finnipinni Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Vel. Orden i begrepene må man ha. G-krefter er ikke aksellerasjon eller retardasjon heller, men oppstår på grunn av dette. Aksellerasjon er m/s2 - i annen skal det være. G-kraft er bare definert som hvor mange ganger objektet øker sin vekt. Spissfindige greier dette. Hvis vi tar det litt i sakte tempo så er 2G når man under oppbremsing eller fartsøkning fordobbler sin vekt. Mister du noe påvirkes dette av tyngdekraften, og denne skaper da en aksellerasjon - Tyngdens Aksellerasjon, som er litt under 10. Man kan godt finne ut hvor stor hastighet hardisken vil få i et fall mot ett eller annet, men hardheten i det materialet som hardisken stopper mot vil være avgjørende for hvor lang tid denne bruker på å stoppe, og dette sammen med oppnådd hastighet avgjør hvor stor G-påvirkningen blir. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Disse diskene er nok oppe i 8TB med mye kjapper hastighet før de blir aktuelle å kjøpe for hvermannsen.. Det tror jeg ikke. Jeg tror SSD vil bli aktuelle for hvermansen så snart 16-32GB kommer under tusenlappen og den sekvensielle hastigheten er minst 100 MB/s. Altså i løpet av 2008-2009. Ja, men da blir det som et tillegg til harddisken. ikke menge som vil nøye seg med 16/32GB på en maskin... Selvfølgelig! Det er i kombinasjon med vanlig harddisk at SSD antas å bli vanlig for hvermansen. Først mange år senere vil SSD kunne utkonkurrere harddiskene helt, hvis de i det hele tatt klarer det. Hvordan er det med varigheten, eller durability som det så fint heter på norsk, på SSD-disker kontra vanlige plate-disker? Dagens disker er jo ikke alt for sikkre mot feil. Ser at den skal tåle endel G, så den virker å være fysisk robust sånn sett, men hva med ting som strømbrudd o.l.? Er de bedre beskyttet mot slike ting også? Hva er forventet levetid på en SSD-disk? Man opperer jo med livstid på CF-kort, blir det mer enn de vanlige 2-5 som vi har på dagens disker? 2-5 år på dagens disker? Det er lenge siden jeg sluttet med den type disker som bare varer 2-5 år (disketter). Dagens harddisker varer definitivt lengre ved normal bruk, men det er sjeldent jeg hører om disker som er i bruk mer enn 5 år. Dagens harddisker varer nok i fort 10-30 år med normal bruk, men det er vel mer av akademisk interesse. Hvem bruker vel en så gammel disk? SSD har ganske variabel levetid avhengig av om de er bygget med MLC eller SLC og av hvor bra slitasjeutjevningen er, lagringskapasiteten og daglig mengde skriving til den. De fleste SSD-produsenter oppgir 10-200 år varighet ved ganske tung bruk (50 GB skriving til disk per dag). Lenke til kommentar
zicoz Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Skulle selvfølgelig stått livstidsgaranti på CF, og da blir det 2-5 års garanti på valige disker også, ikke levetid Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 lurer på hva som tilsvarer 1500 g i virkeligheten??? ikke svar eksplosjoner og ditt og datt... seriøse ting.. Jeg regner med den tåler et fall fra 5-10 meter ned på betong, uten noen beskyttelse rundt disken. (f.eks beskyttelse i form av et kabinett) Det er mulig jeg er helt på jordet nå, for jeg var aldri veldig flink i fysikk. Men litt sånn kjapp matte her. Et menneske kan fint overleve ett fall på 5 meter, altså <9G. Derfor mener jeg at den harddisken tåler mere enn det. Mennesker tåler 100+ G om det er snakk om korte perioder. MC-hjelmer feks er vel grensen 150G under gitt forhold (som de er tenkt å tåle) AtW Jepp, da satte jeg av 4 millioner kroner til den disken. Regner med den lanseres neste uke. Det værste er vel at om 5-6 år koster den 695kr :-) hehe ja, helt sikkert! Allerede nå banker ssd altså traditionelle hardisker i lagringstetthet! Det var jo liksom en av de store minusene som SSD hade för i tillegg til prisen. Da er det bare å vente til den detter også! Vi må nok desverre vente en studn før SSD når harddiskpriser per GB. AtW Lenke til kommentar
kjaks Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 (endret) Dette viser at SSD har et veldig stort potensiale. Kan en egentlig sette NAND-brikker til å kjøre i et slags RAID0 oppsett og få ulike oppsett som: *1.6TB -200MB/s TR *800GB -400MB/s TR *400GB -800MB/s TR ..hvor alle diskene har like mange brikker og omtrent samme fysiske størrelse? Kanskje dette gjøres allerede? Kombinerer en dette med en mindre mengde minne med lavere forsinkelse som hurtiglagring, som en bygger inn i disken, kan en jo forminske flaskehalsen mellom HD og RAM ytterligere? Dette gitt at slikt ikke vil kreve en egen prosessor og at det kobles til HK med SATA2(3Gbit/s) eller kjappere? Hvordan er det med forsinkelsesbegrensninger på SATA2? Det greieste i så måte er kanskje å vente til brikkene får så høy lagringsdensitet at en kan plugge en "SSD" rett inn i en port på hovedkortet. Noen som har noen formeninger om hvordan utviklingen av sammenkoblingen mellom HD-HK-RAM-CPU kan bli framover? Endret 6. februar 2008 av kjaks Lenke til kommentar
kilik Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 (endret) Ser for meg et slags minnekort-grensesnitt på hovedkortet hvor man kan bare sette nedi minnekort på linje med RAM. Kan vel forvente overføringshastigheter på 3-4 GB/s og 5-10 ns forsinkelse. Endret 6. februar 2008 av kilik Lenke til kommentar
Zerd Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 ..hvor alle diskene har like mange brikker og omtrent samme fysiske størrelse? Kanskje dette gjøres allerede? 10 stykk SSD-disker i Raid0: Battleship Mtron Flaskehalsen ble kontrolleren. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Dette viser at SSD har et veldig stort potensiale. Kan en egentlig sette NAND-brikker til å kjøre i et slags RAID0 oppsett og få ulike oppsett som:*1.6TB -200MB/s TR *800GB -400MB/s TR *400GB -800MB/s TR ..hvor alle diskene har like mange brikker og omtrent samme fysiske størrelse? Kanskje dette gjøres allerede? Lagringskapasiteten reduseres ikke når man setter flere brikker eller disker i Raid0. Men man kan godt sette sammen flere SSD-er i Raid0 for å øke den sekvensielle hastigheten. f.eks: 1 stk 32GB og 100MB/s gir naturlig nok 32GB og 100MB/s 2 stk 32GB og 100MB/s i Raid0 gir 64GB og 200MB/s 3 stk 32GB og 100MB/s i Raid0 gir 96GB og 300MB/s 4 stk 32GB og 100MB/s i Raid0 gir 128GB og 400MB/s 5 stk 32GB og 100MB/s i Raid0 gir 160GB og 500MB/s osv. helt til hastigheten begrenses av kontrolleren eller grensesnittet mellom kontrolleren og CPU. Forsinkelsen på SATA-grensesnittet er langt lavere enn for selve flashbrikkene og dermed ingen praktisk begrensning. Flashbrikker har en forsinkelse på ca 0,01 - 0,1 ms. Noen som har noen formeninger om hvordan utviklingen av sammenkoblingen mellom HD-HK-RAM-CPU kan bli framover? Det forblir nok hovedsaklig SATA en stund til. Først SATA-300, deretter SATA-600 når det kommer. Muligens også USB 3.0. Etter hvert vil sikkert PCIe v2.0 bli foretrukket både på stasjonære og bærbare (Express card). Lenke til kommentar
enrax Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 it avisen hadde faktisk litt mer info, kor relevant den er kan man jo spørre seg om.. men de sa at disken tåler 1500 G, mennske tåler max 9 G over tid, relativt mer ved en kolisjon osv.. lurer på hva som tilsvarer 1500 g i virkeligheten??? ikke svar eksplosjoner og ditt og datt... seriøse ting.. En kollisjon med bil i rundt 190kmt tilsvarer vel rundt 40G. Så vist man skulle være så uheldig å kræsje i den farten, så får ihvertfall familien din glede av data lagret i carputeren/laptopen. :-) Aner ikke hva man kan forvente av krefter av et flykræsj. Kanskje fremtiden for "blackbox"? Lenke til kommentar
olebor Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 it avisen hadde faktisk litt mer info, kor relevant den er kan man jo spørre seg om.. men de sa at disken tåler 1500 G, mennske tåler max 9 G over tid, relativt mer ved en kolisjon osv.. lurer på hva som tilsvarer 1500 g i virkeligheten??? ikke svar eksplosjoner og ditt og datt... seriøse ting.. det tilsvarer å kjøre i ca 52 000 km/t og så stoppe til 0 km/t på 1 sekund. ren og kjær fysikk.. 1500G vil si 1500 ganger tyngdeakselerasjonen som er 9,8 m/s^2 Lenke til kommentar
Håkki Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Hva trenger SSD av kjøling? Kan man sette de hvor man vil i kabinettet uten å tenke på at det overoppheter? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 En kollisjon med bil i rundt 190kmt tilsvarer vel rundt 40G. Nei. Det kan tilsvare 1G eller 1000G alt ettersom hvor stor avstand (eller tid) bilen deformerer eller bremser opp. Fart og antall G har like lite sammenheng som km/t og avstanden du skal kjøre. Hva trenger SSD av kjøling? Kan man sette de hvor man vil i kabinettet uten å tenke på at det overoppheter? SSD utvikler vesentlig mindre varme enn harddisker (ca 1-2 Watt vs. 5-10 Watt). De tåler også vesentlig høyere temperaturer. Mange av de er spesifisert for en driftstemperaturer på inntil 100 - 120 °C. Og minimumstemperaturer som er lavere enn en kald dag på sydpolen. Det skal altså være svært lite behov for kjøling av de. Jeg tror ikke det er praktisk mulig å få de over maksimal driftstemperatur i et vanlig kabinett selv om man stapper de tett i tett uten å ha noen kabinettvifter. Lenke til kommentar
iDude Skrevet 6. februar 2008 Del Skrevet 6. februar 2008 Vel. Orden i begrepene må man ha. G-krefter er ikke aksellerasjon eller retardasjon heller, men oppstår på grunn av dette. Aksellerasjon er m/s2 - i annen skal det være.G-kraft er bare definert som hvor mange ganger objektet øker sin vekt. Spissfindige greier dette. Hvis vi tar det litt i sakte tempo så er 2G når man under oppbremsing eller fartsøkning fordobbler sin vekt. "G-krefter" er faktisk et mål på aksellerasjon, bare at man måler det i forhold til jordens gravitasjon - 1g er det samme som aksellerasjonen i fritt fall. Begrepet "g-kraft" er ganske forvirrende fordi man egentlig snakker om aksellerasjon, ikke en kraft Lenke til kommentar
BoC_SantaCruz Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 (endret) lurer på hva som tilsvarer 1500 g i virkeligheten??? ikke svar eksplosjoner og ditt og datt... seriøse ting.. Med tanke på at formel 1-fører David Purley ble utsatt for 179.8G da han brått bremset ned fra 173km/t til 0 over 66cm i 1977. Han overlevde. Svenske Indy-fører Kenny Bräck traff en stålbjelke i 320km/t i lufta, og instrumentene målte 214G på det høyeste. Overlevde han også, Men poenget mitt er, hvis det å smele inn i en bjelke i 320 er lik 214G, skulle det ikke overraske meg om denne disken tålte et møte med flatt fjell etter en tur gjennom atmosfæren når den tåler 1500G... ver vel mer dette type svar jeg var ute etter.. takker.. bekrefter det jeg å tenkte.. eneste med turen gjennom atmosfæren er vel at den vil brenne opp før den kommer så langt.. hehe.. men 320 km/t = 214 G ved bom stop, noen matte / fysikk geeks her som kan regne ut hva som vil tilsvare 1500 g da? EDIT: olebor svarte meg litt lenger opp.. så ikke denne.. takker... Endret 7. februar 2008 av BoC_SantaCruz Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 men 320 km/t = 214 G ved bom stop, noen matte / fysikk geeks her som kan regne ut hva som vil tilsvare 1500 g da? Poenget er at det ikke er bom stopp, om det hadde vært bom stopp hadde det vært uendelig akselerasjon ("uendelig G" om du vil). Hvor lang distanse man bruker på nebremsingen har enormt mye å si. AtW Lenke til kommentar
BoC_SantaCruz Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 men 320 km/t = 214 G ved bom stop, noen matte / fysikk geeks her som kan regne ut hva som vil tilsvare 1500 g da? Poenget er at det ikke er bom stopp, om det hadde vært bom stopp hadde det vært uendelig akselerasjon ("uendelig G" om du vil). Hvor lang distanse man bruker på nebremsingen har enormt mye å si. AtW joda er med på den.. men ville bare ha noe reelt å gå etter.. hos it avisen ble det skrevet bomber osv.. e vel ikkje let reel sammenligning.. finere med tall.. hehe Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 Blir spennende å følge dette selskapet fremover - kanskje BitMicro blir den nye disk-giganten, her er det bare å handle aksjer Kanskje det er det de satser på siden de "lanserer" produkter flere år frem i tid som vi ikke vet om kommer på markedet. Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 Nå dukket vel SSD-er opp på slutten av 70-tallet, da. Det var derfor jeg sa "SSD slik vi ser nå". Jeg er fullstendig klar over at flashlagring er veldig gammelt (men igjen så er magnetisk lagring enda eldre). Det jeg mener er at ofte når en ny teknologi kommer, så er den ikke like bra som teknologien den skal erstatte. LCD-skjermer hadde dårligere bilde enn CRT. Hver gang det kommer en ny minnestandard (SD->DDR->DDR2->DDR3), så er den nye standarden tregere enn den som skal bli erstattet. Det tar litt tid før ting blir optimalisert. SSD for forbrukermarkedet er veldig nytt, og allerede er det raskere. Tenk når denne teknologien blir bedre optimalisert. Jeg vil ikke si at SSD er så nytt som du skal ha det til. Hastighetsmessig har de fått modne seg i USB minnepinner i lang tid. Vi vet jo alle hvor trege disse minnepinnene har vært i mange år. Men ellers er jeg enig med deg. Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 (endret) Innen SSD blir mainstream om et par år så vil nok lese/skrive hastighetene på enhetene (bestående av mange brikker) antagelig oppgis i GB/s hastigheter. Harddisken er den siste mekaniske enheten i datamaskinen som behandler data og sånn sett er det langt på overtid å få byttet den ut, men prisen på alternativene holder selvsagt litt igjen på utviklingen. Det er vel ikke helt korrekt siden vi fortsatt har optiske drev og tape drev. Slik sett er vel tapedrev mer mekanisk i behandlingen av data enn et optisk drev er. Endret 7. februar 2008 av Theo343 Lenke til kommentar
Anders Jensen Skrevet 7. februar 2008 Del Skrevet 7. februar 2008 (endret) Innen SSD blir mainstream om et par år så vil nok lese/skrive hastighetene på enhetene (bestående av mange brikker) antagelig oppgis i GB/s hastigheter. Harddisken er den siste mekaniske enheten i datamaskinen som behandler data og sånn sett er det langt på overtid å få byttet den ut, men prisen på alternativene holder selvsagt litt igjen på utviklingen. Det er vel ikke helt korrekt siden vi fortsatt har optiske drev og tape drev. Slik sett er vel tapedrev mer mekanisk i behandlingen av data enn et optisk drev er. vi kan godt flisespikke litt frem og tilbake her, men først vil jeg ta avstand fra å bøye mekanisk. Enten er det mekanisk eller så er det ikke mekanisk. Hva gjelder optiske drev og tape så er de helt klart mekaniske, men de ser jeg så sjelden i bruk at jeg dreit i de. Disker kommer en imidlertid ikke unna i dag, med unntak av noen få nisjer og da gjerne svært små enheter. Disk er imidlertid en skikkelig pain hver dag for meg og da spesielt i servere. Endret 7. februar 2008 av Anders Jensen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå