Arvelige sykdommer, sykiske og fysiske

[-kga-]

Fikk for meg pluttselig at jeg ville likt og vite om noen arvelige sykdommer, være seg sykiske eller fysiske, og gjerne litt kort forklart hva dem går utpå. Gjerne litt informasjon om en kan være bærer uten og måtte få det selv, si oldemora mi har no nasty shit som kan ha bli bært uten å slå ut føre mine unger. Er det noen sjukdommer som en kan være bærer av og det er høy sjangse ungenne får uten att en selv har det. Er skitsofreni, ADHD og dysleksi arvelig?

[aspic]

For å ta ein ting om gongen:

 

1. Schizofreni

Årsakane til schizofreni er relativt kompleks, men ein veit lite om denne sjukdommen til tross for ein iherdig forskningsinnsats dei siste 100 åra. Både biologiske og sosiale forhold spelar inn. Studier har klarlagt at det er ei betydeleg genetisk årsakssamanheng, men ein har verken funne ein eintydige recessiv arv eller ein dominant arv.

Ein annan faktor som spelar inn er sosiale/og familieforhold. Ein del menneske med sjukdommen har vokst opp i heimar med mange konfliktar og avvikande kommunikasjonsformar. Ein person har totalt ~1% sjanse av å utvikle schizofreni opp gjennom livet sitt.

 

2. ADHD

Ingen veit den eksakte årsaken til ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse), så på same måte som schizofreni deler ein årsakene opp i fleire faktorar. Forskarane har funne ut at personar med adhd har lavare mengder med dopamin i hjernen.

Dopamin er et signalstoff i hjernen som har mange viktige funksjoner. Blant annet sender dopamin beskjeder til deler av hjernen som kontrollerer bevegelser, regulerer oppmerksomhet og påvirker motivasjon. Noen voksne med ADHD har svært lave verdier av det enzymet som lager dopamin (dopa decarboxylase). Andre mennesker med ADHD synes å ha for mange stoffer som fjerner dopamin straks det er laget.

Ein ser at adhd framkjem oftare i enkelte familiar. Dei fleste born har minst ein slektning med tilstanden, og minst ein tredjedel av alle menn som har hatt adhd, har born adhd. Om den eine av to einegga tvillingar har ADHD, har nesten alltid den andre det også.

 

3. Dyseleksi

Det er vel delvist påvist at det er ein arvleg påvirkning ved lese- og skrivevanskar, arv åleine avgjer ikkje kor godt ein dyslektikar fungerar i kvardagen:

 

Det er nok en arvelig komponent ved lese- og skrivevansker, men arv alene avgjør ikke hvor godt en dyslektiker fungerer i hverdagen.

Dyslektikere som har hatt god støtte hjemmefra og gode pedagogiske opplegg i skolen, greier seg ofte godt. Ved dårlig tilrettelegging er det derimot en fare for at dyslektikerens selvbilde rammes. Dermed risikerer barnet å komme inn i en vond sirkel hvor læringsmessige "nederlag" påvirker motivasjonen og læreevnen, og ukonsentrerte elever kan få lærevegring. Dette vil gi et enda dårligere selvbilde, og det er ikke uvanlig at slike barn får psykiske problemer.

 

Fekk eg oppklarna litt i spørsmåla dine?