Far nektet samvær, Vanskelig situasjon

[T3rs]

Heisann.

 

Jeg skriver på vegne av min samboer som skilte seg i september-06, hvor han har to barn fra ekteskapet.

 

En gutt på 11 og en jente på 8år.

 

Saken var at hans x-kone (La oss kalle henne Hilde) flyttet inn til naboen og har etter det gjort alt hun kunne for å ruinere sin x-mann (la oss kalle han Tom), og nå gått så lang at det begynner å gå utover barna.

 

Hilde og Tom har vært på megling, der de begge skrev under på delt omsorg for begge barna, og at barna skulle være annen hver uke hos hver av foreldrene.

 

Dette funket i ett par-3 mnd, før jenta på da 7år, bare ville være hos Hilde (i frykt for at mor skulle 'forsvinne' på nytt), Og Tom som hadde tatt kontakt med barnevernet fra første dag, hadde fådd beskjed fra de at jenta kanskje kunne være hos Hilde en periode.

 

Det er nå gått snart ett år siden denne 'perioden' begynnte, og jenta er fortsatt kun hos mor, og det 'passer aldri' for Hilde når Tom vil ha samvær med jenta. Barnevernet har fått flere bekymringsmld, men gjør ingenting med saken.

 

Jenta har selv sakt til både meg, Tom og gamle naboer at grunnen til at hun ikke er hos Tom er fordi 'Mamma sier hun blir så lei seg når jeg er hos pappa, og at Hilde savner henne så fælt da.'

 

Så de 4-5 gangene jenta faktisk har hatt samvær med far på dette året, så har hun alltid vært stresset å spurt om klokkeslett heletiden, for hun er redd Hilde skal blir sint om hun kommer forsent hjem. (siden hun sjeldent får være lenger en noen få timer på besøk)

 

Tom må også betale underholdningsbidrag til Hilde på 3000kr imnd (!!!) for ett barn han sterkt VIL ha kontakt med.

 

Mitt spørsmål er da;

Hva skal Tom gjøre i denne situasjonen?

 

Hva kan han gjøre for å få sin datter hos seg annen vær uke slik som hans sønn er?

 

De har jo skrevet under på en kontrakt, men den blir brutt, problemet er at Hilde sier at hun ikke nekter jenta, men at jenta ikke VIL til far, å at hun ikke kan 'tvinge' jenta til å dra noen plass hun ikke vil.

Noe som ikke stemmer, men jenta er redd for at hennes mor skal bli sint på henne, så hun sier sjeldent noe om denne situasjonen.

 

Trenger sårt noen råd, siden det ikke er noen hjelp å få fra det offentlige.

[Bruktbilen]

Hva med at mora, faren og jenta tar seg en prat i samme rom, der jenta forteller at hun ikke vil være med faren fordi hun er redd mora skal "stikke" av, så kan mora fortelle jenta at hun ikke kommer til å "stikke" av. Dette gjør nok at jenta er mer trygg hos faren, uten å frykte at mora stikker av.

[TheKims]

er nåkk lite å gjøre med det. har man stang så har man ingen rettigheter.

sitter i samme knipa sjøl så vet litt om hvor idiotisk norge kan være.

[T3rs]

Hva med at mora, faren og jenta tar seg en prat i samme rom, der jenta forteller at hun ikke vil være med faren fordi hun er redd mora skal "stikke" av, så kan mora fortelle jenta at hun ikke kommer til å "stikke" av. Dette gjør nok at jenta er mer trygg hos faren, uten å frykte at mora stikker av.

 

Problemet er at Hilde ikke VIL at jenta skal være hos far, så hun kommer ikke til å oppfordre jenta til å dra til han.

Jenta tørr heller ikke si eller gjøre noe i frykt for at mor skal bli sint/lei seg.

 

Så å prate med Hilde er ikke ett alternativ siden hun allerede gjør det hun kan for å nekte Tom å se datteren.

 

Det vises tydelig på en situasjon sommeren 07;

 

Hilde krevde at Tom måtte selge deres felles hus, og var da innom for å hente jenta sine ting, da Tom sa at han også måtte få ha noen av jenta sine ting, siden hun skulle være hos han annen hver uke, derpå Hilde svarer; 'Vi skal nå se på det...'

 

Så er som du/dere ser, håpløst å komme til noen som helst enighet med henne, så Tom må nok ta dette videre til en høyere rang, men hvilken?

[TheKims]

eneste er nåkk å ta det til advokat. ikke gå til en allmenn advokat men gå til en som har spesialisert seg på barnesaker.

[Sewero]

Barnet må være der det føler seg mest konfertabelt.

[Bruktbilen]

Barnet må være der det føler seg mest konfertabelt.

 

Jenta blir uansett påvirket av moren, det kan godt være at hun vil være hos faren også, men tør ikke fordi hun ikke vil at mora skal bli lei seg og stikke av.

[T3rs]

Barnet må være der det føler seg mest konfertabelt.

 

Jenta blir uansett påvirket av moren, det kan godt være at hun vil være hos faren også, men tør ikke fordi hun ikke vil at mora skal bli lei seg og stikke av.

 

Jenta sier ikke så mye, men hun har gitt inntrykk flere gang om at hun vil til Tom også, men somsagt ikke tørr.

 

Sønnen til Tom har også fortalt til oss at jenta gråter mye hver eneste kveld og ikke vil fortelle hvorfor, så hun har det umulig noe komfortabelt der hun er nå.

[Ernie]

På tross av at lovverket (i mine øyne) regerett tråkker på menn og gikk gir "oss" absolutt ingen rettigheter er det to prinsipper som gir litt håp. Både far (i dette tilfellet) og barn har rett til samvær med hverandre. En annen ting er at barnet ikke bestemmer alene hvor det skal være (ikke før det er 12 år skal det pr. teori legges stor vekt på). Mao., har ikke barnevernet nektet far samvære skjønner jeg ikke helt hvordan mor lovlig kan "holde" barnet vekk fra far, spesielt når det hele er basert på ren propoganda. Videre skal pr. teori samværsnekt telle negativt i en fordelingssak, og øke fars sjanser for mer samvær. Teori er i dette tilfellet såklart ikke praksis, samværsnekt av mor er helt "ok", men alikevel bør det være mulig å få noe ut av situasjonen. Som kimstianp sier er nok ikke spesialisert advokat så dumt i denne sammenhengen.

 

Forøvrig, synes det er rart ikk BV tar en titt på det her, men det er vel "pappa er slem og mamma er engel"-holdninger som er ute og går dessverre

[KVTL]

Barnevernet har ingenting med foreldrenes krangling å gjøre, og etter min mening så hadde det vært bortkastede ressurser.

 

Det er uansett foreldrene selv som burde seg i mellom komme til en avtale, og avtale gjennomføring osv.

 

Dette er typisk en situasjon der foreldrene tenker mer på seg selv enn på barnet, og man bruker barnet eller setter det opp mot den annen part.

 

Uansett så er dette umulig å savre på spørsmålet i offentlige fora, siden man må vite så mye mer konkret og ha personlig informasjon for å vite mer. Noe som etter min mening ikke passer her.

 

Generelt kan det dog sies at blokkering av samvær kan føre til bortfall av samværsrett, men det ska llitt til. Uansett så er det barnas beste det skal legges vekt på, og ikke foreldrenes beste.

[Frigata]

Uansett så er det barnas beste det skal legges vekt på, og ikke foreldrenes beste.

 

Og med det utgangspunktet bør vel faren få tid saman med dottera, ettersom det er mora som ikkje vil at dei skal tilbringe tid saman.

[KVTL]

Det var det da

 

Det var en grunn til at jeg ikke konkluderte med noe, eller skrev så utdypende. Selv føler uansett ikke å ha nok kjennskap til saken for å ta en slik stilling etter min mening, siden denne vurderingen vil bli bred der man trekker inn ulike forhold i barnets omkrets og andre personlige spørsmål.