Subjektivitet i spillanmeldelser

[Gutmongler]

brukernavnerkjipt: Det syns jeg absolutt var en genial liten sak. Jeg har aldri vært borti at det har blitt gjort på den måten før (sikkert fordi jeg ikke visste om Tom's Games før nå - bør jeg skamme meg?), men det der er en veldig ålreit måte å oppsummere en anmeldelse på. En ting er at man er 100% subjektiv i saken, men når det kommer såpass tydelig fram at det ER anmelderens egne meninger og smak som er utgjørende for karaktersettingen, da er saken en ganske annen.

 

Hadde det kanskje vært aktuelt for Gamer.no å innføre noe slikt, for å bevisstgjøre brukerne på hva som veier tyngst når et spill vurderes og bedømmes? Jeg syns det virker som en veldig grei ting å gjøre, da dere fortsatt kan skrive anmeldelser som dere alltid har gjort, men samtidig vet brukerne hva slags type vurdering det er de leser. Den redaksjonelle grunnlinjen kan ivaretas og samtidig synliggjøres.

[Skyttt]

Tror kanskje det er behov for å se litt nærmere på begrepet subjektivitet. Begrepet er ofte forbundet til enkel synsing og personlig smak. Subjektivitet er bannlyst av mange i forhold til journalistikk, fordi mange mener at det åpner for å raskt kunne si "liker, liker ikke" uten egentlig å måtte si hvorfor. Jeg har en litt annen oppfatning av begrepet. Subjektivitet er sterkt knyttet opp mot personen som forfatter en tekst. Derfor er det svært viktig at det er de rette personene som får lov til å være anmeldere. De bør selvsagt ha evnen til å skrive godt o.l., men det aller viktigste er faktisk erfaring med spill gjennom lang tid. Hvis vi snakker om en spillanmelder som har spilt og åndet for spill i over 20 år, vil faktisk dette mennesket være representativ for den generelle oppfatningen av spillet. Selvsagt vil det være nyanser, men stort sett kan en slik person representere en allmenn forståelse av produktets kvalitet utifra sin egen subjektivitet. Nettopp fordi personen har opparbeidet seg en god forståelse av hva spill er, hvordan de er når de er godt eller dårlig teknisk utført, designet, pene å se og høre på, innovative, klisjèmessige eller inneholder gode historier. Til slutt vil den erfarne anmelderen sitte igjen med den berømte magefølelsen, X-faktoren, følelsen av å ha blitt underholdt og fått noe igjen. Følelsen som til slutt avgjør om spillet er godt. Subjektiviteten. Men den er et resultat av mange års erfaring med spill som medium. Derfor kan man si at subjektiviteten til gode spillanmeldere faktisk er objektiv.

 

Dette ble nok litt vanskelig å forstå, er litt seint nå. Men jeg kan komme med et greit, forklarende eksempel: En tiåring vil nok synes at et hvilket som helst spill som inneholder Spider-Man er konge. En spillanmelder vil etter noen timers spilling se at det nyeste Spider-Man-spillet er helt grusomt dårlig designet, simpelt, lite forseggjort, ensformig og kjedelig. Tiåringen ville ha skrevet en helt annen anmeldelse, henrykt over dette fantastiske spillet. Årsaken til forskjellen er ikke nødvendigvis alder, men erfaringsmengde. Tiåringen har ikke så mye å sammenligne med, har ikke den grunnleggende kunnskapen og erfaringen med spill. Han er rett og slett henrykt over å ha blitt mer kjent med et faktisk medium. Jeg er trygg på at gamer.no sine anmeldelser representerer om spillene er kvalitetsprodukter eller ikke. En anmelder må skrive subjektivt, det er nemlig hans egen spilling omtalen er basert på. Men spillingen blir sett på med et objektivt blikk, på grunn av den grunnleggende erfaringen. Da sitter vi igjen med objektivitet kamuflert som subjektivitet.

[impywimpy]

Gutmongler:

 

Det vil kort sagt si at om anmelderen ikke liker spillet personlig, får spillet en dårlig karakter, og motsatt. De tekniske kvalitetene utelukkes, og vi får karakterer som ikke nødvendigvis bunner i om et spill er av høy kvalitet, men i hvilken grad anmelderen selv liker det.

 

Jeg tror du har misforstått subjektivitet. Det er en ganske vanlig feil, og jeg vil tro at det er noe som henger igjen fra barneskolen hvor man ofte setter likhetstegn mellom ekspressiv og subjektiv retorikk. At en omtale er subjektiv betyr ikke at du kan kaste alle former for analytisk tenkning over bord, men at du er innenforstått med at skribenten ikke nødvendigvis vil vurdere produktet som alle andre; integriteten i enhver omtale står og faller på hvorvidt du kan stole på anmelderens oppriktighet, jf. Gamespot-saken. Jeg er for eksempel svært forsiktig med bruk av førsteperson entall for at ingen skal tro at jeg veksler mellom subjektive og objektive observasjoner eller gjemmer meg bak min egen mening. Mener du noe annet enn meg får du værsågod argumentere for deg, ikke påkalle ditt uangripelige selv, din guddom eller din neste.

 

Det finnes ikke objektive argumenterende tekster, og hvis det gjorde det tror jeg ingen ville være interessert i å lese dem. Men det finnes gode og dårlige analyser. Hvis det du forsøker å si er at spillanmeldere ikke er flinke nok til å argumentere for analysene sine er jeg helt enig med deg. Det er flere årsaker til dette, og de fleste av dem er ganske harmløse. Det er ikke mange som kan diskutere spill på et høyt teoretisk nivå, og det er heller ikke utviklet tilstrekkelige kritiske metoder eller akademiske begrepskart til at diskurser rundt spill kan foregå på en effektiv måte. At dette resulterer i en del prøving og feiling burde si seg selv.

 

Hvis du derimot sier at vi er så selvgode at vi ikke tar til oss kritikk, tror jeg du tar feil. Jeg er mer enn villig til å høre deg argumentere for at analysene mine ikke holder mål, og hvis du gjør en god nok jobb er jeg ikke fremmed for å forandre karakter eller mening, alt etter som. Selv om det som anmelder er nødvendig å tro at du har en viss forståelse av hva som utgjør et godt spill, betyr ikke det at jeg aldri tar feil. Du har kanskje selv opplevd at du har spilt et spill, sett en film eller hørt ei skive du ikke tok med en gang?

 

Hva du mener med tekniske kvaliteter er jeg heller ikke helt sikker på. En rettferdig utfordring? En møysommelig utformet spenningskurve? Det audiovisuelle uttrykket? En strømlinjeformet opplevelse uten forstyrrende elementer? Det som skiller spill fra andre medier er at kvalitetene oppstår i samspillet mellom en rekke faktorer, også kjent under fellesnevneren interaktivitet. Det er vanskelig å vurdere bestanddelene uten å ta hensyn til helheten, hvordan inputen din tolkes og formidles gjennom lyd, bilde, vibrering osv, og det blir nesten alltid misvisende. Teknisk utforming er ingen garanti for god formidling, og en rask titt på fjorårets beste spill (Bioshock, Half-Life 2, Super Mario Galaxy) avslører at en begrenset teknisk analyse ikke yter disse spillene rettferdighet.

 

Spillbransjen er idag nesten utelukkende kommersiell, og med dette har det sneket seg inn en del vrangforestillinger. Ad populum-argumentasjonen florerer, metaaggregatet Gamerankings har blitt publikums hellige gral og spillskribenter som forsøker å skrive om spill på en måte som ikke passer inn i denne kunstige virkeligheten blir kjeppjaget av mobben som utgjør deres eget kjernepublikum. Er det så vanskelig å tro at vi har deres beste i tankene når vi slakter Nights eller Pokémon eller Bully eller hva det måtte være? Er det for mye forlangt at dere argumenterer mot det vi faktisk skriver, heller enn å kalle på en ukultur som bare har en egentlig interesse: Å ta pengene dine?

 

For å bruke Pokémon Battle Revolution-omtalen min som et eksempel:

 

Til tross for mine 21 år, hadde jeg mye moro med Pokémon Diamond. Ikke like mye som broren min på tolv, han har brukt nærmere 100 timer på det, men nok moro til at jeg spilte meg igjennom Pokémon-ligaen. Og siden EmmJay etter mitt syn hadde vurdert det spillet alt for strengt, så jeg på det som en fin mulighet til å ta for seg Pokémon-universet slik jeg mener det bør gjøres.

 

Hva jeg synes om spillet har dere helt sikkert ikke lest i omtalen, men noen av de som kommenterte den mente at jeg ikke hadde kompetanse til å anmelde et spill som er ment for barn. Det burde være kjent for de fleste at barn ikke har den beste vurderingsevnen, og det er kanskje konservativt av meg å tenke slik, men jeg mener at vi som voksne har et visst ansvar for hva vi utsetter våre håpefulle for slik at vi ihvertfall ikke hindrer at de utvikler seg til ansvarlige individer. Å kjøpe PBR er omtrent like smart som å bruke TV-en som barnevakt, en praksis som er langt fra uvanlig, men som jeg vil fraråde på det sterkeste. Det er en fullstendig hjernedød opplevelse som baserer seg utelukkende på ryggmargsreflekser, og selv om det ikke er umulig å spille det, akkurat som det ikke er umulig å se Hotell Cæsar, kan du gjøre omtrent hva som helst og få mer igjen for det. Dette er selvfølgelig min subjektive mening.

 

Men nå blir det litt vanskeligere. Ser du, jeg lot broren min prøve spillet i noen timer for å bekrefte mistankene mine. La oss bare si at PBR ikke har vært i Wii-en siden den gang.

 

Mitt andre helligbrøde var visstnok å ikke nevne at spillet var en del av en serie. Etter overveielse bestemte jeg meg for å ikke inkludere dette; fordi GC ikke hadde store markedsandeler og fordi det strengt tatt ikke er særlig relevant. De som brydde seg visste det allerede, for alle andre ville en gjennomgang av hvordan Stadium ble til Colosseum og BR bare være forvirrende, da spesielt fordi å forklare spillet på en tilfredsstillende måte krevde at jeg refererte en del til Diamond/Pearl.

 

Som du ser har jeg tatt høyde for noen av de ankepunktene som kan rettes mot selve omtalen, men det kan selvfølgelig være at forhåndsreglene mine var utilstrekkelige. Hvis det er noe man lurer på er det en god idé å stille spørsmål heller enn å anklage. Da er det mye enklere å unngå misforståelser.

 

Skyttt:

subjektiv a1

1 filos: som er avhengig av subjektet s- erkjennelse erkjennelse av at omverdenen eksisterer bare i forhold til jeget

2 (sterkt) personlig, partisk en s- oppfatning, dom

 

Jeg tror det er vel så viktig at anmelderen har en bred erfaring med alle kunstformene for å kunne vurdere spill riktig. Jeger-samler-strukturen som ligger til bunns er som regel ikke spesielt interessant i seg selv. Med mindre det kulturelle forfallet når nye dekadente høyder.

Endret 4. februar 2008 av impywimpy

[Thamus]

Jeg er enig i at enkelte anmeldelser her tidvis blir for subjektive.

 

Det burde da finnes en mellomting mellom 100% objektiv og 100% subjektiv..

 

En anmeldelse blir (for meg) for subjektiv når spillet får slakt fordi det f.eks er en sjanger anmelderen ikke liker. Anmelderen skal jo bare si om han liker spillet eller ikke, så om vedkommende faktisk hater skytespillsjangeren og får f.eks Halo 3 får jo det møkkakarakter.

Det blir da ikke værre enn å begrunne det hele med at "det er bare skyting hele tiden".

 

Barnespill går litt på det samme, dåg det jo selvfølgelig er en særstilling ettersom barn er lettere underholdt enn oss noe eldre. Dåg jeg er enig i det som blir pekt ut, et barn som spiller et godt barnespill får mere ut av det enn et barn som spiller et dårlig barnespill.

-men om barnet faktisk liker spillet er det ikke en total fiasko, uansett hva vi eldre mener om saken.

 

-synes jeg..

[Gutmongler]

impywimpy:

 

Et meget godt formulert og argumentert innlegg med mange gode poenger, selv om jeg sanser en smule nærtagenhet i essensen av det hele. La meg presisere nok en gang at jeg ikke var ute etter å "ta" noen da jeg lagde denne threaden, selv om diskusjonen startet i en respons til en av deres anmeldelser. Jeg har heller ikke som mål å peke ut hverken dere som helhet eller enkeltstående Gamer.no-skribenter på noe negativt vis, da diskusjonens tema har bunn i selve Gamer.no's redaksjonelle grunnlinje, som jeg følte var verdt å ta opp til diskusjon blant dere og deres brukere. Sitér meg også gjerne på om jeg har påstått dere ikke tar til dere kritikk, for der kjenner jeg meg ikke igjen, selv om det i rettferdighetens navn skal sies at dere går veldig defensivt til verks. Men det regnet jeg også med i utgangspunktet, da det tross alt er deres standpunkt og ry som anmeldere som havner under lupen. Igjen tar jeg kritikk for om noe av det jeg sier er riv ruskende galt, men min egen opplevelse av situasjonen står nå engang slik.

 

Du har aldeles rett i at spillbransjen er blitt kommersiell, og anmeldere slenger seg på lasset. Sjefsredaktøren i en større norsk anmelderbusiness (om man får bruke et slikt flåsete uttrykk) har en gang uttalt for meg at anmelderbransjen i stor grad har utviklet seg til en "gutteklubb", hvor man på et vis "må" dele de samme oppfatningene rundt et spill for å passe inn. At dette stemmer har jeg ingen som helst problemer med å tro; i full visshet om at jeg nå påkaller meg en haglstorm av flammer og høygafler vil jeg si at det er en grunn til at Halo-serien har vokst seg så stor som den har blitt.

 

I så måte er det overhodet ikke noe galt i å kjøre sitt eget løp og ha meninger stikk i strid med majoriteten. Jeg minnes med stor glede for noen år siden da jeg fortsatt oppsøkte bladhyllene på Narvesen regelmessig i jakt etter nyeste nummer av britiske PC Gamer, og bladde frydefullt til anmeldelsene. Visst, de kjørte sin egen greie fullt ut, og til tider var jeg fullstendig uenig i karaktersettingen deres. Men ved å vise en innsikt, forståelse og grundig analyse av spillene som de gjorde, i tillegg til den aldeles glimrende engelske språkbruken, spilte det ingen rolle hvilken karakter de satt. De gjorde opp ved å analysere spillet helt inn til margen, diskutere aspekter av det som de fleste andre ikke tenkte på, og mest av alt var de fair. De tok spillet fra hverandre bit for bit, vurderte hvor bra hver del fungerte og hvordan de fungerte sammen, og ga spillet en karakter basert på nøyaktig hva det fortjente. Ikke hvorvidt de likte storyen, om settingen ikke var deres favoritt, men hvor godt gjennomført hver del faktisk var. (Merk at jeg snakker i fortid her, fordi jeg ikke er sikker på om bladet fortsatt er i live eller fortsatt holder samme kvalitet)

 

Dette er ikke et forsøk på å sammenligne Gamer.no med gamle britiske PC Gamer, faktisk er det lite som kan sammenlignes med de. Jeg ville bare komme med et eksempel på det å gjøre sin egen greie til tross for hva alle andre sier.

 

Og med det penser jeg inn på temaet igjen, og bruker en anmeldelse som har blitt nevnt et par ganger, nemlig den av Bully (Canis Canem Edit - jeg lurer fortsatt på hva de tenkte da de endret tittelen for det europeiske markedet). Selvfølgelig er det lov å syns det er et dårlig spill, det er det helt sikkert mange som gjør i likhet med den som skrev denne anmeldelsen. Og som du sier, GameRankings trenger ikke nødvendigvis å bety noe når det kommer til stykket, med tanke på at gjennomsnittet også inkluderer de mest kommersielle anmeldersidene. Det jeg likevel stusser ved er dette, og nå legger jeg den direkte sammenligningen med de andres karakterer litt til side: var det virkelig så dårlig som en 2/10? Når jeg ser en slik score, tenker jeg på spill som Ultimate Duck Hunting og Big Rigs, ikke det siste fra Rockstar. Nei, slutt å skrive, jeg sier ikke at alt som kommer fra Rockstar automatisk er gull og gourmet. Men en viss standard har de vel?

 

Nå er vel rette tiden til å påpeke at jeg ikke har spilt spillet, dels fordi jeg ikke vil ha den idiotiske tittelen i spillhylla mi hvor alle kan se den (). Men en kjapp titt på skjermbilder og in-game videoer viser at spillet iallfall ikke SÅ så verst ut. Kontrollene virket responsive, endel av småspillene virket da ganske morsomme, og stemmeskuespillet og musikken såvidt jeg kunne høre holdt ganske høy kvalitet. Jeg skal ikke påstå at det med kontrollene og småspillene er fakta, for igjen, jeg har ikke prøvd det. Men at håndtverket ifht det audiovisuelle holdt en god PS2-standard burde vel ha talt for noe? Selvfølgelig er det gameplayet som er alfa omega, der tror jeg de aller fleste på dette forumet og rundt om i verden er enige. Men burde ikke karakteren gjenspeile helheten og være et sammendrag av hva som virker og ikke virker? Til slutt vil jeg også spørre, hva var det så mange andre anmeldere fant som rettferdiggjorde de gode anmeldelsene det fikk? Igjen, dette er ingen oppfordring til å henge seg på lasset, men når selv de mer obskure og sære anmelderstedene fant glede i gameplayet, hva var det de fant som Gamer.no ikke fant?

 

Det er med det jeg vil gå litt ut på planken og undres i all offentlighet over hvor mye av den personlige opplevelsen som gjorde utslaget da den endelige karakteren ble satt. Jeg skal ikke ramse opp for n'te gang dette med at "anmeldelser trenger både objektiv og subjektiv input", vi har vært gjennom den nok ganger nå, og det virker som om vi er enige i at en god anmeldelse er avhengig av den personlige faktoren. Men når spillet får en så hensynsløs dom av anmelderen, er det da helt feil å tro at man har valgt å se bort fra det som faktisk fungerte - og ja, jeg er overbevist om at NOE i det spillet tross alt er bra - og dermed sette karakteren utelukkende på det grunnlag at spillet ikke var "anmelderens greie"?

 

Når det gjelder dette med PBR-anmeldelsen skal jeg ikke uttale meg stort om det, annet enn at jeg vet godt hvordan det er å anmelde spill for barn. Jeg har både Josefine, Bamse, Bratz og My Little Pony på samvittigheten der Men det er absolutt ingen lett jobb å anmelde spill beregnet på barn, da barna selv ser etter helt andre ting i spillene enn hva vi garva gamere gjør. Men én ting er sikkert, og det er at barn er langt mer kvalitetsbevisste enn mange tror. Setter du en 4-5-åring foran PC-en med henholdsvis det første og det nyeste Josefine-spillet, er det ganske åpenlyst hva de ender opp med å spille, iallfall utfra min egen erfaring i barnehagen (ja, de hadde PC-rom i barnehagen, slå den!). Hva som utgjør "kvalitet" i barnespill, derimot, er noe litt annet enn hva vi ser etter i spill ellers. Ting som pedagogisk tilnærmelse, den didaktiske verdien av oppgavene spillet byr på osv veier nok tyngst, men barna selv vet å sette pris på god grafikk (ifht tegninger/modeller, animasjoner etc) og god lyd (musikalsk og stemmemessig kvalitet). Men dette ble temmelig off-topic, eller "en liten digresjon" som min gamle KRL-lærer ville kalt det.

[Nebuchadnezzar]

En anmeldelse bør være 100% subjektivt

Elsker og lese anmeldelsene til Gamer.no

For min del er de beste på internett.

 

Videre ville det kanskje vært en ide og lagt med et lite avsnitt

om hvilken person som ville ha gleden av og spille det

 

eller lignende spill med samme tema.

 

Liker du og stirre inn i en vegg ? Slippe en hammer på foten din ? Skru av og på en støvsuger kan dette spillet være noe for deg. Andre spill som kan intresere deg som liker eventyr og gåteløsning er Portal

 

selv mener jeg at en anmeldelse enten er positiv eller negativ. Liker jeg ikke et spill liker jeg det ikke.

Og ser heller ingen grunn til og krydre anmeldelsen med fine alorgier og hyggelig små prat når spillet ikke forjener CD`en den er trykt på.

[rulleguru]

Hvis et spill uten underholdningsverdi hadde fått brukbar karakter pga. godt håndverk og teknikk ville jeg følt meg lurt av anmelderen. Til syvende og sist er det det som teller, teknikken er bare et verktøy for å nå dette målet.

 

Jeg mener anmeldelsen skal være anmelderens subjektive mening om spillet , en god anmelder skal ha forutsetninger for å finne kvaliteter innen sjangeren han anmelder. Man setter ikke en person som bare spiller sportsspill til å anmelde et rollespill.

[impywimpy]

I så måte er det overhodet ikke noe galt i å kjøre sitt eget løp og ha meninger stikk i strid med majoriteten. Jeg minnes med stor glede for noen år siden da jeg fortsatt oppsøkte bladhyllene på Narvesen regelmessig i jakt etter nyeste nummer av britiske PC Gamer, og bladde frydefullt til anmeldelsene. Visst, de kjørte sin egen greie fullt ut, og til tider var jeg fullstendig uenig i karaktersettingen deres. Men ved å vise en innsikt, forståelse og grundig analyse av spillene som de gjorde, i tillegg til den aldeles glimrende engelske språkbruken, spilte det ingen rolle hvilken karakter de satt. De gjorde opp ved å analysere spillet helt inn til margen, diskutere aspekter av det som de fleste andre ikke tenkte på, og mest av alt var de fair. De tok spillet fra hverandre bit for bit, vurderte hvor bra hver del fungerte og hvordan de fungerte sammen, og ga spillet en karakter basert på nøyaktig hva det fortjente. Ikke hvorvidt de likte storyen, om settingen ikke var deres favoritt, men hvor godt gjennomført hver del faktisk var. (Merk at jeg snakker i fortid her, fordi jeg ikke er sikker på om bladet fortsatt er i live eller fortsatt holder samme kvalitet)

PC Gamer har jeg aldri vært fast leser av, men så vidt jeg har forstått består Rock, Paper, Shotgun-bloggen av journalister fra den blekka, og det er den beste spill-bloggen jeg kjenner til.

 

Ellers tror jeg at jeg har sagt det jeg vil si. Jeg forsøker å vurdere spill som spill, selv om det kanskje er pretensiøst av meg.

Endret 4. februar 2008 av impywimpy

[Gutmongler]

PC Gamer har jeg aldri vært fast leser av, men så vidt jeg har forstått består Rock, Paper, Shotgun-bloggen av journalister fra den blekka, og det er den beste spill-bloggen jeg kjenner til.

 

Ellers tror jeg at jeg har sagt det jeg vil si. Jeg forsøker å vurdere spill som spill, selv om det kanskje er pretensiøst av meg.

På ingen måte pretensiøst nei, spill skal absolutt vurderes som spill. Vi har nok bare to litt forskjellige innfallsvinkler på hvordan å best omtale et spill, og hei, hvor kjedelig hadde det vært om vi alle var enige?

 

Ja, jeg kjenner igjen flere navn på Rock, Paper, Shotgun nå når jeg ser på det, blant annet Kieron Gillen og Jim Rossignol. Takk for tipset, denne går rett i bookmarks!

 

rulleguru:

Det er forsåvidt sant, men husk også at teknikken ikke bare er et virkemiddel, det er alfa omega for hvorvidt skaperne får til den feelingen de er ute etter. På noen måter blir det som å tegne eller male; en ting er å vite hva man skal tegne/male og hvordan det skal se ut, hvilke elementer som skal være med osv, men kan du ikke traktere blyanten eller penselen for fem øre, blir ikke resultatet som du skulle ønsket eller så deg for deg i utgangspunktet.

 

Nebuchadnezzar:

Absolutt, et spill som ikke eier noen kvaliteter overhodet fortjener ikke annet enn slakt. Forskjellen ligger i hvordan man trekker ut og framhever de kvalitetene som er der. Og har du aldri spilt et spill som du har likt veldig godt, men hvor det er ett eller flere elementer du irriterer deg over eller ønsker var annerledes?

[Nebuchadnezzar]

Selfølgelig er det ellementer man kan irritetere seg over i spill.

Det alltid det uansett hvilket spill du spiller.

 

Gamer.no har alltid for mind del klart og formidle de negative sidene ved et spill såvell som de gode.

Jeg ser poenget ditt at du vil gjerne anmelde et spill utifra hvor god fysikk motoren er

hvor bra stemmenes til personene er osv.

Så og si hvor mye tid og penger en utvikler har lagt ned i spillet.

 

Gamer.no formidler sin mening om spillet. Dette innbefatter alle punktene over

i tilleg til og fortelle hvordan anmelder likte spillet personlig.

 

Det jeg prøvde og trekke fram var at lignende spill var en god ting og ha med i et kort kort avsnitt eller et karaktersettingen.

[klute]

Alle spillanmeldelser på Gamer.no er 100% subjektive. Våre anmeldere skriver 100% ærlig hva de, basert på sin egen erfaring og sin egen kunnskap om spill, syns om et produkt. Hvis man ønsker å lese anmeldelser som ikke er subjektive, så er man på feil sted :-)

 

Når det gjelder meninger fra omtalere, er disse ofte bygd på en grunnmur av hundrevis av spill man har testet tidligere. Erfaring er viktig for å kunne sammenligne og analysere: Hva gjør dette spillet spesielt? Hvorfor er det dårlig? Har vi sett dette før? Etc.

 

En slik analyse bygger ikke på ren fakta eller objektivitet men, som jeg var inne på, erfaring.

 

Det er et problem her, og det ligger i at den redaksjonelle linjen ikke fører til noen konsekvent vekting. Doom 3 fikk f.eks. 8 i karakter, og det samme fikk katastrofespillet Gothic 3 (en av mine største skuffelser på spillfronten noensinne). I begge tilfeller er det anført at spillene kommer med ymse skjønnhetsfeil, men anmelderen lar seg likevel begeistre nok til å "justere opp" karakteren. Andre spill med skjønnhetsfeil er ikke så heldige at tvilen får komme dem til gode, og dermed kan det hele virke noe vilkårlig (eller verre: ikke vilkårlig i det hele tatt...)

 

Jeg mener ikke med dette å si at anmelderne gjør en dårlig jobb eller er bevisst uredelige, bare å peke på en potensiell svakhet med den redaksjonelle malen. Journalistene drar på spillmesser, de snakker med utviklere, har kontakt med importørene og får tilsendt masse promostasj. Det er vanskelig å holde seg nøytral når man står overfor slik påvirkning, og selv om jeg er sikker på at dette behandles internt, så er og blir det farlig å gå for 100% subjektivitet under slike betingelser.

[BåGan]

Haha, klute skremte visst bort alle skribentene med sin mektige uttale

Hvorfor flere ikke bidrar til en diskusjon er litt skummelt, er jo et tema som bør diskuteres (det er jo bare sunt?). Kanskje folk er så nervøse når det er så mange fra ledelsen som har skrevet her. Hvem vet?

 

Men ja, jeg er enig med trådstarter. Skribentene bør ihvertfall gjøre det tydelig og klart at det er demmes mening personlig.

[[Tx]]

Personlig syntes jeg folk flest her, forventer får mye av en anmeldelse. Selvfølgelig er en anmeldelse mer eller mindre subjektiv, den er jo skrevet av en person og hans erfaringer. Hvis du vil ha en mer objektiv anmeldelse, kan vel en gruppe anmeldelse være noe (also fler anmeldere på samme spill), men det er jo å bruke fryktlig mye ressurser på et spill.....

 

Et alternativ vil være og sjekke flere spill sider, får en mer "objektiv" vurdering av spillet, da X anntall anmeldere har fått sagt sin mening. Og ikke la alt ansvaret ligge på en side, i dette tilfelle gamer.no

 

At en anmeldelse, subjektiv eller objektiv skal bety så mye får ditt innkjøp av et spill, eller eventuelt at du vurderer og teste en demo er mer eller mindre latterlig, hva med og sette sammen din egen helhetsvurdering med og lese alt fra offisielle sider,til utvikler dagbok, fan-sider, anmeldelser, demoer, videoer osv. (Tror de fleste gjør dette, og ikke legger all vurdering på om det er et verdig kjøp, ut i fra en anmeldelse eller to).

 

Gamer.no tilbyr jo utvikler dagbøker, demoer, videoer i tillegg til anmeldelser.

 

Jeg syntes gamer.no gjør en god jobb. keep it up

[tormoddf]

Ser at det er mange som mener at man skal prøve å si noe om hvorvidt andre kan like det du selv ikke er så begeistret for, som f.eks. et barnespill eller en sjanger du ikke liker.

 

Det er greit nok i og for seg, og det forsøker jeg ofte å gjøre i mine anmeldelser. Men det er en misforståelse at dette er objektivt. Det blir i så fall min subjektive, sannsynligvis upresise, oppfatning av hvem som kan like eller mislike dette spillet.

 

En anmelder skal etter min mening forsøke å begrunne sine påstander best mulig, slik at det skal være mulig å vurdere om anmeldelsen kan stemme med det du selv ville mene. Uansett blir det fortsatt langt fra noe objektivt. Det blir mer en redelig subjektivitet - og det er det man burde etterspørre.

 

Konstruktive forslag om ting som kan gjøre en anmeldelse bedre er interessant å lese, men jeg skulle ønske folk sluttet å misbruke objektivitetsbegrepet. Det finnes ikke noe sånt som en objektiv mening. Derfor er det også urimelig å kreve at en anmelder skal gjøre rede for at det er hans subjektive mening - for hva annet skulle det være?

 

Jeg savner fortsatt et godt argument for det motsatte.

[Gutmongler]

At en anmeldelse, subjektiv eller objektiv skal bety så mye får ditt innkjøp av et spill, eller eventuelt at du vurderer og teste en demo er mer eller mindre latterlig, hva med og sette sammen din egen helhetsvurdering med og lese alt fra offisielle sider,til utvikler dagbok, fan-sider, anmeldelser, demoer, videoer osv. (Tror de fleste gjør dette, og ikke legger all vurdering på om det er et verdig kjøp, ut i fra en anmeldelse eller to).

Jeg tror de aller fleste sjekker med flere forskjellige spillsider når de vurderer innkjøp av et spill, for å sjekke i hvilken grad det er verdt pengene. Det er tross alt snakk om noen hundre kroner som det er greit å vite hva egentlig går til; bare tenk på alle stakkarene som satt igjen med Red Steel til fullpris Men det å danne seg et helhetsinntrykk blir ikke akkurat gjort lettere av at noen anmeldersteder kjører et løp som gjør at anmeldelsene ender opp på et helt annet plan enn mange andres. Ta Gamer.no's Bully-anmeldelse for eksempel. Spillet er for lengst anerkjent som en av Rockstar's bedre spill (særlig etter det håpløse Manhunt 2), men her fikk det en score på 2 av 10 fordi anmelderen ikke likte det. Hva skjer med helhetsvurderingen, belysningen fra flere synspunkter osv? Og hvordan ville det gått med helhetsvurderingen for forbrukerens del hvis alle anmelderside kjørte en slik linje at "hvis jeg ikke liker det, får det en dårlig karakter"?

 

Vi har tatt opp dette med kommersialisering av anmelderbransjen før, men jeg velger nå faktisk å være så godtroende at jeg tror de fleste anmeldere som setter seg ned og analyserer spillet utenom den grunnleggende moro-faktoren er i stand til å finne ganske mange felles kvaliteter, og at det er nettopp dette som er tilfellet med mange av de større spillsidene; de ser de samme tingene, på et vis.

 

Ser at det er mange som mener at man skal prøve å si noe om hvorvidt andre kan like det du selv ikke er så begeistret for, som f.eks. et barnespill eller en sjanger du ikke liker.

 

Det er greit nok i og for seg, og det forsøker jeg ofte å gjøre i mine anmeldelser. Men det er en misforståelse at dette er objektivt. Det blir i så fall min subjektive, sannsynligvis upresise, oppfatning av hvem som kan like eller mislike dette spillet.

 

En anmelder skal etter min mening forsøke å begrunne sine påstander best mulig, slik at det skal være mulig å vurdere om anmeldelsen kan stemme med det du selv ville mene. Uansett blir det fortsatt langt fra noe objektivt. Det blir mer en redelig subjektivitet - og det er det man burde etterspørre.

 

Konstruktive forslag om ting som kan gjøre en anmeldelse bedre er interessant å lese, men jeg skulle ønske folk sluttet å misbruke objektivitetsbegrepet. Det finnes ikke noe sånt som en objektiv mening. Derfor er det også urimelig å kreve at en anmelder skal gjøre rede for at det er hans subjektive mening - for hva annet skulle det være?

 

Jeg savner fortsatt et godt argument for det motsatte.

Jeg skal ikke prøve å komme med det gode argumentet du savner, for hvis ingen har klart det over de to sidene denne tråden strekker seg, spørs om det er noe håp Derimot skal jeg si meg enig i at det kan ha oppstått en misforståelse av begrepene objektivitet og subjektivitet, og at jeg kan være opphav til noe av det. Selvfølgelig fins det ingenting som en objektiv mening, bare de to ordene i samme setning er helt på trynet.

 

Hvis vi nå ser bort fra begrepene objektivitet og subjektivitet -- setter ordene som sådan til side et lite øyeblikk -- og ser på hva saken handler om, nemlig det med å la sin egen dypt personlige mening avgjøre et spills karakter, så må jeg derimot si meg en anelse uenig med deg. Selvfølgelig er det ens oppfatning og grunnleggende opplevelse av hvorvidt et spill er morsomt eller ikke som legger grunnlaget, det gjelder jo oss alle. Men for å ta et eksempel, så har jeg for min del aldri vært spesielt glad i WarCraft III. Det har aldri helt klart å fenge meg slik det kanskje burde, ihvertfall sett i forhold til hvor populært det har blitt og hvor mange jeg kjenner som spiller det -- for ikke å si hvor bra spillet rett og slett er. Like fullt anerkjente jeg den gang at det hadde glimrende grafikk, relativt god balanse, godt fungerende spillmekanikk, strålende musikk og en oppslukende story med interessante characters da jeg skrev omtalen av det. Og slik jeg ser det går det ikke da lenger på om jeg selv syns spillet er moro, men at jeg ser at spillet faktisk gjør utrolig mye bra og har evnen til å fenge andre på en annen måte enn det fenget meg.

 

Hvorvidt dette kan kalles subjektivt eller objektivt er jeg ikke så nøye på lenger. Men faktum er at det er fullt mulig å anerkjenne et spills kvaliteter selv om spillet ikke fenger en selv.

[tormoddf]

Jeg skal ikke prøve å komme med det gode argumentet du savner, for hvis ingen har klart det over de to sidene denne tråden strekker seg, spørs om det er noe håp Derimot skal jeg si meg enig i at det kan ha oppstått en misforståelse av begrepene objektivitet og subjektivitet, og at jeg kan være opphav til noe av det. Selvfølgelig fins det ingenting som en objektiv mening, bare de to ordene i samme setning er helt på trynet.

 

Hvis vi nå ser bort fra begrepene objektivitet og subjektivitet -- setter ordene som sådan til side et lite øyeblikk -- og ser på hva saken handler om, nemlig det med å la sin egen dypt personlige mening avgjøre et spills karakter, så må jeg derimot si meg en anelse uenig med deg. Selvfølgelig er det ens oppfatning og grunnleggende opplevelse av hvorvidt et spill er morsomt eller ikke som legger grunnlaget, det gjelder jo oss alle. Men for å ta et eksempel, så har jeg for min del aldri vært spesielt glad i WarCraft III. Det har aldri helt klart å fenge meg slik det kanskje burde, ihvertfall sett i forhold til hvor populært det har blitt og hvor mange jeg kjenner som spiller det -- for ikke å si hvor bra spillet rett og slett er. Like fullt anerkjente jeg den gang at det hadde glimrende grafikk, relativt god balanse, godt fungerende spillmekanikk, strålende musikk og en oppslukende story med interessante characters da jeg skrev omtalen av det. Og slik jeg ser det går det ikke da lenger på om jeg selv syns spillet er moro, men at jeg ser at spillet faktisk gjør utrolig mye bra og har evnen til å fenge andre på en annen måte enn det fenget meg.

 

Hvorvidt dette kan kalles subjektivt eller objektivt er jeg ikke så nøye på lenger. Men faktum er at det er fullt mulig å anerkjenne et spills kvaliteter selv om spillet ikke fenger en selv.

 

Jeg synes sjelden det er greit å slakte et spill bare fordi man misliker ett aspekt ved det . Med mindre det blir altoverskyggende. Og uansett bør det begrunnes godt. Det bør være en noenlunde helhetlig vurdering, ihvertfall om jeg skal gidde å lese det.

 

Slik som du beskriver Warcraft 3 fant du lite konkret å utsette på det, men det fenget deg ikke så voldsomt. Da mener jeg det blir feil å gi det full pott. Anmeldelsen din bør gjenspeile det, og kanskje gi det en middelmådig eller "OK" karakter. Du bør i den grad det er mulig prøve å sette ord på hva det var som gjorde at det ikke var full klaff for deg. Med mindre det var noe helt irrasjonelt så er det vel i utgangspunktet sannsynlig at dette vil gjelde også for andre som er som deg? Med mindre du har en spesiell grunn til å tro noe annet. Derfor blir det på noen måter uærlig og uriktig om du fremstiller spillet som bedre enn den opplevelsen det gav deg.

 

Når vi samtidig vet at det finnes mange som elsker dette spillet, sier det seg selv at det ikke finnes noen opphøyd sannhet om spillet. Det er bra om du i anmeldelsen tar forbehold om at du tror andre kan like det bedre, men du kan ikke klare å nøyaktig eller korrekt angi verdien av et spill for andre (med mindre du er Gud). Du kan tro noe om det, men det er uendelig mer presist å forklare hva du likte/mislikte enn hva du TROR andre vil like/mislike. Hver enkelt vil ha ulike oppfatninger av hva som gjenkjenner god spillmekanikk, grafikk, musikk, story osv. Og selv om alle skulle være enig i at et spill har alt det ovennevnte, så kan det vel være et rett ut kjedelig spill.

 

Et spill er per definisjon ikke bra (for deg) hvis det ikke gir deg en positiv opplevelse. Og du bør rangere det likt med spill som er tilsvarende (u)interessante for deg. Ellers blir det bare en kvasi-anmeldelse, spør du meg.

Endret 9. februar 2008 av tormoddf

[Nether]

Slike diskusjoner er alltid interessante, og stadig mer relevante for de fleste nettsider,aviser og magasiner som inneholder spillanmeldelser.

Det gjelder også anmeldelser av bøker, film og musikk. Det som er litt interessant å merke seg når det gjelder anmeldelser av film vs spill, er at filmer som drar massene (såkalte blockbusters) ofte får middelmådige karakterer (4 er ofte en bra karakter for en slik film), mens spillene som selger mest ofte blir rost oppi skyene.

Man kan jo spekulere om spillanmeldere har litt mer press på seg til å rose spill med en diger pengemaskin bak seg, mens filmanmeldere har mer frihet til å dele ut seksere til nisjefilmer.

 

100 % objektivitet finnes ikke blant mennesker, i noen spørsmål. Jeg leser anmeldelser uten så mye tanke på karakteren som tanke på hvordan det passer meg. Problemet blir når spillet er i en sjanger jeg liker, og enten blir hypet opp eller slaktet uten mye forklaring.

Jeg har eksempler på begge tilfellene.

Klute ser på Gothic 3 som et katastrofespill. Det gjorde også en del andre spillanmeldere. Mange hadde forventet seg så mye mer enn de fikk.

Jeg kjøpte spillet basert på de gode opplevelsene jeg hadde med Gothic 2. Gothic 3 rakk ikke toern opp til knærne en gang, men jeg følte likevel at den ga meg en god spillopplevelse og en del av stemningen fra de gamle spillene.

Men problemet til mange var hvor ustabilt spillet var. Jeg hadde ikke et eneste krasj og ikke store problemer med bugs, men jeg var nok kanskje heldig (testet på to maskiner). Maskinvaren anmelderene tester spillet på bør kanskje likevel være oppført.

Noen anmeldere klaget utrolig nok også på at de ikke ble ledet fram til rebellenes leir uten tanke på at grønne piler ikke behøver være et krav for alle spill etter Oblivion.

Å klage på at man faktisk må bruke noen hjerneceller i en RPG er et ganske tydelig tegn på at feil mann ble satt til jobben, og dette er ganske vanlig på en del spillsider (sier ikke at det er vanlig på gamer, bare generelt).

 

Oblivion er alltid et populært spill å diskutere, og jeg må si at det nok var en av de tommeste spillopplevelsene jeg hadde noensinne, men spillet ble rost opp i skyene av nesten alle spillanmeldere som noe revolusjonerende, og enda verre som et fantastisk CRPG spill.

Jeg hadde det gøy med Oblivion likeså, akkurat som jeg fortsatt kan ha det gøy med Pac-man eller Tetris, men etter inntrykk jeg hadde fått av Oblivion skulle det være et rollespill av den typen jeg liker, ikke et spill for folk som tror at rollespilling er å la hesten sin beite annenhver time og flytte på inventaret i huset sitt.. Nesten alle spillanmeldere slengte seg på hypen, og veldig få av anmelderene skrev om noe annet enn grafikk, moroa av å slenge et monster fem meter vekk, og hvor fantastisk det var med Radiant AI (er det ikke gøy å se folk stirre i veggen mens de snakker om mudcrabs).

Det ga intet inntrykk av spillet i det hele tatt. Ei heller ville mine stikk mot spillet være noe godt grunnlag for en anmeldelse, for det er klart nå som jeg har spilt det at det ikke er noe for meg. Jeg ville ikke slaktet det helt fordi det er mange der ute som elsker spillet. Jeg synes det er en katastrofe som RPG, men som et sandkasse spill er det helt greit, og det ville jeg også nevnt i en anmeldelse. Hvis dette hadde vært nevnt i anmeldelser så hadde jeg spart meg de 500 kr og heller kanskje ventet til det ble solgt billig og jeg hadde lyst på litt enkel moro.

 

Problemet her synes jeg ikke er så mye karakteren som at en karakter ikke blir begrunnet ordentlig. En som fortrinnsvis spiller FPS kan godt anmelde et rollespill så lenge han/hun nevner dette i anmeldelsen. Det kan til og med være bra for å få fokus på andre feil og mangler enn det en rollespiller ville sett.

Men gi alltid leseren informasjon om hvorfor spillet blir vurdert som det blir. Ikke bare skriv noe meningsløst om grafikken og den gode følelsen spillet gir og gi den en sekser. Skriv heller ikke om hvor irritert du er over de merkelige personene og den kjedelige turbaserte slåssingen i JRPGer, men tenk på at det er en stor gruppe mennesker som lengter etter gode gamle JRPGer (Lost Odyssey fikk en del steder kjeft for å følge den gamle JRPG formelen, men det er jo det målgruppen vil ha).

 

Detter begynner å bli altfor langt. Stort sett synes jeg gamer gjør en god jobb. Dere er i hvert fall siden jeg går til for å finne norske anmeldelser. Men at man må være helt subjektiv i en anmeldelse synes jeg bare er tull. Det går an å få opp øynene for hva andre kan se i et spill en selv ikke liker. Det er innslag av objektivitet for meg.

[tormoddf]

[...]

Problemet blir når spillet er i en sjanger jeg liker, og enten blir hypet opp eller slaktet uten mye forklaring.

Jeg har eksempler på begge tilfellene.

[...]

Men gi alltid leseren informasjon om hvorfor spillet blir vurdert som det blir. Ikke bare skriv noe meningsløst om grafikken og den gode følelsen spillet gir og gi den en sekser. Skriv heller ikke om hvor irritert du er over de merkelige personene og den kjedelige turbaserte slåssingen i JRPGer, men tenk på at det er en stor gruppe mennesker som lengter etter gode gamle JRPGer (Lost Odyssey fikk en del steder kjeft for å følge den gamle JRPG formelen, men det er jo det målgruppen vil ha).

 

Synes du motsier deg selv litt, og er grunnleggende uenig i det du sier om JRPGer. Om du skal legge opp anmeldelsen etter hva du tror blodfansene vil synes, og ikke hva du selv mener, kan du like godt la være å skrive den. Det blir tull fra ende til annen, og du vil ikke kunne si mye fornuftig.

 

Selvfølgelig skal man ikke bare fokusere på den ene tingen man ikke liker, som f.eks. det turbaserte systemet, men det må uansett påvirke anmeldelsen , i den grad det påvirker deg når du spiller det. Så lenge man gjør det tydelig for leseren at kampsystemet ikke nødvendigvis er dårlig laget på noen måte, men forklare hvorfor du ikke liker stilen, bør det holde i lange baner. Også skal du selvfølgelig ikke slakte et spill ene og alene av den grunn. Man bør kunne vurdere de andre verdiene i spillet også, ellers får man la være å anmelde det. Men det må da være lov å være ærlig!

 

Målet må jo være at leseren forstår hvorfor du mener som du mener, og derfra kunne vurdere om det er sannsynlig at han eller hun vil mene det samme. Om du er fan av klassiske JRPGer og helst vil ha kampsystemet som det alltid har vært, så bryr du deg ikke om en anmeldelse som klager på nettopp det. Det går an å la den anmeldelsen ligge, og ikke bli "fornærmet" av at anmelderen mener noe annet enn deg.

Endret 13. februar 2008 av tormoddf

[Nether]

Svar til Tormoddf

----------------------------

Føler ikke at jeg motsier meg selv, men nå gikk det litt fort i svingene så det kan godt være at jeg var litt inkonsekvent. JRPGer var bare et eksempel. Har ikke spilt Lost Odyssey en gang. Pleier ikke bli så veldig fornærmet av anmeldelser, men blir vel litt fangirl av og til jeg og.

Selvsagt skal ikke en anmelder bare ta hensyn til fan av en bestemt sjanger.

Det er bra at en anmelder tar hensyn til at en person ny i JRPG sjangeren kanskje vil synes at det litt trege kampsystemet blir for kjedelig. F.eks. kan et virkelig tregt turbasert system hindre potensielle nye fans av RPGer å komme inn i sjangeren.

Det jeg også synes var positivt med Oblivion er at det kan være en dør inn til mer kompliserte RPGer for nye fans. Siden Bethesda nå lager Fallout 3 kan Oblivion fans høre om fallout på hjemmesiden, og kanskje prøve å finne de gamle spillene f.eks.

 

Men det er viktig å tenke på hva som er målet til spillutviklerene. Av og til går det ikke an å sette seg opp en liste over hva som skal være i et spill og gi karakterer for hver del.

Kampsystemet i Planescape:Torment er ganske middelmådig på sitt beste, men å gi spennende kamper er ikke spillets mål.

Jeg synes en anmelder bør gi inntrykk av hva slags spillopplevelse et spill forsøker å gi.

Man kan ikke anmelde en FPS som en RTS eller RPG fordi disse tre spillgruppene som regel fokuserer på helt forskjellige ting.

 

En JRPG som inneholder det gode gamle turbaserte systemet skal ikke straffes for det, på samme måte som en shooter ikke skal straffes for å inneholde for mye skyting.

De skal sammenlignes med andre spill som forsøker å oppnå det samme.

Blant annet kan en JRPG straffes hvis kampsystemet og alle angrepstyper er en ren kopi av de tidligere Final Fantasy spillene. Kanskje dette gjaldt Lost Odyssey, og da er i så fall kritikken begrunnet godt, men det virket som om det turbaserte systemet ble straffet i seg selv i det tilfellet.

Likevel behøver ikke et spill å slaktes fordi det gir fansen det de ønsker. Problemet kommer når et spill har blitt beskrevet som nyskapende og fantastisk av utviklerene på forhånd. Peter Molyneux har et dårlig rulleblad her. Da bør anmelderene absolutt si i fra om at spillet er langt fra det som ble lovet.

 

Men jeg må innrømme at kanskje ikke problemet bare ligger hos anmelderene, men også hos de som bare går inne på gamerankings, ser en gjennomsnittskarakter og kjøper spill basert på dette. Det hjelper jo ikke om en anmeldelse er velskreven og viser til hvilke grupper spillet passer for om ingen leser det.

Men jeg leser anmeldelser, og da ønsker jeg i det minste en rettferdig vurdering som ikke bare er basert på hype eller anmelderens lave konsentrasjonsevne.

 

Håper det klarner opp det siste poenget i det minste. Beklager også for mine lange, og litt dårlige setninger. Skriver nesten aldri på norsk lenger (bor i utlandet).

Ros til deg for å orke å lese igjennom alt i hvert fall.

[Tå.]

Så lenge en anmeldelse er subjektiv, hvorfor da ta seg bryet med å gi spillet en karakter? Denne karakteren vil jo ikke gi leserne noe som helst informasjon.

 

Karakterer er fint å bruke når man skal sammenligne spill i samme sjanger. Liker jeg spill X som får høy karakter her på gamer.no, så bør det også være slik at jeg bør like spillene i samme sjanger som får like høy karakter. Karakteren er vel gitt på de samme premissene?

 

Problemet oppstår når en anmelder Z gir et spill karakter 8, anmelder Y derimot gir et spill i samme sjanger/eventuelt en oppfølget karakter 5. Disse karakterene har da i realiteten null verdi siden de ikke er gitt av samme person og kan ikke brukes til å sammenligne spillene. Noe som jeg trodde var en del av poenget med å gi et spill en karakter.

 

Hvis anmelder har nådd sitt mål med å opplyse om spillets gode og dårlige sider fra et 100% subjektivt ståsted. Hvilket formål spiller da karakteren bortsett fra å være missvisende?

 

Synes du motsier deg selv litt, og er grunnleggende uenig i det du sier om JRPGer. Om du skal legge opp anmeldelsen etter hva du tror blodfansene vil synes, og ikke hva du selv mener, kan du like godt la være å skrive den. Det blir tull fra ende til annen, og du vil ikke kunne si mye fornuftig.

 

Det er jo ikke en umulighet å følge den gyldne middelvei hvor man skriver både sin subjektive mening og hvordan man tror fansen vil like spillet. Når man skriver en anmeldelse så har man jo også en målgruppe å forholde seg til. Man skriver ikke en anmeldelse av FFXII uten å tenke på fansen som faktisk har planer om å kjøpe spillet. De fleste gamere vet hva Final Fantasy er og det er som oftest et elsk/hat forhold til denne serien. En anmeldelse som ikke tar høyde for dette vil i mine øyne ha veldig liten/ingen verdi.