Når barn blir for bortskjemte

[M-Andersen]

Hei!Jeg er en dame på 45 som har flyttet sammen med kjæresten min.

Da jeg flyttet inn var det bare oss to,han har en datter på 5 år som bor sammen med moren sin.

Men nå har datteren flyttet hjem til oss istedet.Hun er så bortskjemt og veslevoksen.Hun styrer alt,og faren hennes holder med henne i alt hun gjør.Det begynte da vi lå i sengen og sov en natt,så plutselig kommer hun og hyler og skriker og er sint for at jeg og mannen min sover i samme seng.

Hun forlangte å ligge i midten og hun var rasende og kalte oss for litt av hvert.Da hun la seg i sengen,så la hun seg på tvers i midten,med hodet sitt oppå underlivet mitt.Jeg sa at hun ikke fikk lov å ligge sånn og at hun måtte legge seg ordentlig. Men da ble hun sint og stanget meg i magen.la henne ligge sånn sier faren hennes,det gjør vel ikke noe,da er hun ihvertfall stille.jeg sa at det kilte og at det var ubehagelig å ha hodet hennes der!Det endte med at hun lå sånn hele natten.

 

Jeg håpet på at det var første og siste gang det hendte. Men kvelden etter så lakkerte mannen min tærne mine i sengen,det kom hun inn og så og ble sint,så begynte ho å hyle og skrike igjen. Da vi la oss til å sove så kom hun inn og la seg i midten med hodet på samme sted som sist.Faren hennes sa ingenting og jeg ville ikke lage bråk fordi jeg måtte tidlig opp og på jobb.Det hele har blitt så ille nå at jeg må sove med nylonstrømpebukse på meg om natta,fordi hun skal ligge med hodet der.og da vil jeg ha på meg noe for jeg klarer ikke å sove med bukse på så klart!Jeg er fortvilet over situasjonen,jeg kan ikke gå på do om natta engang fordi da våkner hun,så jeg må knipe sammen og holde meg til morgenen.

Når hun våkner på natta og kjeder seg så blåser hun på magen min og lager slike prompelyder og det er det verste jeg vet.Og da våkner jeg selvsagt og blir sint men mannen min bare ler av det.

Vi har ikke hatt sex på lenge heller,fordi hun skal ligge i midten hver natt.Jeg vil ikke at hun skal ødelegge forholdet vårt,så derfor har jeg heller ikke tord å ta igjen med verken han eller henne.Noen forslag til hva jeg kan gjøre hilsen fortvilet..

Endret 3. februar 2008 av Jarmo

[JimL]

Bær henne i seng. Det enkle er ofte det beste.

 

Henne skal du forsåvidt ikke bli sint på, det er typen din som respekterer datterens ønsker over dine ønsker/behov som må pirkes på.

[lamial]

Barn i den alderen går vel igjennom en masse rare faser. Dette er sikkert noe som ganske snart går over. Men du bør likevel snakke med faren hennes, for det er nok vanskelig for et barn å forstå og godta at pappaen har ny kjæreste, og da er det han som må hjelpe både deg og barnet med å få dere til å komme overens.. Eller no.. ja.

[nomore]

Hun er ikke så gammel enda så du bør for all del ikke blir sint på henne pga oppførselen. Men om noen år...

 

Uansett. Hadde eg vært i din situasjon hadde typen fått høre det så det var så vidt ørene hang fast etterpå. Hvor gammel er han egentlig? Det virker som om det er mye å ta tak i der, men det første som burde tas tak i er å lære faren å sette foten ned. Han tror kanskje det blir lettere å ignorere det og at det går over med tid. Men han gjør alle en stor bjørnetjeneste ved å la det være slik.

 

Og som en liten sidekommentar så bør du vel kanskje vurdre om han er pappamateriell dersom han ikke klarer å oppdra dattera si?

 

Og ja, eg vet hvordan det er å ha ei lita trass-prinsesse i huset som skal være sjef. Ho er nå fire år og den oppførselen finner du ikke hos henne.

 

Lykke til!

[M-Andersen]

Barnefaren er 39,det virker som han ikke rår med henne i det hele tatt.

Det er moren hennes som har skjemt henne bort og gjort henne så umulig å ha med å gjøre,det er veldig synd.

Har jeg hatt en stri dag på jobben og kommer hjem sent på kvelden når de har lagt seg,og jeg er trøttt og sliten så er det veldig krevende å komme hjem til senga og jeg må på ha på meg en strømpebukse,og når hun da slenger hodet sitt mellom beina mine og blir krakilsk om jeg prøver å flytte på hodet hennes.Det ubehagelig å ha hodet hennes på underlivet mitt hele natta,og synes det ganske flaut også..Må jeg på toalettet for å tisse feks så kan jeg ikke gå på toalettet fordi da vekker jeg henne,og da ligger jo hodet hennes og presser på så jeg får jo ikke sovet noe særlig.

Når vi har gjester så skal hun alltid demonstrere at hun kan meg til å"prompe",ved å legge ansiktet på magen min og blåse slik at det blir en slik lyd.Jeg har sagt fra at jeg ikke liker det og ihvertfall når det er gjester,men mannen min mener på at det er jo bare på morro.Jeg krangler ikke på det da,fordi jeg vil ike holde på å krangle når vi har gjester,fordi det blir så dumt,så jeg bare godtar det selv om det er flaut når vi har gjester.Og så tenker jeg på det at når vi skal legge oss så er hodet hennes mellom beina mine igjen,hver eneste kveld.Hun har jo ingenting mellom beina på en voksen dame å gjøre,hun styrer alt.Hva vil du jeg skal gjøre?

[nomore]

Du er jo bare nødt til å ta en alvorsprat med mannen/faren. Nå vet eg jo ingenting om forholdet ditt/deres til moren men hun burde kanskje få høre litt hun også.

 

Eg synes uansett ikke det er en oppførsel som hører hjemme hos en 5 åring. Om ett år begynner hun på skolen og det blir IKKE lettere med tiden. Men du gjør rett i å ikke ta opp diskusjonen opp mens dere har gjester. Dette kan bare gjøre vondt verre. Men du må ta opp problemene med han.

 

Man kan jo selvfølgelig komme frem med masse punkter om hva som hjelper og hva man bør gjøre for å oppdrag skikkelig, men eg sitter ikke med fasiten. Og det er det sjeldent andre en dere gjør siden dere bor under samme tak.

 

Alternativet blir jo at du flytter.

Endret 27. januar 2008 av nomore

[M-Andersen]

Ja det er sant det du sier,vi må finne ut av det sammen.jeg kan ihvertfall ikke ha det sånn som jeg har det nå,det er jo ikke noe artig.Det har hendt at jeg har lest en bok senga men jeg sitter inntil veggen,og mannen min har massert føttene mine.Da har hun blitt sjalu og gått imelom oss lagt seg mellom beina mine med hodet på underlivet mitt.Mannen min sier at det går seg til og ber meg stryke henne på håret mens hun ligger der,slik at hun får oppmerksomhet.Det har resultert i at hun har sovnet og jeg har måttet sittet i den stillingen til de sene nattetimer.For hvis hun blir vekket så blir hun bare så sint og det orker jeg ikke.men jeg skal følge ditt råd.tusen takk for hjelpen.

[Gamlemor]

Snakk med faren. Be han om å få hun til å kjefte på hun. Ikke vær redd for å være litt streng med noen av dem. Hun er fem, hun har ærlig talt ikke en dritt hun skulle ha sagt.

[Astralnoise]

Hvilke barn er IKKE bortskjemte nå for tiden? Generelt sett er barn ALDRI ute, jobber lite, og får for mye uten å gi noe igjen. Disiplin er mer eller mindre fraværende.

[MrVilla]

Zaran: At barn jobber lite er ikke noe negativt. Det er faktisk lagt ned lovforbud mot barnearbeid i Norge! Ellers så er det ikke barna sin feil når dem ikke har fått oppdragelse!

 

Vil si at dette er et typisk eksempel på å tro at så lenge man unngår problemet så løser det seg av seg selv. Barna må oppdras fra dem er små. Det nytter ikke å begynne å oppdra dem når dem har blitt tenåring, for da er løpet kjørt. Dersom barna er bortskjemte så er det foreldrene sin feil. Å skylde på barna har ingenting for seg og hjelper null og niks. Faren i dette eksempelet virker nok veldig tafatt, men er sannsynligvis ikke klar over at å alltid gi etter ikke er det beste for barnet. Datteren trenger en far som setter grenser og som kan veilede henne. Å jatte med hjelper ingenting.

Jeg hadde samme kampen med min sønn og begynte oppdragelsen fra dag 1! Han ble veldig bortskjemt fra sin mor (og blir det fortsatt) men det bryr meg svært lite. Dersom hun ikke vil oppdra poden så får jeg gjøre det selv. Det er ikke lett når man er helgepappa men det går:)

I dag så har jeg og guttungen min på 10 år et kjempeforhold! Han vet hvor grensene går og han vet at jeg ikke firer en centimeter på noen av dem. Nå har ikke jeg så mange grenser men dem er veldig enkle og forståelige. Han vet også at jeg ikke krangler. Jeg hører ofte foreldre si at dem ikke orker å krangle med barna sine og dermed lar dem få viljen sin. Dette er for meg helt absurd. Hvorfor krangler dere spør jeg da? Fortell dem hvor landet ligger og ferdig med det! Det kunne ikke falt meg inn å havne i en krangle med min sønn om noe, og vi har heller aldri gjort det. Han får si sin mening og argumentere for den, men jeg har siste ordet og det STÅR! Dette synes han fungerer fint og jeg tror han liker den respekten han får ved å oppføre seg skikkelig.

 

I den saken som dere har er jo temmelig kjedelig. Det er ikke snakk om hvem man skal holde med, men hva som er riktig. Dersom faren ikke vil oppdra datteren så ville jeg absolutt konfrontert ham med det og prøvd så godt jeg kunne å fått ham til å forstå at den som virkelig taper på det er datteren! Hva moren gjør og hvordan hun oppdrar (eller ikke oppdrar) er revnende likegyldig. Barnet har krav på oppdragelse! Å tro at det kommer til å bli lettere ved å stryke henne med hårene må være den mest tafatte uttalelsen jeg har hørt. Da er det bedre å være ærlig å si at man ikke orker å oppdra barnet sitt.

 

Ettersom hun er blitt fem år nå uten noen til å sette grenser så kommer det nok til å bli veldig tøft for dere, men jeg kan ikke se at alternativet er noe bedre. Kanskje hun på et mirakuløst vis våkner opp en morgen og har blitt veloppdragen, men jeg tviler på det. Jeg har en niese som har hatt det slik og hun sliter veldig i dag. Bror min (faren) mente at jeg var for streng med min sønn, men han innser i dag at han selv tok feil.

Man er ikke mindre glad i barnet sitt fordi man oppdrar det! Dette er noe jeg tror sitter veldig langt inne hos noen foreldre. Dem klarer ikke å kjefte på gullungen og alt hun/han gjør er jo perfekt og blablabla. Dette er bare tull.

 

Alle barn har feil og alle barn må tåle å få kjeft når dem gjør noe galt. Man må la irettsettelsen stå til "forbrytelsen" da:) Å true med noe som du ikke kan overholde gjør bare vondt verre. Gi beskjed om hva som er feil og si hva du mener om det. Ikke vær urettferdig. Å overdrive hjelper heller ikke. Belønn god oppførsel etter at dem har vært snille. Ikke hver gang men av og til. Jeg og guttungen har en avtale om at dersom han er grei så er jeg grei og vica versa, og det fungerer helt fint. Han er fortsatt bortskjemt hos moren og får herske og styre på som han vil der men det kan ikke jeg gjøre noe med. I mitt hus bestemmer jeg.

 

Ble veldig opphakkete og uoversiktelig dette men jeg blir så reven med noen ganger at det er nesten uunngåelig;)

 

Ønsker deg uansett lykke til og håper at dere får snakket sammen og kommet til en enighet.

[Astralnoise]

...Så det å vaske gulvet et par ganger i uka er barnearbeid? Det å bære ved er barnearbeid? Det å hjelpe til?

 

Jeez.

[MrVilla]

Beklager men da misforsto jeg hva du la i ordet arbeid

 

Å hjelpe til i huset er noe som bør komme etterhvert. Sønnen min hjelper selv til ved å støvsuge og ved å stryke klær(!). Dessuten så skal han re opp senga og holde orden på rommet sitt. Å hjelpe til hjemme er ikke noe negativt, og tvertimot så virker det som at han er litt stolt over det. I hvert fall foreløpig;)

Dette går helt fint og han får ukelønn. (Nå skal det sies at ukelønnen er noe jeg har gitt ham uten at han har spurt om det )

 

Men alt slikt er det foreldre som skal sørge for, og det går fortsatt også på oppdragelse. Å lære barn å hjelpe til og yte noe. Å betale barn 10 kroner for å vaske gulv, 5 kroner for å ta ut søppla etc ..mener jeg er helt steingalt! Det er det samme som å si at men ikke skal gjøre noe uten betaling. Guttungen prøvde seg på den hos meg i begynnelsen men fikk da klar beskjed om at det kom ikke på tale. Han trenger ikke å hjelpe til hjemme, og det er ingen som tvinger ham, men det slår tilbake på ham selv dersom han ikke gjør noe.

[Honey Badger]

Jeg synes det virker som om 4-åringen har komt litt ut av kontroll. Hun styrer dere, og ikke omvendt.

 

Det virker som om hun har lært at hun får det slik som hun vil om hun maser og er sint. Ikke gi etter! Hvis dere har sagt nei, må dere holde ved det! Dersom dere sier nei, hun maser, og dere sier at det er greit, lærer hun at hun kan få det som hun vil ved å mase og være sur. Hvis hun maser og er sur, så bare overse det, og lat som ingenting. Da lærer hun at det ikke hjelper å være sur og grinete, og vil sannsynligvis roe seg etterhvert.

 

Det er veldig viktig at det hun gjør får konsekvenser. Hvis hun uten å spørre kommer om kvelden og legger seg med hodet oppå deg, si at hun ikke får lov. Hvis hun bare later som ingenting, la det få konsekvenser; time-out, ikke lørdagsgodt, you name it, bare det får konsekvenser.

 

Det er veldig viktig at du og samboeren din samarbeider. Hvis du prøver å oppdra henne samtidig som han kjører sitt eget løp, er det helt nytteløst. Ta deg en prat med han.

[Frohman]

Prøv å få faren til å prate rolig med jenta. Si at det hun driver med gjør dere sinte, og at dere ikke vil være sinte, og blablabla. Drar man ned på et sånt emosjonelt nivå reagerer nesten alltid ungen med dårlig samvittighet. Å kjefte på ungen leder bare til bitterhet og mer sinne. Snakk med ungen!

[nomore]

Prøv å få faren til å prate rolig med jenta. Si at det hun driver med gjør dere sinte, og at dere ikke vil være sinte, og blablabla. Drar man ned på et sånt emosjonelt nivå reagerer nesten alltid ungen med dårlig samvittighet. Å kjefte på ungen leder bare til bitterhet og mer sinne. Snakk med ungen!

 

Å gi jentungen dårlig samvittighet for dette synes eg er helt feil.

 

Det fungerer kanskje i dette tilfellet, men det løser absolutt ingen problemer over tid. Problemet her er at hun gjør noe hun ikke har lov til og hører ikke etter når de voksne sier nei. Hun må lære seg grensesetting, respekt for de voksne og hva som er rett og galt. Kort og godt; å høre etter.

 

Eg tror forøvrig ikke at det fungerer med dårlig samvittighet heller.

Har du prøvd dette på egne barn?

[Frohman]

Å gi jentungen dårlig samvittighet for dette synes eg er helt feil.

Tror du misforstår. Når man prater med ungen om slikt, forstår ungen hva den har gjort galt, og da reagerer alle med dårlig samvittighet/bli lei seg. Hun slutter vanligvis med det.

[M_i_M]

Bær henne i seng. Det enkle er ofte det beste.

 

Henne skal du forsåvidt ikke bli sint på, det er typen din som respekterer datterens ønsker over dine ønsker/behov som må pirkes på.

 

 

Kort og godt!

 

MiM

[MoonJazz]

Mannen i huset må skjerpe seg, det er irriterende med sånne små som gjør som mye faenskap og de som "eier" henne ikke gjør noe.

Du må bare snakke alvorlig med din mann og henne.

[Turtlis]

Jeg tror hun er en smule sjalu.

Faren bør også ta seg en prat med jenta, fortelle henne at du er kjæresten og kjærester ligger i samme seng.

[Piratpjokken]

Beklager men da misforsto jeg hva du la i ordet arbeid

 

 

Å kjære... Hva i alle dager tenker du da? Sende 5-åringen på fabrikk?

 

 

Altså, at ungen vil ligge i samme seng som pappa'n/mamma'n, er jo for så vidt forståelig.

Dersom den er redd for noe. F.eks mareritt eller noe.

 

Men hver dag?

SETT GRENSER! Snakk med faren om disiplin, regler, og resten av det tullet. Det er faren som drar i tøylene, hesten har bare fått øye på noe meget saftig grønt gress, og da sikter den selvfølgelig dit. Med mindre føreren strammer opp!