Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Din hemmelighet. Her.


Gjest Mhmjaa

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
jaha?

Den dagen jeg blir tent av en 12-åring så klasker jeg til "Grusomme Gabriel" :!:

Det kommer an på utvikling osv. Har vedkommende kommet i puberteten, langt nok til å være synlig fruktbar, er det absolutt ikke noe galt med det. Faktisk meget naturlig.

Lenke til kommentar
Gjest anonym20+

Jeg har trang forhud og var total uviten om at dette ikke var normaltilsdand blandt folk flest. Jeg fikk derfor sjokk første gang jeg skulle ha sex i en alder av 19 og forhuden hadde trukket seg bak hode. Har bortsett fra de gangene jeg har hatt sex aldri fått forhuden forbi hodet.

 

Min første sexuelle opplevelse var når jeg ble runka av eksen, og kameraten min satt "uvitene" rett ved siden av oss

 

Var kristen fram til en alder av 18/20 år, og dette har hatt innvirkning på potensen min (psykisk) ettersom jeg fikk mye skyldfølese og prøvde avholdenhet fra runking.

 

Oppveksten som kristen er mye av grunnen til jeg har slitt med depresjon, selvmordstanker, +++

(Er vel ikke for ingen grunn at jeg er ganske sterk ateist idag)

Lenke til kommentar
Gjest Gutt 16 år.

Har lest igjennom halve tråden nå og ser nå at det er jo utrolig mange som har akkurat samme "problemer" som jeg har. Når virker de ikke som problemer lenger en gang, jeg blir glad :D

Får vel dele noe jeg og :p

Er som sagt 16 år, aldri vert i et seriøst forhold. Var forelska i den samme jenta samtlige 3 år på ungdomskola, var faktisk på "g" det første året, helt til jeg ødela det med EN melding. Nå er hun sammen men en som er stadig utro og har sex med andre på HVER fest, hun fortsetter og tilgi han. Det irriterer meg, fordi jeg vet at hun fortjener noen som er så jævli mye bedre enn det der.

Når jeg er i nærheten av jenter som jeg syns er pene eller som jeg liker, blir jeg nervøs og svetter :S svetter så mye at jeg er redd for at det skal synes, så jeg går.

Har ikke hatt sex, fantaserer mye om å ha sex med mange på skolen, men er rimelig sikker på at jeg er ganske uinterresant.

 

Har litt dårlig selvbilde, syns jeg selv er utrolig stygg. Har forandret stilen en del, men er fortsatt ikke fornøyd. Har også begynt å ta armhevinger og situps før jeg legger meg, så jeg i det minste har en brukbar kropp.

Desuten, den eneste delen av kroppen min som jeg er fornøyd med er penis. Syns jeg selv har en stor lang penis :p ikke vet jeg hvorfor, og jeg får heller ikke bekreftet det noe særlig før jeg blir intim med en annen jente som vet hva hun driver med :p

Har en del venner her på forumet, dere skjønner sikkert hvem jeg er, HOLD KJEFT, det er en grunn til at jeg postet som gjest.

 

 

Det var rett og slett deilig å få ut :D

Lenke til kommentar

Haha, ingen sier vel imot en god latter? :)

 

Jeg har en hemmelighet til å dele. Jeg er litt syk. Jeg har prøve i morra. Jeg sier at jeg er veldig syk. Jeg slipper prøve :D

 

I morgen blir den første gangen i "historien om Emil" at jeg skulker en prøve. VICTORY!!!

 

Er bare religion da, så driter i om jeg ikke har den.

Lenke til kommentar
Hemmelighet og hemmelighet. Jeg kan ikke få barn naturlig. Eller, har en bitteliten sjangse, men legene sier jeg ikke skal regne med at det kommer til å skje. Når jeg dater nye mennesker har jeg skikkelig problemer med å fortelle det.

(Leste også svarene dine i en senere post, svarer på alt her)

Dette gjaldt min kjære også! Fikk beskjed om at hun ikke kunne bli gravid uten behandlig, kanskje dere "lider" av det samme. Jeg husker ærlig talt ikke når hun fortalte det, men den ene gangen jeg var med til gynekologen hørte jeg det selv iallefall. Uansett, at hun ikke kunne bli gravid gjorde at vi ikke var så nøye på prevensjon alltid heller. Men jeg traff! :mrgreen:

 

Leste for ikke så lenge siden en artikkel der det var en vitenskapelig teori om at enkelte mennesker etterhvert ikke kan få barn med andre enn de som passer genetisk sammen. Dette var relatert til evolusjon rett og slett. I mer hverdagslige former har jeg sett at folk ikke har fått barn før de bytter partner (selv om ingen av de har noen grunn til å ikke få barn) eller at de blir gravide når de ikke stresser med å bli gravide.

 

Det blir veldig situasjonsbetinga om du bør fortelle nye potensielle framtidspartnere om dette med en gang eller ikke. Generelt kan det være lurt å vente til vedkommende kjenner deg godt nok, om ikke annet så fordi det er en veldig personlig greie. Hvis vedkommende tidlig tar opp temaet barn, kan du selvsagt si ditt forhold til det. Og det man har jo både kunstig befrukting og adopsjon. Så sant du ikke har mangel på egg eller at de er ødelagte, skal det mye til at du ikke kan bli gravid med behandlig og medisinsk påvirkning.

 

Ellers kanskje du ender som meg med et lite mirakeluhell :p

 

(ok, vet at dette ikke passer heeelt inn i tråden ellers, men jeg kjente Aidskakes situasjon så godt igjen)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_MammaMia_*
Jeg er ganske sikker på at jeg kunne hindret pappa i fra å dø

 

Oi, har du lyst til å utdype, eller er det et litt for sårt tema til å snakke om?

Ser ut som dette er så sårt at det nesten ikke egner seg her.. :(

 

Vel.. Jeg var 17 den gangen og fant en pistol i skuffen i pulten hans. Jeg ble jo selvfølgelig utrolig redd men turte ikke si noe hverken til ham eller mamma (de var skilt). Likte ikke tanken på det i det hele tatt, men likevel sa jeg ingenting. Et par uker senere døde han da han hadde fiklet med denne pistolen i fylla og skjøt seg selv i brystet. Han klarte selv å ringe 113, men han døde før ambulansen kom fram.. (Dette var ikke noe selvmord).

 

Den dag i dag er jeg sikker på at hvis jeg bare hadde sagt noe når jeg først fant den pistolen, krevd at han fjernet den, så hadde han levd den dag i dag!!

Lenke til kommentar
Jeg er ganske sikker på at jeg kunne hindret pappa i fra å dø

 

Oi, har du lyst til å utdype, eller er det et litt for sårt tema til å snakke om?

Ser ut som dette er så sårt at det nesten ikke egner seg her.. :(

 

Vel.. Jeg var 17 den gangen og fant en pistol i skuffen i pulten hans. Jeg ble jo selvfølgelig utrolig redd men turte ikke si noe hverken til ham eller mamma (de var skilt). Likte ikke tanken på det i det hele tatt, men likevel sa jeg ingenting. Et par uker senere døde han da han hadde fiklet med denne pistolen i fylla og skjøt seg selv i brystet. Han klarte selv å ringe 113, men han døde før ambulansen kom fram.. (Dette var ikke noe selvmord).

 

Den dag i dag er jeg sikker på at hvis jeg bare hadde sagt noe når jeg først fant den pistolen, krevd at han fjernet den, så hadde han levd den dag i dag!!

 

 

DØ av en luftpistol? Hmmm, tviler.

Jeg har selv blitt skutt i overarmen med et luftgevær, det var jævlig vondt, men gikk over. Han du snakker om fikk kula i brystet, men en vanlig luftpistol kule går ikke en gang inn, kanskje så vidt den sitter litt.

 

Eller tar jeg 100% feil?

Endret av blaxtro
Lenke til kommentar

Hvor får du luftpistol fra? Det er da på ingen måte utenkelig at det var en "skikkelig" pistol. Altså noe som blir drevet av krutt, ikke luft. Det går dog fint an å dø av et skudd med luftpistol i brystet. Skyter man seg mellom ribbeina mot hjertet, så går det nok riktig galt.

 

Uansett er det utrolig tragisk å høre om slikt. Mine sterkeste kondolasjoner.

 

Jeg forstår veldig godt at du ikke turte å si noe om den. Hvis faren din ikke var med i noe skytterlag(noe jeg antar at han ikke var), og hadde en grovkalibra pistol i skuffen, er det noe muffens med det hele. Hadde jeg funnet en pistol i en av skuffene til faren min, hadde ikke jeg heller visst hva jeg skulle gjort. Du kan ikke skylde på deg selv for noe sånt. Det var hans valg å skaffe pistolen, og det var hans valg å "fikle" med den.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...