Hva skjuler det seg bak din Ctrl+v?

Sameboe · 20. mars 2008

http://image.hotdog.hu/_data/members0/484/...el-killbill.jpg

Ikke hat meg da

Eplefe · 20. mars 2008

Og Torbjørn bare: "Æ føle æ har ufatteli lav toleranse når æ kjænn d etter to øl, å dokk to jenta sitt og shotte tequila uten å virk påvirka engang!"

Coffey · 20. mars 2008

Ærlig talt, dette med Assassins Creed og det store nye med at du kunne bevege deg under mellomsekvensene, det var bare noe møl. Ikke gjorde det at du følte deg mer med i spillet, og heller ikke følte det mer levende ut heller. Det var bare en klassisk ingame mellomsekvens, og woohoo, du kunne bevege deg noen meter og bytte vinkel på sekvensen. Store greier. Nei, da skulle jeg heller ha sett en animert, stor og pompøs mellomsekvens med masse action!

Men, vil bare rose dere for nok en annerledes, men utrolig bra artikkel. Det er derfor jeg elsker dere Gamer.no, dere gjør ting annerledes

Så, mellomsekvenser. "Digitaliserte" filmsekvsenser, som er gjennomførte, som f.eks i Uncharted: Drakes Fortune, det funker utmerket. Du føler deg både med i spillet, de er spennende å se på, og de varer ikke så alt for lenge. Det negative du kan oppleve, er at da denne overdådige, og nesten realistiske og ekte filmsnutten er over, så kommer du tilbake til spillverdenen, som ja, ikke ser like fin ut. Da kan du ofte falle veldig ut av spillet.

Ta da Half Life serien, dens motsetning, som da bare virker på dialog og handlinger gjennom førsteperson ingame, det er noe helt annet! Det er så utrolig bra gjennomført og laget, og du føler deg sugd inn i spillet. Likevel, det kan bli utrolig kjedelig etterhvert, og veldig ofte brytes forholdet mellom deg og spillet da karaktereren fortsetter med å prate, selv om du f.eks går feil vei, og kommer unna synsvinkelen til denne karakteren. Og Bioshock, det samme gjelder her. Det er en nytenkende, på noen områder, måte å få fortalt historien, men her også er det visse problemer. Ofte hørte jeg ikke hva disse folkene sa, da jeg var opptatt med å skyte folk som kom mot meg etter at jeg satt igang opptaket.

Forskjellene er jo også veldig store, når du går ifra førstepersons til tredjepersons. Da du i tredjepersons uansett ser din karakter ifra en annen vinkel enn øynene, så blir det ikke så annerledes å se personen ifra andre vinker i mellomsekvensene. Men, i førsteperson, så funker det ikke. Du kan ikke se deg selv i fra tredjeperson, for så å gå rett tilbake til førsteperson, da

Men, vil bare slutte med å si en ting, en endring jeg aldri har sett i et førstepersonsspill, som