Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2008 Del Skrevet 28. januar 2008 Jeg er så heldig at jeg har en jobb jeg liker veldig godt. Jeg gjør akkurat det jeg vil, og denne spesielle arbeidsplassen har masse ekstragoder det er vanskelig å finne på andre steder: glimrende arbeidsmiljø, meningsfulle oppgaver, veldig gode muligheter for å vokse faglig, forholdsvis god lønn osv. Alt var flott, inntil nå tidlig i høst. Jeg klarte å falle ganske grundig for en kollega. Vi har lenge hatt en veldig god tone, en dag tidlig i høst tok det helt overhånd. Hun er en veldig sjelden type - og selvfølgelig så opptatt som det går an. Etter at hun fortalte at hun har type og er nyforelska, har arbeidsdagene vært ganske slitsomme. Får ikke konsentrert meg, og hver gang jeg møter henne eller hører henne prate kjennes det ut som jeg har spist en stein, en skikkelig stor en. Det har gått så langt at jeg gruer meg til å komme på jobb. En stund gikk jeg og lurte på hva jeg skulle gjøre, håpet at det skulle gå over av seg selv med tida. Når månedene gikk og crushen bare så ut til å vokse seg større og sterkere, prøvde jeg noe jeg IKKE har gjort før i sånne situasjoner: jeg fortalte henne hva jeg føler for henne. Med akkurat det resultatet jeg regnet med: hun tok det kjapt over til hvordan vi skulle være kolleger nå. Prøvde å date andre jenter, tilogmed en bounceback-ONS (ikke vær redd, passet på at ingen ble såret eller brukt her). Heller ikke det hjalp. Og det er problemet: har opplevd å være så dønn forelska som dette et par ganger før, men det eneste som har hjulpet meg å komme videre de gangene har vært å få litt avstand til dama en stund. Men nå er det helt umulig - hun er overalt i organisasjonen, og har kontor vegg i vegg med meg, så jeg får henne rett i ansiktet hele tida, hver dag. Det er tydelig ganske anstrengt for henne også. Nå står jeg litt på bar bakke. Å skifte jobb er selvfølgelig en mulighet, men jeg har ikke lyst til det, utover som siste utvei. Noen som har lignende erfaringer, forslag eller innspill? Lenke til kommentar
lupah Skrevet 29. januar 2008 Del Skrevet 29. januar 2008 Har ikke hatt lignende erfaring, men håper du klarer å løse det på en bra måte. Det kan være hardt når du er midt oppi det, men om du holder ut og prøver å fortsette som før vil det kanskje gå over? Hvis du er veldig fornøyd med jobben er det ikke verdt å miste den over en jente. Men som sagt, det kan være hardt ... Lykke til. Lenke til kommentar
Kleif Skrevet 30. januar 2008 Del Skrevet 30. januar 2008 Det er ikke noe som heter "the one". Men jeg skjønner jo at det er en litt kinkig situasjon. Saken blir verre av at du tenker så mye på det, så tving deg selv til å ikke tenke på henne på den måten. Innse at det ikke kommer til å skje noe, og kom deg videre. Tenk positive tanker i stedet for negative. Det er ikke verdt å miste en så god jobb pga. noe du kommer over Lenke til kommentar
Gjest Trådstarter Skrevet 31. januar 2008 Del Skrevet 31. januar 2008 Takker for innspillene! Enig med mye av det dere sier. For det første, at jobben ikke er verdt å miste over ei jente. Men det blir en balansegang. Hvis jeg faktisk kommer til å ha det bedre i hverdagen nesten hvor som helst ellers, blir det et spørsmål om hvor lenge man gidder å bare vente på at det skal gå over. Jeg hadde overhodet ikke sett for meg at dette skulle vare så lenge som det allerede har gjort. For det andre, at det ikke finnes noen "the one" (derav "Teh" One). Men folk passer jo for hverandre i ulik grad. Det fins mange fisk i havet, men her har jeg vært så heldig(?) å finne en sol istedenfor en fisk. Det fins så klart flere soler, men det er veldig langt imellom dem (særlig i havet). Beklager overfor fisker som leser dette og føler seg støtt... Kanskje du har rett, Kleif, men med motsatt fortegn. Jeg må tvinge meg til å tenke flere NEGATIVE tanker - om henne. Lenke til kommentar
lupah Skrevet 31. januar 2008 Del Skrevet 31. januar 2008 På hvilken måte ble du betatt av henne egentlig? Har dere vært mye sammen og prata om personlige ting? Lenke til kommentar
Kleif Skrevet 31. januar 2008 Del Skrevet 31. januar 2008 Takker for innspillene! Enig med mye av det dere sier. For det første, at jobben ikke er verdt å miste over ei jente. Men det blir en balansegang. Hvis jeg faktisk kommer til å ha det bedre i hverdagen nesten hvor som helst ellers, blir det et spørsmål om hvor lenge man gidder å bare vente på at det skal gå over. Jeg hadde overhodet ikke sett for meg at dette skulle vare så lenge som det allerede har gjort. For det andre, at det ikke finnes noen "the one" (derav "Teh" One). Men folk passer jo for hverandre i ulik grad. Det fins mange fisk i havet, men her har jeg vært så heldig(?) å finne en sol istedenfor en fisk. Det fins så klart flere soler, men det er veldig langt imellom dem (særlig i havet). Beklager overfor fisker som leser dette og føler seg støtt... Kanskje du har rett, Kleif, men med motsatt fortegn. Jeg må tvinge meg til å tenke flere NEGATIVE tanker - om henne. Kanskje det, så lenge det ikke resulterer i uvennskap. Hvis du fokuserer på negative ting ved henne (som du garantert finner hvis du leter) vil hun nok bli mindre attraktiv. Men det beste er å ikke tenke på henne i det hele tatt. Når det gjelder dette med å forandre måten du tenker på, snakker jeg av egen erfaring. Før kvernet jeg de samme negative tankene gjennom hodet om og om igjen. Dette var for eksempel ting jeg hadde sagt, tåpelige ting jeg hadde gjort, dårlige avgjørelser/valg, uflaks osv. kort sagt ting jeg ikke kan gjøre noe med, ting som hører til fortiden. Det beste er å innse at dette ikke kan forandres uansett hvor mye man har lyst. Verden er ikke alltid rettferdig. Så hvis jeg tar meg selv i å holde på på den måten, sier jeg rett og slett til meg selv: Dette kan du ikke gjøre noe med. Gjort er gjort, og det som har skjedd, det har skjedd. Dermed trenger jeg ikke lenger å tenke på det, og det er en utrolig lettelse. Det er deilig å slippe å bekymre seg over unødvendig ting. Så det du burde gjøre, er å ferske deg selv når du tenker på henne, og innse harde fakta. Dette kan du ikke forandre på. Tenk på noe annet. Har du tenkt over hvorfor du har så lyst på henne? Det har sannsynligvis mye å gjøre med at hun er utilgjengelig. Vi mennesker har en tendens til å ønske oss det vi ikke kan få, og når vi får det, da er det plutselig ikke like interessant lenger. Ved å hele tiden tenke på henne og hvor fantastisk hun er, hyper du henne opp til å få en verdi langt over den hun egentlig har. Du hjernevasker deg selv på en måte. Hvis du tenker grundig gjennom hvorfor du egentlig har lyst på henne, vil det antakeligvis gå opp et lys for deg. Still deg selv spørsmål som: Er hun egentlig så utrolig? Hvorfor føler jeg meg så jævlig, er det egentlig en grunn eller foregår det hele oppe i toppen min? Hvordan hadde jeg det før jeg visste at hun eksisterte? Var verden et forferdelig sted da? Den er jo i praksis helt lik fortsatt. osv. Det er utrolig hvor stor innvirkning hjernen har. Et godt eksempel er placebo-effekten Lenke til kommentar
Gjest Trådstarter Skrevet 31. januar 2008 Del Skrevet 31. januar 2008 Hehe, tro meg, jeg har tenkt på dette. Problemet er at jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha i en partner, men at de nesten ikke finnes. Kan enkelt liste opp det umulige idealet: - Kombinasjonen av moden/seriøs/ambisiøs OG leken/morsom/enkelte ganger litt barnslig. Men bare når det passer seg. Bare denne ene kombinasjonen kan få meg mo i knærne. Dessuten, MIN humor. - Selvbevisst/karismatisk/synlig, men samtidig aldri på bekostning av andre, og aldri urimelig. Ydmyk og lyttende, uten å være i nærheten av underdanig. - Sylskarp, selvfølgelig. - Samfunnsbevisst. Engasjert i dette, og handler på det. - Filosofisk anlagt. Nysgjerrig. - Varm/empatisk/til stede for folk. - Sosial og utadvendt, men enda bedre på tomannshånd. - Glad i god musikk, litteratur og kunst. Lager musikk selv. - Suveren klessmak. Og klærne henger på en guddommelig fin kropp. - Kosete og seksuell. Sa jeg "umulig"? Jeg har akkurat beskrevet henne. (bortsett fra at jeg strengt tatt ikke vet det siste punktet. Men enkelte ting kan man få et inntrykk av, utfra kroppsspråket og hvilke samtaletemaer de uanstrengt går inn i). OK, jeg HAR truffet jenter av det kaliberet før - men bare to ganger. Og opptil flere andre har vært i nærheten, sånne (skal vi kalle dem gullfisk?) kan jeg ha veldig fine forhold med. Har blitt vant til å tenke at man må inngå enkelte små kompromisser, finne seg noen man kan bli glad i, har det gøy med og fungerer sammen med. Man må bare lukke øynene for de få solene man har vært borti, ellers blir man blendet, de andre fiskene blir usynlige og man kommer ingen vei. Og det er så klart det som er målet denne gangen også. Det bare hadde vært så kjekt om hun sluttet å demonstrere alle disse egenskapene foran meg hver eneste dag. Det er derfor jeg ikke har klart å komme på noen annen måte enn å kutte kontakten helt. Krisemaksimerer jeg? Beklager. Vi har akkurat hatt et møte sammen, så dette er en elendig dag. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå