Spørsmål til kristne fundamentalister

[316]

Ja, min tro er irrasjonell og helt sikkert i konflikt med diverse vitenskap. Men hva har vel det med nestekjærlighet, håp og fred og gjøre?

 

...vi andre har jo SÅKLART ikke noe av dette eller? Du kan da vel for F ha alt det dere smører dere inn i og tror derre er alene om selv om du ikke tror på gud vel? Du er ikke så tjukk i hue at du faktisk TROR at denne guds trua di gjør deg noe bedre enn andre? Eller er det det de tuter øra dine fulle av på denne bibel skolen? I så fall tar de GRUNDIG feil!

Sorry, bare måtte ut. Sånne utsagn gjør at jeg får lyst til å bryte kardemomme loven jeg lever etter.....

 

Spørsmål 1: Jo

Spørsmål 2: Påstanden din er usakligt og har ikke rot i virkelighet, men forståelig tatt min reaksjon i betrakting. Mitt svar er Jo.

Spørsmål 3: Nei

Spørsmål 4: Nei, for da hadde de tatt feil.

[strayder]

Sorry, men har faktisk vært borti en del kristne som faktisk, ærlig og oppriktig, TROR de er bedre enn alle andre FORDI de er kristne. Til og med en prest jeg satt på toget sammen med (fra Oslo til Stavanger...) en gang hadde den soleklare oppfatningen at jeg, som ateist, rett og slett ikke kunne inneha den samme gode kvalitetene som han, fordi jeg ikke hadde noe (en gud antagelig) å bygge disse kvalitetene på!

 

Det som skiller meg fra han (og enhver kristen som måtte tro dette) er vel, tror jeg ihvertfall, at jeg liker å se en ærlig mann i speilet om morgenen og trenger derfor ingen "dommer" som ser at jeg gjør de riktige tingene det meste av tiden, etter beste evne.

 

Og jeg trodde et øyeblikk der at du, 316, var en sånn en som tror at dem er så mye bedre og innehar langt bedre kvaliteter enn en som ikke er troende. Noe som såklart er tull. (Har til og med blitt beskylt for å være satanist av alle ting når jeg sa jeg ikke trodde, men satanister tror jo på gud, ihvertfall pr definisjon... Satan er jo på en måte motparten til gud hvis jeg har skjønt dette riktig... Mistenker dem for at de ikke helt klarte å forstå at en ateist er det motsatte av en teist og ikke en satan tilbeder, en "tro" jeg ihvertfall har vanskelig for å se noe godt i...)

 

Endret 31. januar 2008 av strayder

[Boomerang]

Hva er det slags utsagn? Hvordan i svarte negerballer kan du si at jeg ikke takler livets realiteter? Ja, min tro er irrasjonell og helt sikkert i konflikt med diverse vitenskap. Men hva har vel det med nestekjærlighet, håp og fred og gjøre? Hvordan jorden ble til og hvem kom først og hva skjedde hvor og hvor og hvordan og hvorfor har ingenting med budskapet i Bibelen å gjøre. Vet du hva.. arrr.. beklager at jeg blir sint. drit i..

 

Hvis du hadde tenkt med huet og ikke hjertet, ville du ikke vært kristen. Du innrømmer selv at "troen" din er irrasjonell og i konflikt med vitenskapen, men tviholder fortsatt på søpla. Det kan kun forklares ved at du er sta og nekter å innse livets realiteter.

 

Bibelen har ikke ett budskap. Den har mange. Du velger ut de du selv liker og stryker resten. Din tro er dermed ikke et resultat av intellektuelle vurderinger, men plukk og miks.

 

Hvis du kun bryr deg om nestekjærlighetsbudet er jo det en fin ting, men hvorfor kalle deg kristen om du ikke engang tror jomfrufødsler er mulig eller at Jesus kunne gå på vannet?

[Gjest Slettet+9817234daf]

Kristne som hever seg over andre basert på egen tro er kanskje det verste jeg vet om. Har opplevd det selv. Jeg tåler det bare ikke.

[Boomerang]

Til og med en prest jeg satt på toget sammen med (fra Oslo til Stavanger...) en gang hadde den soleklare oppfatningen at jeg, som ateist, rett og slett ikke kunne inneha den samme gode kvalitetene som han, fordi jeg ikke hadde noe (en gud antagelig) å bygge disse kvalitetene på!

 

Ateister er mer moralske enn kristne fordi vi ikke trenger en bok til å fortelle oss hva som er rett og galt. Vi gjør moralske handlinger av egen fri vilje, ikke fordi vi frykter straff fra Gud.

 

Kristne som hever seg over andre basert på egen tro er kanskje det verste jeg vet om. Har opplevd det selv. Jeg tåler det bare ikke.

 

Jeg tåler det og elsker det. De driter jo bare seg selv ut. Det er bare å le av dem.

[316]

Hva er det slags utsagn? Hvordan i svarte negerballer kan du si at jeg ikke takler livets realiteter? Ja, min tro er irrasjonell og helt sikkert i konflikt med diverse vitenskap. Men hva har vel det med nestekjærlighet, håp og fred og gjøre? Hvordan jorden ble til og hvem kom først og hva skjedde hvor og hvor og hvordan og hvorfor har ingenting med budskapet i Bibelen å gjøre. Vet du hva.. arrr.. beklager at jeg blir sint. drit i..

 

Hvis du hadde tenkt med huet og ikke hjertet, ville du ikke vært kristen. Du innrømmer selv at "troen" din er irrasjonell og i konflikt med vitenskapen, men tviholder fortsatt på søpla. Det kan kun forklares ved at du er sta og nekter å innse livets realiteter.

 

Bibelen har ikke ett budskap. Den har mange. Du velger ut de du selv liker og stryker resten. Din tro er dermed ikke et resultat av intellektuelle vurderinger, men plukk og miks.

 

Hvis du kun bryr deg om nestekjærlighetsbudet er jo det en fin ting, men hvorfor kalle deg kristen om du ikke engang tror jomfrufødsler er mulig eller at Jesus kunne gå på vannet?

 

Jeg har i det minste et hjerte . Hva kan jeg i det hele tatt tjene på å forkaste mirakler i bibelen? Vil jeg bli et bedre menneske om jeg nekter for at det har skjedd? Selv om jeg tror på det, betyr det ikke at jeg vet at det er sant. Men jeg liker å tro det, for dersom det skulle være sant hadde det jo vært sabla kult. Livets realiteter er mer enn vitenskap, og jeg fornekter ikke vitenskap!

 

Du har rett, Bibelen har flere budskap. Noen ideer?

 

Jeg kaller meg kristen nettopp fordi jeg TROR på jomfrufødsler og at Jesus gikk på vannet, men jeg kan ikke med sikkerhet vite om det er sant.

[316]

Ateister er mer moralske enn kristne fordi vi ikke trenger en bok til å fortelle oss hva som er rett og galt. Vi gjør moralske handlinger av egen fri vilje, ikke fordi vi frykter straff fra Gud.

 

Hvor står det i bibelen at jeg skal bli straffet dersom jeg går på epleslang eller banner, eller dreper noen for den saks skyld? Vi skal ikke frykte Gud for at han skal straffe oss dersom vi gjør noe galt, for straffen får man av mennesker. Det er mennesker som setter mennesker i fengsel, og det er lærerne som gir anmerkninger når du gjør herverk. Vi er alle født med en slags intuisjon om hva som kan være rett og hva som kan være galt å gjøre, men gjør vi alltid det rette?

 

Bibelen påpeker jo dette problemet, nettopp at mennesker ikke alltid gjør det rette, og at vi ikke kan ta skade av å ha litt veiledning. Målet for meg som kristen er ikke å gjøre det riktige fordi det står i bibelen, men at jeg skal gjøre det riktige av meg selv. Det kaller jeg Guds vilje

[strayder]

Bibelen påpeker jo dette problemet, nettopp at mennesker ikke alltid gjør det rette, og at vi ikke kan ta skade av å ha litt veiledning. Målet for meg som kristen er ikke å gjøre det riktige fordi det står i bibelen, men at jeg skal gjøre det riktige av meg selv. Det kaller jeg Guds vilje thumbup.gif

 

Jamen kjære deg, HVEM forteller deg at det du gjør er riktig til enhver tid da? Gud? Presten? Alle kan gjøre en feil, det er helt naturlig det. Hva skal jeg si da som ikke tror på et eneste ord i bibelen din, ei heller på at det finnes noen gud? Vår moral og den "riktig og galt" oppfatningen vi har er et produkt av SAMFUNNET vi lever i, i normer og regler, ikke at en gud sitter og ønsker det! Jeg har da intet ønske om å gjøre noe eller noen noe vondt, verken dyr eller mennesker, tvert i mot prøver jeg å hjelpe de som trenger hjelp så godt jeg kan og det helt uten "guds" vilje... Merkelig ikke sant?

 

Så hva prøver du å bevise? At du ikke ville gjort det samme hvis du ikke hadde trodd på gud? Eller at du er styrt av en gud?

 

For meg virker troen på en gud som en form for virkelighets flukt, en trøst for de som ikke orker å se sannheten i øynene, med tihørende skremsler og lovnader om en masse rart fordi du tror på en som ingen noen sinne har kommet med en liten flik av bevis for at finnes.... annet enn en hemsko i form av en bok.... Det du tror på er en illusjon og ikke noe annet for meg. Det rare er at du ser ut til å forstå at dette EGENTLIG en illusjon, men du tviholder allikevel på at det finnes noe mer, noe rart noe skremmende og herlig på samme tid..... men neimen om du er HELT sikker på om det finnes noen gud...? Skjønner?

 

[Boomerang]

Hva kan jeg i det hele tatt tjene på å forkaste mirakler i bibelen?

 

Gi deg selv lov til å tenke rasjonelt, logisk og fornuftig. Gi deg selv lov til å kritisere mye av det som foregår i verden med god samvittighet.

 

Men jeg liker å tro det, for dersom det skulle være sant hadde det jo vært sabla kult. Livets realiteter er mer enn vitenskap, og jeg fornekter ikke vitenskap!

 

Som sagt, din "tro" er ikke et resultat av overveielser, men et rent ønske om å tro. Livets realiteter er ikke bra nok for deg - du trenger noe mer. Og som kristen er du nok nødt til å fornekte store deler av vitenskapen.

 

 

Du har rett, Bibelen har flere budskap. Noen ideer?

 

Helvete for de som ikke tror på Gud. Sabla kult, hva? Budskapet om at du skal ta barnet ditt til byporten og få det henrettet om det er ulydig. Budskapet om en Gud som verdsetter blind tro foran sunn fornuft og kritisk sans.

 

 

Jeg kaller meg kristen nettopp fordi jeg TROR på jomfrufødsler og at Jesus gikk på vannet, men jeg kan ikke med sikkerhet vite om det er sant.

 

Og du sier at dette ikke strider mot vitenskapen? Hva i all verden får deg til å tro at det er mer sannsynlig at Jesus ble født av en jomfru enn av en befruktet kvinne? Og at han kunne gå på vannet?

[Boomerang]

Hvor står det i bibelen at jeg skal bli straffet dersom jeg går på epleslang eller banner, eller dreper noen for den saks skyld?

 

Les din Bibel før du kaller deg kristen. Jeg gidder ikke lete fram bibelvers til en "kristen" som ikke engang har lest boka han hevder er Sannheten.

[freke]

Er det en bra bok? Hva handler den om? Noen andre som har lest den her? Kan den anbefales som et middel for å komme meg bort bra kristendom?

 

 

Vel, det er en bok av filosofen Nietzsche. Altså en filosofibok. Den tar for seg religionens påvirkning på samfunn og menneske. I særlig grad tar den for seg kristendommen. Jeg vil si det er en mer verdifull bok å lese, enn all verdens 'hellige bøker'. Om den får deg vekk fra kristendommen, blir vel opp til leseren, som alt annet. Men den kan gi deg en annen vinkel å observere religionen din fra. Er du så svak i troen at du forkaster ditt religiøse fundament etter å ha lest en bok, var du vel ikke en så god kristen som du trodde.

Endret 31. januar 2008 av freke

[freke]

Jeg har i det minste et hjerte

 

Gratulerer. Det har en slange også

[316]

Bibelen påpeker jo dette problemet, nettopp at mennesker ikke alltid gjør det rette, og at vi ikke kan ta skade av å ha litt veiledning. Målet for meg som kristen er ikke å gjøre det riktige fordi det står i bibelen, men at jeg skal gjøre det riktige av meg selv. Det kaller jeg Guds vilje thumbup.gif

 

Jamen kjære deg, HVEM forteller deg at det du gjør er riktig til enhver tid da? Gud? Presten? Alle kan gjøre en feil, det er helt naturlig det. Hva skal jeg si da som ikke tror på et eneste ord i bibelen din, ei heller på at det finnes noen gud? Vår moral og den "riktig og galt" oppfatningen vi har er et produkt av SAMFUNNET vi lever i, i normer og regler, ikke at en gud sitter og ønsker det! Jeg har da intet ønske om å gjøre noe eller noen noe vondt, verken dyr eller mennesker, tvert i mot prøver jeg å hjelpe de som trenger hjelp så godt jeg kan og det helt uten "guds" vilje... Merkelig ikke sant?

 

 

Så hva prøver du å bevise? At du ikke ville gjort det samme hvis du ikke hadde trodd på gud? Eller at du er styrt av en gud?

 

For meg virker troen på en gud som en form for virkelighets flukt, en trøst for de som ikke orker å se sannheten i øynene, med tihørende skremsler og lovnader om en masse rart fordi du tror på en som ingen noen sinne har kommet med en liten flik av bevis for at finnes.... annet enn en hemsko i form av en bok.... Det du tror på er en illusjon og ikke noe annet for meg. Det rare er at du ser ut til å forstå at dette EGENTLIG en illusjon, men du tviholder allikevel på at det finnes noe mer, noe rart noe skremmende og herlig på samme tid..... men neimen om du er HELT sikker på om det finnes noen gud...? Skjønner?

 

 

Jeg er ikke lenger sikker på om jeg formulerer meg særlig godt, eller om det faktisk bare er veldig vanskelig å få fram det jeg mener. Det er kanskje ikke så viktig. Beklager at jeg er litt krass. Jeg stod nok opp på feil side av sengen i dag. My bad.

 

Hvem forteller meg hva som er riktig og/eller galt?

Mest sannsynlig den medfødte intuisjonen om rett/galt som de fleste andre også har. Vår samvittighet. Dersom jeg gjør noe godt, vil jeg merke at jeg gjør noe bra ettersom jeg føler meg bra og eventuelt andre er enige i at det var en bra ting å gjøre. Dersom jeg gjør noe galt vil jeg mest sannsynlig få dårlig samvittighet, og jeg merker at jeg har gjort noe galt hvis andre er sinte på meg. Det er ikke noe hokus pokus, og Gud forteller meg ikke hva jeg skal gjøre til en hver tid. Det kalles fri vilje. Som egentlig er synonymt med at vi kan gjøre hva vi vil uten at Gud griper inn på noen måte. Du ser, vi er ikke forskjellige du og jeg når det kommer til det punktet. Vi mener akkurat det samme. Vi er frie mennesker som handler etter vårt samfunns normer og regler. Forskjellen er at jeg leser i Bibelen, og i bibelen står det mye om hva som er rett og galt, både oss mennesker i mellom og mennesker og gud imellom. Hva jeg velger og gjøre ut fra det jeg leser, er opp til meg. Selv om det finnes en hake. Dersom jeg gjør noe som jeg trenger tilgivelse for, må jeg be Gud om det. Men ikke nok med det, jeg må også ordne opp med oss mennesker i mellom, og be om tilgivelse. Dersom man synder (som for øvrig betyr "bomme på målet"), nytter det ikke bare å be Gud om tilgivelse, men man må også be medmennesker om tilgivelse. Men man ber ikke om tilgivelse fra medmennesker bare fordi Gud oppfordrer oss til det, men fordi vi er mennesker og gjør slikt. Fordi nestekjærlighet er noe som gjør livet vårt her på jorden bra.

 

Jeg kan ikke med sikkerhet vite at Gud finnes, men jeg liker tanken på at det gjør det. Og det å være kristen, handler om å prøve å være et godt menneske, slik som Jesus fremsto. Det handler om å være en Jesus etterfølger. På samme måte som buddhistene ønsker å oppnå nirvana med å følge et godt eksempel. Buddha.

[Boomerang]

Hvem forteller meg hva som er riktig og/eller galt?

Mest sannsynlig den medfødte intuisjonen om rett/galt som de fleste andre også har. Vår samvittighet. Dersom jeg gjør noe godt, vil jeg merke at jeg gjør noe bra ettersom jeg føler meg bra og eventuelt andre er enige i at det var en bra ting å gjøre. Dersom jeg gjør noe galt vil jeg mest sannsynlig få dårlig samvittighet, og jeg merker at jeg har gjort noe galt hvis andre er sinte på meg. Det er ikke noe hokus pokus, og Gud forteller meg ikke hva jeg skal gjøre til en hver tid. Det kalles fri vilje. Som egentlig er synonymt med at vi kan gjøre hva vi vil uten at Gud griper inn på noen måte. Du ser, vi er ikke forskjellige du og jeg når det kommer til det punktet.

 

Bingo! Så hva skal du med kristendommen? Jo, som du sier det selv:

 

"jeg liker tanken på at det gjør det."

 

Igjen; du tror ikke fordi det er fornuftig, men fordi du ønsker å tro.

[Petrvs Romanvs]

For min del skjønner jeg ikke de som knuger seg til bare en bok, det er ikke farlig å lese apokryfene (Nag Hammadi), Spinoza, Nietzsche, Wittgenstein eller for den saks skyld Crowley. Tar man kritikk for noe annet enn bare sortmaling så kanskje en lærer noe av en selv, se bare på alle mytene som ligner på kristendommen og hvordan den gjengse kristne forholder seg til de.

 

Skal man bare avfeie all motstand som Satan er ikke det så lurt. Ha-satan er hebraisk for motstander, altså ikke bare et navn, men en rolle på møteberget hvor Gud konfronterer opphøyede mennesker som f. eks. profetene Ezekiel og Zakarias.

[316]

Hvor står det i bibelen at jeg skal bli straffet dersom jeg går på epleslang eller banner, eller dreper noen for den saks skyld?

 

Les din Bibel før du kaller deg kristen. Jeg gidder ikke lete fram bibelvers til en "kristen" som ikke engang har lest boka han hevder er Sannheten.

 

For så vidt vil man bli straffet for det. Men siden du sa "leve i frykt", tenkte jeg på at Gud skulle straffe oss i livet på jorden. Men det finnes i følge Bibelen et liv etter døden. Og dersom man ikke har "tatt i mot jesus", vil man ikke komme til den nye verden (paradis/himmel/mars,, whatever). Men dermed leve et liv borte fra Gud. Ikke nødvendigvis i jordens kjærne med en spydspiss i rompa og dødsvarme flammer, som forøvrig ikke er et bibelsk bilde av helvete. Det er snakk om en plass hvor alt håp er ute, og mennesker er forlatt av Gud. Det finnes flere gode bilder på dette med himmel og helvete, men jeg orker ikke ta det nå. Det kan ta litt lang tid å skrive. For det står ikke så mye om hverken helvete eller i himmel i bibelen, hvertfal ikke en direkte beskrivelse av hva det er/hvordan det ser ut.

[316]

Hvem forteller meg hva som er riktig og/eller galt?

Mest sannsynlig den medfødte intuisjonen om rett/galt som de fleste andre også har. Vår samvittighet. Dersom jeg gjør noe godt, vil jeg merke at jeg gjør noe bra ettersom jeg føler meg bra og eventuelt andre er enige i at det var en bra ting å gjøre. Dersom jeg gjør noe galt vil jeg mest sannsynlig få dårlig samvittighet, og jeg merker at jeg har gjort noe galt hvis andre er sinte på meg. Det er ikke noe hokus pokus, og Gud forteller meg ikke hva jeg skal gjøre til en hver tid. Det kalles fri vilje. Som egentlig er synonymt med at vi kan gjøre hva vi vil uten at Gud griper inn på noen måte. Du ser, vi er ikke forskjellige du og jeg når det kommer til det punktet.

 

Bingo! Så hva skal du med kristendommen? Jo, som du sier det selv:

 

"jeg liker tanken på at det gjør det."

 

Igjen; du tror ikke fordi det er fornuftig, men fordi du ønsker å tro.

 

Vel, jeg er kristen, og jeg syns det er kjempeålrait å være det. Jeg finner håp i det når ting er håpløse, og jeg finner veiledning for å ha et godt liv, og jeg liker tanken på at jeg kommer til himmelen når jeg dør, og at noen passer på meg mens jeg er her på jorden. Det gir meg trygghet og godt humør, og jeg ser at kristendommen forandrer folk som har det vondt og dårlig. Kanskje er jeg ikke så fornuftig. Men jeg er overbevist om at det har noe for seg å være kristen, på grunn av ting jeg ser og opplever i mitt liv.

[Boomerang]

det finnes i følge Bibelen et liv etter døden. Og dersom man ikke har "tatt i mot jesus", vil man ikke komme til den nye verden (paradis/himmel/mars,, whatever). Men dermed leve et liv borte fra Gud. Ikke nødvendigvis i jordens kjærne med en spydspiss i rompa og dødsvarme flammer, som forøvrig ikke er et bibelsk bilde av helvete. Det er snakk om en plass hvor alt håp er ute, og mennesker er forlatt av Gud. Det finnes flere gode bilder på dette med himmel og helvete, men jeg orker ikke ta det nå. Det kan ta litt lang tid å skrive. For det står ikke så mye om hverken helvete eller i himmel i bibelen, hvertfal ikke en direkte beskrivelse av hva det er/hvordan det ser ut.

 

Hvorfor kan ikke Gud bare vise seg for meg slik at jeg kan ta imot han?

[strayder]

Hvorfor kan ikke Gud bare vise seg for meg slik at jeg kan ta imot han?

 

Ville du kjent ham igjen

 

Det KAN være Jens Stoltenberg vet du! Skjønt, JEG tror ikke på det selv da... Kanskje bondevik, han Ønsker det sikkert...

 

Slapp av, det er noe du med stor sikkerhet ikke for se for gud er omtrent så sann som lord voldemort... *Ser etter lyn fra himmelen fodi jeg spotter gud* Det kom ingen......

[Boomerang]

Kan han ikke bare sende seg selv til jorda, gå på vannet og gjenta undrene en gang til, da? Tenk så mange sjeler han kunne redda!