Kva skal ein med barn?

[Kaptein Potetmos]

Jeg syns det bare er positivt at du ikke vil ha barn. Verden er ekstremt overbefolket allerede, og det beste hadde vært om alle kunne begrense seg til 1-2 barn (eller eventuelt ikke få barn i det hele tatt).

 

 

Det er ironisk at de landene som er minst i fare for det er de som bryr seg mest om overbefolkning og forurensing og alt mulig. Norge har litt an en posisjon. Vi øser ut penger og andre ressurser og forsøker alltid sette et godt eksempel, når det ikke er vi som har skapt problemene vi involverer oss i en gang.

 

Hvorfor? Det har med høy utdannelse å gjøre antakeligvis. Jo mer vi vet, jo dårligere samvittighet får vi for å være mennesker vi og. Og for å lette på det hjelper vi andre, fordi når ballen først har startet å rulle, så er det umulig for etterkommere av problemene å ikke bli et problem de også.

 

Jeg bryr meg ikke nevneverdig om overbefolkning. Det problemet løser seg selv til slutt (kynisk? jah)

 

Ang. å få barn så er det ikke alle som vil det. Men å si hva man burde og ikke burde gjøre er å sette seg selv litt høyt i forhold til andres ønsker og syn på ting. Litt barnslig i mine øyne. Og det er ikke rart man ikke vil ha barn når man fortsatt er et barn selv.

[PgUp]

Skjønner ikke hvordan det kan være egoistisk å føde barn i Norge som en nevnte. Vi er en rik nasjon, og det fører til at vi føder færre barn. Jo rikere et land blir, jo mindre barn føder man, og motsatt.

Så hva er best? Å bruke lite ressurser og føde masse barn, eller bruke mye og føde få? En mellomting er vel det ideelle. Hvis vi finner en balanse mellom ressursbruk og antall barn vi føder hadde det vært flott. Vi er og pådriver i teknologi. Så langt i induistrialiseringen som vi har kommet sørger for at alle kan ha det godt, med mat på bordet hver dag. Snart vil de skadelige ressursene bli brukt opp og vi kan bruke fornybar energi som industrilandene har vært pådriver av. Det vil føre til at vi vil kunne takle flere mennesker på jorda enn tidligere.

 

Når det kommer til spørsmålet om barn virker det temmelig kjedelig å ikke stifte familie senere i årene. Er jo en grunn til at så mange gjør det, det gir livet en ny mening. Selvfølgelig er det lurt å modne til først, men å garantere at man aldri vil ha barn blir litt trangsynt.

[After Dark]

Når det kommer til spørsmålet om barn virker det temmelig kjedelig å ikke stifte familie senere i årene. Er jo en grunn til at så mange gjør det, det gir livet en ny mening. Selvfølgelig er det lurt å modne til først, men å garantere at man aldri vil ha barn blir litt trangsynt.

 

Det er ikke nødvendigvis trangsynt. Dersom man er feks. 30 år og har hatt de samme meningene siden man var 15 år så virker det som man er sikker.

[PgUp]

Når det kommer til spørsmålet om barn virker det temmelig kjedelig å ikke stifte familie senere i årene. Er jo en grunn til at så mange gjør det, det gir livet en ny mening. Selvfølgelig er det lurt å modne til først, men å garantere at man aldri vil ha barn blir litt trangsynt.

 

Det er ikke nødvendigvis trangsynt. Dersom man er feks. 30 år og har hatt de samme meningene siden man var 15 år så virker det som man er sikker.

Det er sant, men man kan aldri vite 100% sikkert.

[After Dark]

Gjenom så mange år og når man er såpass voksen/ gammel så begynner man nok å bli sikker.

 

Det værste er uansett disse "Bare vent å se" med et lurt smil om munnen...

[Douglas Quaid]

For å vere ærleg so føler eg at eg har modna litt sidan eg starta denne tråden (eitt år sidan), og er litt meir nøytral i synet på barn. Vil den utkåra ha barn, so er det greitt for meg, og vil ho ikkje er det òg heilt greitt. Eg vil uansett per i dag kvi meg på å oppdra ein unge, men samstundes er det litt skremande å tenkje på å ikkje ha etterkomarar.

[After Dark]

Så da er det ikke lenger helt utelukket med en Kalvegodt jr?

[Douglas Quaid]

Nei det er nok ikkje det.

[After Dark]

Du får ha lykke til med en fremtidig familie da.

 

 

Men jeg har lest tideligere tråder så husk å lære barnet å pusse tennene to ganger om dagen.

 

[Turtlis]

Hvorfor få barn? Det kan du spørre dine foreldre om

 

Å få barn er noe som faller mange naturlig etter å ha funnet den store kjærligheten.

Vi har vel en oppgave her på jorden, og det er å formere oss

 

Et nyfødt barn i armene får den tøffeste gutten i gata til å bli bløt og tårevåt.

Barn er noen søte skapninger og jeg ønsker meg en, om noen år.

[-Léon-]

Kva skal ein eigentleg med barn? Greitt nok at ein vil ha nokon etterkomarar, men er det verkeleg verdt det? Etter mitt syn er barn berre ein pest og ei plage. Når dei er små er det skriking døgnet rundt, og når dei er eldre vert dei stabeist som er umoglege å hanskast med.

 

Du er 16 år og ut ifra hva du skriver litt i denne tråden så hadde(har) du kanskje ikke hatt den beste oppveksten og det reflektere i ditt syn på å få unger nå eller senere. Som i seg selv er fult forstålig.

MEN, jeg håper du hvertfall greier å sette deg inn i at andre har lyst å få unger og at de ser stor glede i å sette i live en liten unge.

 

Tipper når du finner deg en som du føler for å tilbringe mye tid med så vil det komme naturlig at dere kanskje får en unge sammen, hvertfall hva jeg vil tippe.

 

Det jeg har streket under er så og si helt forskjellig fra unge til unge. Noen skriker mye og noen er så og si stille. Så er ikke et veldig gyldig grunn (imho).

[morningstar665]

Å få barn er for å etterlate seg noe som er "deg" på jorden etter at du har dødd. Dvs. du fører genene dine videre.

 

Mange sier at barn gir dem så mye mer som selskap, noen å snakke med osv osv. En slik relasjon kan man likegodt få med et adoptert barn egentlig. Men likevel er antall adopterte barn veldig få (til tross for at mange barn lever i fattigdom og sult i verden), fordi det føles bedre med et barn som har gener fra deg selv.

 

På mange måter er det egoisme å få barn, like egoistisk som de frivillig barnløse karrieremenneskene. Man er bare egoistisk på forskjellige måter.

 

Personlig syns jeg at et adoptert barn er like bra. Det er følelsen av tilhørighet i en familie som er viktigst.

Endret 19. februar 2009 av morningstar665

[edds]

På mange måter er det egoisme å få barn, like egoistisk som de frivillig barnløse karrieremenneskene. Man er bare egoistisk på forskjellige måter.

 

Ja, hvorav den sistnevnte formen for egoisme er helt harmløs for resten av menneskeheten, mens den første fører til overbefolkning, fattigdom, økt bruk av ressurser (vi snart ikke vil ha), energikrise, sult osv osv.

 

Jeg ser fortsatt ikke hvordan noen kan rettferdiggjøre å få barn i Norge når en har adopsjon tilgjengelig, sett bort i fra rent egoistiske "jeg vil ha en liten versjon av meg på jorden" eller "jeg vil ha selskap når jeg blir gammel"-ståsted.

[Beinet1]

Hehe...

 

Jeg ser i flere innlegg den typiske " bare vent, du smelter helt og det er en fantastisk opplevelse å få bern osvosv". Det er det typiske bildet når det snakkes om det å få/å ha barn. Det er liksom forhåndsbestemt at dette skal være fantastisk og fint. Må si jeg egentlig blir litt provosert. Som tobarnsfar til to bleieunger, så skal jeg som mann med hånda på brystets si at babylykke er oppskrytt. De fleste som har vært igjennom det å få barn, vil nok være enig i meg, men vil ikke innrømme det. Det første halve året er bare skrik, hyl, lite søvn hvor alt handler om ungen(e) og både far og mor blir totalt tilsidesatt. Samliv og fritid er ikke-eksisterende og hvert enkelt ledig minutt blir brukt til å sove/hvile. Jeg skal ikke greie noe mer ut om dette da mange har gjort /erfart dette før meg. Men ikke misforstå meg helt...midt oppi dette sodomaet i hverdagen så er det samtidig fantastisk å være far. Jeg felte en tåre når ungene mine ble født og var vannvitig stolt da jeg klippet navlestrengen deres. Det første babysmilet er fantastisk. osvosv

 

Jeg respekterer dem som velger å ikke få barn. Det er et valg som ingen andre skal gjøre for deg.

[Erik den Raude]

På mange måter er det egoisme å få barn, like egoistisk som de frivillig barnløse karrieremenneskene. Man er bare egoistisk på forskjellige måter.

 

Ja, hvorav den sistnevnte formen for egoisme er helt harmløs for resten av menneskeheten, mens den første fører til overbefolkning, fattigdom, økt bruk av ressurser (vi snart ikke vil ha), energikrise, sult osv osv.

 

Jeg ser fortsatt ikke hvordan noen kan rettferdiggjøre å få barn i Norge når en har adopsjon tilgjengelig, sett bort i fra rent egoistiske "jeg vil ha en liten versjon av meg på jorden" eller "jeg vil ha selskap når jeg blir gammel"-ståsted.

 

Dersom det er så ille, burde du nesten mislike foreldrene dine intenst - du opptar jo ressursene til opptil flere familier i Kongo!

 

Jeg skal i alle fall ikke ha noe importbarn.

[Baranladion]

På mange måter er det egoisme å få barn, like egoistisk som de frivillig barnløse karrieremenneskene. Man er bare egoistisk på forskjellige måter.

 

Ja, hvorav den sistnevnte formen for egoisme er helt harmløs for resten av menneskeheten, mens den første fører til overbefolkning, fattigdom, økt bruk av ressurser (vi snart ikke vil ha), energikrise, sult osv osv.

 

Jeg ser fortsatt ikke hvordan noen kan rettferdiggjøre å få barn i Norge når en har adopsjon tilgjengelig, sett bort i fra rent egoistiske "jeg vil ha en liten versjon av meg på jorden" eller "jeg vil ha selskap når jeg blir gammel"-ståsted.

 

Greit at det fortsatt eksisterer nordmenn i verden om 80 år også feks. Adopsjon i Norge er forresten ikke veldig lett, du kan ikke bare bestille ett barn så kommer det, men man må søke i hytt og gevær og gjennom en hel del instanser osv osv.

 

Hvis du er så redd for sult, energikrise fattigdom osv osv, så kan du jo gå frem som ett godt eksempel, overlev på havregryn og melk og send alt du har av penger til veldedige organisasjoner. Deretter kan du få med alle vennene dine til å gjøre det samme, du trenger ikke spise varmmat hver dag for å overleve. Goder som tv, bil, radio, cdspiller osv osv er luksus man ikke trenger for å leve. Bare energien disse tingene trenger kan brødfø mange afrikanere, så det bør du kvitte deg med sporenstreks!

 

Vi her på berget er alle super egoister(kanskje det mest egoistiske folket i verden) med eller uten unger.

[Kjellcorp]

Har ikke barn selv, men broren min har akkurat fått en gutt nå. synnes jo så klart det ganske moro da. litt skriking må man jo regne med, men når de blir eldre så blir det jo bare enda artigere. etter det jeg har opplevd. har mange små unger i slekta mi

[Douglas Quaid]

Du er 16 år og ut ifra hva du skriver litt i denne tråden så hadde(har) du kanskje ikke hatt den beste oppveksten og det reflektere i ditt syn på å få unger nå eller senere. Som i seg selv er fult forstålig.

MEN, jeg håper du hvertfall greier å sette deg inn i at andre har lyst å få unger og at de ser stor glede i å sette i live en liten unge.

 

Tipper når du finner deg en som du føler for å tilbringe mye tid med så vil det komme naturlig at dere kanskje får en unge sammen, hvertfall hva jeg vil tippe.

 

Det jeg har streket under er så og si helt forskjellig fra unge til unge. Noen skriker mye og noen er så og si stille. Så er ikke et veldig gyldig grunn (imho).

 

Dersom du les nokre postar lenger oppe på denne sida so ser du at eg har sett saka litt i perspektiv. Når det kjem til oppveksten min so har den vore svært god. Foreldra mine har vore passe strenge samstundes som eg har fått lov til utvikle meg sjølv.

[Baranladion]

hadde vært en morsom verden visst alle tenkte som deg.

0 folk:)

 

Då hadde i alle fall ikkje verda vorte overbefolka, og det hadde vore nok mat til alle!

 

Det er jo nok mat til alle, det er bare veldig skjevt fordelt. Som sagt tidligere, gjøre en innsats selv hvis dette bekymrer deg. Doner det du har av oppsparte midler, selg alt du ikke trenger osv. Alle monner drar.

[Erik den Raude]

Staten bidrar med nok, vi som enkeltmennesker skal ikke behøve å gjøre noe.