Gjest Slettet+981287349 Skrevet 9. mars 2008 Del Skrevet 9. mars 2008 Var også sånn som deg en stund, manipulerte folk, lurte dem osv. Når de fikk snuten i det, og jeg bad om unnskyldning, var forjævlige mot meg, og jeg syns selv at jeg fortjente det, en sånn straff var det beste jeg kunne få. Fikk meg nye kompiser etterhvert, snakket meg helsesøster og diverse hjelpekontakt personer, havnet i et nytt miljø der jeg kunne starte på nytt. Vil anbefale deg å gjøre det samme, bad også til Gud ofte, om han hørte meg eller ikke det kan jeg ikke svare på, men jeg fikk den gode følelsen i meg da jeg bad til ham, jeg håper du fortsetter å gjøre det. Håper alt endrer seg for deg. Lenke til kommentar
Obi von Knobi Skrevet 9. mars 2008 Del Skrevet 9. mars 2008 (endret) Nå tenkte av en eller annen grunn på Yagami Light i Death Note... Endret 9. mars 2008 av Ashol Lenke til kommentar
grisenpelle Skrevet 20. mars 2008 Del Skrevet 20. mars 2008 Nå tenkte av en eller annen grunn på Yagami Light i Death Note... Det er du ikke alene om Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 24. mars 2008 Del Skrevet 24. mars 2008 Konge at du er kristen. Gud er helten! Må si at jeg kjenner meg litt igjen i mye av det som du skriver. For ei god stund sida løy jeg konstant, av alt. ...og jeg var flink til det! Drog det ikke så langt at det var VELDIG ondskapspreget, på ingen måte psykopatisk, men jeg sendte ut noen falske rykter i ny og ne som kunne være virkelig sårende. Hadde også veldig lett for å bli sint. Var ikke mye som skulle til før jeg mista beherskelsen. Slik var jeg helt siden jeg var liten og sprang med hammeren etter storesøsknene mine, og litt eldre alder kastet en stol mot læreren min. På grunn av oppførselen måtte jeg gå til skolens sosiallærer i en slags "terapi". Alt ialt var jeg en skikkelig drittunge. Så kom en ny periode da alle de populære "vennene" mine svikta. vennene jeg hadde før disse, ville ikke ha stort med meg å gjøre etter at JEG svikta dem. (vell fortjent!) Uansett, jeg fikk kjenne på kroppen hvordan det var å være utestengt og alene. Jeg hadde nesten ingen untenom Gud. Det hele førte til at jeg fikk et mye sterkere forhold til Gud og jeg vendte meg bort fra å behandle andre som dritt, stenge folk ute, baksnakke, mobbe direkte osv. Fordi nå viste jeg hvordan det var selv og kunne ikke begripe at jeg hadde vært en så forbaska tosk. Gud utnyttet den perioden som jeg hadde det tyngst i og hvor jeg følte meg skikkelig ensom. Jeg ble helt forandra. Selv om du kanksje ikke ser det nå så er Gud der med deg, og jeg har troen på at han er den som kan hjelpe best! For å si det sånn hadde jeg nok bare blitt verre dersom Gud ikke hadde hjulpet meg. Dersom du ikke har lest det før les fotsporene i sanden! http://methodistmursan.net/_mgxroot/page_10852.html Lenke til kommentar
HemmeligeBruker Skrevet 6. april 2008 Forfatter Del Skrevet 6. april 2008 Konge at du er kristen. Gud er helten! Må si at jeg kjenner meg litt igjen i mye av det som du skriver. For ei god stund sida løy jeg konstant, av alt. ...og jeg var flink til det! Drog det ikke så langt at det var VELDIG ondskapspreget, på ingen måte psykopatisk, men jeg sendte ut noen falske rykter i ny og ne som kunne være virkelig sårende. Hadde også veldig lett for å bli sint. Var ikke mye som skulle til før jeg mista beherskelsen. Slik var jeg helt siden jeg var liten og sprang med hammeren etter storesøsknene mine, og litt eldre alder kastet en stol mot læreren min. På grunn av oppførselen måtte jeg gå til skolens sosiallærer i en slags "terapi". Alt ialt var jeg en skikkelig drittunge. Så kom en ny periode da alle de populære "vennene" mine svikta. vennene jeg hadde før disse, ville ikke ha stort med meg å gjøre etter at JEG svikta dem. (vell fortjent!) Uansett, jeg fikk kjenne på kroppen hvordan det var å være utestengt og alene. Jeg hadde nesten ingen untenom Gud. Det hele førte til at jeg fikk et mye sterkere forhold til Gud og jeg vendte meg bort fra å behandle andre som dritt, stenge folk ute, baksnakke, mobbe direkte osv. Fordi nå viste jeg hvordan det var selv og kunne ikke begripe at jeg hadde vært en så forbaska tosk. Gud utnyttet den perioden som jeg hadde det tyngst i og hvor jeg følte meg skikkelig ensom. Jeg ble helt forandra. Selv om du kanksje ikke ser det nå så er Gud der med deg, og jeg har troen på at han er den som kan hjelpe best! For å si det sånn hadde jeg nok bare blitt verre dersom Gud ikke hadde hjulpet meg. Dersom du ikke har lest det før les fotsporene i sanden! http://methodistmursan.net/_mgxroot/page_10852.html Takk. Lenke til kommentar
tjokkeen Skrevet 10. april 2008 Del Skrevet 10. april 2008 Om du hadde vert psykopat, hadde du ikke søkt hjelp/råd fra andre, for psykopater tenker kun på seg selv og går over lik for å få det sånn de vil ha det. Uten ett fnugg av dårlig samvittighet.. Jeg tror heller du er forvirret og forbanna inni deg,og trenger å få det ut på en eller annen måte.Snakk med en nær venn el. familiemedlem. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå