Din hemmelighet. Her.

[Mchansern]

En hemmelighet jeg har er at jeg ikke greier å føle noe som helst kjærlighet til kjæledyr. Vi har hatt katt og hund, og de er greie nok å leke med og kose med. Men når de dør føler jeg ingen sorg som andre gjør. Jeg følte heller ikke "at disse var en del av familien" og var heller ei en av de som uhemmet tok bilder av dyrene osv.

 

Jeg har spist både hund, katt og kanin. Følte ikke noe synd på noen av de dyrene eller lignende.

[Blåbær]

Er vel som deg, har ingen omtanke for kjæledyr, og irriterer meg over andre som har det.

[jajamensen]

jeg er glad i marsvinene til søsteren min selvom jeg sier at jeg hater de.

jeg har kjørt bil etter at jeg har røyket marijuana

[ORLY?]

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet eller følt medlidelse/synd på andre mennesker eller dyr...

Endret 26. januar 2011 av GENTorly

[Coa]

Katten min ble avlivet i dag

[The Doctor]

Husker marsvinet mitt ble drept av en katt (ja, et kattekrek) når jeg var 6-7 år. Jeg gren og gren.

That said, katter er koselige, men den bollekatten som drepte marsvinet mitt, ååårh.

[ORLY?]

En annen hemmelighet er at jeg mener katter er de mest ondsinnede og utspekulerte dyra på jord... :hrm:

[Gjest medlem-1432]

Katten min ble avlivet i dag

 

Trist og høre.

[Sk!ppy]

Min er at jeg forsatt savner katten min Selvom det er 2 år siden den døde. Greit nok at den er borte, men var noe eget med den Høres kanskje dumt ut, men den fikk meg på skolen om morgen (typ, jeg var ikke direkte flink å skru på alarmen, men vær morgen kom den og vekka meg på en ondskapsfull måte)

[Paisley]

Jeg hater personer som alltid skal sleike på ispapir, youghurtpapir og lignende. Jeg får også grøsninger av å høre folk som går med boblebukser som gnisser intill hverandre, og jeg brekker meg når jeg ser for meg noen sleike en konvolutt.

 

Ellers liker jeg å tro at jeg er bedre enn de fleste andre. Jeg ser alltid etter feil hos mennesker, og roser sjeldent folk når de gjør noe bra. Jeg føler ofte at andre mennesker ikke er bra nok for meg, og at jeg setter meg selv høyere enn andre. Jeg jakter alltid på det perfekte, og søker alltid etter folk som føler er som meg. Jeg har i lang tid følt at jeg har tatt på meg en maske og spilt en rolle i daglilivet, og ikke vært med folk jeg har likt. Kan faktisk ikke huske sist jeg smilte av noe som faktisk var morsomt, og ikke bare for å være snill. Jeg føler også ofte et behov for å luke bort personer i samfunnet som oppfører seg som idioter. Noen ganger kan jeg også se for meg enkelte død.

 

Dette er ikke noe jeg tenker over, og heldigvis har det avtatt mer i det siste. Puberteten er vel grunen til denne tankegangen. Selv om jeg har denne tankegangen tror jeg ingen andre ser meg som den personen jeg beskrev. I tillegg hater jeg de som skal rakke ned på mennesker som de anser som dårligere. En ting er å føle eller tenke det, men når folk skal rakke ned på personer som ikke kan forsvare seg blir jeg ekstremt sur, og går både verbalt og fysisk til angrep på personer som skal tøffe seg og heve seg over mennesker som sliter med problemer fra før.

 

Jeg fremstår nok som en stor kødd i dette innlegget. Men hadde en av vennene mine lest dette, hadde de aldri trodd at det var meg som skrev dette. Jeg tenker egentlig bare det verste om alt og tror alltid at det ligger en konspirasjonsteori bak ting. I virkeligheten er jeg nok ikke så ekstrem som jeg tror at jeg er. Merkelig i grunn. Jeg tenker nok bare for mye over ting.

[Gjest medlem-1432]

Det er så vondt og miste et kjæledyr man er glad i, og hunden vår døde her i høst, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Har aldri vært så glad i et dyr som jeg var i han.

[DiNozzo]

Det er så vondt og miste et kjæledyr man er glad i, og hunden vår døde her i høst, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Har aldri vært så glad i et dyr som jeg var i han.

 

Er redd for at dette skal skje med meg. Jeg har flyttet ca. 80 mil hjemmefra for å gå på skole og tanken om at en av kattene mine kan dø mens jeg ikke er der gjør meg kvalm! Men alle dyr skal dø, men det forholdet jeg har til kattene mine er noe eget. Jeg tenker ikke på de som noen random dyr, de er jo som en familie! Den ene katten min begynner og bli veldig gammel og tanken på at den blir borte.. huff!

[AnonymDiskusjon]

Jeg er i et SM-forhold utelukkende av den grunn at jeg ikke vil miste kjæresten min.

[Skjelvgråt]

Hva var SM igjen??

[ChaosPredicted]

Hva var SM igjen??

 

Sadomasochisme, det dreier seg om å dominere eller bli dominert. Lurer på om anonym er sub eller dom i forholdet.

[War]

Si at du ikke vil, så greit er det.

[ChaosPredicted]

Støtter War her, det kan ikke være kjekt å være i et slikt forhold slik du beskriver det.

[Blåbær]

Si at du ikke vil, så greit er det.

Hvis alt hadde vært så enkelt så hadde h*n nok gjort det.

[Narsissisten]

Å føle seg bedre enn alle andre er uten tvil en ting som hører til puberteten, så ikke bekymre deg. Du merker raskt når du blir litt eldre at det er menneskene som lar seg rive med i enkle øyeblikk med latter og glede, og ikke tenker på alle andre som mindreverdig, som er de egentlige vinnerne.

 

Det er de som enda går rundt med en huggorm av en dømmekraft som slår til med hver eneste lille imperfeksjon de legger merke til, som er de egentlig taperne.

 

Det er i min egen erfaring, da spesielt på internett, at jeg har merket at slike "narsissister" (hehehehe), som går å hater alt og alle bortsett fra seg selv, er asosiale med dårlige menneskeferdigheter som istedenfor å prøve å være med i den lykkelige konformiteten (overdrivelse), heller skyver den fra seg og stempler den som et merke av idioti.

 

 

Livet blir tifoldige ganger bedre når du tenker positivt og møter andre med en ambisjonsfull innstilling istedenfor å tenke på dem som noen som skal leve opp til latterlige standarder.

 

 

Nå "dømmer" jeg ingen tidlige poster her, siden omtrent hver tiende person ansér det faktum at de hater alle og syns de er bedre enn dem som sin store hemmelighet - jeg lufter heller noen tanker, som jeg syns er viktige å få med seg.

[Paisley]

Å føle seg bedre enn alle andre er uten tvil en ting som hører til puberteten, så ikke bekymre deg. Du merker raskt når du blir litt eldre at det er menneskene som lar seg rive med i enkle øyeblikk med latter og glede, og ikke tenker på alle andre som mindreverdig, som er de egentlige vinnerne.

 

Det er de som enda går rundt med en huggorm av en dømmekraft som slår til med hver eneste lille imperfeksjon de legger merke til, som er de egentlig taperne.

 

Det er i min egen erfaring, da spesielt på internett, at jeg har merket at slike "narsissister" (hehehehe), som går å hater alt og alle bortsett fra seg selv, er asosiale med dårlige menneskeferdigheter som istedenfor å prøve å være med i den lykkelige konformiteten (overdrivelse), heller skyver den fra seg og stempler den som et merke av idioti.

 

 

Livet blir tifoldige ganger bedre når du tenker positivt og møter andre med en ambisjonsfull innstilling istedenfor å tenke på dem som noen som skal leve opp til latterlige standarder.

 

 

Nå "dømmer" jeg ingen tidlige poster her, siden omtrent hver tiende person ansér det faktum at de hater alle og syns de er bedre enn dem som sin store hemmelighet - jeg lufter heller noen tanker, som jeg syns er viktige å få med seg.

 

Interessant svar, og en spennende post!

 

Når det gjelder narsissister på internett, er jeg uenig med det, og da spesielt i mitt eget tilfelle.

Jeg vil se på meg selv som en suksessfull person, uten å skulle skryte av meg selv. Jeg er blandt de beste på trinnet på skolen, er omringet av et stort antall mennesker som er glade i meg, har det godt hjemme, har jobb, og har de siste årene vært de beste i mitt fylke i den sporten jeg bedriver. Kanskje viktigst av alt er jeg en god menneskjekjenner, og jeg har null problemer med å snakke med andre mennesker, eller å bli kjent med andre mennesker. Med andre ord jeg føler jeg har gode menneskeferdigheter, og har masse å være glad over. Det var hovedsakelig en periode hvor jeg følte at jeg hadde oppnådd alt, og at liver var for perfekt, at jeg begynte å få noen av de tankene jeg delte på forrige side. Godt mulig at flertallet av de som har lignende tanker som mine, sliter med menneskeferdigheter, men i mitt tilfelle var ikke det årsaken til min tankegang.

 

Det er ikke tvil om at det ligger noe i det å tenke positivt. I en lengre periode tenkte jeg negativt og var ekstremt dømmende, noe som gjorde at jeg hadde store problemer med å blant annet stole på andre mennesker. Med tiden, og alderen (er kun 15 år gammel); opplever jeg at jeg begynner å vokse fra dette ønsket om å føle seg bedre enn andre. Jeg merker ialelfall selv at jeg er blitt mer åpen, ydmyk og inkluderende.