[løst]Forferdelig storebror, hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest_PER]

Vil starte med å si at det er kjempe hyggelig hvis du gidder å lese hele innlegget, for det ble litt vel langt.

------

Skriver som nest minstemann i en brødreflokk på 4, hvor han aller eldste er forferdelig å ha med å gjøre.

 

Ofte hender det at jeg og storebroren min som nå er rundt 20 årene, og jeg på 16 år begynner å diskutere. Problemet er at han aldri vinner diskusjonene på en eller annen måte, eller mener jeg har helt feil, derfor tyr han først til vold. Jeg har opplevd flere ganger at han har dyttet meg ned og slått og sparket meg flere ganger.

 

Senest i kveld tok det kaka, da jeg smurte frokost og niste til neste dag. Jeg hadde planer om å lage ferdig en toast ved å smøre ferdig å putte brødskivene inni toastjernet for så å sette det inn i kjølerommet. Han kommer inn på kjøkkenet når jeg akkurat er ferdig med å smøre, og sier; "åå kan jeg få lagd en toast etter deg eller?"Svarer da tilbake at jeg har tenkt til å la hele toastjernet ligge i kjølerommet over natta slik at jeg kan ta det fram uten å måtte stri med noe annet enn å sette inn kontakten(travel morning). Dette skjønner han ikke helt så jeg forklarer han det to ganger. Etter at jeg har forklart det to ganger sier jeg bare at han kan ta å bruke jernet nå fordi jeg skal ikke legge meg enda, så det går sikkert greit.

 

Han fortsetter å henge seg opp i hvorfor jeg skal gjøre dette så idet jeg går ut fra kjøkkenet og ut mot stuet spør han høylytt: "Hæ? det skjønte jeg ikke. Hva er poenget med det da?" Jeg begynner å skjønne at han begynner å hisse seg opp så jeg svarer ikke på spørsmålet idet jeg setter meg ned i stuen ved mamma. Nest storbroren min tar derfor over hva som er poenget (det var nemmelig han sin ide å gjøre det). Jeg hører han snakke for seg selv inne på kjøkkenet etter at de er ferdige med diskusjonen (ja, han tapte diskusjonen. Han tyr ikke så lett til med vold mot min nest storebror). Blir da litt engstlig for at han skal kødde med maten, så jeg går forbi kjøkkenet via naborommet slik at jeg ser inn på kjøkkenet, alt ligger der rolig mens jeg rusler inn videre på badet og begynner å pusse tennene.

 

Toasten er ferdig så han tar med den seg ut i stua (hvor han har slått seg ned, midt i sallongen. Der sitter han alltid, noe som også irriterer alle egentlig, mest meg) og prater med mamma. Jeg hører kun "nå skal faen meg jeg også begynne sånn" eller noe sånt mens jeg rusler inn på kjøkkenet. Jeg ser at han hadde glemt å rydde inn brødet etter seg (men alt annet var ryddet bort), så jeg kunne ikke dy meg å si ifra om at han hadde glemt det. Det er her det virkelig smeller.

 

Jeg sier: "du har glemt å rydde bort brødet *navn*".

Storebror: "ah trodde skulle ha mer jeg" med en litt røff stemme for å gjømme seg unna at han faktisk glemte det.

Jeg "hah nei den er for dårlig"....så husker jeg ikke stort mer enn at han sier "ja så rydd det bort da vel, jeg har gjort det tusen ganger for deg", så sier jeg : "ja, jeg kan godt gjøre det men jeg ville bare minne deg*AVBRUTT* "SÅ HOLD KJEFT DA". Det samme sier jeg to ganger til mens han sier hold kjeft mellom hver setning. Tilslutt går han bort på krykker(skadet ryggen på et "genialt" skihopp, tok fart med bilen...*knis*) og slår meg med enden og jeg sier høylytt "Hvorfor slår du meg med krykka??" sånn at mamma hører det, men hun driter lodrett i at han banker meg så lenge det er stille rundt henne. Hun er ellers ganske grei. Han dytter meg vekk med krykka og jeg spørr hvorfor han dytter meg og får til svar at jeg står i veien når jeg ikke gjør det egentlig. Jeg sier "det der er dårlig sportsånd, jævla feiging". På dette tidspunktet har det klikket for meg. Jeg går ut av kjøkkenet å begynner å slå å sparke litt i luften, og han ser det og ler.

 

Jeg stiller meg i kjøkkendøren og vi kjefter på hverandre, og han sier som vanlig hold kjeft.

 

Tilslutt går han bortover mot meg, og jeg sier "se, nå klikker han igjen". Legg merke til at dette med en svært rolig og oppgitt stemme. Han hadde tenkt til å ta meg men i lukker jeg døren samtidig som han gjør det, mens han sier "jeg skulle bare lukke døra" med en forferdelig stygg stemme, STYGG ja da jeg var helt sikker på at han skulle ty til vold, jeg antar han ikke gjorde det på grunn av det jeg sa med å klikke.

 

Jeg går inn på badet å forstår at slaget er tapt og begynner å gråte av ren frustrasjon og lidelse, skal sies at jeg har gråtet gjennom hele dette innlegget også. Sier høyt god natt og får god natta tilbake fra mamma, og går opp å begynner å skrive dette.

 

Dette er en av mange historier jeg har hatt med han, siden det var denne jeg husket best valgte jeg denne. Historien er mye den samme hvor jeg gjør noe han mener er poengløs og vi begynner å diskutere helt til han taper, og tyr til vold. Noe som får meg til å tenke på selvmord, evnt. når flytter han osv. Det ser også ut til at det kommer til å ta tid til han flytter (stryker i mange fag) så jeg får se hvor lang tid jeg klarer å holde ut.

 

Spørsmålet mitt er derfor, hva kan jeg gjøre? Er det på noen måte jeg kan ta igjen for alle disse gangene han har "eid" meg?

 

Jeg trenger ikke noen råd ang. ikke ta selvmord, jeg gjør det når jeg må, dessuten jeg føler jeg er et godt stykke unna det.

[Gjest *TRÅDSTARTER*]

Vil også legge til at hvis det er noe mer folk lurer på ang. forholdet mellom oss, så er det bare å spørre. Gjør deg oppmerksom på at det kan bli langt.

[noob11]

Du har tre muligheter. Enten forandrer du oppførsel slik at du ikke gjør tingene han 'klikker' for, eller så gjør du 'noe' som gjør at han endrer oppførsel, eller så lar du alt være det samme mens du venter på å flytte for deg selv.

 

Det enkleste er kanskje ta Gandhi måten. Når du vet av erfaring at dette kommer til å føre til et problem så prøver du en annen handlemåte enn den du har brukt tidligere. Blir det fortsatt bråk uansett hva du gjør så kan det gå å tipse sosialrådgiver (eller hva det heter) på skolen som kanskje kan få tatt en test av broren din slik at man finner ut om det er psykiske problemer i bildet.

 

Så har du Dr. Phil metoden. Snakk med ham om at dette er et problem. Det høres sikkert dumt ut fordi du tenker at du ikke kan snakke med ham om slikt uten at det blir problemer. Typisk taktikk er da å gjøre det et sted, eller i en situasjon han ikke vil lage bråk.

Alternativt har du Rambo metoden. Klikk tulling selv. Ikke slik ape tulling som bare hiver ting rundt deg, men plukk opp en stokk/kniv etc og si at "NÅ ER DET FAEN MEG NOK, SLUTTER DU IKKE MED DET DER SÅ TAR JEG DEG!!" (og til alle dere som kommer til å pese meg for den der, noen ganger er trussel/vold eneste svaret mot vold) Ikke bruk denne metoden som noe annet enn absolutt siste utvei, eller om du faktisk er redd for din egen helse.

 

Så har du den vanligste metoden. Lev gjennom helvete nå uten å gjøre noe og flytt ut så fort du kan. Stikk i militæret etter VGS, søk på VGS som ligger i et annet fylke. Begynn på universitet/høgskole/jobb. Du er 16 nå, så overlever du 2 år til så er du myndig og kan stikke uten videre problemer.

[Saykin]

drit i de som har skrevet over meg (Nikkor og Nimh). Dette ser ut som at dere ikke passer sammen i det hele tatt. Det enkleste og mest effektive du kan gjøre er å bare drite i å diskutere med han. Svar på spørsmålene hans og svar så enkelt og simpelt som mulig. Hvis det ender opp i diskusjon så ikke ta det for langt. Noen ganger må man bare bakke ned og la det gå, men hvis du merker at det ikke hjelper i det hele tatt så tar du og tenker på hvor sur han har gjort deg og bare dra til han. Det burte få han til å skjerpe seg, eventuelt bråk fra foreldrene dine får du bare ta imot.

[Winydancer]

Huff. Du virker litt hårsår.

[Saykin]

skjerp dere folkens, han kom hit for råd.

[monkey island]

tror du kommer til å savne storebroren din med det samme han flytter ut.

Jeg har faktisk alltid ønsket meg en storebror som kunne banke meg litt og gjøre meg tøff. Det er sånne lillebrødere som vokser fort og kommer seg litt frem, de med de "tøffe" storebrødrene.

 

 

Synes egentlig han høres rå ut. Skadet seg stygt ved skihopp - respect

 

 

Men jeg kan skjønne at du som er midt oppe i det hele kan synes det er slitsomt. Har en søster som har plaget meg mange ganger, men tror det bare hjelper meg litt å takler andre situasjoner som har kommet senere i livet.

 

Løveunger(generelt alle smådyr) krangler som små for å lære seg å takle det som kommer.

Prøv å se dette på samme måten.

[StockDama]

Noob11 hadde noen tips. Evt du kan ta krykka til broderen din og denge løs på han...noen ganger så løser vold, vold.

 

Virker som dere begge har ekstremt leia av hverandre, så unngå hverandre så mye som mulig...

[MendE]

Jeg vet ikke om dette blir å hjelpe, men når noen jeg ikke liker så godt plager meg, ser jeg normalt på den og sier med rolig og bestemt stemme "Gi faen, dette orker jeg ikke."

 

Men jeg skjønte liksom ikke det med toastern...

Mener du at du skulle ha brødet med pålegget inni toastjernet over natta???

Hvorfor ikke bare ha det på et fat inni kjøleskapet???

 

Spør bare fordi jeg lurer, det er ikke negativt ment.

[Zeph]

Nokre unødige innlegg er sletta, være konstruktive og vis respekt folkens.

[hrmpf]

Prøv å plage han mindre. Så kanskje det slutter litt.

[cozmos]

Beklager, men du virker som en sladrete lillebror. Har en selv, og dengte han avogtil før når vi bodde sammen. Syte om at han har glemt å pakke inn brødet i håp om at mor skal "kjefte" virker unødvendig, da er det vel lettere å bare ta det selv? Du nektet jo ikke på at han hadde gjort det 1000 ganger for deg. At han ikke skal få lov å lage seg toast fordi du vil slippe å legge brødskivene i toastjernet om morgenen virker jo helt absurd. Mitt, mitt, mitt, og hvis det er litt igjen så tar jeg gjerne det og! Sånn som jeg ser det var det ingen som tapte eller vant denne diskusjonen dere imellom heller.

 

Har nå lest innlegget for 3. gang, og må si at jeg virkelig kjenner meg igjen i rollen som storebror her. Du er rett og slett bare en plagsom lillebror:)

[aspic]

Må sei meg einig med cozmos, eg har sjølv ein lille og storebror. Det er typiske sånne ting "lillebroren" min ville ha gjort. Skal leike vaksen og fortelle storebroren kva han skal gjere (brødet) osv. Det med å legge toasten inn i kjøleskapet virka jo berre som ei teit løysing. Kor mykje tid sparar du ved å legge heile toastjernet i kjøleskapet kontra ferdigsmurte toastskiver som du berre putter rett i jernet?

Omg, no fekk eg lyst på toast.

[Mirann]

Det er ikke bare bare å være lillebror, men det høres virkelig ikke ut som det er like enkelt å være storebror heller.

At han ikke skal få lage toast fordi du skal ha en brødskive inni toastjernet til neste morgen er jo direkte tåpelig! Og det med brødet, alle kan gjøre feil. Jeg glemmerselv ofte å sette inn alt, kjærsten min og. Men jeg hadde tilta totalt om han skulle kommentere det. Det er jo tross alt ikke verdens undergang.

 

Skjønner det er kjipt at broren din tyr til vold og at mora di ikke bryr seg. Men kjenner jeg mødre rett så er hun nok bare drittlei av krangling og velger å bare overse det for sin egen del.

 

Sånn alt i alt har jeg ingen gode råd. Eneste at det hjelper å se litt lenger enn seg selv i sånne situasjoner.

[fedtcreme]

Løk. All den tid du oppriktig ville nekte din bror å lage toast for at du skulle ha jernet i KJØLESKAPET over natta får du ingen sympati fra meg. Men husk på at søsken-forhold kan bli bedre med tiden, det krever godvilje fra begge. Også svært mye dårlige søsken-forhold blant voksne folk som henger igjen fra barndommen, og det er ikke trivelig.

[zyx]

Det her er jo bare for dumt. Jeg er selv storebror og har hatt mine krangler med mine yngre brødre(en 3 år yngre og en 5 år yngre), men det gikk over når brødrene rundet en 16-17 år for da gikk det an å relatere seg til dem som mer eller mindre "voksne" personer og ikke furtne, spydig drittunger.

 

Han ene av dem bor faktisk hos meg i leiligheten min og jeg viste ham denne tråden i går og han begynte bare å le og riste på hodet og sa at om han hadde utført "toast-trikset" ditt så hadde det ikke vært noe rart i at jeg hadde blitt forbanna; for det er jo helt idiotisk. Jeg viste også denne tråden til min yngste bror som er rett rundt din alder; og vi er alle enige om at det er jo bare tull.

 

Er ikke noe rart i at dere krangler mye og at han blir forbanna hvis det er slike ting du holder med i dag daglige.

 

Ikke for å være krass, men du virker litt umoden og furten.

Skjærpings hvis ikke så kommer jeg og brødrene mine med krykker også... *hehe*

Endret 5. februar 2008 av zyx

[Gjest Slettet+9871234]

Ut i fra innlegget ditt går det i alle fall for meg tydelig fram at han, tross alderen sin, ikke er stort eldre enn en 9-10 åring som ikke får viljen sin.

 

Bare prøv å heve deg over holdningene hans, og vit heller at du er bedre enn som så, som begynner å slenge sårende kommentarer og ty til vold.

[Mirann]

Skjærpings hvis ikke så kommer jeg og brødrene mine med krykker også... *hehe*

Sorry OT, men det fikk meg til å tenke på Mia i Stavanger som har blitt frastjelt Malorcablusen sin og skal slå tyvene ned med krykka si!

 

(Link )

[V-by]

Ekte søskenkjærlighet

 

Dere er bare lei av hverandre. Ikke prat til han, med mindre det er nødvendig, ikke si noe som gjør at han skal hisse seg opp.

Etterhvert blir det en vane, og det går av seg selv.

[JFM]

Jeg synes også at "toast-trikset" var en dårlig ide av trådstarter. Jeg er storebror selv. Er 16 og har to lillebrødre på 14 og 7. Hender at jeg blir forbanna på han på 14.

 

Men jeg syns broren til trådstarter er teit. Han er jo 20år og voksen. En voksen mann bør ikke oppføre seg slik

Endret 5. februar 2008 av JFM