Kva skal ein med barn?

[morningstar665]

På mange måter er det egoisme å få barn, like egoistisk som de frivillig barnløse karrieremenneskene. Man er bare egoistisk på forskjellige måter.

 

Ja, hvorav den sistnevnte formen for egoisme er helt harmløs for resten av menneskeheten, mens den første fører til overbefolkning, fattigdom, økt bruk av ressurser (vi snart ikke vil ha), energikrise, sult osv osv.

 

Jeg ser fortsatt ikke hvordan noen kan rettferdiggjøre å få barn i Norge når en har adopsjon tilgjengelig, sett bort i fra rent egoistiske "jeg vil ha en liten versjon av meg på jorden" eller "jeg vil ha selskap når jeg blir gammel"-ståsted.

 

Greit at det fortsatt eksisterer nordmenn i verden om 80 år også feks. Adopsjon i Norge er forresten ikke veldig lett, du kan ikke bare bestille ett barn så kommer det, men man må søke i hytt og gevær og gjennom en hel del instanser osv osv.

 

Hvis du er så redd for sult, energikrise fattigdom osv osv, så kan du jo gå frem som ett godt eksempel, overlev på havregryn og melk og send alt du har av penger til veldedige organisasjoner. Deretter kan du få med alle vennene dine til å gjøre det samme, du trenger ikke spise varmmat hver dag for å overleve. Goder som tv, bil, radio, cdspiller osv osv er luksus man ikke trenger for å leve. Bare energien disse tingene trenger kan brødfø mange afrikanere, så det bør du kvitte deg med sporenstreks!

 

Vi her på berget er alle super egoister(kanskje det mest egoistiske folket i verden) med eller uten unger.

 

Jeg tror at pga. globaliseringen vil vi være mer og mer blandet (fargenyanser og kultur). Da blir følelsen av tilhørighet den viktigste faktoren på om man er norsk eller ei. Har en kompis fra Nederland som har afrikansk opprinnelse, men han identifiserer seg som nederlandsk. I fremtiden vil jeg tro at selve nasjonen Norge eksistere fortsatt, men nordmennene blir de som føler tilhørighet til nasjonen (lys som mørk). Med mindre noen er for å beholde "den ariske rase" med blondt hår og blå øyer. Det blir litt som USA, hvor amerikanere er mørke, lyse, gule, brune osv osv.

 

På en annen side, et adoptert barn som bor hos norske foreldre blir en norsk statsborger også. Med andre ord, det vil alltid være norske borgere. Men slik du vinkler ditt synspunkt, virker det som om rasen har mye å si. Hvis rase ikke har noe å si, er et adoptert barn fra Kambodsja med norske adoptivforeldre like mye norsk (vokser under norsk oppdragelse). Jeg tror dette blir fremtiden, at rasen ikke lenger er det som definerer hvilken nasjon vi tilhører, men følelsen av hvilken nasjon vi tilhører og som vi er stolt av å være en del av.

[isaac elric]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

[Baranladion]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

[cerice]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

[Baranladion]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

[cerice]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

[Baranladion]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

[Nostalgisk]

jeg ønsker meg en sønn/sønner. som jeg kan lære om jakt og fiske. lære å behandle våpen,spille fotball,golf,tennis osv. gutten bærer navnet videre.

Endret 20. februar 2009 av SLIguy

[Baranladion]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

[After Dark]

jeg ønsker meg en sønn/sønner. som jeg kan lære om jakt og fiske. lære å behandle våpen,spille fotball,golf,tennis osv. gutten bærer navnet videre.

 

 

Hva om du får en jente/ datter?

Endret 20. februar 2009 av Glimti

[Nostalgisk]

jeg ønsker meg en sønn/sønner. som jeg kan lære om jakt og fiske. lære å behandle våpen,spille fotball,golf,tennis osv. gutten bærer navnet videre.

 

 

Hva om du får en jente/ datter?

jeg er glad uansett. det er status å være forelder:)

[Erik den Raude]

Da får han en barsk datter.

[Gjest Slettet+981287349]

Time will show tror iallefall jeg, kan tenke meg ett lite barn selv.

Mange i familien min kunne ikke få barn, de adopterte, og det var det største for dem i livet.

 

Tror det har litt med skapelsen også å gjøre, du har laget noe eget, bare ditt, ditt eget kjøtt og blod.

 

Men for all del, visst man føler at man ikke trenger eller vil ha barn, så la være da.

 

Vil du ikke ha en sønn/datter som kan føre slekten videre ?

Endret 20. februar 2009 av Slettet+981287349

[After Dark]

Vil du ikke ha en sønn/datter som kan føre slekten videre ?

 

Nei, ikke nødvendigvis. Det er sikkert mange som opplever sitt største øyeblikk i livet når ungen deres blir født, men jeg for min del mener ikke at det er noen vits å få folk inn i den verdn vi lever i i dag. Om barn kunne velge om de skulle bli født inn i denne verden eller ikke tro jeg mange ville velge å si nei.

 

Ville forøvrig ikke vært god til å ta meg av et barn heller.

[cerice]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

 

For det første er de fleste barn såpass små når de blir adoptert at det er svært lite de kjenner til. Stort sett er det snakk om at de kjenner til er mating, bleiskift og innimellom lit vugging av en barnehjemsansatt (hvis de har ligget lenge nok og skreket). Dette vil de garantert også få av adoptivforeldrene, i tillegg til kjærlighet og omsorg. Ja, jeg tror det er dette barna ønsker. De undersøkelsene som er blitt gjort på området (har ikke kilder til dette for øyeblikket, så det får bli valgfritt om du velger å tro meg) tilsier at adoptivbarn ikke har det verre enn andre barn når de vokser opp. De fleste føler like stor tilhørighet, og har like nære bånd til sine (adoptiv)foreldre som de fleste andre. Jeg har om sagt en god del bekjente som er adopterte, og min erfaring med dem stemmer overens med disse undersøkelsene.

 

Ja, det er et menneskelig innstinkt å ønske å reprodusere seg. Hadde du lest mine innlegg i debatten ville du sett at jeg på ingen måte har påstått at alle bør adoptere og at det er feil, eller umoralsk å få egne barn. Jeg har derimot påstått, og det står jeg for, at adopsjon er hakket mindre egoistisk enn å få egne barn.

 

Og ja, jeg er veldig klar over at det er i teorien nok resursser til alle. Vokste opp med mer eller mindre kommunistiske foreldre, så denne "hvis alle bare deler likt, så blir alt bra" tankegangen har jeg hørt mer enn nok av. Ja selvfølgelig er det en fin tanke, men siden det er svært urealistisk (les: kommer aldri til å skje) syns jeg det blir litt nytteløst å ha det som utgangspunkt i en debatt/bruke det som argument.

[Baranladion]

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

 

For det første er de fleste barn såpass små når de blir adoptert at det er svært lite de kjenner til. Stort sett er det snakk om at de kjenner til er mating, bleiskift og innimellom lit vugging av en barnehjemsansatt (hvis de har ligget lenge nok og skreket). Dette vil de garantert også få av adoptivforeldrene, i tillegg til kjærlighet og omsorg. Ja, jeg tror det er dette barna ønsker. De undersøkelsene som er blitt gjort på området (har ikke kilder til dette for øyeblikket, så det får bli valgfritt om du velger å tro meg) tilsier at adoptivbarn ikke har det verre enn andre barn når de vokser opp. De fleste føler like stor tilhørighet, og har like nære bånd til sine (adoptiv)foreldre som de fleste andre. Jeg har om sagt en god del bekjente som er adopterte, og min erfaring med dem stemmer overens med disse undersøkelsene.

 

Ja, det er et menneskelig innstinkt å ønske å reprodusere seg. Hadde du lest mine innlegg i debatten ville du sett at jeg på ingen måte har påstått at alle bør adoptere og at det er feil, eller umoralsk å få egne barn. Jeg har derimot påstått, og det står jeg for, at adopsjon er hakket mindre egoistisk enn å få egne barn.

 

Og ja, jeg er veldig klar over at det er i teorien nok resursser til alle. Vokste opp med mer eller mindre kommunistiske foreldre, så denne "hvis alle bare deler likt, så blir alt bra" tankegangen har jeg hørt mer enn nok av. Ja selvfølgelig er det en fin tanke, men siden det er svært urealistisk (les: kommer aldri til å skje) syns jeg det blir litt nytteløst å ha det som utgangspunkt i en debatt/bruke det som argument.

 

Jeg mener det er akkurat like egoistisk å adoptere som det er å lage selv da grunntanken er at man selv vil ha barn.

Tror det blir vanskelig å si på adopsjonskontoret at: Jeg ønsker ikke barn, jeg prøver bare å¨hjelpe til med å holde befolkningsveksten nede. Tror du da vil slite med å få adoptere, uten at jeg kan bevise dette med noen kilder osv.

 

Det at noen argumenterer med at ved å adoptere så tar man ett barn som allerede er født istedenfor å tilføre ett nytt ett til kloden blir egentlig latterlig. La oss si at du adopterer ett barn, greit det en dråpe i havet spiller ingen rolle. Men se for deg dette scenarioet. Alle i vesten slutter å produsere egne barn, man adopterer fra den 3.verden. Stopper de da å lage barn der nede da eller? Nei, det vil bli produsert barn der i akkurat samme tempo. Faktisk vil jeg si at det er større sjans for at de fattige barnene vil dø der nede enn når de bor hos en adoptivfamilie i vesten, men disse redder vi jo ved å adoptere, samtidig som de fortsatt har sex, med konsekvensen dette har(barn) i den 3. verden.

Den eneste og mest naturlige befolkningsvekst regulatoren vi har er faktisk jorden selv, blir vi for mange dør noen av sult uansett.

 

HVis du mener det er egoistisk å få barn, så er jeg litt enig med deg. Men du må være enig i at uansett hvordan du får barn så er det like egoistisk.

[cerice]

 

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

 

For det første er de fleste barn såpass små når de blir adoptert at det er svært lite de kjenner til. Stort sett er det snakk om at de kjenner til er mating, bleiskift og innimellom lit vugging av en barnehjemsansatt (hvis de har ligget lenge nok og skreket). Dette vil de garantert også få av adoptivforeldrene, i tillegg til kjærlighet og omsorg. Ja, jeg tror det er dette barna ønsker. De undersøkelsene som er blitt gjort på området (har ikke kilder til dette for øyeblikket, så det får bli valgfritt om du velger å tro meg) tilsier at adoptivbarn ikke har det verre enn andre barn når de vokser opp. De fleste føler like stor tilhørighet, og har like nære bånd til sine (adoptiv)foreldre som de fleste andre. Jeg har om sagt en god del bekjente som er adopterte, og min erfaring med dem stemmer overens med disse undersøkelsene.

 

Ja, det er et menneskelig innstinkt å ønske å reprodusere seg. Hadde du lest mine innlegg i debatten ville du sett at jeg på ingen måte har påstått at alle bør adoptere og at det er feil, eller umoralsk å få egne barn. Jeg har derimot påstått, og det står jeg for, at adopsjon er hakket mindre egoistisk enn å få egne barn.

 

Og ja, jeg er veldig klar over at det er i teorien nok resursser til alle. Vokste opp med mer eller mindre kommunistiske foreldre, så denne "hvis alle bare deler likt, så blir alt bra" tankegangen har jeg hørt mer enn nok av. Ja selvfølgelig er det en fin tanke, men siden det er svært urealistisk (les: kommer aldri til å skje) syns jeg det blir litt nytteløst å ha det som utgangspunkt i en debatt/bruke det som argument.

 

 

Jeg mener det er akkurat like egoistisk å adoptere som det er å lage selv da grunntanken er at man selv vil ha barn.

Tror det blir vanskelig å si på adopsjonskontoret at: Jeg ønsker ikke barn, jeg prøver bare å¨hjelpe til med å holde befolkningsveksten nede. Tror du da vil slite med å få adoptere, uten at jeg kan bevise dette med noen kilder osv.

 

Det at noen argumenterer med at ved å adoptere så tar man ett barn som allerede er født istedenfor å tilføre ett nytt ett til kloden blir egentlig latterlig. La oss si at du adopterer ett barn, greit det en dråpe i havet spiller ingen rolle. Men se for deg dette scenarioet. Alle i vesten slutter å produsere egne barn, man adopterer fra den 3.verden. Stopper de da å lage barn der nede da eller? Nei, det vil bli produsert barn der i akkurat samme tempo. Faktisk vil jeg si at det er større sjans for at de fattige barnene vil dø der nede enn når de bor hos en adoptivfamilie i vesten, men disse redder vi jo ved å adoptere, samtidig som de fortsatt har sex, med konsekvensen dette har(barn) i den 3. verden.

Den eneste og mest naturlige befolkningsvekst regulatoren vi har er faktisk jorden selv, blir vi for mange dør noen av sult uansett.

 

HVis du mener det er egoistisk å få barn, så er jeg litt enig med deg. Men du må være enig i at uansett hvordan du får barn så er det like egoistisk.

 

Jeg tror du har feiltoket det jeg har sagt. Jeg har aldri sagt noe om at folk som ikke har lyst på barn bør adoptere. Det jeg har sagt er at når det kommer til å få egne barn kontra adoptere så er adopsjon mindre egoistisk og jeg kan godt forklare hvorfor jeg syns dette. Hovedgrunnen til at det å få barn er egoistisk (i min mening) er ønsket om å videreføre sine egne gener, til tross for at verden er såpass overbefolket at det allerede er for lite resursser til alle. Når man adopterer, gjør man det av åpenbare grunner ikke for å føre videre egne gener, dermed er det jeg regner som den største "egoismefaktoren" ikke tilstede (altså er det mindre egoistisk).

 

Du kan selvfølgelig argumentere for at det er andre ting som gjør det å få barn egoistisk (at man får barn for å føle seg bedre med seg selv osv), men det blir igjen en annen diskusjon.

[Baranladion]

 

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

 

For det første er de fleste barn såpass små når de blir adoptert at det er svært lite de kjenner til. Stort sett er det snakk om at de kjenner til er mating, bleiskift og innimellom lit vugging av en barnehjemsansatt (hvis de har ligget lenge nok og skreket). Dette vil de garantert også få av adoptivforeldrene, i tillegg til kjærlighet og omsorg. Ja, jeg tror det er dette barna ønsker. De undersøkelsene som er blitt gjort på området (har ikke kilder til dette for øyeblikket, så det får bli valgfritt om du velger å tro meg) tilsier at adoptivbarn ikke har det verre enn andre barn når de vokser opp. De fleste føler like stor tilhørighet, og har like nære bånd til sine (adoptiv)foreldre som de fleste andre. Jeg har om sagt en god del bekjente som er adopterte, og min erfaring med dem stemmer overens med disse undersøkelsene.

 

Ja, det er et menneskelig innstinkt å ønske å reprodusere seg. Hadde du lest mine innlegg i debatten ville du sett at jeg på ingen måte har påstått at alle bør adoptere og at det er feil, eller umoralsk å få egne barn. Jeg har derimot påstått, og det står jeg for, at adopsjon er hakket mindre egoistisk enn å få egne barn.

 

Og ja, jeg er veldig klar over at det er i teorien nok resursser til alle. Vokste opp med mer eller mindre kommunistiske foreldre, så denne "hvis alle bare deler likt, så blir alt bra" tankegangen har jeg hørt mer enn nok av. Ja selvfølgelig er det en fin tanke, men siden det er svært urealistisk (les: kommer aldri til å skje) syns jeg det blir litt nytteløst å ha det som utgangspunkt i en debatt/bruke det som argument.

 

 

Jeg mener det er akkurat like egoistisk å adoptere som det er å lage selv da grunntanken er at man selv vil ha barn.

Tror det blir vanskelig å si på adopsjonskontoret at: Jeg ønsker ikke barn, jeg prøver bare å¨hjelpe til med å holde befolkningsveksten nede. Tror du da vil slite med å få adoptere, uten at jeg kan bevise dette med noen kilder osv.

 

Det at noen argumenterer med at ved å adoptere så tar man ett barn som allerede er født istedenfor å tilføre ett nytt ett til kloden blir egentlig latterlig. La oss si at du adopterer ett barn, greit det en dråpe i havet spiller ingen rolle. Men se for deg dette scenarioet. Alle i vesten slutter å produsere egne barn, man adopterer fra den 3.verden. Stopper de da å lage barn der nede da eller? Nei, det vil bli produsert barn der i akkurat samme tempo. Faktisk vil jeg si at det er større sjans for at de fattige barnene vil dø der nede enn når de bor hos en adoptivfamilie i vesten, men disse redder vi jo ved å adoptere, samtidig som de fortsatt har sex, med konsekvensen dette har(barn) i den 3. verden.

Den eneste og mest naturlige befolkningsvekst regulatoren vi har er faktisk jorden selv, blir vi for mange dør noen av sult uansett.

 

HVis du mener det er egoistisk å få barn, så er jeg litt enig med deg. Men du må være enig i at uansett hvordan du får barn så er det like egoistisk.

 

Jeg tror du har feiltoket det jeg har sagt. Jeg har aldri sagt noe om at folk som ikke har lyst på barn bør adoptere. Det jeg har sagt er at når det kommer til å få egne barn kontra adoptere så er adopsjon mindre egoistisk og jeg kan godt forklare hvorfor jeg syns dette. Hovedgrunnen til at det å få barn er egoistisk (i min mening) er ønsket om å videreføre sine egne gener, til tross for at verden er såpass overbefolket at det allerede er for lite resursser til alle. Når man adopterer, gjør man det av åpenbare grunner ikke for å føre videre egne gener, dermed er det jeg regner som den største "egoismefaktoren" ikke tilstede (altså er det mindre egoistisk).

 

Du kan selvfølgelig argumentere for at det er andre ting som gjør det å få barn egoistisk (at man får barn for å føle seg bedre med seg selv osv), men det blir igjen en annen diskusjon.

 

 

tror det er ytterst få som får barn har det å overføre genene videre som ett hovedargument for å få barn engang., jeg har ikke levnet det en tanke en gang når jeg valgte å få barn.Har du barn selv? Hvis ikke er det ganske vanskelig å sette seg inn i tankegangen rundt dette.

En av hovedgrunnene til at man velger å få barn er jo nettop for å gi livet en mening, noen vil ikke ha barn, de finner kanskje meningen i andre ting. Det er kanskje egoistisk å prøve å finne lykken og veien til ett fullverdig liv i denne verden, men hvis vi skulle gitt opp dette alle sammen, kunne vi bare nuka hele planeten og blitt ferdig med det.

 

Jeg er helt enig med deg at et adopsjonsbarn kan gi deg akkurat de samme gledene og stundene som ett biologisk barn, men som sagt

begge deler er like egoistisk, i verken større eller mindre grad enn den andre.

Hvis jeg ville overført genene mine kunne jeg bare donert til spermbanken eller noe.

 

Uansett så er vi så fundamentalt uenig at det ikke nytter å diskutere, jeg ser poengene dine og det du prøver å formidle, men jeg tror du også innerst inne forstår hva jeg mener.

[After Dark]

Når det gjelder diskusjonen om hvorvidt det er egoistisk å få barn eller ikke så e det vel litt off-topic ettersom trådstarters spørsmåkl er hva man skal med barn. Men for å svare så vil jeg ikke si at det er egoistisk å få barn uansett om man får det planlagt eller ikke. Overbefolkning er kansje et argument, men man kan gjøre mye for å redde verden før man må kutte ned på fødsler. Vil man være med på å redde planeten kan man passe på sitt eget forbruk og fordeling av ressurser istedefår å gnåle om hvorvidt det er egoistisk å få barn eller ikke.

[cerice]

 

jeg er helt enig i at det er egoistisk å få barn. jeg prøver (dog på en litt klossete måte) å føre en filosofisk (?) diskusjon hvor jeg argumenterer for at det å få barn i bunn og grunn er en uetisk, egoistisk handling.

 

del gjerne synspunkter.

 

skal jeg ha barn blir det adopsjon.

 

Hvorfor er det mindre egoistisk å adoptere?

 

Fordi de barna er allerede født. Altså produserer du ikke et nytt menneske til en allerede overbefolket klode, du bare overtar et som allerede eksisterer. Ganske åpenlyst egentlig.

 

Hehe, så kynisk går det altså ann å bli. Ville det ikke vært bedre å da heller latt det barnet dø, altså ikke adoptere men heller la det svinne hen? Adopterer du ett barn fra den 3. verden hit produserer jo det ufattelig mye mer søppel, og bruker veldig mye mer ressurser enn det ville gjort hvis det rett og slett bare døde, regner selvfølgelig med at du ikke er så kynisk.

 

Dessuten er det vel like egoistisk uansett hvor man får barnet fra, man får jo barn fordi man vil ha ett, ikke fordi man skal lette befolkningen på andre sia jorda. Hvis det er grunnlaget for at du skal ha barn, er det bedre om du lar være.

 

På hvilken måte er forresten jorden overbefolket? Det er masse plass igjen, er vel ressursene det er mangel på.

 

I tillegg er det veldig vanskelig å adoptere barn i Norge. Hvis du er singel kan du bare glemme det, og hvis du og din bedre side er fysisk i stand til å få barn skal det også endel til for å få lov.

 

Du kan jo saumfare alle sjekkenettsteder etter en ufruktbar motpart og selv sterilisere deg, så har du kanskje en sjangs.

 

Barn som blir adoptert dør som regel ikke hvis ikke de blir adoptert. Stort sett vil de bli værende på barnehjemmet til de når en viss alder (rundt 15-16), så blir de sendt ut i verden for å klare seg selv. Så det med å "la barnet svinne hen" er et ubrukelig argument.

 

Ja, det er egoistisk å få barn, det skal jeg ikke benekte. Men, om man først skal få barn (og det er selve det å få barn en ønsker, ikke bare å føre videre sine egne gener) så vil jeg påstå at det er betydelig mindre egoistisk å adoptere et barn som allerede er satt til verden, enn å skape enda et. For det første gir man da det barne sjangsen til et helt nytt liv, med omsorgsfulle foreldre som gir barnet en god oppvekst han eller hun ikke ville fått på et barnehjem i den 3. verden. For det andre er det jo som nevnt ikke behov for flere mennesker, da jorden allerede er overbefolket. Ditt argument om at det er nok med plass, bare for lite ressurser, holder ikke. For det første, hvis ikke vi har nok resursser til alle, ja da er vi jo for mange. For det andre er ikke mennesker den eneste dyrearten på jorden, og vi må slutte å tro at vi bare kan ta til oss alt av landområder uten å ta hennsyn til de dyreartene som bor der fra før (jeg vil si at dette er mer kynisk, enn noe av det jeg har sagt).

 

Det er vanskelig å adoptere i Norge, og det er en grunn til det. Å oppdra barn er et stort annsvar, og det er i min mening synd at ikke alle som skal ha barn blir "kvalitetssikkret" på samme måten (det finns desverre alt for mange udugelige foreldre). Det med at det er spesielt vanskelig å få lov å adoptere om man er i stand til å få egne barn er enten løgn, eller uvitenhet fra din side. Jeg har adoptivsøsken, og mange nære venner som er adoptert, og jeg vet 100 % sikkert at det å være "fruktbar" ikke gjør det vanskeligere å få adopsjonssøknaden invilget. Det blir stillt de samme kravene til alle som søker, fertilitet er ikke en av dem.

 

Når det er sagt er det en del av kravene til adopsjon som er litt avleggs, men det er en annen diskusjon...

 

Hva vet man om barnet har det best langt fra alt det kjenner? Ja, det kan hende barnet får en bedre oppvekst sammen med deg, med alt det kan ønske seg av goder og mat, men endog langt borte fra alt det er kjent med og alt som det er vant til, er det hva barnet ønsker, eller er det du tror er best for barnet?

 

Vi mennesker og dyr har en instinktiv fellesnevner, nemlig formere oss. Ingenting du kan si kan argumentere mot det, det er implantert i vår tankegang og våre gjerninger. Enten du syns det er kynisk eller ikke, survival of the fittest gjelder desverre. Jeg er enig at det er umoralsk, men hvis vi mennesker skulle valgt mellom at vi mennesker skulle leve eller utslette 50 dyreraser, så ville det sistnemte bli gjort, kjipt, men sånn fungerer det i realiteten.

 

Det er da vitterlig nok ressurser i verden til å brødfø alle mennesker, som tidligere nevnt handler det bare om at ressursene er ujevnt fordelt. I vesten spiser kan man klage på biffen for å så få en ny en, samtidig som barn over alt i verden sulter ihjel. Jeg syns argumentene dine faller på stengrunn, hvis du mener det er for lite mat i verden. Her i Norge feks kunne vi driti å impotert noe utenlandske mat (ris feks) men overlevd på det vi selv produserer( da snakker jeg om det grunnleggende for rett og slett overleve). De millionene med tonn mat vi her til lands kaster i året kunne alene sikkert holdt et land i afrika i live.

 

Poenget jeg prøver å få frem da(jeg har drukket 5 halvlitere og en halv liter baileys) er at det er så mye mer man kan kategorisere som egoistisk før man prater om unger. I en perfekt verden hvor alle hadde vært likestilt og alle hatt akkurat like mye måtte vi her på berget ofret veldig mye av vår overdådige luksus(bare det å ha vann i springen er for mange i verden bare en drøm) og delt dette med alle andre på kloden. Inntil jeg ser deg ofre det meste av det du trenger, feks pc`n du skriver på, syns jeg det blir helt feil av deg og kalle meg egoistisk fordi jeg har ett barn og en til på vei. Det er rett og slett hyklersk.

 

Klarer du å si det enig med meg om at hvis alle på jorda delte absolutt alle ressurser likt så ville vi alle overlevd, ja tilogmed hat ett gjennomsnittelig godt liv?

 

For det første er de fleste barn såpass små når de blir adoptert at det er svært lite de kjenner til. Stort sett er det snakk om at de kjenner til er mating, bleiskift og innimellom lit vugging av en barnehjemsansatt (hvis de har ligget lenge nok og skreket). Dette vil de garantert også få av adoptivforeldrene, i tillegg til kjærlighet og omsorg. Ja, jeg tror det er dette barna ønsker. De undersøkelsene som er blitt gjort på området (har ikke kilder til dette for øyeblikket, så det får bli valgfritt om du velger å tro meg) tilsier at adoptivbarn ikke har det verre enn andre barn når de vokser opp. De fleste føler like stor tilhørighet, og har like nære bånd til sine (adoptiv)foreldre som de fleste andre. Jeg har om sagt en god del bekjente som er adopterte, og min erfaring med dem stemmer overens med disse undersøkelsene.

 

Ja, det er et menneskelig innstinkt å ønske å reprodusere seg. Hadde du lest mine innlegg i debatten ville du sett at jeg på ingen måte har påstått at alle bør adoptere og at det er feil, eller umoralsk å få egne barn. Jeg har derimot påstått, og det står jeg for, at adopsjon er hakket mindre egoistisk enn å få egne barn.

 

Og ja, jeg er veldig klar over at det er i teorien nok resursser til alle. Vokste opp med mer eller mindre kommunistiske foreldre, så denne "hvis alle bare deler likt, så blir alt bra" tankegangen har jeg hørt mer enn nok av. Ja selvfølgelig er det en fin tanke, men siden det er svært urealistisk (les: kommer aldri til å skje) syns jeg det blir litt nytteløst å ha det som utgangspunkt i en debatt/bruke det som argument.

 

 

Jeg mener det er akkurat like egoistisk å adoptere som det er å lage selv da grunntanken er at man selv vil ha barn.

Tror det blir vanskelig å si på adopsjonskontoret at: Jeg ønsker ikke barn, jeg prøver bare å¨hjelpe til med å holde befolkningsveksten nede. Tror du da vil slite med å få adoptere, uten at jeg kan bevise dette med noen kilder osv.

 

Det at noen argumenterer med at ved å adoptere så tar man ett barn som allerede er født istedenfor å tilføre ett nytt ett til kloden blir egentlig latterlig. La oss si at du adopterer ett barn, greit det en dråpe i havet spiller ingen rolle. Men se for deg dette scenarioet. Alle i vesten slutter å produsere egne barn, man adopterer fra den 3.verden. Stopper de da å lage barn der nede da eller? Nei, det vil bli produsert barn der i akkurat samme tempo. Faktisk vil jeg si at det er større sjans for at de fattige barnene vil dø der nede enn når de bor hos en adoptivfamilie i vesten, men disse redder vi jo ved å adoptere, samtidig som de fortsatt har sex, med konsekvensen dette har(barn) i den 3. verden.

Den eneste og mest naturlige befolkningsvekst regulatoren vi har er faktisk jorden selv, blir vi for mange dør noen av sult uansett.

 

HVis du mener det er egoistisk å få barn, så er jeg litt enig med deg. Men du må være enig i at uansett hvordan du får barn så er det like egoistisk.

 

Jeg tror du har feiltoket det jeg har sagt. Jeg har aldri sagt noe om at folk som ikke har lyst på barn bør adoptere. Det jeg har sagt er at når det kommer til å få egne barn kontra adoptere så er adopsjon mindre egoistisk og jeg kan godt forklare hvorfor jeg syns dette. Hovedgrunnen til at det å få barn er egoistisk (i min mening) er ønsket om å videreføre sine egne gener, til tross for at verden er såpass overbefolket at det allerede er for lite resursser til alle. Når man adopterer, gjør man det av åpenbare grunner ikke for å føre videre egne gener, dermed er det jeg regner som den største "egoismefaktoren" ikke tilstede (altså er det mindre egoistisk).

 

Du kan selvfølgelig argumentere for at det er andre ting som gjør det å få barn egoistisk (at man får barn for å føle seg bedre med seg selv osv), men det blir igjen en annen diskusjon.

 

 

tror det er ytterst få som får barn har det å overføre genene videre som ett hovedargument for å få barn engang., jeg har ikke levnet det en tanke en gang når jeg valgte å få barn.Har du barn selv? Hvis ikke er det ganske vanskelig å sette seg inn i tankegangen rundt dette.

En av hovedgrunnene til at man velger å få barn er jo nettop for å gi livet en mening, noen vil ikke ha barn, de finner kanskje meningen i andre ting. Det er kanskje egoistisk å prøve å finne lykken og veien til ett fullverdig liv i denne verden, men hvis vi skulle gitt opp dette alle sammen, kunne vi bare nuka hele planeten og blitt ferdig med det.

 

Jeg er helt enig med deg at et adopsjonsbarn kan gi deg akkurat de samme gledene og stundene som ett biologisk barn, men som sagt

begge deler er like egoistisk, i verken større eller mindre grad enn den andre.

Hvis jeg ville overført genene mine kunne jeg bare donert til spermbanken eller noe.

 

Uansett så er vi så fundamentalt uenig at det ikke nytter å diskutere, jeg ser poengene dine og det du prøver å formidle, men jeg tror du også innerst inne forstår hva jeg mener.

 

Det er nok ganske få som bevisst sier til seg selv "ja, nå er det på tide å videreføre genene mine" når de skal få barn, det har du nok rett i. Men underbevisst er det i stor grad det det handler om. Selv om adopsjon hadde vært like "enkelt" å få til som det å få egne barn, tror jeg fremdeles svært mange ville valgt å få biologiske barn. Spør en folk om hvorfor de ikke vurderer adopsjon vil man få svar som "det er jo noe spesielt med at barna er ditt eget kjøtt og blod", "det blir ikke det samme", " jeg vil jo har barn som ligner på meg", osv (tro meg, dette har jeg faktisk hørt veldig mange ganger), og dette er alle grunner som kommer av nettopp det instinktive ønsket om å bringe videre sine egne gener (selv om det for mange ikke er bevisst).