Lars Saabye Christensen: ”Brasil – Norge”

[pesh]

Det var i timen i dag, læreren vår ba oss om og lese dette diktet i norsk boka vår. Etter vi hadde lest diktet, og jeg trodde den selvsagt den skulle være kjedelig og borin, men det var den altså ikke. Den var den ganske morsomme og ikke minst bra.

 

Tekst: Lars Saabye Christensen: ”Brasil – Norge” fra samlingen Pasninger 1998.

Utgangspunktet til dette diktet er den norske seieren over Brasil i verdensmesterskapet i fotball i Frankrike i 1998.

 

 

Men jeg har skrevet nok nå. Diktet kommer under her.

 

”hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv, hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold, er Brasil en vakende Piraja under den finmaskete himmelen over Rio

hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”

 

Også skjer det likevel:

”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene den stiger lags sine stammer og rister løs, og legger et helt kontinent i kram skygg”

 

”nå er det nordlys i Sør- Amerika

og det snør på Copacabana

i Stryn gror palmene inn i månen

og det regner kaffe resten av natta”

 

”og karnevalet går med pælær”

 

Det var hele diktet.

 

Vi fikk også spm hvordan dette diktet uttrykker fotballglede?

 

Jeg skulle skrive en side om det, men jeg har bare skrevet halv side. Derfor lurte jeg på om noen av dere har noe og si, hvordan denne uttrykker fotballglede.

 

Jeg liker ikke fotball selv eller noe, så er vanskelig for meg og si så mye om det:S

 

Takk for hjelpen!