da var mitt forhold over

[Solefald]

etter 1 år, 2mnd og 4 dager, så er det over.

har knust hjertet på den personen som har betydd mest for meg i livet..

Har vert veldig opp og ned siste tida, mykje unødvendig krangling, tull og tøys, og idag bestemte eg meg for å avslutte det. Gikk og var ekkel i magen sia eg bestemte meg, og den siste timen før eg skulle hente ho på trening, så var eg på gråten, og grua meg til å snakke med ho. tida kom og eg køyrte mot ho, hadde fortsatt tårer i augene da eg stopp og ho satt seg inn i bilen. Såg eit lykkelig ansikt gikk til sorg, og ho skjønte med engang kva som kom til å skje. Fikk nesten ikkje ut eit ord mens vi var på vei heim til. Vart litt småsnakk, og eg hørte ho begynte å snufse meir og meir. da vi var nesten komt fram, ville ho at vi skulle stoppe. Ho gikk ut av bilen, og eg fulgte etter. Eg klarte ikkje å få ut eit ord, og i fleire minutter stod vi der helt stille og tårer trilla kver for oss. Ho spurte til slutt ; du gjer det altså slutt, og eg nikka, og klarte å skvise fram eit ja. Eg fortalte at har ikkje hjertet mitt på riktig plass lenger, og eg har ikkje meir å gi. Eg har blitt irritabel, lei og sur. Og det fortjener ikkje ho, ho fortjener noken som har like store følelser for ho, som ho har, og det er ikkje meg lenger. vi prata litt meir, eg vart med inn, ho ville pakke litt ting og reise ned til eine veninna si. så eg køyrte ho ned etterpå, siste eg sa før ho gikk var at ho er den som har betyd mest for meg i mitt liv.

 

Etterpå begynte det å trille tårer. Skulle ønske eg aldri hadde måtte såra ho slik, men sånn er det. Så no skal eg kose meg med dundrande hodepine og såre auger.

får håpe eg har gjort det riktige.

[McMuffin]

Trist å høre

 

Håper du kommer over det snart.

[Solefald]

gjert vertfall vondt. endel av meg har veldig lyst å reise til ho med engang å seie unskyld. Men får vente å sjå eitpar dager.

[Blåbær]

Har dere pratet om hvordan bedre forholdet og hva som ikke har fungert osv og prøvd å gjøre noe med det før du slo opp?

 

Alle par krangler og har sine problemer, men føler at kommunikasjon kan hjelpe mye før det blir helt slutt.

[Solefald]

joda, vi har prøvd veldig mykje forskjelligt. derfor følelsane mine har vert opp og ned, og til slutt så ville dei ikkje opp igjen.

[Notatblokk]

Det må være rart. For du bryr deg jo fortsatt mye om henne. Det er nok rett av det å avslutte det dersom du ikke føler ting på rett måte lenger, selv om det er vanskelig.

[SurfingElite]

Trist å høre, håper du kommer deg igjennom denne tunge tiden.

[Batnobbit]

Trist og høre, vet ikke hva mer jeg kan si men håper det kommer til og gå bra.

[Catkin]

Tror jeg hadde droppet å høre på deppesanger hvis jeg var deg =/ . Gjør vondt verre.

[Saravel]

Nei, det er ikke så enkelt. Jeg vet godt hvordan du har det, for det ble slutt mellom meg og kjæresten for noen uker siden. Vi var sammen i ett og et halvt år, så jeg satt igjen med en veldig rar følelse etterpå. Vi har egentlig hanglet oss gjennom den siste tiden, og jeg må kanskje innrømme at jeg levde litt på minner fra da vi nyforelsket, samt at jeg var veldig glad i han. Men i alle fall, det ble da slutt, noe som gjorde veldig vondt.

Nå, et par uker etterpå så går det faktisk mye bedre, så det er sant det de sier om at før eller senere kommer man over det.

Håper det ikke blir så altfor vanskelig i tiden som kommer!

[morningstar665]

Om du gjorde det riktige er det du føler selv. Hvis det føltes riktig så var det riktig.

 

Men har dere hatt en seriøs dialog om problemet før bruddet? Det kan egentlig lønne seg. Kan hende det redder forholdet.

[Wipeout]

Virkelig vondt å lese innlegget ditt, Solefald...

 

Har vært i den samme situasjonen selv da jeg avsluttet et forhold som hadde vart i nærmere 6 år. Og jeg følte meg ikke akkurat veldig stolt over det jeg gjorde, nei.

 

Men du har sikkert hørt det før, men tiden leger faktisk alle sår selv om det noen ganger kan tar veldig lang tid.

 

Kom deg ut og blant gode venner, finn på ting som kan bringe tankene andre steder er mitt råd. Og etterhvert så vil du finne ut om det du har gjort var det riktige, noen ganger føles ting riktig der og da, men etter en stund så ser du kanskje annerledes på ting.

 

Nå kjenner jeg deg ikke, men hvis du trenger noen å snakke med så si ifra.

 

Ha en videre god kveld.

[Gjest Guest_Pfft_*]

Kjente meg igjen her.

 

Jeg var en gang i et forhold hvor begge var veldig glad i hverandre, men ikke fikk det til å fungere samme hva vi gjorde. Drev og testet og såret hverandre i ett kjør, og fant etterhvert ut begge to at vi rett og slett ikke passet sammen. En lang periode gikk det litt på omgang å være den som gjorde det slutt og så ta hverandre tilbake (svinging mellom nyforelsket og dyp kjærlighetssorg annen hver dag er en berg-og-dalbane jeg ikke anbefaler).

 

Det var utrolig vondt for oss begge to, men når vi ser tilbake på det i dag var det det eneste rette, og antakelig den beste måten vi kunne gjort det på. I dag, etter en veldig lang periode hvor vi ikke hadde noe kontakt, er vi veldig gode venner. Vi har fortsatt ekstremt bra connection når vi snakker, men gnisten/romantikken/tiltrekninga er slokket begge veier, så derfor kan vi slappe av - begge har tilogmed vært i, og er i, nye gode forhold uten at det var noe (stort) problem for den andre - lakmustesten på vennskap-etter-forhold.

 

Moralen er, noen ganger gjør det vondt fordi noe som skulle ha vokst ble kappet av. Andre ganger er det helt riktig å gjennomføre, men svir allikevel ("visst gjør det vondt når knopper brister"). Akkurat mens det står på, er det bare hodet som kan fortelle deg hvilken av de to det var.

 

Du høres ut som du ikk bare distraherer deg bort fra dette, og det er bra, særlig i begynnelsen. Hvis du tåler å være i det litt, og å stille deg selv noen spørsmål og finne noen svar, kommer du fortere og modnere ut på andre siden.