Hvordan oppfører man seg i et forhold?

[dimetho]

Alright, så for ikke lengesiden fikk jeg endelig "kapret" min skjønne edelsten, jakten var over, spillet tok slutt, vi ble i lag. Dette er mitt første forhold, og vi har nå vært i lag i knappe to uker, da jeg med en gang begynner å merke at jeg virkelig ikke har peiling på hvordan et forhold utspiller seg rent praktisk sett. Jeg er glad i henne, hun er glad i meg, dog det er noen problemer som oppstår i mitt hodet. Føler at jeg egentlig har svaret på de, men skriver her alikevel for å se om det er noen lure tips fra noen.

 

Jeg føler at et problem jeg har, er at jeg føler meg utrolig "avhengig" av henne. For henne så virker det ikke som at hun har noen problemer med å la det gå 1-2 dager mellom vi møtes, men for meg er dette extremt mye. Såklart er man opptatt med andre ting, jeg kjenner bare at jeg virkelig blir småfurten og lei meg hvis det går for lang tid uten at jeg ser henne. Har sagt i fra til henne om dette, dog ikke fått noe spesielt svar i om hvordan hun tenker anngående dette. Hennes respons er mer som "du har tatt mye av tiden min i det siste, det har gått i et", og for all del, jeg skjønner at jeg må ta det litt med ro her. Problemet er bare at jeg ikke klarer det, det tærer virkelig utrolig mye på meg at jeg ikke får sett henne oftere, og lurer på hva folk her tenker anngående dette. Har fått vite at hun synes det er fint at jeg savner henne, og at det gjør henne glad, dog når jeg spør om hun ikke har det noe "tilsvarende" svarte hun simpelten ikke. Jeg velger å ikke tenke mer over det.

 

Sist så har hun kontakt med endel gutter over diverse pratesider som nettby osv, og jeg klarer ikke å la være å bli mistenkelig samt noe sjalu. Eller, ikke så mye sjalu, mest bekymret for at dette skal utvikle seg til noe annet enn vennskap, da de guttene virker noe flørtete mot henne i mine øyne. Har pratet med henne om dette, hun forsikret meg at det ikke var noe å bekymre seg for, jeg godtok det, dog følelsene om dette forsvinner ikke. Dette kombinert med at vi "bare" er sammen hver 2' / 3' dag, bekymrer meg. Ugh.

 

Logikken forteller meg at jeg ikke har noe å bekymre meg for, at dette er luxus-problemer, dog jeg blir lei meg, frustrert og irritert når det stadig oppstår situasjoner hvor hun bryter avtalen den kvelden pga. en eller annen grunn (som i kveld, skulle gjøre lekser, kunne ikke møte meg, men endte opp med at hun egentlig ikke gjorde lekser = meg litt nedfor), osv.

 

Hvordan burde jeg være for å være "eksemplarisk", nå etter "spillet" om henne er ferdig, skal jeg vie henne all min oppmerksomhet, små-mase på henne, si at jeg savner å se henne, osv, eller vil dette virke negativt når hun ikke gjør det samme i like stor grad som meg? Hvis så, hva skal jeg gjøre for å "roe" følelsene?

[V_B]

For det første må du ikke sitte oppe så sent å bekymre deg for dette

 

Vel, det er forskjellig fra person til person hvor avhengig man er av å måtte være sammen med kjæresten. Meg personelig synes det blir litt mye med hver dag, men dette er da hvordan jeg ser på det. Når det kommer til at hun snakker med andre gutter via nettet så tror jeg du bare skal slutte å tenke på det og heller vise at du stoler 100% på henne ved å vise 0 interesse for hvilke gutter hun snakker med på nettby etc. Det er hvertfall min mening.

[Raven_Heart]

For å begynne med slutten...

 

skal jeg vie henne all min oppmerksomhet, små-mase på henne, si at jeg savner å se henne, osv

 

Nei, for all del. Fy på lanken, og stort sett alle andre steder også.

Litt oppmerksomhet og savn er ikke av veien, men hvis du gjør som du skriver her så vil du lett fremstå som desperat og nøden, noe som ikke akkurat øker sjansene for at forholdet skal vare. Det aller beste, og også det aller vanskeligste, er å vise at du er så bra at hun er heldig som har deg. Skru opp prisen på deg selv, utfordre henne, hold henne pittelitt på tærne og la henne aldri få deg 100%. Det høres kanskje bakvendt ut, men hvis du bruker det som et krydder i forholdet så er min erfaring at det funker som snus.

 

Jeg setter ei kasse brus på at bekymringen du føler stammer fra at du på ett eller annet plan er redd for å miste henne, og at damer som hun du har fanget er like sjeldne som hønsetenner.

Hvordan du velger å angripe problemet blir din sak, men et skifte fra "hun er en sjelden edelsten"-mentalitet til "damer som dette kan man finne over alt"-mentalitet er en metode som har funket rimelig bra for meg.

 

Lykke til uansett

 

PS: Spillet slutter aldri, det bare endrer seg. Dessverre...

Endret 22. januar 2008 av Raven_Heart

[theoriginalAidskake]

Nei, huff. Jeg orker hvertfall ikke maseforhold, og hvordan du oppfører deg kan virke mot din hensikt. Det er viktig at man tar vare på egne interesser og venner selvom man får seg kjæreste. I den første tiden man er nyforelska og sånt skjønner jeg at man vli bruke tid på hverandre, men husk at det faktisk er mulig å bli lei.

[dimetho]

Jeg må bare få legge til at jeg ikke praktiserer noe særdeles mye masing, men jeg får veldig lyst til det, og fra tid til annen kan jeg virke litt masete, hvis hun f.eks bryter avtaler, noe som gjør meg skuffet. Skjønner at jeg nesten er nødt å snu litt på bordet nå, skal la være å ta kontakt først etc, nå får hun ta iniativet, så skal jeg spille litt mer "passiv". Får se hvor det fører meg...

[DanielL]

Det du føler er en vanlig reaksjon i de første forholdene man opplever. Man er ikke vant til å være så glad i en person og føler man ikke vil skilles fra dem mer enn det man absolutt må. Hun har sannsynligvis gått gjennom en del flere forhold enn deg og er derfor gjort seg vant til tanken at man ikke alltid har tid til hverandre.

 

Det du må gjøre er rett og slett å finne noe annet å bruke tid på når dere ikke er sammen. Tenke på henne og sende en melding kan du godt så lenge det ikke blir overdrevent. Du må bare venne deg til at om dere skal ha et forhold som skal vare så er den tiden uten hverandre en nødvendighet.

[dimetho]

Ja, hun har hatt to ganske lange forhold før dette, mens dette er mitt første. Vi prater nesten ikke over meldinger, og ikke så alt for mye på MSN, så synes ikke det er noe særlig i overkant. Kjenner jeg har et behov for mer, men når hun ikke deler det samme så er det ikke så mye jeg kan få gjort. Det som irriterer meg mest er at hun avbryter planer, som hvis vi dagen før blir enige om å møtes, så har det i det siste dukket opp grunner til at hun ikke kan møtes. Slappe av, vondt i hodet, gjøre lekser, ja ja ja.

 

Jeg får bare holde meg unna fristelsen å vie henne for mye oppmerksomhet, kjører som sagt en passiv stil (ikke for passiv, skal ikke skape noe vannskille), men nok til at det blir hun som må vise oppmerksomhet hvis vi skal møtes, prate, osv framover. Ingen flere nattameldinger, "hva gjør du?", "savner deg" osv framover...

 

Hmmh hmmh..

[dimetho]

Faen heller, jeg klarer ikke dette presset, det er for jævlig, helt grusomt innvendig, blir sint og frustrert, hvorfor er det nødt å være slik?

 

Er det meningen at den ene parten skal måtte føle seg helt nedfor og deprimert, bare fordi den andre parten er mer "erfaren" og ikke deler sammen behovet? Har helt seriøst lyst å legge meg ned for å skrike, det er så mye kaos på innsiden...

[DanielL]

Så ikke sitt foran pcen og tenk på det,kom deg ut og gjør noe. Få tankene over på noe annet i stedet for henne. Det er det samme som ved et brudd, helt idiotisk om man bare sitter inne og synes synd på seg selv når man kan gjøre hva som helst annet.

[sull]

Ja, hun har hatt to ganske lange forhold før dette, mens dette er mitt første. Vi prater nesten ikke over meldinger, og ikke så alt for mye på MSN, så synes ikke det er noe særlig i overkant. Kjenner jeg har et behov for mer, men når hun ikke deler det samme så er det ikke så mye jeg kan få gjort. Det som irriterer meg mest er at hun avbryter planer, som hvis vi dagen før blir enige om å møtes, så har det i det siste dukket opp grunner til at hun ikke kan møtes. Slappe av, vondt i hodet, gjøre lekser, ja ja ja.

 

Jeg får bare holde meg unna fristelsen å vie henne for mye oppmerksomhet, kjører som sagt en passiv stil (ikke for passiv, skal ikke skape noe vannskille), men nok til at det blir hun som må vise oppmerksomhet hvis vi skal møtes, prate, osv framover. Ingen flere nattameldinger, "hva gjør du?", "savner deg" osv framover...

Hmmh hmmh..

 

 

Bra

[Gjest Guest_random_*]

Var i samme situasjon som deg for ikke så alt for lenge siden. Helt nytt forhold, aldri hatt noe ordentlig forhold med ei jente før. Og jeg satt konstant og plagde meg selv med disse tankene og det du beskriver i førstepost. Senere fant jeg ut at ''ey, hun er heldig som har meg'' Og ble mer passiv i hverdagen mtp dama.

 

Dette resulterte til at hun ble mer interessert i meg, og ville tilbringe mye mer tid sammen med meg.

[dimetho]

Jeg skulle gjerne ha funnet på noe annet å gjøre, slik at jeg fikk tankene mine rettet mot noe annet, men nå er det dessverre sånn at jeg sitter med lekser jeg skulle ha gjort, og da vandrer tankene lettere enn når jeg gjør noe annet..

 

Aktiviteter på ettermiddagstid / kveldstid er dessverre veldig begrenset nå for tiden, de to jeg bor med har dratt til militæret, jeg er omtrent alene, bortsett fra han andre jeg bor med, som har dama på besøk / er hos dama så godt som hver kveld.

 

Det tærer bare på meg, jeg vet jeg ikke skal syte og blablabla, men fanden heller, vil ikke at det skal være slik. Kommunikasjonen mellom meg og henne virker vanskelig for tiden, jeg er åpen / åpnet meg, mens hun er mer som imøtekommende, dog forteller ikke noe spesifikt om hva hun tenker om alt dette annet enn "ta det med ro, og la det gå sin gang", virker ikke så veldig positivt og lovende noe av dette.

 

Nå skal det være sagt at jeg er veldig negativ av meg, worst case scenario-forberedt, dog ... føler ikke at alt dette er verdt det. At jeg må tilpasse meg i så stor grad, begrense meg, osv.

 

Det føles litt feil, på en måte.

[Saykin]

chill out, begynn å tren hvis du ikke gjør det. Spill et spill eller noe, få tankene på noe annet når du ikke er med henne. Det vil hjelpe deg og henne

[Mirann]

Du skal i alle fall ikke føle at dine følelser er feil! Dere virker nok noe forskjellige på området for hvilket forhold man skal ha til kjæresten. Det trenger ikke ha noe å gjøre med at dette er ditt første forhold.

[Gjest Guest_Peri_*]

Ikke ta ininativet alltid, la henne ringe deg litt også. Vær litt kostbar. Det lønner seg. Hvis dere skal være sammen på sikt er det lurt å ikke åpne seg selv for tidlig om følelsene og slikt. Ikke begynn å si: "Jeg elsker deg" ennå. Vent til henne gjør det. Det er viktig at du holder oppe intressen hennes, med å spille med litt lukkete kort. Seff kan du si at du er glad i henne og slikt, men la henne ta ininativet til de neste skritt. 2 til 3 dager synes jeg er passe. Ser dere hverandre hver dag går dere fort lei av dere.

[SSSø]

Etter to år med en kjæreste som ikke klarer å holde avtaler så har jeg hvertfall blitt vant til den delen. I begynnelsen plagde det meg noe helt ekstremt, da jeg ser på det som utrolig frekt å ikke holder avtaler. Selv passer jeg alltid på å ikke lage avtaler jeg ikke kan holde, og det tok lang tid før jeg skjønte hvorfor hun ikke kunne gjøre det samme.

 

Folk er forskjellig, for hun var det helt naturlig og lage avtaler med 1395 forskjellige hele tiden, og som oftest droppet hun faktisk andre avtaler til fordel for meg.

 

En annen ting som irriterte meg var at hun alltid kom for seint til ting, men igjen; det har med personlighet å gjøre. Hun er halvt Colombiansk, og i Colombia er alt lagt opp til at man skal komme for seint. Hvertfall sånn jeg har skjønt det etter å ha vært en del med Colombianere.

 

Tror det du må gjøre er å godta at det er sånn hun er, det er personligheten hennes. Ikke ta det som at hun gjør det for å såre deg eller noe, for det tviler jeg sterkt på er tilfellet.

 

Når det kommer til at du er sjalu og vil være med hun hele tiden så er det helt naturlig, men som de andre sier, ikke så veldig heldig for forholdet. Fortsetter du sånn kommer det nok til å ødelegge forholdet ganske raskt. Si at hun savner hun og at du vil være med hun...men ikke hele tiden.

 

Edit: Ikke legg deg opp i hvem hun snakker med på nettby med mindre det virkelig er grunn til det. Hun må få lov å ha guttevenner...så mange hun vil.

Endret 23. januar 2008 av Arbakadarba

[dimetho]

Alright, takk for tipsene, setter utrolig stor pris på at folk skriver tilbake her. Før vi ble i lag spilte jeg "spillet" slik jeg skulle, lot henne ta iniativet til førse kysset, og "teknisk" sett til at vi skulle være i lag, dog jeg misforstod tegningen noe etter vi ble i lag. Så for meg at reglene skulle forandres, det har de gjort, dog ikke like drastisk slik jeg håpet / fryktet. Det at vi ikke har så intens kontakt tror jeg kan være sunt, da man får, som dere sier, litt mer glede av at man faktisk møtes. Problemet er bare at jeg blir emosjonell av meg på kveldstider, og får teite tanker.

Nå er det dagtid, og da er det som at jeg er en helt annen person. Hun var her i natt, og holdt meg i nakkeskinnet om å ikke fortelle noe om det. Satt i en halvtime og var helt stille av meg, så usikker på hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle være, før jeg oppdaget at jeg egentlig har det helt fint, bare må roe med ned littegranne. Uansett, lett å si dette nå, som jeg nettopp har vært med henne og det er dagtid. Om et døgn, på kvelden, frykter jeg at jeg blir like fra meg. Trener gjør jeg, og spill klarer ikke å ta tankene fra meg.

 

Får se hvordan dette går, dette er et luxusproblem i mine øyne, dog fortsatt et problem.

 

Takk for tipsene!

[Gjest Gjest]

Skjønner veldig godt situasjonen din, da jeg er i samme selv. Tror ikke vi har kommet like langt. (Gidder ikke skrive hele historien:P) Men, jeg føler jeg har vert gjennom samme greia og er nå på ikke ta kontakt delen:P Men synes fortsatt det er drit vanskelig! Jeg har fått mere "glad i deg" meldinger etter at jeg sluttet og ta kontakt så kan virke som om dette fungerer.

Men det som jeg egentlig synes er værst er at jeg føler at det ikke skal være sånn! Tenker at er hun den rette når det hele tiden er vondt! Skulle jo liksom vert den mest glade tiden i livet, men det er jo neste slik at det er den værste!

[Mirann]

Men det som jeg egentlig synes er værst er at jeg føler at det ikke skal være sånn! Tenker at er hun den rette når det hele tiden er vondt! Skulle jo liksom vert den mest glade tiden i livet, men det er jo neste slik at det er den værste!

Godt skrevet.....

[Gjest anonymost]

Heisann.

 

Jeg leste hele tråden din og veit jævlig godt hvordan det er, faktisk så er det akkurat sånn det er med meg og, jeg føler jeg maser nesten på henne. Veldig ofte jeg som tar iniativ til å møtes, vi sender generellt lite meldinger som jeg ser andre par gjør. Det har gjort meg litt bekymra, men jeg prøver å ikke tenke på det, men det er jo så utrolig vanskelig å ikke la være, og jo mer man tenker jo værre blir grøten. Til slutt sitter man der grinete og forbanna selvom man har ingen grunn til å være det.

 

Jeg synes jo det er litt rart og, er man interessert og veldig glad i en person vil jo man vite hva den personen gjør, tenker på osv.. Rart at noen jenter kan klare å ikke "bry" seg om det opptil x dager. Når man er sammen eller nær ved og bli sammen.

 

Ble litt letta av å leste posten din og vi har det ganske likt, men vi får snappe opp noen gode tips som enkelte har skrevet her.

 

Mvh