Alpakasso Skrevet 2. august 2009 Del Skrevet 2. august 2009 Egne høytider/tradisjoner er genialt. Første mandag i september er det "fettdag". Da skulker jeg alt som er å skulke, no exeptions, for å ligge i senga en hel dag og innta fettrik mat/godteri. Med filmer, så klart. Lenke til kommentar
Dr.Ittsekk Skrevet 2. august 2009 Del Skrevet 2. august 2009 Egne høytider/tradisjoner er genialt. Første mandag i september er det "fettdag". Da skulker jeg alt som er å skulke, no exeptions, for å ligge i senga en hel dag og innta fettrik mat/godteri. Med filmer, så klart. Godt og se at det finnes flere som meg der ute. Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 3. august 2009 Del Skrevet 3. august 2009 Det må jeg begynne med også! Lenke til kommentar
Gjest Guest_ingrid_* Skrevet 3. august 2009 Del Skrevet 3. august 2009 Du burde gå til en psykolog om du ikke allerede gjør det. Det kan hjelpe deg med å behandle minnene og traumene du har fra barndommen, og som sannsynligvis også er grunnen til flere av de andre tingene du nevner, spesielt nr 21.Gå til flere forskjellige psykologer til du finner en som du føler at du kan stole på og være åpen med - i de første møtene trenger du ikke å røpe ting du ikke vil uansett. Du sa jo selv at det var godt å få skrevet det ned. Det å snakke med en profesjonell som du stoler på kan hjelpe deg enda mer, det er ikke tilfeldig at de er der ute. Skjønner godt at du har vanskelig for å knytte deg til og stole på andre mennesker - vi er en forferdelig skrudd rase... Forresten, hvor gammel er du? Jeg er 17... Tro meg jeg har tenkt på psykolog men jeg er veldig usikker på om disse tingene her som har skjedd meg er alvorlige nok, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vil ikke at psykolgoen skal tenke "okey dette var jo ingeting, hva er det hun er så lei seg for??". Og å åpne meg for noen, gråte foran noen er helt uaktuelt for meg. Da går det bare dager der jeg tenker på hvor dum jeg har vært som har oppført meg så svak. Dessuten, jo mer jeg tenker på det og skriver det ned jo mer virkelig blir disse tingene. Jo mer jævli føles det. Skaffer jeg meg psykolog så kommer garantert familien til å høre om det, og det vil jeg virkelig ikke. Det er alvorlig nok til å gå til psykolog med dette. Jeg går selv til psykolog, men har ikke noen problemer egentlig. lykke til Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 3. august 2009 Del Skrevet 3. august 2009 enig med ingrid, du burde gå til psykolog. Jeg går selv til psykolog, men før jeg dro ditt tenkte jeg akkurat sånn som du tenker, med andre ord så har vi vanskeligheter med å vise følelser og prate, og litt flaue. Når du trosser det å vise følelser og prate om ting blir det bare enda være i lengden, du samler opp all søppla inni deg uten å få det ut og til slutt er det ikke plass til mer på en måte og da blir du vertfall syk... Du kommer ikke til å angre hvis du drar til psykolog, de aller aller fleste er veldig hyggelige og lette å prate med, du må også huske på det at psykologen ikke går rundt å snakker om deg til noen, det er bare hun og du som vet hva dere prater om. Og er det noe du ikke hvil at foreldrene dine skal vite er det bare å si ifra til psykologen så holder hun tett, så lenge det ikke er noe ekstremt viktig noe. Lenke til kommentar
svelemoe Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Eg HATAR chipmunk/smurfe versjonar av ALT. Når eg hørte Bad Boys på youtube, og såg CHIPMUNK VERSION i Related videos, fekk eg lyst til å ta sjølmord. Ein ganske stor del av meg døde det øyeblikket. Eg hadde ikkje hatt NOKO imot å kaldblodig drepe (med skrujern) dei som opprinneleg laga ondskapen. Det er "løyndomen"( so vi kallar det på nynorsk, er ørsting.. men sei ikkje LØYNDOM eller NOKO) min, som ingen veit om. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Eg HATAR chipmunk/smurfe versjonar av ALT.Når eg hørte Bad Boys på youtube, og såg CHIPMUNK VERSION i Related videos, fekk eg lyst til å ta sjølmord. Ein ganske stor del av meg døde det øyeblikket. Eg hadde ikkje hatt NOKO imot å kaldblodig drepe (med skrujern) dei som opprinneleg laga ondskapen. Det er "løyndomen"( so vi kallar det på nynorsk, er ørsting.. men sei ikkje LØYNDOM eller NOKO) min, som ingen veit om. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Hater også techno/trance, og når de blander inn chipmunk/smurfedritt inn i den musikken så kan de like godt blande pest og kolera. Det er jævlig å høre på. Satt på skolen en gang, det var jul, og måtte høre chipmunk julesanger i klasserommet hver dag i desember. Ikke nok med det, men det fortsatte etter juleferien og. IT WAS FUCKING GREAT! Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132 Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Ikke akkurat noen enorm bombe som vil endre synet folk har på meg; Men jeg har veldig lett for å bli rørt i filmer og situasjoner som er virkelig koselige/rørende i virkeligheten. Ender opp med at jeg tar til tårer, hehe. Også synes jeg romantiske filmer er utrolig koselig. Tja, jeg tror jeg blir mykere og mykere jeg Lenke til kommentar
Gjest Gjestedama fra Bergen Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Jeg har DØDSLYST til selge sex! Har gjort det en gang før, var bra! Aldri sagt det til noen. Er 23 år, regnes som normalt pen jente tror jeg, og har aldri fått et nei om jeg har ønsket å ha sex med noen. Men det er det forbudte jeg tenner på. Jeg har sambor som jeg virkelig elsker høyt, og jeg kan ikke være utro mot ham. Derfor realiserer jeg ikke drømmen min. Men drømmer virkelig om å ha sex med en eldre mann som er utro mot sin kon bare fordi han MÅ ha meg. =/ Er student i Bergen, og savner spenning i hverdagen. akk Lenke til kommentar
Gjest ;) Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Jeg har DØDSLYST til selge sex! Har gjort det en gang før, var bra! Aldri sagt det til noen. Er 23 år, regnes som normalt pen jente tror jeg, og har aldri fått et nei om jeg har ønsket å ha sex med noen. Men det er det forbudte jeg tenner på. Jeg har sambor som jeg virkelig elsker høyt, og jeg kan ikke være utro mot ham. Derfor realiserer jeg ikke drømmen min. Men drømmer virkelig om å ha sex med en eldre mann som er utro mot sin kon bare fordi han MÅ ha meg. =/ Er student i Bergen, og savner spenning i hverdagen. akk haha, jeg har lyst til NØYAKTIG det samme=) Men skammer meg=( Har verdens fineste kjæreste, men han er innihelvetes kjedelig hva sex angår=/ Eller, jeg er unormalt interessert i grensesprengende seksualaktiviteter=/ Har en intenst og altoppslukende fantasi om å være utro med en mann som også er i et forhold. Gjerne en eldre mann i en autoritær stilling. Lærer/professor er helt perfekt. Akk. Skulle ønske lærerne (holder vel med en stk egentlig;))mine på sonans i Bergen viste meg at de har lyst på meg. Jeg hadde blitt med! (har ikke sett en eneste en av dem enda, begynner om en uke, hehe, utseende er ikk veldig viktig. Det viktige er at de bare "MÅ" ha meg!) Tør ikke ta initiativ. Bli utvist, mens jeg holder på å forbedre karakterene mine, vil inn på medisin neste år, hadde vært en skandale. Føler meg syk i hodet og blir paranoid av tanken på at jeg er et forferdelig menneske. Føler alle ser det på meg. =( Lenke til kommentar
Symra Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 Hemmeligheter: * Jeg har solgt sex * Jeg har vært utro to ganger og aldri fortalt det * Jeg vet ikke oom jeg er helt sinnsyk og gal, eller skikkelig oppegående og genial * Debuterte meg en jente og fantaserer ofte om jentesex * Drikker for mye * Onanerer ofte * Fantaserer venner! Gutter og jenter. * Har lyst til å ha sex med en homo mann! hehe (jente) Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 (endret) Hehe, dere jenter hadde noen syke hemmeligheter. Har noen drøye hemmeligheter ang sex, men ikke faen om jeg tørr å skrive dem her. "Jeg vet ikke om jeg er helt sinnsyk og gal, eller skikkelig oppegående og genial" må si jeg skjenner meg igjen der en del ganger. Endret 4. august 2009 av myrdan Lenke til kommentar
xdxdxd_hola_amigo Skrevet 4. august 2009 Del Skrevet 4. august 2009 (endret) Første gang jeg gråt til et program eller en film var til Pokemon da Ash skulle forlate Pikachu. Neste film var vel "The Green Mile" (gutt) Endret 4. august 2009 av Hidephix Lenke til kommentar
Crowley_ Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Første gang jeg gråt til et program eller en film var til Pokemon da Ash skulle forlate Pikachu. Neste film var vel "The Green Mile"(gutt) Kjenner meg igjen i pokemon.. Bare at jeg begynte å sippe da Butterfree forlot han Ellers har jeg det med å gråte til filmer jeg og.. Spesielt slutten på Ringenes Herre: Atter en konge, når Frodo drar... Lenke til kommentar
Gamlemor Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Har aldri grått av film, tror ikke det kommer til å skje heller. Men det rant faktisk en tåre når Sirius døde i harry potter fem =) Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Ellers har jeg det med å gråte til filmer jeg og.. Spesielt slutten på Ringenes Herre: Atter en konge, når Frodo drar... synes det var ganske "ille" når King Théoden manet til kamp før de skulle ri inn og redde Den hvite by i Atter en konge. Det samme når Aragorn og Arwen. Lenke til kommentar
ViktorBravo Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 (endret) Første gang jeg gråt til et program eller en film var til Pokemon da Ash skulle forlate Pikachu. Neste film var vel "The Green Mile"(gutt) Filmer som Green Mile eller Bucket List, denne slags filmen går ikke inn på med i det heldetatt, men for noen år siden så så jeg på en gammel(sikkert fra 60 tallet) krigsfilm. Og då var det to brødre som ble såret, og med siste kreftene deres prøvde de å holde hverandres hender, men de rakk ikke med et par centimeter også døde begge. Oh fy faen jeg gråt som en baby. Jeg er glad at jeg var aleine, fordi jeg trodde ikke jeg kunne holde meg om jeg hadde sett den med noe. Det var en bra film, men håper jeg aldri ser den igjen. Endret 5. august 2009 av ViktorBravo Lenke til kommentar
Bruker-158599 Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Første gang jeg gråt til et program eller en film var til Pokemon da Ash skulle forlate Pikachu. Neste film var vel "The Green Mile"(gutt) Kjenner meg igjen i pokemon.. Bare at jeg begynte å sippe da Butterfree forlot han Ellers har jeg det med å gråte til filmer jeg og.. Spesielt slutten på Ringenes Herre: Atter en konge, når Frodo drar... Har aldri skjønt hvor han drar og hvorfor. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Pokemon-mysterium! Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 5. august 2009 Del Skrevet 5. august 2009 Ellers har jeg det med å gråte til filmer jeg og.. Spesielt slutten på Ringenes Herre: Atter en konge, når Frodo drar... synes det var ganske "ille" når King Théoden manet til kamp før de skulle ri inn og redde Den hvite by i Atter en konge. Det samme når Aragorn og Arwen. Husker jeg gråt som en liten unge (vel, ikke så rart. Jeg VAR en liten unge) når moren til Lillefot døde. Filmer kan ha rare effekter på folk. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg