Småkrav til Tingrettet (husleiesak)

[mrkorsnes]

Hei, hvordan sikrer en at en husleiesak blir behandlet som et "småkrav" i Tingretten ?

(ref den nye Tvisteloven som gjelder fra dette siste nyttår)

 

Er det noe en må passe på ?

Endret 26. januar 2008 av rkorsnes

[Aldrack]

Tvisteloven § 10-1 andre ledd:

 

"Ved småkravprosess behandles

a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000,

b) saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette"

 

Edit: Her har forøvrig Forbrukerrådet laget en greit oversikt over en slik prosess.

Endret 26. januar 2008 av Aldrack

[mrkorsnes]

Takk, kjempebra !

 

Imidlerid, så kan vel ikke alle saker sies å angå penger ?

 

For meg er det et poeng å få avsluttet et husleieforhold - selv

om det koster meg penger ! Jeg driter i pengene !

 

Er det da noe jeg børe tenke på for at min sak skal sorteres under "småkrav" ?

 

En kan jo også tenke seg andre saker som ikke direkte angår penger - f.eks. strid i arvespørsmål

der "affeksjons-verdi" etc er poenget.

Endret 27. januar 2008 av rkorsnes

[Aldrack]

Se bokstav c samme sted som over,

 

"c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling."

 

Nå vet jeg ikke hva du ønsker å få dom for, men det er en del vilkår som må oppfylles før du kan reise sak, uavhengig av prosesspor. Blant annet forutgående forliksrådsbehandling.

[mrkorsnes]

Se bokstav c samme sted som over,

 

"c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling."

 

Nå vet jeg ikke hva du ønsker å få dom for, men det er en del vilkår som må oppfylles før du kan reise sak, uavhengig av prosesspor. Blant annet forutgående forliksrådsbehandling.

 

Saken gjelder prøving av eventuell tilsidesettelse av oppsigelse av husleie-forhold.

Forliksrådet har hatt en tendens til å finne på unnskyldninger for å henvise til retten -

selv om jeg mener at saken er godt opplyst.

Endret 28. januar 2008 av rkorsnes

[Nagel]

Se bokstav c samme sted som over,

 

"c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling."

 

Nå vet jeg ikke hva du ønsker å få dom for, men det er en del vilkår som må oppfylles før du kan reise sak, uavhengig av prosesspor. Blant annet forutgående forliksrådsbehandling.

 

Saken gjelder prøving av eventuell tilsidesettelse av oppsigelse av husleie-forhold.

Forliksrådet har hatt en tendens til å finne på unnskyldninger for å henvise til retten -

selv om jeg mener at saken er godt opplyst.

 

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

Fordelen for deg ved at saken behandles etter reglene for småkravsprosess, er at du ikke kan bli dømt til å dekke mer enn maksimalt NOK 25 000 av motpartens saksomkostninger. Ulempen er naturligvis at du heller ikke vil få dekket mer enn 25 000 av egne omkostninger hvis du vinner. Jeg skriver 25 000 siden småkravsprosessreglene gjelder formueskrav opp til 125 000, og man får dekket 1/5 av omkostningene. Normalt vil man altså få dekket langt mindre enn 25 000.

 

Siden det gjelder oppsigelse av husleieforhold, antar jeg at retten/forliksrådet skal prøve om oppsigelsen er saklig og om den er urimelig. Dersom det foreligger betalingsmislighold, må det vel gjerne vurderes om dette er vesentlig også. Særlig de siste to vurderingstemaene er forliksrådet normalt totalt uegnet til å behandle.

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

[mrkorsnes]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykke

til hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværende

fysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

[Nagel]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykke

til hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværende

fysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

 

Kan godt være at forliksrådet vil avsi dom i en slik sak, men det er vanskelig å si. Hvis den allerede er henvist til retten, er det jo ikke noe spørsmål?

[mrkorsnes]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykketil hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværendefysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

 

Kan godt være at forliksrådet vil avsi dom i en slik sak, men det er vanskelig å si. Hvis den allerede er henvist til retten, er det jo ikke noe spørsmål?

 

Den (forrige) gang i forliksrådet kunne jeg ikke vise til en formkorrekt oppsigelse.

Jeg ville "heve" leieforholdet og argumenterte litt for komplisert (tror/håper jeg).

Innholdet er det samme - men ikke formen. Jeg konsulterte også advokat

for bedre å kommunisere saken. Et problem var at jeg har vært for slepphent

med å la leieboer innrette seg i boligen min - og når hevder han nermest å ha en "aksje"

i boligen min :-)

 

Så langt jeg forstår, så fremmer den nye tvisteloven at en konsentrerer seg om

det vesentlige innholdet i en konflikt og får løst dette fortest og billigst mulig - og ikke

vektlegger formelle detaljer så mye og som egentlig ikke behøver å vedkomme saken.

Dvs det er lettere å føre sin egen sak og ikke bli satt utafor pga trivielle formelle forhold.

 

Jeg mener at Forliksrådet oppførtet seg ekstremt uproduktivt ved forrige omgang

når de ikke kunne komme med dom - og henviste til en kostbar, langdryg og

risikabel prosess i rettsystemet hvor enkelte innen systemet kunne tjene kanskje

50-100.000 kroner bare fordi en vrang leieboer ikke ville betale husleien.

Endret 4. februar 2008 av rkorsnes

[Nagel]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykketil hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværendefysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

 

Kan godt være at forliksrådet vil avsi dom i en slik sak, men det er vanskelig å si. Hvis den allerede er henvist til retten, er det jo ikke noe spørsmål?

 

Den (forrige) gang i forliksrådet kunne jeg ikke vise til en formkorrekt oppsigelse.

Jeg ville "heve" leieforholdet og argumenterte litt for komplisert (tror/håper jeg).

Innholdet er det samme - men ikke formen. Jeg konsulterte også advokat

for bedre å kommunisere saken. Et problem var at jeg har vært for slepphent

med å la leieboer innrette seg i boligen min - og når hevder han nermest å ha en "aksje"

i boligen min :-)

 

Så langt jeg forstår, så fremmer den nye tvisteloven at en konsentrerer seg om

det vesentlige innholdet i en konflikt og får løst dette fortest og billigst mulig - og ikke

vektlegger formelle detaljer så mye og som egentlig ikke behøver å vedkomme saken.

Dvs det er lettere å føre sin egen sak og ikke bli satt utafor pga trivielle formelle forhold.

 

Jeg mener at Forliksrådet oppførtet seg ekstremt uproduktivt ved forrige omgang

når de ikke kunne komme med dom - og henviste til en kostbar, langdryg og

risikabel prosess i rettsystemet hvor enkelte innen systemet kunne tjene kanskje

50-100.000 kroner bare fordi en vrang leieboer ikke ville betale husleien.

 

50-100 000 er nok et realistisk anslag hva gjelder utgiftene til en advokat for tingrettsbehandling av en slik sak. Du bor ikke i Oslo/Akershus, skjønner jeg. Da ville saken gått til husleietvistutvalget i stedet for forliksrådet. I husleietvistutvalget er en av dommerne jurist, og de vet hva de driver med.

[mrkorsnes]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykketil hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværendefysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

 

Kan godt være at forliksrådet vil avsi dom i en slik sak, men det er vanskelig å si. Hvis den allerede er henvist til retten, er det jo ikke noe spørsmål?

 

Den (forrige) gang i forliksrådet kunne jeg ikke vise til en formkorrekt oppsigelse.

Jeg ville "heve" leieforholdet og argumenterte litt for komplisert (tror/håper jeg).

Innholdet er det samme - men ikke formen. Jeg konsulterte også advokat

for bedre å kommunisere saken. Et problem var at jeg har vært for slepphent

med å la leieboer innrette seg i boligen min - og når hevder han nermest å ha en "aksje"

i boligen min :-)

 

Så langt jeg forstår, så fremmer den nye tvisteloven at en konsentrerer seg om

det vesentlige innholdet i en konflikt og får løst dette fortest og billigst mulig - og ikke

vektlegger formelle detaljer så mye og som egentlig ikke behøver å vedkomme saken.

Dvs det er lettere å føre sin egen sak og ikke bli satt utafor pga trivielle formelle forhold.

 

Jeg mener at Forliksrådet oppførtet seg ekstremt uproduktivt ved forrige omgang

når de ikke kunne komme med dom - og henviste til en kostbar, langdryg og

risikabel prosess i rettsystemet hvor enkelte innen systemet kunne tjene kanskje

50-100.000 kroner bare fordi en vrang leieboer ikke ville betale husleien.

 

50-100 000 er nok et realistisk anslag hva gjelder utgiftene til en advokat for tingrettsbehandling av en slik sak. Du bor ikke i Oslo/Akershus, skjønner jeg. Da ville saken gått til husleietvistutvalget i stedet for forliksrådet. I husleietvistutvalget er en av dommerne jurist, og de vet hva de driver med.

 

Akurat. Og jeg tror advokaten til leieboeren siklet etter slike beløp (før den

nye tvisteloven). Men den nye tvisteloven hindrer vel dette - og billigere/enklere

sikrer "materiell rett". Har det virkelig skjedd en revulusjon i og med

høve for å fremme "småkrav" overfor profesjonelle i Tingretten ?

Og bør jeg fremme pengekrav (f.eks. 100.000 kroner) for å sikre at saken blir oppfattet

som et "småkrav" ? Jeg driter i slike beløp - men for enkelhet skyld ?

[Nagel]

Etter mitt syn bør forliksrådet være veldig forsiktig med å avsi dom i annet enn helt oversiktlige pengekravssaker. Det er omtrent ikke grenser for hva slags galskap forliksrådet kan finne på.

 

...snip...

 

Jeg har selv opplevet å møte i forliksrådet på vegne av andre med pengekrav på 1 million og sett at medlemmene i forliksrådet ikke engang hadde lest saksdokumentene før vi dukket opp.

 

OK, kanskje blir det "småkravs-prosess for meg.

Imidlertid så prøver jeg forliksrådet siden leietaker ikke kan vise

til at han har betalt på flere år :-) Han nekter å betale husleie siden han

mener at han har gjort forbedringer i boligen. Han kan ikke vise

til rettmessige pengekrav overfor meg. Jeg har ikke gitt samtykketil hans endringer men jeg protesterte ikke heftig tidlig nok og har vært fraværendefysisk sett - men jeg vet ikke hva som kan defineres som "samtykke".

Kan en kjapp og ikke totalt negativ kommentar via telefon reknes som "samtykke" ?

Eventuelt vederlag for forbedringer angår jo bare opphør at leieforholdet -

han har jo ikke levert noen "varer" til meg som jeg har nytte av ved å "forbedre"

boligen som han leier. Derfor mener jeg at han må betale husleie.

Nå betaler jeg til og med for søppel-tømminga for han + forsikring.

Boligen mangler vedlikehold og jeg får snart en økonomisk smell i den

sammenheng.

 

Burde ikke dette være enkelt nok for forliksrådet ?

 

Kan godt være at forliksrådet vil avsi dom i en slik sak, men det er vanskelig å si. Hvis den allerede er henvist til retten, er det jo ikke noe spørsmål?

 

Den (forrige) gang i forliksrådet kunne jeg ikke vise til en formkorrekt oppsigelse.

Jeg ville "heve" leieforholdet og argumenterte litt for komplisert (tror/håper jeg).

Innholdet er det samme - men ikke formen. Jeg konsulterte også advokat

for bedre å kommunisere saken. Et problem var at jeg har vært for slepphent

med å la leieboer innrette seg i boligen min - og når hevder han nermest å ha en "aksje"

i boligen min :-)

 

Så langt jeg forstår, så fremmer den nye tvisteloven at en konsentrerer seg om

det vesentlige innholdet i en konflikt og får løst dette fortest og billigst mulig - og ikke

vektlegger formelle detaljer så mye og som egentlig ikke behøver å vedkomme saken.

Dvs det er lettere å føre sin egen sak og ikke bli satt utafor pga trivielle formelle forhold.

 

Jeg mener at Forliksrådet oppførtet seg ekstremt uproduktivt ved forrige omgang

når de ikke kunne komme med dom - og henviste til en kostbar, langdryg og

risikabel prosess i rettsystemet hvor enkelte innen systemet kunne tjene kanskje

50-100.000 kroner bare fordi en vrang leieboer ikke ville betale husleien.

 

50-100 000 er nok et realistisk anslag hva gjelder utgiftene til en advokat for tingrettsbehandling av en slik sak. Du bor ikke i Oslo/Akershus, skjønner jeg. Da ville saken gått til husleietvistutvalget i stedet for forliksrådet. I husleietvistutvalget er en av dommerne jurist, og de vet hva de driver med.

 

Akurat. Og jeg tror advokaten til leieboeren siklet etter slike beløp (før den

nye tvisteloven). Men den nye tvisteloven hindrer vel dette - og billigere/enklere

sikrer "materiell rett". Har det virkelig skjedd en revulusjon i og med

høve for å fremme "småkrav" overfor profesjonelle i Tingretten ?

Og bør jeg fremme pengekrav (f.eks. 100.000 kroner) for å sikre at saken blir oppfattet

som et "småkrav" ? Jeg driter i slike beløp - men for enkelhet skyld ?

 

Hvis du får det inn som småkravsprosess, vil det begrense omkostningene du må betale hvis du taper, og det vil begrense hva du får dekket av motparten hvis du vinner. Sjansen er da kanskje større for at fyren møter uten advokat i retten. Firmaet jeg jobber i, vil i hvert fall neppe ta på seg mange oppdrag som går som småkravsprosess, siden max 25 000 ikke dekker tiden man må legge ned i en slik sak. Leietager kan naturligvis avtale med egen advokat at han betaler det han ikke får dekket av deg hvis han vinner - slike avtaler er ganske vanlige.

 

Når det gjelder beregningsmåten for hva som er småkrav, må du nesten titte på loven. Jeg har ikke hatt noen saker etter den nye loven ennå og har heller ikke satt meg inn i prinsippene for å beregne størrelsen på kravet. Her vil kravet være gyldigheten av en oppsigelse, så det er kanskje ikke gitt at størrelsen på erstatningskravet ditt avgjør prosessformen.