Hvorfor du ikke kan få ADSL

[Andre1980]

Kom over denne blekka fra Post og teletilsynet, tenkte den var ganske informativ om begrensningene og mulighetene, spesielt vedr. xDSL. Ser stadig at det dukker opp nye emner om "hvorfor får jeg ikke ADSL?"

 

Muligheter og begrensninger for bredbånd i telenettet

 

Den er ikke helt ny, men det er heller ikke telenettet!

Endret 24. januar 2008 av godonnet

[kekle]

Begrensningene i Telenors aksessnett var jevnt over godt og konkret lesestoff. Det var imidlertid ett punkt jeg synes var formulert misledende slik at det virket partisk mot bredbånd fra Telenor Privat, nemlig at utjevningskabel er en begrensning for levering av bredbånd i aksessnettet.

 

Utjevningskabel er riktignok ikke egnet for overføring av asymmetriske signaler som ADSL, men tjenester som SHDSL benytter seg av symmetrisk overføring og kan leveres over utjevningskabel. Formuleringen burde derfor være noe mer i retning "utjevningskabel er en begrensning for levering av noen typer bredbåndstjenester", ikke "...begrensning for levering av bredbånd."

 

Telenor Privat er ikke en aktør som leverer SHDSL, men andre aktører deriblant Telenor Bedrift gjør så. Bredbånd som i betydningen Internett med høy hastighet er altså mulig å levere gjennom utjevningskabel, men ikke av typen ADSL.. Men så er det vel så at Ola Normann etter utallige "ADSL fra Telenor"-kampanjer ser på ADSL som synonymt med bredbånd, ingen over ingen under?

[Rim]

Det er ikke helt riktig det du sier. Hvorvidt trafikken er symmetrisk eller ikke har ikke noe å si. Du har delvis rett i at SHDSL er bedre egnet for en utjevningskabel enn ADSL/ADSL2/ADSL2+ men det er fordi SHDSL har en lengre rekkevidde enn ADSL. Dette skyldes igjen en annen tonemodulasjon og PSD samt at SHDSL også bruker hele frekvens-spekeret inkl. 0-138Khz som er der ISDN ligger. Desto lavere frekvensbånd, desto lengre rekkevidde.

 

Det siste er også grunnen til at SHDSL ikke egner seg på utjevningskabel da det vil skape cross-talk og forstyrrelser på telenettet. Videre så må vi se på hvorfor utjevningskabler finnes, det er generellt fordi det er for liten kapasitet på den ytterste POPen. Å bruke utjevningskabelen til bredbånd blir å male seg i et hjørne for om de da ikke kan levere telefoni så blir det store utgifter pga leveringsplikt.

 

NPT vet veldig godt hva de driver med og de er ytterst sjelden på Telenor sin side.

 

Edit: Trykkleifs

Endret 1. februar 2008 av Rim

[kekle]

Har man fått avslag på ADSL-leveranse med bakgrunn i utjevningskabel er det to mulige scenario:

• En eller fler utjevninger til abonnenten har feil retning for asymmetriske samband
  
• En eller fler utjevninger til abonnenten er uten retning for asymmetriske samband
  

Hvis alle eventuelle utjevninger til abonnenten derimot har riktig retning for asymmetriske samband kan ADSL faktisk leveres. Dette vil i så tilfelle være transparent for abonnenten som får levert ADSL-tjenesten uten viten om utjevninger på sin kabel.

 

Til dere som ikke har forstått konseptet utjevningskabel og spesielt de som har skapt en urban myte ved å spre sin visjon om utjevningskabel som paralellkoblede binders eller liknende vås av til tider astronomiske dimensjoner faller det derfor naturlig å meddele følgende som sikkert er noe mange har eller nå bør ha mistenkt allerede: Utjevningskabel er faktisk helt fysisk identisk med vanlig kabel. Utjevninger er skapt av et behov beskrevet i dokumentet trådstarer henviser til og har ingen gitt regel for å være lang i lengde eller av dårlig kvalitet, trolig finnes det utjevningskabler i aksessnettet av beste kvalitet på bare få meter i lengde.

 

Årsaken til at Telenor har retningsregulering for asymmetriske samband i aksessnettet er for å unngå de abnormale mengder krysstøy asymmetriske samband utsetter hverandre for skulle de krysse hverandre i en kabelgruppe. Krysstøyen for symmetriske samband forblir derimot den samme likegyldig av signalretning fra sentral til abonnent og den regulerte retning. Sentralutstyr for symmetriske samband kan faktisk plasseres i abonnentens lokale og modemet i sentralen uten endring i støybildet sett mot vanlig plassering.

 

ISDN og SHDSL er eksempler på symmetriske samband som altså kan leveres på kryss og tvers av kabel i Telenors aksessnett under rimelige forhold. De leveres således likegyldig av retningsregulering for asymmetriske samband fordi de er, ja.. ikke asymmetriske.

Endret 2. februar 2008 av kekle