Fortapt i jenta

[Gjest Guest_Fortapt_*]

Jeg er 28, vet hva jeg vil med livet mitt, hadde drømmejenta, og har kanskje mistet

henne på helt feil grunnlag. Feil ved at det var andre ting enn oss som gjorde at det gikk surt.

 

Høres kanskje ut som om noe alle har vært igjennom, men igjen sitter en som har så utrolige store følelser

for jenta, og som ikke helt klarer å skjønne hvordan dette skjedde.

 

For å ta hele historien så kort jeg klarer, så...

Kjent jenta i 15 år sånn cirka -flørtet på ungdomskolen, og ble kjent igjen på nytt for ett og et halvt år siden -,

startet å flørte før jul for over ett år siden, og startet skikkelig rundt denne tiden i fjor.

Har alltid synes den jenta har vært helt rånydelig, og blir liksom helt fortapt opp i hele situasjonen slik

det er nå.

For, som da vi begynte å flørte rundt denne tiden i fjor, var det en måned siden hun flyttet ut fra barnefaren.

Jeg spurte henne om hun trengte tid for seg selv -siden jeg visste med en gang hva jeg hadde møtt-, men hun

svarte at hun for det første var ei forholdsjente, og at forholdet med barnefaren var over lenge før hun flyttet ut.

Det er ikke snakk om at hun blir sammen med barnefaren igjen, men vet hun sliter fælt med "familiefølelsen" og alt det der.

Vet dette ut i fra hvor mye problemer de hadde, og hvor nedsyket hun ble i hele forholdet der med utroskap og det å bli

nedverdiget.

 

Vi startet forholdet veldig raskt, og skjønner jo nå at det kanskje var litt dumt, men merket selv at jeg ble helt hodestups forelsket i

jenta, og vet hun hadde de samme følelsene. Fikk til og med kommentarer fra famililen og venner om at de

aldri hadde sett jenta smile så mye. Vi begynte noe helt utrolig bra, og jeg visste for min del at her kom det til

å sitte følelser som ikke slipper. Hun fortalte hele tiden hvor utrolig mye jeg betydde for henne, og hvor

bra det var å være sammen med meg.

For 5 måneder siden flyttet hun og ungen inn til meg. Det var også mye fordi hun ville flyttet nærmere området der jeg bor,

siden hun bodde et stykke unna og er fra området som meg.

 

Så begynner nedturen på det som var så utrolig bra...

Nesten så fort hun flyttet inn -drøyde i hvertfall ikke lenge-, så følte jeg at hun trakk seg noe unna;

og etter hvert mer og mer.

Hun nevnte ofte det med "gjør jeg det riktige for sønnen min", "jeg har forlatt familien" og andre saker som

gjorde at jeg nesten automatisk uten å ville det tro litt mer varsomt. Hun vet hvor utrolig godt jeg kom godt

over ens med ungen hennes (3år), men samtidig her også var det vansklig for henne og la meg ta noe ansvar.

Med ansvar mener jeg det å passe på, stå opp om morgenen, aktivisere og slikt, men fikk liksom slengt tilbake

at det var hennes ansvar; ikke noe dårlig tone eller noe, men følte liksom at hun ble noe reservert på det.

Ved at hun trakk seg mer og mer tilbake, gjorde at jeg også tro mer og mer forsiktig.

Det ente med at detg begynte å gå dårligere og dårligere selv om ingen gjorde noe.

Selv hadde jeg for meg en dum ide i hodet om at hun klarer å legge ting bak seg for å se fremover, mens jeg

i etterkant vet at hun kanskje burde hatt denne tiden før vi møttes.

 

Rett over nyåret følte jeg en stor klump inni meg og spurte henne hva hun følte. Da kom det ut at hun

var veldig usikker på følelsene sine.

En ting er også det at hun er veldig opptatt av sex. Jeg føler at det på grunn av alt det som har skjedd,

så har jeg blitt så reservert og ikke turt å ta initiativ når jeg faktisk ville; for å heller ikke mase meg inn på henne.

Det har dermed blitt mindre og mindre av den ting helt frem mot når det nå ble slutt.

Og, det rareste er at jeg helt seriøst aldri har møtt noen deiligere. Høres sikkert veldig vanlig ut å si om

sin kjæreste/eks, men det er så sant som det får blitt.

ALDRI har jeg sett ei mer sexy, nydelig, lekker og helt rådeilig jente enn henne. Alikevel så har ting kommet skjevt

ut her. Som hun har sagt så er jeg den beste hun har hatt sex med, og det mener jeg helt klart om henne også.

Så utrolig kjedelig at sexen her har dabbet ut på helt feil grunnlag.

 

Hun har nå kjøpt seg egen leilighet og flytter snart ut. Det har vært mye prat fra min side i det siste -rett og slett mas-,

men det er fordi jeg føler at siste ordet for oss ikke er sagt.

Hun sier jeg er den snilleste hun noen gang har møtt, og trenger først og fremst tid til å komme litt alene.

Grunnen til at jeg i det hele tatt legger inn innlegget her, er fordi jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å få sagt, vist, og

fått henne til å forstå at alt har kommet så feil ut.

Hun sier selv hun trenger litt motstand, at vi ikke har gjort så mye sammen siden hun flyttet inn, at det har vært lite sex.

Grunnen til at jeg da også har mast mye på henne mens hun bor hos meg enda, er fordi jeg vet med meg selv at vi har så mye mer

fremover om hun klarer å rive seg litt løs på "hva som var" med tanke på familiefølelse og alt. For jeg vet med meg selv

at jeg er en snill kar, men også så mye mye mer; og mye mer av det jeg føler hu faktisk trenger.

Når det gjelder sexen, så vet jeg at tenningen min på henne er helt rå. Blir liksom så dumt når det er andre innvirkinger enn "oss"

som har ødelagt mye på det. Når det gjelder det å finne på mere ting sammen, og det å gi motstand, så er det så mye mye mer der også.

Høres kanskje ut som om jeg er en som skal totalt snu om og være en jeg ikke er, men det er helt feil.

Når det gjelder det å finne på ting, så har jeg blitt dratt litt ned av å se at hun har hatt tunge dager; alt

i fra mas fra barnefaren, slit med "familiefølelsen", min tanke om at hun ikke har vært helt klar for et forhold,

og det at jeg faktisk har trått så forsiktig i håp om at hun skulle klare å komme ut av det på egenhånd.

Når det gjelder motstand, så har jeg vært tilnærmet en nikkedukke den perioden hun har bodd hos meg. Og det er mer av den grunnen

til at jeg heller har slengt meg nedp åi tanken om "å være der" for henne, i steden for å dra hu opp når jeg ser at hun har hatt det tungt og slikt

 

Er helt seriøst den deiligste jenta jeg noen gang har møtt, og nekter å gi meg.

Vet selv jeg må kutte all kontakt når hun flytter, selv om jeg skulle likt og ringt hver dag, funnet på

ting med henne og ungen hele tiden og alt.

 

Er egentlig mest fortvilet, da jeg vet at situasjonen hadde vært helt annereldes om hun hadde sluppe tmeg litt "inn".

 

 

Noen som har noe som helst råd? Vært i samme situasjon eller noe?

Har hørt om mange som har gått på samme smellen; da med det at gjerne henne trekker seg ut pga familiefølelse, det å legge ting bak seg og lsippe andre inn. Kompis av meg er sammen med ei som gjorde nettopp det. Og det ser ut til at de kommer til å satse litt videre.

 

Vi bare ikke miste denne jenta jeg. Hu er helt nydelig, og det beste som har skjedd meg

 

Hjelp

[Keylar]

Så si det du skrev nå til henne da, at hun er alt for deg.

[Gjest Guest_Fortapt_*]

Så si det du skrev nå til henne da, at hun er alt for deg.

 

Det er det jeg har forsøkt. Er nok ikke noen tryllekunstner av ord når det gjelder følelser, men vet så inderlig godt at vi begge søker det samme; bare at det ikke har kommet riktig frem.

Den jenta er det herligste jeg noen sinne har møtt, og vet med meg selv at lysten på henne og meg er større enn alt annet. Det som tærer mest er det at jeg vet hennes stolthet kan komme til å slå fingra av det å eventuelt prøve igjen.

Skulel hun komme på tanken, er jeg nesten sikekr på at hun tenker "jeg har tatt et valg, så jeg må stå for det". Og da hjelper det pent lite når hun nå allerede har bestemt seg for at hun trenger tid alene med ungen, og uten meg.

Hun sier det ikke så direkte, men det er det jeg sitter igjen med av følelse.

 

Jeg vet så godt jeg, at hun ønsker at det skal være noe der, men blir vanskelig når det har gått så trått som det har gjort de siste par månedene. Om hun bare kunne klart og sett fremover, for så å lagt som en gang var bak se, så skulle jeg virkelig tatt tak i den jenta om hun hadde latt meg.

 

Har helt seriøst aldri møtt ei så bra jente, og det irriterer meg så utrolig at jeg ikke klarte å dra henne inn igjen når hun trakk seg unna. Kan godt være at hun trenger den tiden hun nå tar til å legge ting bak seg, men det kan også være at hun da i tillegg gjør det samme med oss.

 

Høres helt naivt ut å si, men vi søker jo akkurat det samme, og føler liksom jeg er den eneste som har innsett hva jeg må ta tak i. Det er ikke snakk om å endre meg, men å ta tak i ting.

Ett av de tingene hun også har snakket mye om i det siste før vi gjorde det slutt på nyåret er sexen.

Og jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan det ble som det ble. Aldri i mitt liv hatt mer tenning på ei jente, men man blir liksom så tenkende og usikker på jenta når jeg vet at hun sitter på sitt eget gjerde og tenker "har jeg gjort det riktige for min sønn", "jeg har forlatt familien min", og samtidig mens dette surrer og hun trekker seg tilbake med meg på slep, så blir det også tanker som "jeg trenger mer enn det her", "tenner han ikke på meg" og mye mye mer.

 

Vet bare så godt jeg, at jeg har så mye mer og gi,,,men da må hun jo ønske det også

 

Trenger råd til DE grader jeg. Hun flytter snart, og vet selv jeg da bør gi henne all tid; selv om jeg ikke vil. Lyst å bruke den all den energien jeg har på henne og ungen hennes jeg...

[jonnor]

Tingen er at det veldig sjeldent lar seg gjøre å overbevise noen (jenter spesielt kanskje?) med logikk om ting som i bunn og grunnen handler om følelser. Det å fortelle henne hvor mye hun betyr for deg vil neppe forandre følelsene hennes. Handling sier mer enn ord er det noe som heter, og det ligger definitivt noe i det.

[Gjest Guest_Fortapt_*]

Tingen er at det veldig sjeldent lar seg gjøre å overbevise noen (jenter spesielt kanskje?) med logikk om ting som i bunn og grunnen handler om følelser. Det å fortelle henne hvor mye hun betyr for deg vil neppe forandre følelsene hennes. Handling sier mer enn ord er det noe som heter, og det ligger definitivt noe i det.

 

Er enig med deg der, at handling sier mer enn ord. Eneste er at det ikke er så lett å få kommet inn på henne nå. Hun har det veldig tungt om dagen, siden hun har mye å samle seg på med det at hun snart flytter og alt.

 

Det er aldri for sent, er også noe jeg lever etter.

Og det burde ligge mye i det, når det i utgangspunktet -slik jeg ser det- ikke var noe galt med oss. Vi kom fle frem ved at hun trakk seg tilbake, og at jeg ble passiv av å ikke forsøke å trenge meg for mye på.

Hørt alt for mange historeier med kvinner som trenger tid for seg selv etter å ha 'forlatt' famile og alt det der.

Vi flyttet sammen alt for tidelig og alt det er, og gjorde også at henne plutselig ble "skremt" av tanken på at det nå er her det begynner.

Klarer fint å se at det er vanskelig for ei som fremdeles føler skyld over å ha forlatt familien. Det skal jo sies at hun av god grunn har gått, og at hun ikke går tilbake dit. Men når man vet hva som har vært problemet, så burde det jo også være en sjans?

Om hun da klarer å legge det bak seg bak, og tenkte fremover.

 

Blir gal av tanken på å ikke ha henne i mitt liv

[Gjest Gjest mann]

Heisan. Ville bare si at jeg er i omtrent samme situasjon som deg. Dama i mitt liv gjorde det slutt for tre mnd siden. Første par ukene sov jeg lite og hadde dårlig matlyst. Ennå har jeg ett åpent sår når jeg tenker på hu. Vi var sammen ca et år og hun fortalte meg hver dag at hun elsket meg, inntil hun brått bare en dag sa hun ville ha pause i forholdet! Har i ettertid prøvd å fortelle hvor mye hun betyr for meg men det funket ikke på hun. Hun har tatt sin avgjørelse og står for den..pga stoltheten hennes. I begynnelsen av forholdet var det hu som var desperat på meg...men etter at rollene snudde seg gjorde hu det altså slutt. Er hellig overbevist om at spenningen i forholdet tok slutt for hennes del og at ting ble for kjedelig for hu. Hadde jeg bare fått ett hint om hu ville gjøre det slutt så ville jeg nok gjort det slutt før hun...trekt meg tilbake og håpet hun ville ha savnet meg. Problemet i dag er hu "sperrer" i hue mitt for andre damer men tiden leger nok alle sår. Skjønner meg ikke på damer. Synes de har en mystisk verdivurderingsevne. Har hørt av andre kamerater at man aldri skal gi "alt" til en dame og det rådet skal jeg leve etter.

Håper det ordner seg for deg Ts. Men glem heller ikke å se framover.