Hva skjuler det seg bak din Ctrl+v?

[Pepsi Max]

http://photos-f.ak.fbcdn.net/photos-ak-snc...611781_3173.jpg

[Dunsay]

lɯʇɥ˙dılɟ/ʇǝu˙ʌɹǝɥs˙ʍʍʍ//:Dʇʇɥ

[Eirik]

[Autumn]

http://www.youtube.com/address_book

[stasomfaen]

bomms1

[Swafty]

Albert Einstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Albert Einstein Albert Einstein i 1947

Albert Einstein i 1947

Født 14. mars 1879(1879-03-14)

Keiserriket Tyskland Ulm, Tyskland

Død 18. april 1955 (76 år)

USA Princeton, USA

Bopel USA Princeton, USA

Statsborgerskap Tyskland (1879–96)

Sveits (1901–55)

Østerrike (1911–12)

USA (1940–55)

Etnisitet jødisk

Fagfelt Teoretisk fysikk

Alma mater ETH Zürich

Kjent for Nobelprisen i fysikk, Relativitetsteorien

Religion agnostiker

Nobelprisen i fysikk

1921

 

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) var en tysk teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å formulert relativitetsteorien, samt likningen om forholdet mellom masse og energi (masseenergiloven, E = mc²). Gjennom den spesielle relativitetsteorien revolusjonerte han mekanikken, og presiserte tidsbegrepet.

 

Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre. Han var president for Deutsche Physikalische Gesellschaft 1916–18 og fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt.[1] Han publiserte mer enn 300 vitenskaplige verk, og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk.[2]

 

I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ultimate geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (århundrets person) av Time Magazine.

 

100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005.

Innhold

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

* 1 Bakgrunn og ungdomstid

* 2 Familieliv

* 3 Yrkeskarriere

o 3.1 Mirakelåret 1905

* 4 Einsteins forskning

* 5 Mellomkrigstiden i Berlin

o 5.1 Nobelprisen og 1920-årene

* 6 Einstein, Bohr og kjernefysikken

* 7 Einstein i USA

* 8 Filosofi, politkikk og livssyn

o 8.1 Sosialisten Einstein

o 8.2 USA og Sovjetunionen

* 9 Statsborgerskap

* 10 Einsteins ettermæle

* 11 Publikasjoner

* 12 Se også

* 13 Referanser

* 14 Eksterne lenker

 

Bakgrunn og ungdomstid [rediger]

 

Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som da inngikk i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein var kjøpmann og ingeniør. I 1880 flyttet familien til München, hvor faren og onkelen grunnla produksjon av elektriske apparater basert på likestrøm – Elektrotechnische Fabrik J. Einstein & Cie. Albert gikk på katolsk grunnskole, selv om faren var jøde. Gjennom faren ble han interessert i både elektromagentisme og mekanikk.

 

En venn av familien, medisinstudenten Max Talmud[3], introduserte den unge Albert for Kant og Euklids geometri allerede i 10–11-årsalderen. Han ble senere innskrevet ved Luitpold Gymnasium, men han gjorde opprør mot pugge-mentaliteten i undervisningen der.Samtidig gikk farens forretning konkurs i 1894, da vekselstrømmen seiret og gjorde farens likestrømsmaskiner avleggs. Familien prøvde de neste årene lykken i Milano og Pavia. Albert søkte seg 16 år gammel inn ved ETH Zürich, men strøk på en av opptaksprøvene.[4] Likevel gjorde han fotoelektriske eksperimenter og utga sin første vitenskapelige artikkel, «The Investigation of the State of Aether in Magnetic Fields».[5]

 

17 år gammel frasa han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste, og ble endelig tatt opp ved ETH i Zürich, samtidig med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Marić. I 1900 tok Albert avgangseksamen som fysiker,[6] oppdaget Ernst Machs arbeider, og fant ut at han ville prøve å få antatt en vitenskapelig artikkel på trykk i det ledende, tyske tidsskriftet Annalen der Physik. Artikkelen, som tok for seg karenes egenskaper i et strå, ble godtatt. I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin kvanteteori.

 

Familieliv [rediger]

 

Einstein fikk i 1901 en datter, Lieserl Einstein, med Mileva Marić, og ble samme år sveitsisk statsborger. Han fikk aldri se barnet, og det er usikkert hva som skjedde med barnet etter fødselen.[trenger referanse] I 1903 giftet Albert og Mileva seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I april 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal (som var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löwenthal). Ekteskapet forble barnløst.

 

Hans Albert (1904–73) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser.

 

Eduard (1910–65) interesserte seg for psykiatri. Imidlertid hadde han diagnosen schizofreni og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sendte penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen.

 

Yrkeskarriere [rediger]

 

Etter endt matematikk- og fysikkutdanning ved ETH Zürich søkte Albert en rekke jobber, og fikk i 1903 fast stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved Det sveitsiske patentbyrået i Bern.[7] Han likte arbeidet, og ble i stillinga i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsatte å skrive artikler. Han dannet en lærd diskusjonsforening, og studerte særlig Ernst Mach og David Hume, som han ble tydelig filosofisk inspirert av.[8]

 

Etter dette forfattet Einstein en rekke vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De fleste handlet om statikk. I etterkant gjorde han den samme, skuffende oppdagelsen som Max Planck hadde gjort tidligere i sin karriere, at alt arbeidet han presenterte i artiklene sine, hadde vært gjort før, bare aldri publisert i noe internasjonalt kjent tidsskrift, av den produktive, men smålåtne J. Willard Gibbs ved Yale University.

 

Mirakelåret 1905 [rediger]

 

I 1905 hadde Einstein sitt Annus mirabilis som fysiker. Da publiserte han fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet: Han introduserte den spesielle relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser, og utledet dessuten sin berømte likning om masseenergi-forholdet – E=mc2.[9] Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse – og la grunnlag for kjernefysikken.

Einstein i 1921

 

Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik, blir ansett å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikk. For blant annet artikkelen om den fotoelektriske effekten fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921.

 

Det vakte derimot ikke særlig oppmerksomhet i samtiden at Einstein hadde løst flere av de største mysteriene i universet, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Zürich, men ble ikke ansatt som foreleser ved universitetet. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ved patentbyrået ble også avslått, og først året etter fikk han det opprykket.

 

Einsteins forskning [rediger]

 

I 1908 ble han privatlærer ved Universitetet i Bern,[10] og skrev de neste to årene artikler om stråling som fysisk partikkelenergi (senere kalt fotoner), og om diffus stråling – et fenomen som bidrar til det visuelle inntrykket av at himmelen er blå.[11]

 

Einstein fikk i 1911 et professorat ved Karlsuniversitetet i Praha, men vendte året etter tilbake til Sveits da han endelig fikk professorat ved ETH Zürich. I Praha rakk han å publisere artikler om gravitasjonens effekt på lyset, og om rødforskyvning. I 1920 gjestet han for øvrig Universitetet i Oslo og holdt forelesninger om relativitetsteorien.

 

I tiden mellom 1907 og 1917 funderte Einstein først og fremst på problemet med å forklare gravitasjon. Han studerte i den forbindelse forholdet mellom gravitasjon og lysets geometri, og ble kjent med Riemannsk geometri og differensialgeometri. Disse teoretiske studiene kulminerte i hans aller viktigste verk: Den generelle relativitetsteorien, publisert sent i 1915. Her forklarer Einstein hvordan gravitasjon oppstår når masse (f.eks himmellegemer) endrer den konstante bevegelsesbanen til annen masse, og slik skaper gravitasjon ved å forstyrre romtidens grunnstruktur.

 

Mellomkrigstiden i Berlin [rediger]

 

4. oktober 1914 underskrev 4 900 tyskere (deriblant Max Planck og Wilhelm Röntgen) oppropet An die Kulturwelt («Til den dannede verden»), som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen... Det er ikke sant at vi på formastelig vis har krenket Belgias nøytralitet... Det er ikke sant at vår krigføring bryter folkerettens bestemmelser... Det er ikke sant at kampen mot vår såkalte militarisme ikke er en kamp mot vår kultur, slik vår hykleriske fiende påstår. Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate...» Einstein var ikke blant underskriverne, tvert om deltok han i utarbeidelsen av et mot-manifest, Opprop til européerne, basert på at Europas vitenskapsfolk måtte samarbeide over landegrensene for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk imidlertid ikke mer enn fire underskrifter, og ble i tillegg brukt mot Einstein som et bevis for hans manglende nasjonale sinnelag. [12]

 

I 1918 var første verdenskrig over, og Einstein og hans verker ble gjort kjent over hele verden. Han var da (siden 1914) professor ved Humboldtuniversitetet i Berlin, og fram til 1932 var han bestyrer ved Keiser Wilhelm-instituttet.[13] Etter verdenskrigen mente amerikanske astronomer å ha tilbakevist teorien om rødforskyvning, men den britiske astronomen Arthur Stanley Eddington bekreftet at solens gravitasjon virket inn på lysstrålene fra stjerner i universet, observert gjennom graden av rødforskyvning. Det ble dermed offentlig proklamert at klassisk Newtonsk geometri nå var kullkastet, og Einstein ble overveldende kreditert som opphavsmannen til det nye, framvoksende paradigmet med den generelle relativitetsteorien som naturlig midtpunkt.[14]

 

Nobelprisen og 1920-årene [rediger]

 

I 1922 ble Einstein belønnet med Nobelprisen i fysikk for 1921, for sin oppdagelse av fotoelektrisk effekt og andre postulater fremmet gjennom særlig artiklene fra 1905. Den svenske nobelkomiteen presiserte at han vant prisen "for hans bidrag til teoretisk fysikk, og særlig for hans oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt." og videre framholdt Nobelkomiteen "hans relativitetsteori [som hadde] vært gjenstand for livlig debatt i filosofiske kretser [og] også har astrofysiske implikasjoner som blir grundig studert i vår tid".[15]

 

I disse årene foreleste Einstein også mye ved Universitetet i Leiden i Nederland. I 1924 innledet han et samarbeid med en indisk fysiker – Satyendra Nath Bose – som mente at lys antar en del av de samme fysiske egenskapene som lavpartikkelgasser. Bose-Einstein-statistikk beskriver hvordan slike partikler – bosoner – oppfører seg innen rammene av partikkelfysikk. Først i 1995 bekreftet eksperimenter ved University of Colorado at slike lyspartikler eksisterer og oppfører seg innenfor Bose-Einstein-statistikkens rammer. Eksperimentene ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 2001.

 

Einstein, Bohr og kjernefysikken [rediger]

 

Med utviklingen av kvantemekanikken på 1920-tallet kom Einstein i diskusjon med tidens ledende kjernefysiske fagmiljø i København, hvor Niels Bohr og Werner Heisenberg framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske, og lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i klassisk fysikk, det vil si det kvantefysiske paradigmet som ble utviklet før Einsteins bidrag gjennom relativitetsteoriene. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise, og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og førte til nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.

 

Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være determinert, altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om bølgemekanikk forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinerte.

 

Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til måleproblemer. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.

 

I 1930 videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.

 

Einstein i USA [rediger]

 

I desember 1932 dro Albert Einstein på en studiereise til USA. Han var jøde, og reiste derfor ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. I 1933 slo han seg ned i Princeton i New Jersey. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.

 

I USA utviklet Einstein samarbeid med Boris Podolsky og Nathan Rosen, hvor de stilte spørsmålstegn ved om tidens kvantemekanikk maktet å gi en tilfredsstillende forklaring av kvantemefysikkens krefter og prosesser. Bohr svarte igjen, uten at partene kom nærmere hverandre denne gangen. Først langt senere erkjente forskningsverdenen at Einsteins nye arbeider la grunnlaget for den senere forståelsen av ikke-lokasjon (nonlocality) – hvor fysisk påvirkning mellom to legemer på avstand, uavhengig av den klassiske fysikkens lokasjon av legemene, stred mot relativitetsteorien. Einstein, Podolsky og Rosen fant at to legemer kan være i samme kvantetilstand og påvirke hverandre tilsynelatende utenfor forklaringsrammene i tidens fysikk. Ellers uavhengige legemer kan slik sett opptre parvis hva angår fysisk prosess eller tilstand, hevdet det postulerte EPR-paradokset.

 

Etter dette brukte Einstein mye av resten av sin forskerkarriere på å forsøke å forene ulike fysiske teorier og lover, ikke minst relativitetsteorien og lovene om elektromagnetisme. Enhetlig feltteori var et forsøk på å nå en slik høyere, generalisert teori for energi, masse og elektromagnetisme. Dette førte derimot ikke fram, og bidro til å isolere Einstein fra hovedretningen innen den videre fysiske utforskning og studier som nå fant sted ved flere læresteder.

 

Einstein døde i Princeton i 1955. Han donerte hjernen sin til forskning. Patologen Thomas Harvey obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en plastbeholder med sprit. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og Marian Diamond ved universitetet i California i Berkeley påviste en uvanlig høy forekomst av gliaceller i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til nerveceller. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket synapse-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet. [16]

 

Filosofi, politkikk og livssyn [rediger]

 

I den personlige og reflekterende boken Out of my later Years innleder Einstein med kapitlet «Tro og overbevisning», etterfulgt av «Samfunnsspørsmål». Deretter hyller han noen vitenskaplige og politiske størrelser - Newton, Kepler, Curie, Planck, Paul Lengevin, Walther Nernst, Paul Ehrenfest, Mahatma Gandhi og Carl von Ossietzky. Vi merker oss særlig sosialisten og anti-nazisten Ossietzky, som «visste at voldsmentaliteten og krigstradisjonen ikke hadde mistet sin makt over hans landsmenn.»[17] Einsteins galleri av naturvitenskapelige «Personligheter» inkluderer derimot ikke Niels Bohr. Til sist følger et kapitel om jødene («Mitt folk»), og til slutt «Vitenskap», med en oppsummering av Einsteins hovedteorier og vitenskapsfilosofi.[18]

 

Einstein tok til orde for et klart skille mellom vitenskap på den ene siden, og politikk, samfunnsspørsmål og religion på den andre. Her hadde han et grunnsyn som ble vanlig på 1930-tallet - et skille den norske, personlig kristne sosialøkonomen Ragnar Frisch i samtiden kalte skillet mellom «sak og vurdering», eller «følelser» som med Einsteins ord.[19] Tidens raske framskritt i vitenskapen motiverte enkelte til å ta avstand fra religion og personlig spekulasjon, og Einstein var blant dem som tidlig advarte mot dette. I 1939 oppsummerte han det slik:

 

«En konflikt oppstår for eksempel når et religiøst samfunn insisterer på at alle beretningene i Bibelen er absolutt sanne. Dette betyr en innblanding fra religionens side i det som er vitenskapens område: det er på denne bakgrunn en må se kirkens strid mot Galileis og Darwins doktriner. På den andre siden har vitenskapens representanter ofte gjort forsøk på å komme fram til etfundamentalt bedømmelsesgrunnlag for livsverdier og -mål på en metodisk vitenskapelig bakgrunn, og har på denne måten satt seg selv i opposisjon til religionen. Disse konflikter er alle oppstått av skjebnesvangre feiltagelser.»[20]

 

Det overrasker neppe at en så suksessrik vitenskapsmann som Einstein utviklet trekk av elitisme. Da han i 1938 søker svar på kontrasten mellom de mange gode oppfinnelser og framskritt på den ene side, og menneskenes grådighet, frykt og krigslyst på den annen side, trådte et dystert, pessimistisk syn på samtidens brede lag igjennom, kanskje inspirert av massenes oppslutning om Hitler i hans eget hjemland: «Dette skyldes det faktum at massenes intelligens og karakter uten sammenlikning er lavere enn intelligensen og karakteren hos de få som gjør noe verdifullt for samfunnet.»[21] I t1947 og 1948 mobiliserte han særlig verdens «åndsarbeidere» til å kjenne sin moralske plikt som spydspisser mot rustningskappløpet, en oppgave han ikke tilla menigmann å mobilisere for. Men det er et moralsk ansvar åndseliten har, ikke et vitenskapelig, og i 1949 har også vanlige folk en plassi Einsteins appell til samfunnshandling: «Av disse grunner bør vi vokte oss for å overvurdere vitenskapen og de vitenskapelige metoder, når det dreier seg om menneskelige problemer. Og vi bør ikke gå ut fra at eksperten er de eneste som har rett til å uttale seg om spørsmål som angår organisasjonen av samfunnet.»[22]

 

Sosialisten Einstein [rediger]

 

Einsteins forakt og akutte bekymring for nazismen var fundamental i 1939: «I Europa øst for Rhinen eksisterer ikke lenger noen intelektuell frihet, befolkningen terroriseres av gangstere som har tatt makten, og ungdommen forgiftes av systematiske løgner [...] Tanken på denne situasjonen kaster skygge over hver eneste time av mitt liv i dag».[23] Kapitlet om samfunnsspørsmål innleder Einstein med en epistel skrevet i 1949, med tittelen «Hvorfor sosialisme?». I tråd med sitt eget vitenskapssyn klargjør han først at han ikke kan besvare spørsmålet vitenskaplig, han mener generelt at økonomiske spørsmål ikke kan avgjøres vitenskaplig, hvilket avslører en generell mangel på positivistisk optimisme hos Einstein.[24] I sitt syn på økonomi og sosialisme, skriver han:

 

«Ikke på noe område er vi virkelig kommet over det Thorstein Veblen kalte «plyndringsstadiet» av menneskehetens utvikling. De iakttagelige økonomiske fakta tilhører dette stadiet, og de lover vi kan utlede av dem kan heller ikke anvendes på andre stadier. Siden sosialismens egentlige mål nettopp er å overvinne og legge dette plyndringsstadiet i vår utvikling bak oss, kan den økonomiske vitenskap på sitt nåværende trin ikke kaste stort lys over fremtidens sosialistiske samfunn. For det annet er sosialismen rettet mot et sosialt-etisk mål. Vitenskapen kan imidlertid ikke skape mål, og enda mindre innpode menneskene dem. Men målene i seg selv blir unnfanget av personligheter med høytstrebende etiske idealer. [...] Det økonomiske anarki i det kapitalistiske samfunn, slik det eksisterer i dag, er etter min mening ondets virkelige rot. Vi ser for oss et enormt antall produsenter som uavbrutt streber etter å berøve hverandre fruktene av sitt kollektive arbeid - ikke ved makt, men i det store og hele i full overensstemmelse med lovlige fastsatte regler.»[25]

 

USA og Sovjetunionen [rediger]

 

I 1949, med en gryende kald krig og konfrontasjon med Sovjetunionen, var dette sterke ord fra en borger av USA. Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk Én verden-prisen i 1948, med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for.[26] Men av Einsteins skrifter får vi et bilde av hans politiske og økonomiske grunnsyn. Han har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblens nesten hånende kritikk av amerikansk kapitalisme. Bedriftslederne fremstilles som grådige og på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i «støre arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle».[27] Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i 1946: «Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg so mamerikaner, jo mer piner denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»[28]

 

Men samtidig hadde Einsteins skarp brodd mot Sovjetunionen og den planøkonomi som var kapitalismens reelt eksisterende alternativ:

 

«Ikke desto mindre er det nødvendig å huske at planøkonomi fremdeles ikke er sosialisme. Planøkonomi som sådan kan medføre at individet blir fullstendig slavebundet. For å nå fram til sosialisme kreves det at en løser disse uhyre vanskelige sosialpolitiske problemer: Hvordan er det mulig, med den omfattende sentralisering av økonomisk makt for øyet, å forhindre byråkratiet fra å bli allmektig og overmodig? Hvordan kan individets rettigheter beskyttes, slik at en dermed også sikrer en demokratisk motvekt mot byråkratiets makt?»[29]

 

Like mye advarte han mot utopisk 'sjølberging' - den globale arbeidsdeling var kommet for å bli.[30] Einstein var en flittig foredragsholder og skribent, og vek sjelden tilbake for å formidle kontroversielle og 'kjetterske' synspunkter - hverken i vitenskapen eller i politikken. Han skrev brev til FNs generalforsamling og toppolitikere, og brukte sin berømmelse i sine siste leveår til å advare mot rustningskappløp, kald krig og den menneskelige forråelse han som jøde hadde flyktet fra i mellomkrigstiden. Men han hadde neppe stor innflytelse, han forble en moralsk refser snarere enn en innflytelsesrik påvirker.

 

Statsborgerskap [rediger]

 

* 14. mars 1879 ble han født som tysk statsborger.

* 28. januar 1896 ga han avkall på sitt statsborgerskap og ble statsløs.

* 21. februar 1901 fikk han borgerrett i Zürich, og ble dermed sveitsisk statsborger.

* 1. oktober 1940 avla han en ed på den amerikanske forfatningen og ble borger av USA.

* 18. april 1955 døde han som sveitsisk og amerikansk statsborger.

 

Einsteins ettermæle [rediger]

 

Å bli «verdenskjendis» er uvanlig for vitenskapsfolk. Etter hvert ble Einstein mer kjent enn noen annen forsker gjennom historien. Den generelle relativitetsteorien står virkelig i en særklasse blant vitenskapelige verk. Forfatteren C.P. Snow har påstått at selv om den spesielle relativitetsteorien fra 1905 var revolusjonerende og viktig, var tiden moden for idéen, og hvem som helst ville ha kommet på den innen fem års tid uansett. Men hadde ikke Einstein tenkt ut den generelle relativitetsteorien, ville vi trolig ha ventet på forklaringen den dag i dag.

 

I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet Time Magazine.

 

Publikasjoner [rediger]

 

* Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen. Zürich, 1905. Avhandling

* «Zur Elektrodynamik bewegter Körper», i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.

* «Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?», i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.

* Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie, 1916. Populærvitenskapelig fremstilling. Norsk utgave: Relativitetsteorien : en populærfremstilling. Bokklubben, 2006. ISBN 978-82-525-6177-7. I samme bind: Selvbiografiske notater (Autobiographisches). Første norske utgave av Relativitetsteorien: Gyldendal, 1968

* Albert Einstein og Sigmund Freud. Warum Krieg? 1933. Brevveksling. Norsk utgave: Hvorfor krig?. Bazar forlag, 2003. ISBN 82-8087-008-3

* Albert Einstein og Carl Seelig. Mein Weltbild. 1934.

* Albert Einstein og Leopold Infeld. The Evolution of Physics 1938. Norsk utgave: Fysikken som virkelighetens eventyr. Aschehoug, 1938.

* «Why Socialism», et essay, I: første utgave av Monthly Review, 1949.

* Out of my later Years. 1950. Norsk utgave: Tanker og meninger fra mine senere år. Tanum forlag, 1950

 

 

Wikipedia:Portaler

Søk i våre

søsterprosjekter:

 

wikt:Albert Einstein

Wiktionary

 

b:Albert Einstein

Wikibøker

 

q:Albert Einstein

Wikiquote

 

commons:Albert Einstein

Commons

 

n:Albert Einstein

Wikinytt

 

 

Se også [rediger]

 

* 2001 Einstein

* Den generelle relativitetsteorien

* Den spesielle relativitetsteorien

* Fotoelektrisk effekt

* Kvantemekanikk

* Masseenergiloven (E=mc²)

* Teorien om alt

 

Referanser [rediger]

 

1. ^ The Nobel Prize in Physics 1921. Nobel Foundation. Arkivert fra originalen 5. oktober 2008(2008-10-05 ). Besøkt 29. januar 2009(2009-01-29 ).

2. ^ Paul Arthur Schilpp, editor (1951). Albert Einstein: Philosopher-Scientist, Volume II. New York: Harper and Brothers Publishers (Harper Torchbook edition). pp. 730–746. Hans ikke-vitenskaplige verker omfatter: About Zionism: Speeches and Lectures by Professor Albert Einstein (1930), "Why War?" (1933, co-authored by Sigmund Freud), The World As I See It (1934), Out of My Later Years (1950), og en populærvitenskaplig bok om vitenskapsemner, The Evolution of Physics (1938, sammen med Leopold Infeld).

3. ^ Dudley Herschbach, "Einstein as a Student," Department of Chemistry and Chemical Biology, Harvard University, Cambridge, MA, USA, page 3, web: HarvardChem-Einstein-PDF: about Max Talmud visited on Thursdays for six years.

4. ^ Highfield, Roger; Carter, Paul (1993), The Private Lives of Albert Einstein, London: Faber & Faber, p. 21, ISBN 0-571-17170-2

5. ^ Mehra Jagdish - «Albert Einstein's first paper», PDF.

6. ^ A Brief Biography of Albert Einstein (April 2005). Besøkt 11. juni 2007(2007-06-11 ).

7. ^ Nå kjent som Swiss Federal Institute of Intellectual Property. Besøkt 16 October, 2006.. Se også deres FAQ about Einstein and the Institute.

8. ^ Galison, Peter (2003). Einstein's Clocks, Poincaré's Maps: Empires of Time. New York: W.W. Norton. ISBN 0393020010.

9. ^ Hawking, S. W. (2001), The Universe in a Nutshell, Bantam Books, ISBN 0-55-380202-X

10. ^ Pais, Abraham (1982), Subtle is the Lord. The Science and the Life of Albert Einstein, Oxford University Press, p. 522, ISBN 0-19-520438-7

11. ^ Levenson, Thomas - «Einstein's Big Idea», Public Broadcasting Service, 2005.

12. ^ Nils Voje Johansen: Einstein i Norge, forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24730-6

13. ^ Kant, Horst, «Albert Einstein and the Kaiser Wilhelm Institute for Physics in Berlin», i Renn, Jürgen (red): Albert Einstein — Chief Engineer of the Universe: One Hundred Authors for Einstein, 2005, s 166–169. ISBN = 3527405747

14. ^ Andrzej, Stasiak (2003). «Myths in science». EMBO reports 4 (3). DOI:10.1038/sj.embor.embor779. Besøkt 2007-03-31.

15. ^ Korrekt gjengivelse:«for his services to Theoretical Physics, and especially for his discovery of the law of the photoelectric effect ... his theory of relativity [which had] been the subject of lively debate in philosophical circles [and] also has astrophysical implications which are being rigorously examined at the present time».

16. ^ Illustrert vitenskap, nr 3/2006

17. ^ Einstein, Oslo 1950, side 146 - «Personligheter», «Carl von Ossietzky» (1946).

18. ^ Albert Einstein, Tanker og meninger fra mine senere år (norsk overs.), Tanum forlag, Oslo 1950.

19. ^ Einstein, Oslo 1950, side 245 - «Vitenskapens lover og etikkens lover» (1950).

20. ^ Einstein, Oslo 1950, side 26 - «Vitenskap og religion» (1941).

21. ^ Einstein, Oslo 1950, side 14 - «Budskap til etterslekten» (1938).

22. ^ Einstein, Oslo 1950, side 42 - «Hvorfor sosialisme» (1949).

23. ^ Einstein, Oslo 1950, side 11-12 - «Ti skjebnesvangre år» (1939).

24. ^ Einstein, Oslo 1950, side 26 - «Vitenskap og religion» (1941).

25. ^ Einstein, Oslo 1950, side 42 og 46 - «Hvorfor sosialisme» (1949).

26. ^ Einstein, Oslo 1950, side 75-91 - «Dr. Einsteins vrangforestillinger. Et åpent brev fra Sergei Vasiloff, A. N. Frumkin, A. F. Joffe og N. N. Semjonoff» (1947). De fire vitenskapsmennene var henholdsvis direktør ved Sovjetunionens vitenskapsakademi, direktør for Elektrokjemisk institutt i Moskva, direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Leningrad, og direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Moskva.

27. ^ Einstein, Oslo 1950, side 47 og 48 - «Hvorfor sosialisme» (1949).

28. ^ Einstein, Oslo 1950, side 50 - «Negerspørsmålet» (1946).

29. ^ Einstein, Oslo 1950, side 49.

30. ^ Einstein, Oslo 1950, side 45-46 - «Hvorfor sosialisme» (1949).

 

Eksterne lenker [rediger]

 

* American Institute of Physics – En meget omfattende side om Einstein

 

 

Anbefalt artikkel.

 

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Einstein»

Kategorier: Tyske fysikere | Tyske forskere | Nobelprisvinnere (fysikk) | Opposisjonelle og flyktninger under Det tredje rike | Polyhistorer | Personer fra Ulm | Fødsler i 1879 | Dødsfall i 1955

Skjulte kategorier: Artikler som trenger referanser | Anbefalte artikler | Viktige artikler

Visninger

 

* Artikkel

* Diskusjon

* Rediger

* Historikk

 

Personlige verktøy

 

* Forsøk Beta

* Logg inn eller registrer deg

 

Søk

 

Navigasjon

 

* Hovedside

* Svaksynte

* Alle sider

* Tilfeldig side

* Anbefalte artikler

* Utmerkede artikler

* Dugnadskontoret

* Siste endringer

* Tinget

 

prosjekt

 

* Hjelp

* Ny bruker?

* Stilmanual

* Prosjektportal

* Last opp fil

* Commons-opplasting

* Donasjoner

* Kontakt Wikipedia

 

Opprett en bok

 

* Legg til artikkel

* Bokhjelp

 

Verktøy

 

* Lenker hit

* Relaterte endringer

* Spesialsider

* Utskriftsversjon

* Permanent lenke

* Siter artikkelen

* PDF-versjon

 

Andre språk

 

* Afrikaans

* Alemannisch

* العربية

* Aragonés

* Asturianu

* Azərbaycan

* Bamanankan

* বাংলা

* Bân-lâm-gú

* Беларуская

* Беларуская (тарашкевіца)

* Bosanski

* Brezhoneg

* Български

* Català

* Česky

* Cymraeg

* Dansk

* Deutsch

* Eesti

* Ελληνικά

* English

* Español

* Esperanto

* Estremeñu

* Euskara

* فارسی

* Fiji Hindi

* Français

* Frysk

* Gaeilge

* Gàidhlig

* Galego

* 贛語

* ગુજરાતી

* 한국어

* Hawai`i

* Հայերեն

* हिन्दी

* Hrvatski

* Ido

* Ilokano

* ইমার ঠার/বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী

* Bahasa Indonesia

* Interlingua

* Иронау

* Íslenska

* Italiano

* עברית

* Basa Jawa

* ಕನ್ನಡ

* Kapampangan

* ქართული

* Kiswahili

* Kreyòl ayisyen

* Kurdî / كوردی

* Ladino

* Latina

* Latviešu

* Lëtzebuergesch

* Lietuvių

* Líguru

* Lojban

* Lumbaart

* Magyar

* Македонски

* മലയാളം

* मराठी

* مصرى

* مَزِروني

* Bahasa Melayu

* Mirandés

* Монгол

* မြန်မာဘာသာ

* Nāhuatl

* Nederlands

* 日本語

* Norsk (nynorsk)

* Novial

* Occitan

* O'zbek

* پنجابی

* Pangasinan

* ភាសាខ្មែរ

* Piemontèis

* Tok Pisin

* Plattdüütsch

* Polski

* Português

* Qaraqalpaqsha

* Ripoarisch

* Română

* Runa Simi

* Русский

* Саха тыла

* Scots

* Shqip

* Sicilianu

* Simple English

* Slovenčina

* Slovenščina

* Ślůnski

* Soomaaliga

* Српски / Srpski

* Srpskohrvatski / Српскохрватски

* Basa Sunda

* Suomi

* Svenska

* Tagalog

* தமிழ்

* Tatarça/Татарча

* తెలుగు

* ไทย

* Türkçe

* Українська

* اردو

* Uyghurche‎ / ئۇيغۇرچە

* Vèneto

* Tiếng Việt

* Volapük

* Võro

* Walon

* Winaray

* Wolof

* ייִדיש

* 粵語

* Zazaki

* Žemaitėška

* 中文

 

Powered by MediaWiki

Wikimedia Foundation

 

* Denne siden ble sist endret 26. aug 2009 kl. 16:36.

* Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

* Personvern

* Om Wikipedia

* Forbehold

[RMNK]

©

[Mr. A]

[fugletiteren]

Når trykket ble stort nok så dytta vi litt på hjulet

[HValder]

§ 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m.

 

Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.

 

Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.

[CypheroN]

http://mj2k.com/+/500/freddy.jpg

[RMNK]

text-align:left;

[csmaster65]

muz_shotgun

[Batnobbit]

Resultat: Hvem er du i vennegjengen?

HENRIK

[ Geek ] Han søte som alltid kan svaret på matte oppgaven, det er deg. Du er en aktiv elev, som synes ting på skolen kan være ganske interessante i blant. Du sitter ikke hjemme hver kveld og leser lekser, men du er uten tvil en av de smarteste i klassen. Jentene legger ikke alltid merke til deg, fordi du er ikke en som søker oppmerksomhet ved den minste anledning. Du er heller i skyggen, og ser på andre som har det gøy. Du bryr deg litt om utseende ditt, men du er ikke den gutten som bruker en time foran speilet hver morgen, eller har med ekstra bokser med hårgelè i tilfelle krise. Du tar det rolig og har en laid-back stil som mange liker. Du kan bli hva du vil, fordi du har svært gode karakterer. Du er ikke særlig interessert i sport.

Tok en test og måtte vise den til en jente. Grunn: Vi hadde en henrik i klassen og han var det motsatte av det som står.

[Lima92]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...604&st=2260

[Natrich]

Hilfiger

[fugletiteren]

Flash

[BeFs]

Suddelidei

[Need44speed]

watch?v=wG6G4XBnvLQ

[Petter]

The path of the righteous man is beset on all sides by the iniquities of the selfish and the tyranny of evil men. Blessed is he, who in the name of charity and good will, shepherds the weak through the valley of darkness, for he is truly his brother's keeper and the finder of lost children. And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who would attempt to poison and destroy my brothers. And you will know my name is the Lord when I lay my vengeance upon thee.