Mulig å leve evig for mennesker

[noob11]

Bevares, jeg vel heller leve (9tallene)år enn 1 år. Men begge deler er omtrent like langt unna uendlig. Selv med alle de 9tallene så vil en som faktisk levde evig oppfatte deg som en døgnflue

 

Men, ang topic. Kan vi leve mange tusen år? Det er organismer som kan leve så lenge ja. Kan vi få bukt med forfallet så kan kroppen vår leve. Tingen er jo om hjernen er strukturert for å kunne håndtere den ekstremt mye større informasjonsmengden man opparbeider seg iløpet av noen tusen år i forhold til noen tiår. En annen mulighet er å kjøre mekanisk løsning. Da slipper vi å tenke på biologi og slik, men problemet blir da overføring av personlighet og om vi kan overføre den helt perfekt. Tilhengere av sjel vil kanskje mene det ikke går. En annen ting er jo det praktiske. Selv om du etter overføringen ikke var 100% lik den du er nå, vil du akseptere en likhet på 99% for å ikke dø?

[hean]

Tja, det spørs hva man ansèr som ubetydelig. Men, dette er uansett offtopic, så jeg foreslår at vi avslutter den diskusjonen her og nå.

Den er grei, uansett hvis man ser på så mange år som ubetydelig mye har man ikke skjønt noe i det hele tatt.

[noob11]

jeg har en feeling om at 'man' betyr 'noob11' så jeg kan ikke la vær å komme med et poeng.

 

Så mange er år veldig mye i forhold til nåværende levetid, og det er veldig lite i forhold til evig.

[SuppeGaffel]

I digitalisert form ser jeg det skal/bør bli mulig på et tidspunkt å uploade en livsform til noe som kan være en syntetisk form for neuralnettverk med digitale signaturer for sitt eget nanomaskineri i stand til å eliminere med all materie rundt seg.

Endret 15. februar 2008 av SuppeGaffel

[Lakus]

Problemet med å "uploade" seg til noe som helst er jo det at det er en kopi.

Når da overføringen er ferdig vil du våkne og se opp på en ny deg som har de eksakt samme minnene, eksakt samme reaksjonsmønster osv.

 

Dette fordi at når du kopierer deg over så lager du jo bare en annen person med din egen mentale situasjon, det er ikke deg, det er en kopi av deg.

[noob11]

Ikke noe problem

 

Kjør backup løsning der man leser av hjernen med jevne mellomrom/behov også aktiverer man den nyeste backupen når originalen tar kvelden.

 

EDIT: ang det at en kopi ikke er meg? Jeg er jo meg så lenge jeg har alle de 'mentale' delene til meg. Derimot vil en kopi i det øyeblikket den 'starter' forandre seg fra originalen om den finnes. Det gjør selvsagt også originalen. Du er ikke deg selv for 1 sec siden.

 

Så lenge du ikke har både en kopi og en original løpende rundt samtidig så er det bare 1 deg (med mindre du tenker på sjel eller andre potensielt ikke-kopierbare ting da)

Endret 15. februar 2008 av noob11

[Lakus]

Se filmen "The Prestige" så skjønner du hva jeg mener.

[chokke]

Problemet med å "uploade" seg til noe som helst er jo det at det er en kopi.

Når da overføringen er ferdig vil du våkne og se opp på en ny deg som har de eksakt samme minnene, eksakt samme reaksjonsmønster osv.

 

Dette fordi at når du kopierer deg over så lager du jo bare en annen person med din egen mentale situasjon, det er ikke deg, det er en kopi av deg.

Hvordan kan du si at den som "lever" videre ikke er en kopi? Du husker jo ikke at tu blir kopiert i første omgang, så å snakke om kopi og ekte blir feil.

Og siden så mye inne i kroppen er tilfeldig, delvis ikke helt årsak-virkning på papiret så vil du "leve et nytt liv" uten å vite at du er nummer 2-4-6 eller 20 i rekken.

[noob11]

Hmm, begge versjonene vil jo huske alt som originalen har opplevd helt til det punktet kopien er tatt. Så om en original og en kopi møter hverandre vil vel begge gå utifra at den andre er kopien, med mindre det er eksterne kilder som bekrefter situasjonen da.

 

Men, så lenge man utelukkende kan ha 1 versjon av seg selv om gangen vil jo ikke problemet oppstå. Eneste effekten vil være at det for kopier som aktiveres senere vil fremstå som de har tatt en tidsreise fra det punktet de ble lagret til det punktet de blir aktivert siden de ikke har noen opplevelser fra mellomrommet.

 

Uansett er ikke samfunnet klart for noe slikt enda. Hva med en som lagrer seg, så gjør en kriminell handling og blir tatt. Han skyter seg selv og kopien aktiveres. Kan kopien straffes?

[chokke]

Uansett er ikke samfunnet klart for noe slikt enda. Hva med en som lagrer seg, så gjør en kriminell handling og blir tatt. Han skyter seg selv og kopien aktiveres. Kan kopien straffes?

Et par etiske dilemmaer møter man såkalrt. Akkurat denne problemstillingen ble grusomt interessant .

Jeg vil si nei til at klonen kan straffes, men vil samfunnet godta det? Det er jo "hans hjerne, blod og kropp" som utførte handlingen (om dere skjønner?), og jeg tror ikke at det vil være akseptert å voldta 20 barn, drepe seg selv og så får klonen det vanskelig å etablere seg.

 

Men dette gjør jo alt til en illusjon og. Om man havner i koma og blir liggende, kan man da aktivere klonen som går inn i familien? Eller kan familien gå tilbake til sin forrige "backup"? Komplisert.

[DrPhlux]

The Last Question by Isaac Asimov © 1956.

 

Denne historien handler mye om det å "leve evig".

 

Den er en av de beste "short stories" av Asimov - og min absolutte favoritt.

 

Her kan du finne den:

 

http://www.multivax.com/last_question.html

[noob11]

Den var ikke dum den der.

 

Hvor mye entropi var det før big bang? Hvis entropi bare øker (til max) så må det jo være et startpunkt for økningen og dermed en tilstand og tid der entropi enten ikke eksisterte eller var ved et minimum. Med vår nåværende forståelse er tid i/før big bang ikke mulig å forstå. Men, og dette er hovedpoenget, hvis det finnes en årsak til bigbang så finnes det en tilstand der entropi ikke øker. Så er det 'bare' å finne ut av den tilstanden

 

PS: for å gå helt off topic her. Hvorfor kalles det big bang egentlig? hvis universet utvider seg som årsak så må vel 'smellet' være det minste smellet noensinne? Siden universet var så lite det kan ha vært når det smalt mener jeg.