Jeg har psykopatiske egenskaper!

[HemmeligeBruker]

Hei.

Jeg lurer rett og slett på om jeg er i ferd med å bli en psykopat eller skade for samfunnet.

Jeg er i en alder av 15 år, og har en evne til å manipulere folk. Høy manipulasjon!

Jenter har jeg manipulert til å komme i buksa på meg ved å fortelle løgner og spille med de riktige kortene, mens

jeg også manipulerer gutter osv. til å gjøre ting for meg osv, samt. bli uvenn med folk de egentlig er venn med osv.

 

Jeg har også et utrolig sinne som har vokst i meg som barn, grunnen er at min mor og far alltid har kranglet siden den dagen jeg ble født, pluss at jeg, som eldstemann i søskenflokk på tre, får alt ansvar og skylden for alt. Får ALLTID kjeft!

 

Jeg har til og med ringt med en utrolig ekkel og skummel stemme til en jente jeg hater over alt på jord grunnet private grunner, og jeg sa blant annet at jeg skulle ta livet av henne og at jeg skal bruke maske, hansker og masse mer. Jeg ringte ifra telefonkiosk.

 

Det jeg tror, er at jeg kan komme til å drepe når som helst. Når jeg først kan manipulere, og være omtenksom, snill/søt OG grei når jeg snakker med personen jeg hater over alt på jord og får henne til å føle seg spesiell, da er jeg dyktig på en negativ måte.

 

Jeg trenger hjelp!!!!!

 

EDIT:

Jeg kan si det enkelt og greit som at jeg lider innvendig, men viser det ikke på skolen. Kun hjemme!

På skolen, ute osv. spiller jeg snill...

Endret 10. februar 2008 av HemmeligeBruker

[A-Jay]

En psykopat er et menneske som ikke er i stand til å føler anger eller bekymring i det hele tatt, uansett hvor langt han/hun går med lyving, manipulering og så videre. Jeg synes at når du viser såpass bekymring som du gjør i denne tråden, vitner det om det motsatte av psykopatiske trekk.

 

Om du er flink til å manipulere med folk eller gjør slemme ting mot de av og til når du er sint, så gjør ikke det deg til en pskyopat. Det gjør deg bare til noen som er flink til å manipulere folk og kan gjøre slemme ting mot folk av og til. Psykopati er en langt alvorligere og langt mer omfattende diagnose. De tinga du forteller om tror jeg er langt mer vanlig enn du tror å gjøre.

 

Uansett høres det ut som du kunne hatt godt av noen fortrolig å snakke med, men tviler på at forumet er det rette stedet for sånt.

 

Forresten, slik jeg kjenner fjortisjenter (og slik jeg selv husker den tiden) tror jeg egentlig ikke du skal være så utrolig stolt av dine "manipuleringsevner" om du greier å komme i buksa på en 14-15 år gammel jente.

[Laughing Madcap]

Tissa du i sengen etter du var 6-7år?

[monzilla]

Det at trådstarter tror at han selv kan drepe noen når som helst er ganske alvorlig. Anbefaler trådstarter å oppsøke hjelp umiddelbart.

[Astralnoise]

Det at trådstarter tror at han selv kan drepe noen når som helst er ganske alvorlig. Anbefaler trådstarter å oppsøke hjelp umiddelbart.

 

Why?

 

Jeg er da i full stand til å ta livet av hvemsomhelst om mitt eller mine nærmestes liv står i spill.

[Skagen]

En del korte, meningsløse, off-topic og tulleinnlegg er fjernet. Om dere ønsker å delta forsøk å hold et konstruktivt nivå på innleggene deres.

 

(Vennligst ikke kommenter dette innlegget. Reaksjoner på moderering gjøres via PM/melding)

[Slikape]

Det at trådstarter tror at han selv kan drepe noen når som helst er ganske alvorlig. Anbefaler trådstarter å oppsøke hjelp umiddelbart.

 

Why?

 

Jeg er da i full stand til å ta livet av hvemsomhelst om mitt eller mine nærmestes liv står i spill.

det er vel strengt tatt ikke nødverge trådstarter snakker om..

[Kaffegriner]

Snakk med helsesøster på skolen din...

[Gjest Slettet+132]

Dette er helt normalt.

Jeg er også sånn.

 

Det heter pubertet.

[Honey Badger]

Når ble det normalt å true med å drepe noen?

 

Til trådstarter: Manipulering er vel strengt tatt ikke en god egenskap. Det er heller ikke hva jeg vil kalle "normalt" være veldig manipulerende, selv om det finnes mange som er det.

 

For å si det slik hadde jeg ikke likt det om noen av mine venner manipulerte meg. Da hadde de ikke vært vennene mine.

 

Det beste rådet jeg kan gi deg er å tenke over dine egne handlinger, og ikke gjør noe du vet at du kommer til å angre på.

 

Om du føler at problemene dine er veldig alvorlige kan du ta kontakt med psykolog e.l.

[jeg_lyver_mye]

Du er da ingen psykopat! Som nevnt, hadde du ikke skjønt det selv om du hadde vært det.

[morningstar665]

En psykopat vet ikke han er det selv. Du greide å finne årsakene og problemene på egenhånd. Neste steg er psykologen, sånn at du får luftet på topplokket.

[kalli]

Er enig med morningstar665.

Du trenger å snakke med noen, så du får "lufta litt på topplokket"...!

[kevinedomm]

Tissa du i sengen etter du var 6-7år?

Hva har det med saken å gjøre?

[Frigata]

Jeg er i en alder av 15 år, og har en evne til å manipulere folk. Høy manipulasjon!

Jenter har jeg manipulert til å komme i buksa på meg ved å fortelle løgner og spille med de riktige kortene

 

Også kjent som PU...

[Onkel]

Beklager, men dette med at man ikke kan være en psykopat og skjønne at man har et problem, er en myte. Det er ikke nødvendigvis sånn. DET HØRES IKKE UT SOM du er en psykopat, men jeg kan ikke si du bare skal slappe av med det. For det du GJØR er jo ikke helt heldig, særlig ikke hvis du lar det vokse og blir "flinkere" til det - sånt baller lett på seg, og en dag kan du finne du ut at det har kostet deg dyrt, og andre rundt deg enda dyrere, ikke bare dine fiender, men også dine nærmeste.

 

Men: det er en veldig god ting at du tar det på alvor, og ikke bare bortforklarer det som nødvendige reaksjoner på noe andre gjør! Kudos for å tørre å se deg i speilet, det er det IKKE alle som gjør. Og lyst til, eller fantasier om, å drepe har aldri drept noen - de som virkelig er farlige er gjerne de tause og "sterke" som lar dette utvikle seg istedenfor å ta tak i det. Og ikke minst, det å være en dyktig manipulator er ikke nødvendigvis et psykopatisk trekk i seg selv. Det kan tilogmed være veldig nyttig og positivt i noen sammenhenger, hvis man bruker det rett og har en moral som får lov å være en del av ligninga mens stormen står på.

 

- Hvor tidlig startet du med dette, eller varianter av dette (altså, hvor "trent" er du i dette allerede)?

- Klarer du å stoppe deg selv hvis du tar deg i å gjøre det?

- VIL du stoppe deg selv akkurat da?

 

Dette kan godt være avreagering på ting du selv har opplevd eller opplever nå, som du sier. Men da koker det ned til at det er ditt ansvar å ta det dit det hører hjemme, eller finne/få hjelp til å finne bedre måter å håndtere det på. Gjør du det, kan du faktisk komme veldig sterkt ut av dette.

 

Send meg gjerne en PM hvis det er noe du lurer på.

Endret 13. februar 2008 av Onkel

[Mirann]

Beklager, men dette med at man ikke kan være en psykopat og skjønne at man har et problem, er en myte. Det er ikke nødvendigvis sånn.

Hva baserer du det på? Har det kommet ny forskning på dette?

 

Spør fordi jeg lurer...

[Onkel]

For ordens skyld, siden dette tross alt er en tråd om et personlig tema: nå snakker jeg veldig generelt (og kanskje en klype off-topic)!!!

 

Det blir litt et definisjonsspørsmål. Jeg var kanskje litt sleivete, mer pragmatisk enn presis, i måten jeg brukte ordet på. Nyere og nyere forskning, fru Mirann Blom... Ordet "psykopat" er jo langt på vei forlatt i den seriøse forskningen (mange mente det ble for irrelevant, spekulativt og mest egnet som skjellsord). Erstatningene, "sosiopat" og "antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse", er mer dekkende, men også mer orientert mot atferd, SÅ DET ER IKKE SYNONYMER! Og det er en del forskning på denne siste gruppa (pluss et par av mine personlige historier som bekrefter det), hvor det er en god del av dem som glatt ville kvalifisert, som enten søker hjelp for det de driver med eller hvor man kan finne en masse anger og motforestillinger hvis man graver litt, men som ellers ikke kommer så lett til syne. Er denne undergruppen "egentlig" psykopater? Tja. Alle disse gruppene er jo bare satt sammen utfra definisjonen man velger, og hvem som oppfyller de kriteriene. Ordet psykopat som skjellsord henger temmelig løst hos de fleste av oss, når vi omtaler folk som oppfører seg på en bestemt måte. Så jeg syntes det er verdt å påpeke at det virker som at det er ganske langt imellom de virkelig genuint kaldblodige - mye mer enn det tabloider og selvhjelpsbøker gir inntrykk av.

[HemmeligeBruker]

Beklager, men dette med at man ikke kan være en psykopat og skjønne at man har et problem, er en myte. Det er ikke nødvendigvis sånn. DET HØRES IKKE UT SOM du er en psykopat, men jeg kan ikke si du bare skal slappe av med det. For det du GJØR er jo ikke helt heldig, særlig ikke hvis du lar det vokse og blir "flinkere" til det - sånt baller lett på seg, og en dag kan du finne du ut at det har kostet deg dyrt, og andre rundt deg enda dyrere, ikke bare dine fiender, men også dine nærmeste.

 

Men: det er en veldig god ting at du tar det på alvor, og ikke bare bortforklarer det som nødvendige reaksjoner på noe andre gjør! Kudos for å tørre å se deg i speilet, det er det IKKE alle som gjør. Og lyst til, eller fantasier om, å drepe har aldri drept noen - de som virkelig er farlige er gjerne de tause og "sterke" som lar dette utvikle seg istedenfor å ta tak i det. Og ikke minst, det å være en dyktig manipulator er ikke nødvendigvis et psykopatisk trekk i seg selv. Det kan tilogmed være veldig nyttig og positivt i noen sammenhenger, hvis man bruker det rett og har en moral som får lov å være en del av ligninga mens stormen står på.

 

- Hvor tidlig startet du med dette, eller varianter av dette (altså, hvor "trent" er du i dette allerede)?

- Klarer du å stoppe deg selv hvis du tar deg i å gjøre det?

- VIL du stoppe deg selv akkurat da?

 

Dette kan godt være avreagering på ting du selv har opplevd eller opplever nå, som du sier. Men da koker det ned til at det er ditt ansvar å ta det dit det hører hjemme, eller finne/få hjelp til å finne bedre måter å håndtere det på. Gjør du det, kan du faktisk komme veldig sterkt ut av dette.

 

Send meg gjerne en PM hvis det er noe du lurer på.

 

Jeg begynte med det når jeg var 13 år.

Det gikk fort også. Jeg oppdaget plutselig at jeg lett fikk lurt mennesker rundt meg, og det ble på en måte en vane etterhvert å gjøre dette, for å oppnå MINE EGNE mål.

 

Jeg hadde en tid i fjor hvor jeg forandret meg etter at fire kompiser fikk snusen i at jeg var en bedrager og manipulerende person, så de kontaktet rektor. Jeg ble tatt for mobbing, trakassering og trussler.

Det endte med at jeg ba de jeg hadde plaget/lurt om unnskyldning, og jeg fikk en følelse av godhet i meg for første gang på lenge. Raseriet forsvant.

 

Jeg prøvde også med disse fire kompisene (vil ikke nevne navn) å få dem til å tilgi meg, men etter fire måneder med å være snill og be folk om tilgivelse, sa han ene "kompisen" at jeg var den styggeste jævelen i verden og at han skulle knuse trynet på meg om jeg noensinne vær i nærheten av han og/eller eks-dama hans igjen, som jeg hadde tatt fra han.

 

Jeg ble så forbanna og fikk følelsen av at jeg hadde vært ALL FOR SNILL, da mener jeg ALT for snill, det siste halvåret, så jeg eksploderte. Jeg gikk hjem, rev ned klær ifra skapet, spente i sengen og skrek ut en masse sinne.

Jeg angrer så jævlig på at jeg forandret meg, fordi det førte meg rett ned til "Ikke kul og populær lenger"-listen.

 

Jeg prøvde jo, men neida...!!!!!!

 

Så jeg har et helt FOR JÆVLIG LIV AKKURAT NÅ!!!!

[Onkel]

Jeg angrer så jævlig på at jeg forandret meg, fordi det førte meg rett ned til "Ikke kul og populær lenger"-listen.

 

Jeg prøvde jo, men neida...!!!!!!

 

Så jeg har et helt FOR JÆVLIG LIV AKKURAT NÅ!!!!

 

Med forbehold om at jeg kanskje misforstår deg her - men du angrer på at du prøvde å være grei? Det som førte deg ned til "Ikke kul og populær lenger"-lista er jo ikke at du var grei en stund, men det motsatte: at du ble ferska i å ha vært en som andre ikke kan stole på, i utgangspunktet. Det finnes ikke folk som gidder å utsette seg for det i lengden, så det er helt naturlig for de fleste at de blir nervøse og tar avstand en stund. Det kan ta lang tid og mye energi å bygge opp tilliten igjen når man først har mista den. Det er det jeg mener med at dette lett koster deg dyrt. Det betyr to ting for deg akkurat nå.

 

For det første at du nok må finne deg i å prøve hardere, og lenger, på "grei"-linja du har begynt på. Det funker og det kommer til å betale seg sosialt, men bare hvis du er HELT konsekvent. For skulle du bli ferska igjen, gjør du det veldig mye vanskeligere å gjenvinne tilliten i neste omgang.

 

For det andre betyr det at det er verdt det: selv hvis man ser bort ifra det rent etiske, og det tror jeg ikke du gjør, har du mye mer å tape enn å tjene på manipulasjon. Hypotetisk, la oss si at du går tilbake til å bli manipulativ. Du kan være så flink du vil, men det er rett og slett umulig å holde det gående perfekt gjennom et helt liv. Du VIL bli ferska med jevne mellomrom. Ryktet VIL spre seg da. Og når en historie blir til et mønster av lignende historier, da er du ferdig sosialt. Ikke tvil på dette: om du har det jævlig nå, er det ingenting imot det du potensielt står på kanten av.

 

(Når det er sagt, det fins verre ting enn å ikke være kul og populær lenger. Virkelig.)

 

Håper ikke jeg høres for krass ut her. Jeg mener det jeg sa isted, om at det høres ut som du egentlig vil noe bedre, og at det står respekt av å prøve seg på en sånn snuoperasjon. Mange klarer det, særlig hvis de tør å søke hjelp, og får veldig mye ut av det. Lykke til!

Endret 13. februar 2008 av Onkel