Fjerning/forandring av straffelovens §105 og lederen av justiskomitenes uttalelser

[noob11]

Dette gjelder altså fjerningen/endringen av §105 som sier

§ 105. Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

 

Jeg satt i bilen på vei til skolen da jeg hørte Bjørnflaten komme med uttalelsen i quoten under, og reagerte rimelig negativt på det.

 

Vennligst ikke send svar på denne bekreftelsen.

Dette er en automatisk generert bekreftelse på din henvendelse.

 

Henvendelsen er sendt til:

 

Anne Marit Bjørnflaten

 

Hei,

 

Jeg reagerte negativt på det jeg hørte på radioen idag ang forandringen av straffeloven.

 

Du sier "Dette gjøres i forbindelse med at vi har en totalfornyelse av straffeloven og vi ønsker at politi og rettsapparatet heller skal bruke kreftene på viktige saker - ikke å straffeforfølge politikere som ikke holder det de lover." (sakset fra NRK http://www.nrk.no/nyheter/1.4765145)

 

I et demokratisk styre finnes det ingen saker som er viktigere enn at de valgte politikere er ærlige, og at de blir valgt på redelig måte. En uærlig politiker undergraver systemet samfunnet vårt bygger på og kan medføre mer skade enn den verste massemorder.

 

Mvh

"Sensurert"

 

Er jeg helt på jordet i det jeg skriver, eller bagatelliserer Bjørnflaten innholdet i loven og viktigheten av den?

 

EDIT: skulle jeg få svar på eposten så legger jeg det ut her

Endret 8. februar 2008 av noob11

[StormEagle]

Hmm tror ikke akkurat denne loven brukes noe serlig for da ville vel så og si alle store politikere ha sittet i fengsel i noen år.

 

Hvilken politiker er det som ikke har jugd om div valgløfter eller smurt litt ekstra tjukkt på med valgflesk?

 

Men det er jo også beskymringsverdig at de vil prøve og fjerne denne loven egenklig.

 

La oss begynne og bruke denne loven mer så vi får et bedre demokrati, la hodene begynne og rulle.

Da ville ihvertfall politikerene skjønnt litt mer allvoret av sine løfter og blitt litt mer forsiktig med og slenge rundt seg med løfter.

Endret 9. februar 2008 av flesvik

[Mr.M]

Hvorfor har ingen benyttet denne paragrafen?

[Fin Skjorte]

Som jeg ser det ut fra hennes utspill så er det et ledd i å endre/fornye/rydde i straffeloven. Og da er jo en grei plass å starte med å kvitte seg med sovende lover.

Dessuten politikkere kommer ikke med løfter om noe mer enn at de skal jobbe for å få saken gjennomført!

[noob11]

Jeg er også tilhenger av å avskaffe sovende lover siden de gjerne er lover som er 'utdatert' i forhold til hva samfunnet mener.

Men, å fjerne lov om at det ikke skal være lov å komme med trussler/smøring/osv for å påvirke valgresultatet er etter min mening akkurat det motsatt av det man burde gjøre. En uærlig politiker valgt på uærlig vis undergraver hele samfunnet. Vil vi ha samfunn der kontakter og korrupsjon styrer, eller samfunn der de som styrer blir holdt ansvarlige for det de sier/gjør i valgkampen og med lover som skal forhindre at det blir brukt pressmidler på de som stemmer?

 

Vekk heller loven enn å fjerne den

 

EDIT: PS. poenget mitt var i utgangspunktet at hun sier det er viktigere ting å forhindre enn uærlige politikere. Jeg kan ikke se hva det skulle være for noe? Ingen andre grupper har muligheten til å totalt fucke samfunnet på samme måte som politikere.

Endret 9. februar 2008 av noob11

[noob11]

Jeg fikk svar

 

Den 01.04.08 skrev Bjørnflaten Anne Marit <[email protected]> følgende:

 

Kjære [meg]

 

Takk for engasjert mail, og beklager at jeg ikke har besvart den før. Grunnen til at paragrafen ikke har vært tatt i bruk, skyldes jo at det ikke har vært noen tilfeller av anmeldelser mot politikere. Jeg kjenner bare til ett, og det ble henlagt av politiet. Min prinsippielle stilling til dette er at det er folket gjennom valg som skal kaste politikere som begår løftebrudd - det er ikke en sak for rettsapparatet. Det har ikke med arroganse å gjøre, men med respekt for demokratiet og folket.

 

Vennlig hilsen

 

Anne Marit Bjørnflaten

Leder i Justiskomiteen

Endret 1. april 2008 av noob11

[Fin Skjorte]

Syntes det var et bra svar.

[frevild]

Jeg vet ikke om spørsmålet så mye er om denne bestemmelsen er "sovende." Snarere tror jeg sakens kjerne er at alminnelige løftebrudd neppe omfattes av den uansett.

 

Det måtte i tilfelle være fordi valgløfter utgjør "løgnaktige Forespeilinger" som politikerne bruker til å "øve Indflydelse paa en andens ... Stemmegivning i offentlige Anliggender." Disse vilkårene kan kanskje være oppfylt.

 

Men det kreves i tillegg at dette må være "utilbørlig." Her vil jeg tro at det typiske valgløftet faller helt igjennom. Det skal nok SVÆRT mye til før domstolene vil gjøre politikerne rettslig ansvarlige for politiske løftebrudd. Så jeg for min del har veldig vondt for å tro at § 105 overhodet gir adgang til dette. Det som er litt merkelig, er at Bjørnflaten må ha en annen oppfatning om dette (ref. sitat).

 

Men typer påvirkning som ER utilbørlige (bestikkelser, rene trusler etc.), er det er vel neppe noen som vil gjøre straffrie? At man vil *endre* § 105 betyr jo ikke at man må fjerne den helt.

[Fin Skjorte]

Det som er litt merkelig, er at Bjørnflaten må ha en annen oppfatning om dette (ref. sitat).

 

En naturlig forståelse er at politikkerene går til valg med lovnad om å arbeide for de og de sakene.

Og så lenge et mindre parti, eks. venstre ikke sitter med simpelt flertall så kan de fortsatt bare jobbe for det, og ikke avgjøre det ene og alene.

Derimot så er jo spørsmålet hva med en flertallsregjering?

Uten videre diskusjon om faktum, men kunne Halvorsen blitt rettslig avsagt da hun lovet å innføre full barnehagedekning?

[frevild]

Det som er litt merkelig, er at Bjørnflaten må ha en annen oppfatning om dette (ref. sitat).

 

En naturlig forståelse er at politikkerene går til valg med lovnad om å arbeide for de og de sakene.

Og så lenge et mindre parti, eks. venstre ikke sitter med simpelt flertall så kan de fortsatt bare jobbe for det, og ikke avgjøre det ene og alene.

Derimot så er jo spørsmålet hva med en flertallsregjering?

Uten videre diskusjon om faktum, men kunne Halvorsen blitt rettslig avsagt da hun lovet å innføre full barnehagedekning?

 

Noen ekspert på § 105 er jeg altså ikke. Men la oss ta eksemplet ditt med barnehageløftet. Først må man vurdere om det utgjør "løgnaktige Forespeilinger." Det ligger vel noe mer i dette enn at løftet ikke kunne holdes - kanskje kreves det her at løfteavgiveren (Halvorsen) selv måtte forstå at løftet ikke kunne holdes.

 

Så må man vurdere om hensikten med dette var å "øve Indflydelse" som nevnt. Dette vil være grei skuring med de typiske valgløftene. Men så forutsetter jo § 105 at løftet må være "utilbørlig." Og her skal det som sagt godt gjøres om domstolene blander seg inn i politikken ved å bedømme politiske løfter. Husk at det går et grunnleggende skille mellom det rettslige og det politiske.

 

Og uansett om domstolene skulle mene seg kompetent til å vurdere tilbørligheten av løftet, vil man etter mitt skjønn vanskelig kunne si at Halvorsens løfte fortjener betegnelsen "utilbørlig."

[tom waits for alice]

Dette er selvsagt jus, og jeg er ikke jurist. Men jeg har aldri sett formuleringen i sammenheng med valgløfter.

 

Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme

For meg høres dette ut som tiltak rettet mot person, "en anden", og valgløfter er ikke rettet mot enkeltpersoner, men mot grupper av velgere eller potensielle sådan.

 

Jeg har tidligere tatt til orde for at politkere kanskje i større grad burde stilles til ansvar for løftebrudd. Men ikke overfor rettsvesenet men overfor velgerne, på en eller annen måte. I så måte er jeg enig med Bjørnflaten, at rettsvesenet skal overprøve velgernes mandat er jeg under normale omstendigheter ikke stemt for.

 

Geir

[Fin Skjorte]

*snipp

Og i et så "klart" løfte så er vi jo tilbake til det du skrev tidligere om et brudd faktisk vil være regulert av regelen i det hele tatt.

 

Jeg har tidligere tatt til orde for at politkere kanskje i større grad burde stilles til ansvar for løftebrudd. Men ikke overfor rettsvesenet men overfor velgerne, på en eller annen måte.

 

For velgerne har en direkte adgang til å vrake udugelige ved valg, og om noe mer indirekte at den styrende enheten kan bli kastet ved mistillit fra folkets representanter.

Og som jeg påpekte tidligere er det uduglighet å si at det og det partiet vil arbeide for det og det, men allikevel ikke får det til med tanke på at det er langt fra å si hvilke endringer man vil ha uten å ha den nødvendige makten til å gjøre det.

[frevild]

Man behøver ikke være jurist for å uttale seg om juss. Man kan komme langt ved å lese loven og resonnere forstandig. Faktisk er det et viktig mål i jussen at lovens ord, forstått etter vanlige språkregler, skal uttrykke rettsreglene.

 

Jeg synes du har et poeng i det du skriver: Bestemmelsen synes først og fremst å være utformet med tanke på utsagn og handlinger rettet mot enkeltpersoner, og ikke en udefinert velgermasse.

 

For øvrig har jeg ingen sans for at politikerne gir løfter for så å bryte dem til velgernes skuffelse. Det bør de ikke komme unna med, men det er vel helst politiske virkemidler som da bør benyttes. Til syvende og sist så er det vel de som rammes, nemlig velgerne, som bestemmer. Man kan jo la være å stemme på vedkommende politiker.

[Rampage]

Det som er litt merkelig, er at Bjørnflaten må ha en annen oppfatning om dette (ref. sitat).

 

En naturlig forståelse er at politikkerene går til valg med lovnad om å arbeide for de og de sakene.

Og så lenge et mindre parti, eks. venstre ikke sitter med simpelt flertall så kan de fortsatt bare jobbe for det, og ikke avgjøre det ene og alene.

Derimot så er jo spørsmålet hva med en flertallsregjering?

Uten videre diskusjon om faktum, men kunne Halvorsen blitt rettslig avsagt da hun lovet å innføre full barnehagedekning?

 

Tvilsomt, med tanke på at det er kommunene som står ansvarlig for barnehageforvaltningen. Staten kan øremerke og sette mål, men til syvende og sist er det kommunens ansvar å få satt det ut i praksis.