Hva skjuler det seg bak din Ctrl+v?

[TheDarkSycamore - SCM]

[MR SPEED]

allergy

[SprengeMobil]

[MR SPEED]

I'm the trouble starter, punkin' instigator!

[Datasmurf]

https://www.avisa-st.no/kultur/2019/05/10/Spider-Man-Into-the-Spider-verse-18999810.ece

[SprengeMobil]

https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Lear

[MR SPEED]

https://open.spotify.com/playlist/3AGBsRB45wvPSeIAPWUZe8

[MR SPEED]

Hold deg våken - nå skjerpes greiene. Store Høvding skviser litt hardere. Mas, mas - over hele linja. Mandag hele året - det er ingenting å le av - men jeg kan ikke la være - Splitter piiiiine, splitter pine. 

[SprengeMobil]

[MR SPEED]

En rambukk er et redskap som brukes til å bryte ned vegger eller dører. De ble først brukt i oldtiden, og ble forbedret gjennom middelalderen. Med kruttets inntog i krigføring fikk rambukker mindre betydning, fordi man kunne bryte ned en festnings forsvarsverker fra større avstand. I moderne tid brukes en mindre type rambukker av mange politistyrker.

Form[rediger | rediger kilde]

 

Kopi av rambukk fra middelalderen.

Den enkleste type rambukk er rett og slett en stor trestokk som bæres av flere mennesker og kjøres så hardt og raskt om mulig inn i det man vil bryte ned. Etterhvert begynte man å forsterke stokkene ved å sette på hoder av metall. De eldste rambukkhodene har gjerne en ornamental form, ofte som bukkehoder som et fra den greske antikken som er bevart i museet i Delfi. Man begynte også å eksperimentere med andre former som kunne bidra til å bryte ned murer og dører raskere.

Assyrerne utviklet allerede i eller før det 9. århundre f.Kr. en type rambukk som kunne gi større kraft. En svært tung stokk ble hengt i slynger i en vugge, som ble båret eller trillet frem til det som skulle brytes ned. Soldatene som betjente den kunne da svinge den frem og tilbake med stor kraft, og slagene kunne repeteres langt flere ganger enn om de måtte ha båret stokken. En slik rambukk kunne også konstrueres med et tak, gjerne dekket med vått dyreskinn, slik at soldatene var beskyttet mot piler, stein og annet fra forsvarerne. Denne typen ble videreutviklet av romerne og i middelalderen.

En type som blant annet ble brukt av Aleksander den store ifølge Vitruv var ikke plassert i en slynge, men direkte på et chassis med hjul. Denne typen kunne få større fart og var derfor mer destruktiv.

Mottiltak[rediger | rediger kilde]

 

Døren til White Tower i Tower of Londoner over bakkenivå slik at man vanskelig kunne bruke en rambukk.

Aaron Headly (2005)

Det første mottiltaket mot rambukker var å gjøre det vanskelig å komme frem til murer og dører. Dette kunne dels gjøres med faste forsvarsverker som vollgraver, og dels med midlertidige sperringer som ble kastet ut før rambukken nådde frem. Man kunne også sørge for at det ble vanskelig å komme frem til dørene ved å heve dem opp fra bakkenivå.

Når rambukken hadde nådd frem kastet eller skjøt man ting på den. Brannpiler eller brennende bek ble ofte brukt for å sette fyr på rambukken. Man kunne også bruke kroker for å stoppe den eller rive den i stykker.

[SprengeMobil]

[Scarvo]

[TheDarkSycamore - SCM]

agertre

[Scarvo]

[pus736]

https://m.soundcloud.com/tommy-lindman

[MR SPEED]

https://www.spillforumet.no/traad/spillforumets-skjitprat-trad.2553/post-22318

[Scarvo]

[SprengeMobil]

​https://www.framtidinord.no/incoming/article18527968.ece/m6z9mn/ALTERNATES/w980-default/22FEA_td9b7ee8.jpg

[MR SPEED]

Tungtvann eller tungtvatn, kjemisk navn: deuteriumoksid, og med formel D₂O. Kjemisk sett er det nokså likt normalt vann, men begge av de vanlige hydrogenisotopene (protium) er erstattet av den dobbelt så tunge isotopen deuterium, der kjernen inneholder et nøytron i tillegg til det protonet som finnes i alle hydrogen-atomkjerner. Forskeren Gilbert Newton Lewis var den første personen som isolerte en ren tungtvannsprøve, i 1933.

Forekomsten av deuterium er 1 pr. 6 400 vanlige hydrogenatomer. Det gir en forekomst av tungtvann i vanlig vann på 1 molekyl pr. 6 400² vanlige vannmolekyler (1 pr. 41 millioner).

Det ekstra nøytronet i hver av hydrogenkjernene påvirker dipolmomentet for molekylet. Derfor avviker egenskapene fra vanlig vann – tungtvann har et normalfrysepunkt på 3,81 °C og et normalkokepunkt på 101,42 °C. De to ekstra nøytronene for molekylet bringer molvekten opp fra ca. 18 g/mol for normalt vann, til ca. 20 g/mol for tungtvann, hvilket betyr at tettheten er opp rundt 11 % til ca. 1 100 kg/m³.

[Scarvo]