter blir mindre verdsatt enn folk som ikke gjør en dritt. Enten får man sette ned minstepensjonen til rundt 60 000 eller få opp studielånet til minst 100 000.

Endret av Traadstarter
Lenke til kommentar
800- 430= 370 kr. igjen til alt det andre.

 

Og hva er egentlig alt det andre, det er ting som strømutgifter, uføreforsikring, lisensutgifter osv.

Lyspærer, batterier, ved, papir, penner, blekk, vaskemiddel, kluter, teip og andre nødvendige småting som faktisk tar mye penger.

 

Forsåvidt så kjenner jeg ikke en kjeft i Bergen som har husleie under 3000. De fleste ligger på ca 3500, altså går over halvparten av studiestøtten til husleie, også kan du legge på de sinnsvake strømregninger som kommer i vinterhalvåret.

Lenke til kommentar
Lyspærer, batterier, ved, papir, penner, blekk, vaskemiddel, kluter, teip og andre nødvendige småting som faktisk tar mye penger.

 

Vaskemiddel og eventuelt tøymykner (dama insisterer, og jeg synes egentlig det er behagelig jeg også..) er faktisk dyrt ja. Jeg blir like irritert hver gang vi går tom for disse tingene.

 

I de fleste storbyer er det studenter som gjør at kulturtilbudet er så bra som det er. Deler av pengene som Giske deler ut til kultur burde kanskje vært gitt til studentene, så fikk markedet bestemme hvilke kulturtilbud som hadde livets rett..

Lenke til kommentar
Synes at studiestøtten godt kan heves, men det som virkelig hadde gjort seg hadde vært å heve grensen for hvor mye en kan tjene betydelig!!

 

Hvor mye kan man tjene i dag da? 100 000? Det er mer enn nok. Det er jo litt av poenget at man skal studere, ikke jobbe!

 

 

Enig. Hev stipend/lån til ca 120k, for så å senke grensen for hva man kan tjene til 80k. Dette hadde ihvertfall gjort min situsajon mye, mye lettere. Mindre jobb og mer skole.

Lenke til kommentar
Synes at studiestøtten godt kan heves, men det som virkelig hadde gjort seg hadde vært å heve grensen for hvor mye en kan tjene betydelig!!

 

Hvor mye kan man tjene i dag da? 100 000? Det er mer enn nok. Det er jo litt av poenget at man skal studere, ikke jobbe!

 

Det er for lite. Har ingen problemer med å nå den grensen uten at det går utover studier. Og siden feriepengene fra året før teller inn på det beløpet, så kan man i realiten jobbe ganske lite.

Synes det er latterlig at man skal straffes fordi man klarer å kombinere studier og jobb på en effektiv måte.

Endret av Gromle
Lenke til kommentar
Det er for lite. Har ingen problemer med å nå den grensen uten at det går utover studier.

Synes det er latterlig at man skal straffes fordi man klarer å kombinere studier og jobb på en effektiv måte.

.. med andre ord du vil egentlig ikke ha en grense?

Forsovet enig der. Hvorfor skal man egentlig straffes økonomisk når man likevel skatter for inntekter etc? Man bidrar jo mer til samfunnet enn om man ikke hadde tjent penger i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Synes at studiestøtten godt kan heves, men det som virkelig hadde gjort seg hadde vært å heve grensen for hvor mye en kan tjene betydelig!!

 

Hvor mye kan man tjene i dag da? 100 000? Det er mer enn nok. Det er jo litt av poenget at man skal studere, ikke jobbe!

 

Det er for lite. Har ingen problemer med å nå den grensen uten at det går utover studier. Og siden feriepengene fra året før teller inn på det beløpet, så kan man i realiten jobbe ganske lite.

Synes det er latterlig at man skal straffes fordi man klarer å kombinere studier og jobb på en effektiv måte.

 

Du har vel et poeng der. Hva slags jobb har du som kan tjene 100 000 fint samtidig som du studerer? Du trenger vel strengt tatt ikke høyere utdanning med den lønna?

Endret av Traadstarter
Lenke til kommentar
Hvordan har det seg at de fattige studentene er de som fester mest av alle? Det er ikke så rart at de ikke har råd til mat - ikke synes jeg synd på dem heller. Da jeg var student, så kjøpte jeg lunsj i kantina hver dag, spiste god mat hver dag, uten å jobbe. Jeg snusa faktisk også! Ikke bodde jeg i ett slitt kollektiv heller, men leide et bittelite rom, med bredbånd til 3500 per måned. Alt handler om å prioritere.

 

 

Hahahaha hvordan i alle dager får du dette til å gå opp?

 

Snus: 200 kr/uke => 10400 kr året

hybel: 3500 kr/måned => 42000 kr året

mat: 100 kr dagen (etter ditt utsagn) => 36500 kr året

semesteravgift: ca 2000 kr året

bøker: min 5000 kr året

lapptopp: 7000/3år (hvis det er batchlor du tar) => 2333 kr året

internett: 200 kr måned? => 2400 kr året

mobil: 200 kr måneden (forsiktig gjetting) => 2400 kr året

 

Nå er du allerede oppe i 103033 kr i året => -21033 på lånet ditt og du har enda ikke betalt for klær, tannkrem, tannlege/legetimer, hjemmreiser i ferier, TV-lisens (hvis du skulle være uheldig og få en av de på døra), strømm (hvis ikke det er inkludert), dasspapir, vaskestasj, TV (hvis du ikke har det fra før av), studiematriell (kladdebøker, permer, skrivesaker, verktøy, ol.), møbler, osv.

 

Og festing, fyll, underholdning (DVD, CD, ol.), resturang, kino, osv kan du vel ikke en gang tenke på og kjøpe/gjøre?

 

Lapptopp og internett er faktisk nesten et krav for en student i dag og de fleste som bor langt unnav vil vel kansje ta en tur hjemm en gang i blandt også

 

 

Er selv student på UIT og jeg mener at studenter absolutt IKKE skal ha mer støtte enn de har i dag. Vi har alt for mange akademikere og høyutdannet mennekser her til lands. Ved å øke subsider til studenter blir det enda flere som oppfordres til å ta høyutdannelse. Vi mangler arbeidskraft på andre områder der det ikke er krav for høyutdanning. Mener dere at vi skal om 20 år være en gjeng med akademikere og importere arbeidskraft slik som snekkere, mekanikere, fiskere, maskinførere osv.

 

At enkelte her i tillegg sammenligner studenter og pansjonister er helt bak mål. Det vitner bare om kunnskapsmangel hos enkelte. Pansjonister fortjent sin lønn siden de har vært i jobb og betalt skatt i 40-50 år. Det har ikke studenter. Skatt er ikke der bare for å finnansere velferdsordninger slik som veier, sykehus osv. men også for trygge oss når vi blir gammel og ikke kan jobbe lenger. I forhold til andre land i Europa så lever de norske studenter bra. Andre steder i verden praktisere ikke støtteordninger under høyutdannelse. Eneste landet som slår Norge når det gjelder studentstøtte under høyutdannelse er Kuwait. De har gratis skolegang hele veien. Andre må nøye seg med hjelp fra foreldre eller jobb i tillegg til skolegang. Jeg syns høyutdannelse skal være lukrativ og hard. Med en slik ordning klarer vi å etablere et balansert samfunn der majoriteten ikke har høyutdannelse. Med det sikkrer vi at høytdannet jobber er godt betalt når konkurransen om sånne jobber er liten. Alt for mange høyutdannet mennesker bidrar til mer konkurranser om jobber og presser lønna ned, dermed har man brukt 5-6 år på en utdannelse som ikke gir avkastning.

 

 

Minstepensjonister har vel nødvendigvis ikke jobbet noe serlig vel?

I tillegg har de vel veldig ofte gratis bolig (nedbetalt lån), ingen utgifter til pensumbøker, ol. og ikke noe behov for internett eller lapptopp.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...