Er det smart med sammenslåing av Universitetene og Høyskolene?

[Feltherre]

Små høyskoler redd de store

 

Nesten halvparten av alle universiteter og høyskoler er negative til Stjernøs åttedeling av Utdannings-Norge. Mange frykter at de mister sin egenart.

 

Aftenposten har vært i kontakt med alle de berørte høyskolene og universitetene. Ingen er udelt positive til forslaget om åtte landsdelsuniversiteter, men en del avventer mer informasjon om konsekvenser og begrunnelse for inndelingen før de vil ta standpunkt. Ni av de 30 institusjonene er ganske positivt innstilt, men så godt som samtlige understreker at sammenslåingen må skje frivillig. Alle de syv universitetsrektorene har uttalt seg med til dels stor skepsis mot løsningen, særlig hvis den innebærer tvang.

 

 

Tapere.

- Jeg tror de små høyskolene vil bli taperne i en slik modell. Det å være en liten skole i en stordriftsinstitusjon er ikke lett. Vi er bekymret for å forsvinne i den store massen. Det vil bli en kamp om faglig profil og kamp om forskningsmidler, sier rektor Solfrid Vatne ved Høgskolen i Molde.

 

I dag legger Stjernø-utvalget frem sin anbefaling om den fremtidige strukturen for høyere utdanning i Norge. De ser for seg åtte store universitetsinstitusjoner på landsbasis, noe som for eksempel vil føre til at høyskolen i Molde vil organiseres under Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim.

 

 

Berettiget skepsis.

- Høyskolenes skepsis er berettiget. Fagmiljøet vil lide i en landsdelsbaserte universitetsstruktur. Høyskolene vil kunne dyrke sin egenart bedre alene, eller i frivillige nettverk. Jeg tror vi taper fokus på de beste forskningsmiljøene, både på universitetene og høyskolene, ved en slik modell, som vil gjøre det vanskelig å dyrke og profilere miljøene, sier Marianne Harg, som representerte mindretallet i Stjernø-utvalget.

 

Hun mener anbefalingen er basert på geografi, og ikke som et svar på de faglige utfordringene studiestedene står overfor.

 

- Jeg ser ikke at NTNU blir et bedre universitet av å skulle ha Høgskolen i Ålesund som en del av seg, sier Harg. Hun får støtte av NTNU-rektor Torbjørn Digernes.

 

- Hele det norske høyere utdanningssystemet vil tape på denne løsningen. Jeg forstår godt at høyskolene uttrykker en sånn frykt. Alle som har en egenart, har noe å tape, sier Digernes.

 

 

Lite begeistret.

I anbefalingen mener Stjernø-utvalget at modellen med åtte landsdelsbaserte universiteter er den mest egnede fordi den gir mulighet for "tydeligere og mer kraftfulle strategier for internasjonalisering". Høyskolene vil bli en del av universitetene i sin landsdel. Hvert landsdelsuniversitet skal ha ett styre. På Høgskolen i Bodø er de svært skeptiske.

 

- Dette virker som en lite gjennomtenkt modell. Vi er for samarbeid, men ikke gjennom tvangssammenslåing. Det vil føre til mindre innovative miljøer og svekket forskning, sier rektor Pål A. Pedersen.

 

Leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide (H) mener Stjernø-utvalgets løsning ikke er spesielt lur.

 

- Hovedmålet, som er å heve det faglige nivået, blir ikke lettere med større institusjoner. Dessuten er sektoren reformsliten etter blant annet Kvalitetsreformen, hvor det fremdeles er mange utfordringer. Disse problemene forblir uløste når man bare tenker struktur, sier hun.

 

Leder i universitet- og høyskolerådet, Jarle Aarbakke, er opptatt av at en ny modell ikke lager tapere.

 

- Jeg har stor respekt for høyskolenes argumentasjon. Det de imidlertid vinner på en sammenslåing, er at de får tilgang til et mer formalisert nettverk, sier han.

 

 

De nye universitetene

 

Her er strukturen, slik den er presentert i Stjernø-utvalgets innstilling (antall studenter i parentes):

 

Universitetet i Nord-Norge (17 000): Universitetet i Tromsø, Høyskolene i Finnmark, Tromsø, Harstad, Bodø, Narvik, Nesna og Samisk høgskule.

 

Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) (36 000): NTNU, Høyskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Molde, Volda og Ålesund.

 

Universitetet i Vest-Norge (26 000): Universitetet i Berge, Høyskolene i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund.

 

Universitetet i Vestviken (11 000): Høyskolene i Telemark, Østfold og Buskerud.

 

Universitetet i Sørvest-Norge (15 000): Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.

 

Universitetet i Øst-Norge (20 500 studenter): Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høyskolene i Oslo, Akershus og Østfold.

 

Innlandsuniversitetet (8500 studenter) : Høyskolene i Hedmark, Oppland og Lillehammer

 

Universitetet i Oslo (30 000): Som i dag.

 

Bør det bli en sammenslåing av Universitetene og Høyskolene i landet?

Hvorfor?

Hvorfor ikke?

Endret 22. januar 2008 av Skagen

[cfx86]

Typisk, til slutt blir det vel et eneste gedigent universitet i oslo. Nei til sentralisering!

[frevild]

Takke meg til å slå sammen universiteter med alskens høyskoler.

 

Etter min mening burde det være tre universiteter i landet: Ett i Oslo, ett i Bergen og ett i Trondheim. Dette er våre "store" byer, med en tradisjon for høyere, akademisk utdannelse. Dessuten finnes det flere store bedrifter der, som universitetene kan samarbeide med.

 

Ellers - på mindre steder/for mer praktiske studier - kan man ha høyskoler.