mobbing på ungdomsskolen

[mumimamma]

Jeg er mamma til en gutt på 13 år, og han har nylig vært innblandet i noe på skolen.

Mobbing/erting, vet ikke hvor grensen går, men når andre blir lei seg og er hjemme fordi de føler seg ekkelt behandlet, er det uansett uakseptabelt. Min sønn er skoleflink, ressurssterk, og har noen få gode kamerater som er hjemme hos hverandre en del. Bestekameraten (for tiden) og han er ordentelig fjasete og tullete sammen, lekesloss, erter hverandre med "drittprat" og annet tøys. Ikke en veldig konstruktiv måte å være sammen på!

Så har de tydeligvis "moret seg" med å slenge dritt til andre også, vist finger og sånt, og dermed fått 2 andre gutter til å føle seg utenfor og bli lei seg. Jeg ble også ordentelig lei meg - og sint - da læreren ringte og fortalte dette.

Min sønn har lenge ønsket å bytte klasse sa hun, så nå kunne han få gjøre det, siden disse tingene hadde dukket opp.

Kameraten hans forblir i den opprinnelige klassen, og det synes jeg er greit. Jeg har gitt min sønn klar beskjed om at han ligger tynt an, og at hvis vi får høre noe mer av samme slag, blir det diverse sankjsjoner. Samtidig er jeg som mamma lei meg på hans vegne, jeg vil jo at han skal ha det bra på skolen! Hvordan griper man sånt an?

[tOmma-]

Slik jeg oppfatter det, har han vært med på å mobbe andre - eller er det andre som har mobbet ham?

 

Hvis det er slik jeg oppfatter det: Jeg vil tro at en lang, moralsk prat vil hjelpe. Her snakker jeg ikke om at du skal sitte der og skjelle ham ut etter noter, men forklar ham hva som er riktig og feil. Jeg er nå bare 20 år gammel, og har ingen barn selv - men jeg har da vært borti slike ting da jeg var på hans alder.

 

Jeg var ingen mobber, men jeg ble mobbet. Det mine foreldre gjorde, var bare å snakke. Å snakke hjelper veldig mye, særlig hvis samtalen foregår fint for seg

[mumimamma]

Slik jeg oppfatter det, har han vært med på å mobbe andre - eller er det andre som har mobbet ham?

 

Hvis det er slik jeg oppfatter det: Jeg vil tro at en lang, moralsk prat vil hjelpe. Her snakker jeg ikke om at du skal sitte der og skjelle ham ut etter noter, men forklar ham hva som er riktig og feil. Jeg er nå bare 20 år gammel, og har ingen barn selv - men jeg har da vært borti slike ting da jeg var på hans alder.

 

Jeg var ingen mobber, men jeg ble mobbet. Det mine foreldre gjorde, var bare å snakke. Å snakke hjelper veldig mye, særlig hvis samtalen foregår fint for seg

 

 

Takk for svar!

Jo, det er nok han som har mobbet! Ja, en ordentelig prat er nok det beste. Man blir ganske fortvilet når ens eget barn finner på sånt.

[tOmma-]

Og i tillegg kan det være på sin plass å innføre sanksjoner - husarrest m.m. Eventuelt kan du vise ham en tråd her på forumet, der folk beskriver hvor langt nede de har vært etter å ha blitt mobbet i flere år - det kan eventuelt føre til en liten tankevekker for ham?

 

Tråden finner du her

 

Edit: Den tråden er ikke bare om mobbing, men også andre alvorlige ting som dødsfall etc.

Endret 22. januar 2008 av tOmma-

[mumimamma]

Og i tillegg kan det være på sin plass å innføre sanksjoner - husarrest m.m. Eventuelt kan du vise ham en tråd her på forumet, der folk beskriver hvor langt nede de har vært etter å ha blitt mobbet i flere år - det kan eventuelt føre til en liten tankevekker for ham?

 

Tråden finner du her

 

Edit: Den tråden er ikke bare om mobbing, men også andre alvorlige ting som dødsfall etc.

 

 

 

 

Ja, det er viktig å være klar over hvor fælt det kan være å oppleve sånt.

[Karlson]

Husker jeg var med å mobbe, var yngre enn din sønn. Visste egentlig ikke at jeg gjorde det, det bare skjedde. Moren til mobbeofferet ringte min og noen venners mødre, og moren min tok en lang samtale med meg om det. Jeg innså at det jeg gjorde var galt, og er i dag veldig nær venn med han jeg mobbet for noen år tilbake.

 

Så jeg tror nok at det viktigste er å få han til å inse hvor galt det han gjør er.

[Kenny McCormick]

har selv blitt mobbet, er utrolig kjipt og man blir veldig deppa av det

å kjefte hjelper nok ikke, du bør nok ta en ordentlig prat med han, og fortelle han hvor alvorlig det er og hvilke konsekvenser det kan få

[Notatblokk]

Prøv å få sønnen din til å forstå hvordan det kan oppleves å bli mobbet.

Som noen også nevnte, ikke kjefte og krangle om det, men snakk rolig sammen. Hør om han har noen tanker om det, hvorfor det ble gjort etc.

 

Godt å høre at du tar tak i det, mobbing er mer alvorlig enn mange tror Det kan hvertfall sette dype spor.

[sCuper]

Hvis du ikke har pleid å ha husarrest før, så ikke gi ham det. ta heller en lang prat, timing betyr alt. Snakk med hamnår han ikke har noe å gjør enn kveld. Ikke når han sitter foran PC/TV då går det inn det ene øret ut det andre!

[Honey Badger]

Ofte er det vanskelig å vite hvor grensen går. Som du sier har han vært veldig "tullete" sammen med den vennen hans. Hvis de driver og tuller, er det kort vei fra harmløs tulling til mobbing - uten at de nødvendigvis gjorde det FOR å mobbe.

 

Veldig mange i denne alderen skjønner ikke alvoret av mobbing, og konsekvensene det kan ha. Ta en lang, rolig og alvorlig prat med sønnen din.

[Notatblokk]

Hvordan går det her, forresten?

[panzerwolf]

Jeg tror også det er viktig å få poden til å forstå. Gi ham rett og slett skikkelig dårlig samvitttighet. Kun straff tror jeg ikke fungerer. Barn som blir straffet uten at de helt forstår hvorfor, føler det bare urettferdig og vil sannsynligvis ta det ut på noen (gjelder forøvrig voksne som ikke forstår også). Da kan bare mobbingen tilta eller han kan finne på andre måter å utagere på.