Gå til innhold

CTRL+v Thread

b-real

Av b-real
i OT-baren

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
|Cipher|

|Cipher|

Skrevet
Skrevet

Argumenter mot militæret

Det fins svært mange grunner til å være skeptisk til militærvesenet. Vi har systematisert noen av de vanligste og viktigste argumentene, isteden for å komme med en lang propaganda artikkel. Noen argumenter kjenner du fra før, andre vil sikkert være nye for deg. Argumentene henger nødvendigvis ikke sammen, en del glir over i hverandre og noen kan være i direkte motstrid til hverandre.

 

1. GALT Å TA LIV

Hele vår kultur og enhver vanlig oppdragelse lærer oss at det er galt å ta liv. I alle land er drap betraktet som den groveste forbrytelse. Alle store religioner og humanetiske livssyn har som sentralt moralsk tese at man ikke skal ta livet av andre mennesker. Militæret har som sentral tese at det i visse situasjoner ikke er galt å ta liv, fiendens liv er noe annet. Respekten for menneskelivet blir relativisert.

 

2. KRIG ER GALT

Dette er i virkeligheten et enormt omfattende argument som det er vanskelig å sammenfatte i noen få ord. Hvorfor krig er galt kan settes i forhold til en konkret krig eller krig i sin alminnelighet og med en rekke forskjellige underargumenter: krig fører til grusomme lidelser, rammer uskyldige, rammer alle parter i en konflikt, kan føre til enorme og uopprettelige miljø-ødelggelser, kan utslette alt liv, er en forbrytelse mot menneskeheten, krig trekker enorme ressurser til militæret som kunne vært brukt til fredelige formål, f.eks. til å fjerne problemene som var årsak til konflikten som førte til krig.

 

3. MIDLENE ER GALE

Å bruke våpen i en konfliktsituasjon er å vise liten respekt for motparten. Man viser at man ikke er villig til å løse konflikter utfra rettferdighet, men utfra styrke. Maktovergrep er ingen problemløser men tvertimot fører til andre konflikter. Dessuten har ingen rett til å påføre andre vold eller være så ansvarsløs at de setter miljø og andre menneskers liv og helse i fare ved å starte en væpna konflikt.

 

4. VIRKER MOT SIN HENSIKT

Voldsbruk fører så godt som alltid til at man bare forskyver problemene man prøver å løse. Vold fører til at andre bruker vold igjen og man får en voldsspiral som er vanskelig å stoppe. Ringvirkningene av voldsbruk er ofte at man skaper flere problemer enn man løser.

 

5. FØRER TIL AUTORITÆRE MENNESKER

Militæret er bygd opp med en meget streng hierarkisk struktur, hvor det viktigste er å smiske oppover og sparke nedover. Lydighet er en dyd og ordre skal følges uten spørsmål. Man blir lært opp til å være et redskap for ledere og uten tvil vil folk som har vært i militæret ta med seg disse holdingene inn i det sivile samfunnet.

 

6. TVANGSREKRUTTERING

I mange land forutsetter militærpolitikk tvangsrekruttering. Om man ikke kunne få ungdom inn i militæret med tvang og trusler kombinert med lokkemidler, ville det ikke bli nok soldater. Det er i seg selv ytterst betenkelig å ta et til to år av et menneskes liv. For ikke å snakke om å sette et menneske i en situasjon hvor han kan miste livet.

 

7. POLITISKE FLYKTNINGER

Militæret fører til politiske flyktninger, folk flykter til andre land for å unngå militærtjeneste. Antallet er et stort mørketall og mange av de som flykter kan ha flere motiver. Spredte opplysninger tyder på at antallet kan være ganske stort. Under Vietnamkrigen flyktet titusener amerikanere, de fleste til Canada. Inntil 1990 var det ikke verneplikt i Berlin, i 1989 var det registrert 50.000 personer som hadde flyktet fra verneplikten i Vest-Tyskland.

 

8. ØDELEGGER MILJØET

Militærets ødeleggelser av miljøet under krig tør være velkjent. Skader på mark og skog er formidable ved konvensjonell krigføring. For ikke å snakke om når kjemiske midler blir brukt og hvis kjernevåpen skulle bli brukt. Svære landområder blir lagt øde og blir ubeboelige for år framover. Men også i fredstid ødelegges miljøet av militær aktivitet, ved øvelser og ved at militæret legger beslag på landområder som er lukket for andre enn militære. Dumping av gifter og forurensende utslipp er ikke uvanlig.

 

9. UTVIKLER BYRÅKRATI

Byråkrati er den form for sosial organisering som ledes av en sentral autoritet. Mye av de negative sidene ved byråkrati finnes i overveldende grad i det militære byråkratiet: det utvikler seg en praksis som tar sikte på å opprettholde byråkratiet mer enn de formål byråkratiet opprinnelig hadde. Nye synsmåter og ny forståelse sperres ute, det utvikles en innebygget treghet og ufølsomhet overfor folk. Det utvikles firkantede regler, det sløses med ressurser og det settes igang tiltak som ikke har noen annet funksjon enn å opprettholde systemet (f.eks. sløsing med kuler og krutt for å bruke opp årets bevilgning, slik at neste års budsjett er "berettiget".

 

10. MONOPOLISERER FORSVARET

Uansett hvordan man ser på vold/ikkevold eller mulige kombinasjoner, er det mange forhold som taler for et desentralisert forsvar vil fungere bedre. Et hierarkisk oppbygget forsvar er slått ut straks toppene er slått ut. Selv om et mobiliseringsforsvar tar sikte på å mobilisere en stor del av befolkningen (over 300.000 mann), er det bare menn i en bestemt aldersgruppe. Det forsvarspotensial som ligger i hele befolkningen (og som særlig ikkevoldsforsvaret baserer seg på) blir ikke utnyttet.

Monopoliseringen gjelder ikke bare bruken av forsvaret, men selve ordet. forsvar= militært forsvar. Militæret i Norge kaller seg Forsvaret med stor F.

 

11. KJØNNSDISKRIMINERENDE

Med et par unntak er militær verneplikt bare pålagt menn. Bakgrunnen er historisk: kvinner ble ikke ansett som verdige til å bære våpen (eller ha eiendom eller stemme o.s.v.) Da grunnloven ble innført i Norge i 1814, regnet man ganske enkelt ikke kvinner som borgere, og de kunne da heller ikke ha noen borgerplikter. I tillegg kommer at krig i eldre tider var mer fysisk anstrengende og derfor ikke var egnet for "det svake kjønn"). Men viktigere var kanskje kulturelle faktorer; kvinners roller var begrenset til barneomsorg og hjemmearbeid.

Den militære kulturen er kjønnsdiskriminerende selv om kvinner har verneplikt eller adgang til å delta frivillig. Det er bare å studere forholdene i en militærleir på nært hold, for å se dette.

Eller man ka se på prostitusjonen som dukker opp. I Vietnam førte amerikanernes nærvær til over en million prostituerte.

 

12. NASJONALISME

Militæret brukes ofte for å fremme en usunn nasjonalisme. Folks oppmerksomhet føres bort fra interne konflikter og forenes mot en virkelig eller innbilt fiende. General Galtieri klarte å få folk til å glemme undertrykkelsen i Argentina og forene seg i kampen mot Storbritannia om Maldivene (Falklandsøyene).

Også i demokratier av vår type forsøkes det å opprettholde myter og mystifikasjoner som folk "trenger" fordi de ikke har noe annet jordisk håp om å oppnå noe felles. (For fedrelandet og flaggets heder).

 

 

13. MOT FOLKET

Et blikk rundt i verden viser at militæret først og fremst brukes for å undertrykke og disiplinere landets egen befolkning. "Folkets hær", "Forsvaret", "De væpnede stryker" eller hva som måtte klekkes ut for å gi militæret en legitim fasade som folkets beskytter, kan ikke skjule dette faktum.

I Norge er militæret ikke satt direkte inn mot folkelige bevegelser, men det er stadig rettslig adgang til det.

Det er en klar sammenheng mellom overvåking og politistyrker, og militært materiell brukes i noen utstrekning til politimessige formål (Alta). Militære holdninger finnes i stor utstrekning i politiet. I de fleste land (deriblant Norge) kan man ikke bli politi om man ikke har gjort militærtjeneste.

 

14. STAT I STATEN

P.g.a sine sterke maktposisjoner, hierarki, hemmelighold og skjulte disposisjoner har militæret store muligheter for å utvikle seg til en stat i staten. I norsk terminologi er det vanlig å operere med tre statsmakter. den lovgivende, den utøvende og den dømmende. I anglosaksisk sosiologi er ofte militær og politi utskilt som den fjerde statsmakt: statens tvangsmakt.

Terminologien her er ikke så viktig; poenget er at militæret har en innebygd mulighet til å foreta ukontrollerbare og fordekte operasjoner. I militærdiktaturer kan alle statsmakter bli overtatt av militæret - og i folkets navn. Pinochet hevdet at han gjorde militærkupp for å gjenopprette demokratiet.

 

15. ALARMISME

Militæret må hele tiden være på vakt; fienden kan komme overraskende. Overraskelsesangrepet på Norge i 1940 former stadig forsvarstenkningen. Befolkningen må hele tiden få inntrykk av at man må være på vakt; militæret må legitimere sin tilstedeværelse. Grensene voktes dag og natt. En antatt ubåt som "krenker norsk territorium" kan føre til hysterisk beredskap. Den militære beredskapen settes i sammenheng med et annet lands militære potensiale, ikke muligheten eller risikoen for et angrep.

 

16. DØDSFALL OG ULYKKER

Med den risikofylte aktivitet og med materiell som bokstavelig talt inneholder sprengstoff, er en høy ulykkesfrekvens vanskelig å unngå i det militære. I Norge er det mellom 20 og 30 dødsfall årlig som står i sammenheng med militæret; militære ulykker under øvelse, drap og selvmord med militære våpen, trafikkulykker med militære kjøretøy, fly som styrter o.s.v. Siden 2. verdenskrig er det omkommet flere norske soldater som følge av militær aktivitet i fredstid enn de 877 norske soldatene tyskerne tok livet av under krigen.

Hvert år skjer hundrevis av større og mindre ulykker som fører til livsvarige skader og plager.

 

17. MATERIELLE TAP

Den høye ulykkesfrekvensen fører også til store materielle tap. Noen ganger går ulykker bare ut over materiell; piloten skyter seg ut, mannskapet redder seg fra en synkende båt. Siden begynnelsen av åtti-tallet har titalls F16-fly styrtet. Hvert fly tilsvarer prisen for å bygge 4 barnehager. De styrtede flyene tilsammen svarer til det det ville ha kostet å utrydde analfabetismen i verden.

 

18. ØKT VOLDSNIVÅ

Opplæring til å ta liv fører til økt voldsnivå i samfunnet. Dette er en påstand med forholdsvis få empiriske data. Det finnes masse data på hvordan deltagelse i krig fører til økt voldsnivå (og høyere kriminalitet, psykiske lidelser, selvmord o.l.), særlig blant hjemvendte Vietnam-soldater. Det er mer sparsomt med data for at selve opplæringen til å drepe fører til økt vold. Det virker allikevel sannsynlig; opplæring til utøvelse av vold senker barrierene for å bruke vold. En del av den militære opplæringen tar sikte på å virke automatisk.

 

19. HINDRER INFORMASJON

Militæret har hemmeligheter. Dette er en følge av at mulige fiender ikke skal vite hvilken strategi, taktikk og hvilke ressurser som kan bli satt inn. På det generelle planet er det omvendt: fienden skal nettopp vite at et angrep vil bli møtt med store ressurser og kløktig strategi, kanskje dette til og med overdrives. Men på detaljplanet skal det være hemmelig. En følge av dette er at det er hemmelig også overfor landets egen befolkning, bortsett fra en snever krets av forsvarsplanleggere. Det overveldende flertall er ukjent med vitale deler at norsk militær- og sikkerhetspolitikk.

 

20. DESINFORMERER

"Den som visker, lyver", heter et folkelig ordtak. Den som har hemmeligheter lyver. Et utslag av hemmeligheter er at de må beskyttes, og dette fører til at det kan bli nødvendig med desinformasjon. Både i Norge og i andre land er det utallige eksempler på slik desinformasjon. Det kan foregå på mange plan, fra direkte hemmelige operasjoner til de mer trivielle desinformasjoner til folk som kommer på tanken at de ikke vil gjøre militærtjeneste.

 

21. TAP AV SELVBESTEMMELSE

Militæret er bygd på disiplin og kommando. Kontrollen over hva du skal gjøre er plassert høyt oppe. Den menige soldat har liten innflytelse på hva han skal gjøre, kanskje vet han ikke engang hva som foregår (i mange sammenhenger hvor det er satt inn militære, vet ikke den menige soldat hva konflikten dreier seg om, eller har fått gale opplysninger). Avgjørelsen om å sette inn militære treffes av andre på grunnlag av opplysninger og vurderinger som ikke kan etterprøves og kontrolleres (bortsett fra i ettertid når dokumenter blir frigitt fra militært hemmelighold).

 

22. UDEMOKRATISK

Forhold som hindrer åpen debatt, virker mot de demokratiske idealene. Men militæret er udemokratisk på flere plan: i sin hierarkiske oppbygging, i sin tilknytning til konserverende holdninger og sin uavhengige stilling.

 

23. KLASSEFORSKJELLER

Nesten overalt er det militære establishment forbundet med de krefter i samfunnet som søker å opprettholde eksisterende klasseforskjeller og privilegier. Undersøkelser fra mange land - også fra Norge - viser en overveldende konservativ tendens i militære rekker - i sterk kontrast til normalbefolkningen. I land med verneplikt slik som Norge, er de som verver seg eller blir yrkesbefal preget av holdninger som er markert mer konservativ enn f.eks. de vernepliktige.

 

24. BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETEN

De aller fleste brudd på menneskerettighetene i verden foretas av militært personell eller er en følge av militærapparatet. Dette gjelder alle typer brudd: tortur, drap, forsvinninger, undertrykkelse av organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og samvittighetsfrihet. Hvis man går gjennom årboka til Amnesty International, vil man hovedsaklig finne utslag av militærstyre og det militære systemet. Også i vest er det militære systemet hovedleverandør av menneskerettighetsbrudd. Tusenvis av mennesker sitter fengslet i Vest-Europa for sin samvittighets skyld. Hvert år registrerer Amnesty flere tusen samvittighetsfanger i Europa, flere i vest enn i øst. Årlig blir det også registrert mellom 2-5 samvittighetsfanger i Norge. Alle disse tusener er personer som ikke vil gjøre militærtjeneste og som er fengslet p.g.a. sin overbevisning.

 

25. BEGRENSER SAMVITTIGHETSFRIHETEN

Verneplikten krenker menneskers frihet på vesentlige punkter. Særlig når det gjelder retten til å følge sin samvittighet om at det er galt å ta liv eller å delta i organisert drap. Staten tvinger mennesker inn i militæret mot sin vilje og straffer dem som overhodet ikke vil delta; ved fengsling, siviltjeneste, rettssaker, bøter m.m. Den enkelte borgers samvittighet strekker seg i realiteten så langt som makthaverne tillater.

 

26. TVANGSINDOKTRINERING

Den som gjennomgår militær opplæring går gjennom en omfattende indoktrinering. Det gjelder uansett om man har meldt seg frivillig er et blitt tvangsinnkalt. Første bud i militæret er lydighet. Hele det militære hierarkiet baserer seg på at ordre følges, altså må militæret først sørge for at det skjer. Ordrenekt er den militære dødssynd. Men for å få til et system som fungerer best mulig er det en fordel at ordre følges frivillig. Og for å få til dette mest mulig knirkefritt, må det finnes soldater som er blitt indoktrinert til at første bud er å følge ordre. Da er det en fordel om indoktrineringen begynner før den militære opplæringen slik at den unge sivilisten som får et brev i postkasse om å møte til sesjon virkelig møter - frivillig.

 

27. NARRER OG MANIPULERER

En ting er at militæret har hemmeligheter og driver desinformasjon. En annen ting er at folk narres til å delta på falske premisser. Det er forståelig at militærer ikke reklamerer med at det er så morsomt å ta livet av andre. Men i den militære propagandaen hører man aldri om at dette kan komme til å skje. Militæret fokuserer isteden på at militæret gir god og gratis utdannelse og yrkesopplæring. Det argumenteres stadig med at en militær utdannelse er lederutdannelse, selv om denne type lederstil forlengst er forlatt i privat og offentlig lederutvikling.

 

28. ULIKHET

De som fritas for militærtjeneste av medisinske grunner blir fritatt for enhver form for tjeneste. De som fritas av overbevisningsgrunner pålegges siviltjeneste. Den reelle grunnen til dette er ikke at de sivile tjenestepliktige skal verne landet på en annen måte enn de militære. Poenget er å hindre at det blir for mange militærnektere. Om de som ble fritatt for militærtjeneste slapp enhver form for tjeneste, ville dette bli svært fristende for mange. Siden det ikke kan kontrolleres objektivt om ytre utsagn stemmer med en indre overbevisning, er det innført en ekstra barriere: siviltjenesten. Dette fører til at en tredjedel av mennene "slipper alt", og dermed har man en klar ulikhet i mellom den tredjedelen og flertallet.

 

29. KRIMINALITET OG TERRORISME

Militære våpen spiller en betydelig rolle i kriminalitet og terrorisme. Terrorisme er avhengig av den internasjonale våpenhandel som igjen er avhengig av produksjon til militære. Stadige våpentyverier fører til muligheter for mer voldelig kriminalitet.

30. PENGEUTPRESSING

Militæret virker på samme måten som mafiaen som tvinger folk til å betale for "beskyttelse". Det de betaler for er beskyttelse mot mafiaen eller konkurrerende mafiagrupper. Gjennom tvangsskatt tvinges skattebetalerne til å bidra til militæret uansett om de vil eller ikke.

31. TAP AV SELVRÅDERETT

På grunn av Norges medlemskap i NATO ledes ikke det militære forsvaret av nordmenn, men av amerikanske generaler. Dette gjelder selvfølgelig ikke på alle områder, men i en virkelig krig blir kommandoen overlatt til NATOs overkommando.

32. SVEKKER FORSVARSEVNEN

Et militært forsvar baserer seg på en strategi og en taktikk som står i direkte motstrid til et sosialt forsvar. I et sosial forsvar er det av stor betydning ikke å bruke vold, det er av betydning at folk er i stand til å&motstå ordre fra makthaverne, det er av betydning at det sosiale forsvaret ikke kan slås ut ved å vippe noen på toppen av hierarkiet av pinnen, det er av betydning at folk deltar frivillig og at det ikke er noen begrensninger m.h.t. kjønn, alder o.s.v. Selv om målet for et militært forsvar og et sosialt forsvar kan være det samme, er det langt på vei slik at de opererer med to motsatt ideologier. Og - det kan være slik at det som er fordelaktig for det militære forsvaret er en ulempe for det sosiale forsvaret og omvendt. Det betyr igjen at militæret gjennom sine mange aktiviteter svekker det sosiale forsvaret og derved muligheten til å forsvare seg mot fremmede eller egne makthavere.

33. ØKER RISIKOEN FOR ANGREP

Et militært angrep rettferdiggjøres så godt som alltid med motpartens militærmakt, det er den som skal uskadeliggjøres. Om det ikke var noen militærmakt bortfaller denne legitimeringen og dermed kan risikoen for angrep bli betydelig redusert.

34. GJØR KRIG MULIG

Uten et militærapparat blir krig umulig. Dette enkle, men fundamentale faktum overses ofte, kanskje fordi det er for opplagt. Det kan tenkes - ihvertfall i teorien - et militært angrep på et land uten militærvesen, det kan tenkes en militær okkupasjon. Men det kan ikke bli noen krig om ikke de involverte parter har et militærapparat. Det kan ikke bli noen slåsskamp om det bare er en som vil slåss. Det kan bli overfall og ran, men ingen slåsskamp. Krig og slåsskamp forutsetter at de som deltar står i et symmetrisk forhold til hverandre, at de er enige om visse fundamentale premisser; at de skal sloss eller krige og følge visse regler. Om den ene siden ikke vil være enig i disse fundamentale premissene, blir det ingen krig. En hånd kan ikke klappe alene.

35. DISIPLINERING AV SAMFUNNET

Militæret er forvalter av sannheten om hva som skal forsvares, hva/hvem vi skal forsvares mot og ikke minst med hvilke midler vi skal forsvare oss med. Militæret binder opp enorme menneskelige og materielle ressurser og samtidig sier lovverket at alle landets borgere skal delta i dette forsvaret på de militæres premisser. De som ikke deler de militæres syn blir betegnet som avvikere og de som ikke vil delta blir forsøkt presset nederst på den sosiale rangstigen med bl.a. fengselsstraff. Til alt overmål er alt dette hevet over enhver offentlig debatt.

36. OPPRETTHOLDER STATENS TVANGSMAKT

Militæret er myndighetenes viktigste maktapparat. Alle lands myndigheter vil i siste instans gjøre bruk av dette maktapparatet innad såvel som utad hvis de blir presset til det. De militære styrkene er riset bak speilet når makthavernes autoritet og maktposisjon står i fare for å falle. Uten dette maktapparatet vil står de ribbet tilbake og er nødt til enten å regjere på nåde eller forlate makta.

37. BORTKASTET

Militærtjeneste er for de fleste bortkastet tid. Ikke minst misbrukes enorme menneskelige ressurser til enhver tid i militærapparatet. Tid og ressurser som kunne vært brukt til enormt mye nyttig personlig sett og for samfunnet ellers.

38. NÜRNBERG-PRINSIPPENE

Nürnberg-prinsippene slår fast at den enkelte soldat er ansvarlig for sine handlinger, og kan dermed straffes på lik linje med offiserer som gir ordre. Dette står i grell kontrast til det rigide ordresystemet som hersker i militæret. Ordre skal følges uansett. Ordrenekt straffes hardt - samme hvor gal ordren er. I militæret tvinges man altså til å gjøre handlinger man senere kan bli straffet for.

39. TRADISJON

Det militæret vi har idag er mer et resultat av tradisjon enn av analyse. Tregheten i forsvarsplanleggingen, sperrene mot nye tanker, manglende evne til å tilpasse seg nye situasjoner fører til at militæret faller tilbake på tradisjon - slik ting er gjort før. Helt til halvveis ut i 30-årene var norsk forsvarsplanlegging basert på en mulig konflikt med Sverige. I de 50 årene som er gått siden 2. verdenskrig har norsk forsvarsplanlegging basert seg på erfaringene fra 1940, bare at tyskerne er skiftet ut med russere. Militæret forbereder seg til den forrige krigen. Tregheten i systemet sammen med andre faktorer, fører til at dømmekraften lett blir svekket.

40. RETTSSIKKERHETEN UNDERGRAVES

Fordi en militærpolitikk i så stor grad er basert på forsvarshemmeligheter og på "enighet" innad, undergraves lett rettssikkerheten. Man må sikre seg mot personer som er uenige i systemet - og som kan tenkes å gjøre noe med det. "Statens sikkerhet" er lett å gripe til når vanlige rettssikkerhetsnormer settes ut av spill. I en spent situasjon kan systemkritikere fengsles på mistanke etter beredskapslovene (fra 1950).

41. FALSK ENIGHET

Politikere er opptatt av at norsk militær- og sikkerhetspolitikk skal framstå som noe alle er enige om. Politikere snakker gjerne om at "det er bred enighet" om forsvarspolitikken, og impliserer at det omtrent ikke er noen som er uenige, og hvis det er det er ikke de noe å bry seg om. Opinionsundersøkelser viser at store deler av befolkningen kan være uenig i hele eller deler av sikkerhetspolitikken. F.eks. er det undersøkelser som viser at over halvparten av de spurte var uenig i NATOs atomvåpenstrategi. I et land som Sveits - som tradisjonelt har basert seg på et sterkt militært forsvar - viste en folkeavstemning i 1989 at 32.8 % av befolkningen ville fjerne militæret helt.

42. HETS

Fordi militæret har monopol på forsvar (forsvar=militær) og har rett til tvangsindoktrinering, kan avvikere lett bli uglesett og mobbet til taushet.

43. RISIKERE LIVET

I krig er risikoen for å miste livet ganske høy, ikke bare for soldatene, men også for sivile. Risikoen for å miste livet eller pådra seg skader er også høyere i militæret i fredstid. Hvert år blir mellom 10-20 drept og hundrevis får livsvarige skader. Siden krigen har flere blitt drept under militærtjeneste enn de 877 norske soldatene som ble drept av tyskerne i Norge 1940-45.

44. KRIG VED UHELL

Den lille gnisten, det ene ordet, et drap kan utløse en katastrofe. Det har sammenheng med beredskapen, planene som allerede er klare, all forhåndsorganiseringen som ligger ferdig til bruk. Det kan føre til krig som egentlig ingen ønsker (første verdenskrig) eller en krig ved uhell eller misforståelse.

45. VERNEPLIKTEN ER UTSLAG AV FORMYNDERMENTALITET

Hvis flertallet av befolkningen hadde en alvorlig overbevisning om at vi trenger et militært forsvar, var verneplikten overflødig. Flertallet ville jo da selvfølgelig frivillig ha gått inn i militæret, tvang ville være unødvendig. Hvis flertallet derimot ikke var så overbevist om militærets fortreffeligheter, ville jo ikke verneplikten være demokratisk. Hvis "demokratiet" må tvinge mennesker til å forsvare det, har det ikke livets rett. Gode ideer bærer seg selv, dårlige bæres av tvang og vold.

 

Leter etter grunner til ikke og måtte gå i milliteret... :(

Lenke til kommentar
fondus

fondus

Skrevet
Skrevet

#top10 on

on *:load: {

mkdir toplist

mkdir toplistwords

mkdir toplistletters

mkdir toplistsmilies

mkdir toplistplaces

}

on *:text:*:#: {

writeini -n $+(toplistplaces,$chan,.ini) $nick places $calc($readini($+(toplistplaces,$chan,.ini),$nick,places) + $numtok($1-,32))

writeini -n $+(toplistwords,$chan,.ini) $nick words $calc($readini($+(toplistwords,$chan,.ini),$nick,words) + $numtok($1-,32))

writeini -n $+(toplistletters,$chan,.ini) $nick letters $calc($readini($+(toplistletters,$chan,.ini),$nick,letters) + $len($remove($1-,$chr(32))))

writeini -n $+(toplistsmilies,$chan,.ini) $nick smilies $calc($readini($+(toplistsmilies,$chan,.ini),$nick,smilies) + $regex($1-,/(:|;)(-)?(P|X|D|/||[|])/ig) + $count($1-,: $+ $chr(40),:- $+ $chr(40),: $+ $chr(41),:- $+ $chr(41),; $+ $chr(40),;- $+ $chr(40),; $+ $chr(41),;- $+ $chr(41)))

if ($1- = !top10 && $chan != #arkaden || ($1 = !top10 && $2- = words)) {

msg $chan $toplist($chan,words)

}

elseif ($1 = !top10 && $2- = smilies && $chan != #Arkaden) {

msg $chan $toplist($chan,smilies)

}

elseif ($1 = !top10 && $2- = letters) {

msg $chan $toplist($chan,letters)

}

elseif ($1- = !stat && $chan != #arkaden) {

msg $chan $statlist($chan,$nick)

}

elseif ($1 = !stat && $chan != #Arkaden && $numtok($2-,32) = 1) {

msg $chan $statlist($chan,$2-)

}

elseif ($1- = !place && $chan != #Arkaden) {

msg $chan $placelist($chan,$nick)

}

elseif ($1 = !place && $chan != #Arkaden && $numtok($2-,32) = 1) {

msg $chan $placelist($chan,$2-)

}

elseif ($1 = !top10 && $2- = help) {

notice $nick supported commands; !top10 [words|letters|smilies], !stat [nick], !place [nick]

}

}

on *:join:#: {

.timer $+ $+($chan,$nick) 0 1 inc % [ $+ [ $chan ] [ $+ . $+ [ $nick ] ] ]

}

on *:part:#: {

.timer $+ $+($chan,$nick) off

}

on *:quit: {

var %x = 1

while ($comchan($nick,%x)) {

.timer $+ $+($ifmatch,$nick) off

inc %x

}

}

on *:kick:#: {

.timer $+ $+($chan,$nick) off

}

alias toplist {

var %.h = $iif($2 = words,words,$iif($2 = letters,letters,$iif($2 = smilies,smilies))), %.a = $+(toplist,%.h,,$1,.ini), %.b = 1, %.c = $readini(%.a,$ini(%.a,%.b),$2), %.d = 1, %.e = $ini(%.a,%.b), %.f = 1

:loop

while (%.b <= $ini(%.a,0)) {

if ($readini(%.a,$ini(%.a,$calc(%.b + 1)),$2) > %.c) {

var %.c = $ifmatch, %.e = $ini(%.a,$calc(%.b + 1))

}

inc %.b

}

var %.g = $addtok(%.g,$+($ord(%.f),.,$chr(32),%.e,$chr(40),%.c,$chr(41)),32)

writeini -n $+(temp,%.h,.ini) %.e %.h %.c

remini %.a %.e

if ($ini(%.a,0) > 0 && %.f < 10) {

var %.b = 1, %.c = $readini(%.a,$ini(%.a,%.b),$2), %.e = $ini(%.a,%.b)

inc %.f

goto loop

}

while (%.d <= $ini($+(temp,%.h,.ini),0)) {

writeini -n %.a $ini($+(temp,%.h,.ini),%.d) %.h $readini($+(temp,%.h,.ini),$ini($+(temp,%.h,.ini),%.d),%.h)

inc %.d

}

.remove $+(temp,%.h,.ini)

return $+(Top10,$chr(40),$upper($left($2,1)),$lower($right($2,-1)),$chr(41),:) %.g

}

 

 

Bedrev litt mIRC scripting i sted :p

Sånn halvferdig script som ble puttet fra en fil til en annen.

Lenke til kommentar
xthal

xthal

Skrevet
Skrevet

3on3 || Dont have server || Pm me

[16:56] <Co1t> NEED PCW || 3on3 || Dont have server || Pm me

[16:56] * ATS|Huxi has quit IRC (Quit: Using bd-s 5.5 - www.brevduva.dot.nu)

[16:56] * Flugis[slz] has left #pcw

[16:57] * Snu`Away has quit IRC (Read error: Connection reset by peer)

[16:57] <linbus> Noen som trenger klanmedlemer?

 

wtf? åssen kom det inn der?

Lenke til kommentar
bjaa

bjaa

Skrevet
Skrevet

Ved hjelp av Windows XP kan du kommunisere med venner, kolleger og resten av verden på mange ulike måter. Lær hvordan du installerer og bruker e-post, også med øyeblikkelige meldingstjenester. Utforsk World Wide Web på en sikker måte i et sikkert miljø. Gjør bruk av de store nettverksfordelene - koble sammen datamaskiner hjemme eller i en liten bedrift.

Lenke til kommentar
danilovic

danilovic

Skrevet
Skrevet

[15:44:54] <Galkjeks> hoho

[15:45:02] <ChalStye> siste søkedag er i morgen

[15:45:03] <Galkjeks> send han til #phunkee.er.stilig

[15:45:12] <ChalStye> for meg iallefall

[15:45:13] <|king_m|> ChalStye; den er 1.mars...

[15:45:14] <Dotten> BBC!

[15:45:19] <ChalStye> ja men vi har en intern søkefrist

[15:45:25] * |Neotech| ([email protected]) Quit (Quit: Client Exiting)

[15:45:25] <Dotten> BBC: Like fullasyk som meg idag ;)

[15:45:26] <Dotten> ?

[15:45:30] <Aderlig> Iiik! Det er to uker til 1. mars!

[15:45:32] * Aderlig aner ikke hva han skal søke på

[15:45:35] <BBC> ja... meget mulig

[15:45:41] <Dotten> hehe

[15:46:02] * sosohal skal på¨intervju på torsdag

[15:46:10] * ChalStye tror han bare skal fortsette på ungdomskolen

[15:46:20] <Dotten> Er bare sjeleglad for at madammen har tatt med ungene på tur...så få hodet litt ro....

[15:46:21] * Galkjeks har søkt :D

[15:46:28] * |king_m| ([email protected]) Quit (Read error: Connection reset by peer)

[15:46:33] <sosohal> ungdomsskole 5uxx0rz h4rdz0rz

[15:46:40] <ChalStye> hva søkte du på

[15:46:47] <Dotten> Ungdomsskolen...? Det var lenge siden det....

[15:47:07] <BBC> Dotten: hehe

[15:47:14] <Dotten> Fant noen bilder fra avslutningen på ungdomsskolen. Var litt rart å se på de. Mye har skjedd på få år

[15:47:14] <BBC> ble sent i natt da... kom ikke hjem før 5

[15:47:16] * Dotten er blitt gammal

[15:47:18] * Aderlig vurderer å søke VK1 elektro

[15:47:18] <RapidAway> argh, så vrient raid skulle være da....

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...