Dystymi - Kronisk depresjon

[Gjest Gjest]

Jeg har fått dette også, tror jeg..... har vært deprimert fra september - noen dager var det vanskelig å tørre å gå ut og kaste søpla eller stå opp og brukke felles kjøkken i kollektivet......

det er klart ganske jævlig.

men jeg vil uuuuttt av det!!!

 

gud, så heldige er de som er religiøse!

whats the point av friheten om man ikke vet hvor man skal gå?

 

jeg skjønner at veien ut er bare å "ta på" smilen, bli kjent med folk som har det allright, melde på kurs, og trene og trene - hver dag. ikke møte dem som er deprimerte for ofte (halvparten av folk rundt er det for tiden)..

 

jeg jobber med det. det går opp og ned hele tiden.

 

p.s. kunne aldri forestille meg at her i norge er det så mange som har depresjon. dere har jo mamma, pappa og alt her. venner. det er så viktig å huske at man har noen. men jeg føler at grensene mellom mennesker er så store.

 

man vil dele kjærlighet, men det føles som en utfordring.

jobbe og jobbe med det

uff det klarer vi!

 

Siden september? Dette er vanlig depressjon, ikke dystymi.

[Gjest hemmelig]

kanskje tråden er dø, men jeg har levd med dystymi i snart 2,5år + selvskading, og den psykologen jeg gikk til hjalp meg ikke i det hele tatt og det sårer meg, ho begynte bare å si her er det jo en sjangs for at du ikke fikk denne lidelsen av noe annen grunn en tap av mennesker, jeg føler ikke jeg kan stole på ei dame som kjenner familien min og min fortid for godt, derfor bare slutta jeg, og jeg vet jeg lider forferdelig, noen ganger når jeg er borte begynner jeg bare å finne ting hos folk og kutte meg, men nå tror folk jeg har slutta med selvskadingen, men NEI har ikke det, har vært i gjennom spiseforstyrrelse også, og en gang sa jeg til psykologen får du meg ikke innlagt nå er det ikke mer å gjøre med meg! for jeg har prøvd selvmord 3ganger! og da sa denne psykologen, du har dystymi og ikke noe å gjøre med det, fins ikke hjelp når du har dystymi! jeg ble paff når ho sa det

skal man bare gå rundt og lide hele livet?

er det sånn at man aldri skal få hjelpen man har krav på?

og hvorfor får man ikke dekt kostnadene hos en psykolog? er ikke alle som har rå til å gå 6ganger i måneden hos en psykolog!

jeg derimot har hatt en periode der jeg gikk til psykologen 8ganger i måneden!

og jeg må begynne igjen!

[dag1234]

Hei

Huff, dette høres ikke bra ut.

 

For det første så er det ikke korrekt at man ikke kan behandle Dystymi. Det er mye og god hjelp å få mot kronisk nedstemthet. Behandlingen vil være samtaleterapi og medikamenter, ofte supplert med andre tiltak.

 

Det som og kommer frem, er at du nok har en del alvorlige tilleggslidelser i form av selvskading og spiseforstyrrelse, noe som selvsagt vil gjøre behandlingen vanskeligere.

 

At du i tillegg har flere selvmordsforsøk bak deg, kan tyde på at du også har en sterk depresjon i tillegg. Sterk selvmordstrang vil ofte trenge innleggelse, da alle livstruende tilstander skal behandles i sykehus.

 

Det kan også være at du har personlighetsforstyrrelse-problem i bunn, men det må i fall utredes nærmere. Det vil i fall også gjøre det vasnkeligere med behandling og fullstendig tilfriskning. Ofte vil en velge å ikke legge inn pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelse, fordi disse mange ganger blir dårligere av å være innlagt. Behandlingen vil her være samtaleterapi, medikamenter og visse andre tiltak utfra en spesifikk vurdering av deg.

 

Slik ser det ut som om du har ganske omfattende og sammesatte plager, der oppfølgingen av de ulike tilstandene/plagene kan kreve motsatte tiltak. Det gjør nok at det er vanskelig å gi deg god nok hjelp. Det kan også virke som om det er dårlig koordinering av hjelpen rundt deg, og at en del har sviktet i hjelpeapparatet i forhold til deg.

 

Jeg regner det som selvsagt at du har rett til behandling, og av det følger det at du selv kan velge behandlingssted/sykehus, og at det offentlige skal dekke utgiftene dine.

 

Du må ta opp med legen din, eventuelt med din nåværende psykolog, at behandlingen du mottar ikke hjelper deg nok.

 

Mvh

Dag