Gå til innhold

Dagens filmer har ingen sjarm som de hadde før i tiden…


AvidGamer

Anbefalte innlegg

Jeg tenker ikke spesifik på eventyr filmer (nevnte jo Ferris Bueller's Day Off, The Breakfast Club og The Karate Kid).

 

Vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare det, men mer følelsen av filmen. Stilen og fremgangen. Det er sant det dere nevner at CGI har tatt over, og det er for mye fokus på effekter nå enn selve fortellingen og character utviklingen.

 

"modin" har et veldig godt poeng ang det politiske og økonomiske at den tiden. Noe som reflekterer i alle årstider i film. Det er mulig her svaret ligger. Det hang ikke så mye problemer over folk. Det var nesten som et "perfekt" tid. Og det gjenspeilte på film produksjonen. Folk ville ha det morro. Mens nå er vi i mørkere tider... Noe også dialogen viser.

 

Det er jo bare å se amerikansk film fra den store velferdsveksten på begynnelsen av 50 tallet. Sier bare en Technicolor, everything is in Technicolor, i stor kontrast (selv om de overlapper hverandre litt) til krigen og årene rett etter (som ser tilbake på krigen) med mørk og til tider dyster film noir. Mange tror at fargene i de sukkersøte musicalene type Marilyn Monroe filmer først og fremst kom på grunn av tekniske nyvininger. Men fargefilm og svarthvitt film levde side om side i nesten 30 år, og filmer som feks. film Noir filmer ble nok i stor grad bevist produsert som svarthvit filmer. Det ble jo produsert svært mange store fargefilmer før krigen, type Tatt av vinden, Wizzard of Oz, og også før USA ble innvolvert i filmen slik som Leave Her to Heaven. Farger var en effekt som kanskje var mest aktuelt og bruke i filmer som skulle være oppløftende, dagens gråe filmer er jo foresten i stor grad svart hvit filmer skutt med fargefilm, det er få av dem som bruker fargene som en effekt.

 

Tror du skal tolke eventyr i bredeste mening foresten, jeg så bare på de filmene du ramset opp som har noe magisk over seg. Og når noen begynner å nevne tildels tyngre drama filmer, så tror jeg nok kanskje ikke det var den type magi og drømmer du ønsket deg i dagens film. Alle de tre filmene du ramser opp er foresten innenfor det jeg mener med filmer som har det litt magisk og drømmer, jeg ble bare litt irritert når fyren måtte nevne Gudfaren, da jeg fikk en følse at han bare ville nevne en film han likte helt ute av samenhengen.

 

Det lages foresten alt for lite god lett film, lette filmer trenger ikke å være dårlige komedier som de som spys ut i dag. Jeg er helt enig i lengselen etter gode lette underholdende filmer, både slik vi så de på 80-tallet. Men man kan også trekke fram feks. Billy Wilder som var annerkjent av kritikkerne, selv om han laget underholdende komedier, vi kan vanskelig se noe sidestykke i dag filmer som 40 year old virgin er ikke helt på Billy Wilder nivå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jaja, alle sier at alt var bedre når de var små, fordi det er det de har knyttet et forhold til. Nye ting appellerer ikke til dem, og derfor mener de at det er dårligere enn det som man hadde da de var små.

 

I barndommen formes dine interesser som henger igjen hele livet, men dessverre sitter verden i turbo-modus og du sitter igjen og elsker "gamle" filmer.

 

Dette er bare mine meninger, så ingen totalslakt ønskes :)

Endret av Rabbid
Lenke til kommentar
Det lages foresten alt for lite god lett film, lette filmer trenger ikke å være dårlige komedier som de som spys ut i dag. Jeg er helt enig i lengselen etter gode lette underholdende filmer, både slik vi så de på 80-tallet. Men man kan også trekke fram feks. Billy Wilder som var annerkjent av kritikkerne, selv om han laget underholdende komedier, vi kan vanskelig se noe sidestykke i dag filmer som 40 year old virgin er ikke helt på Billy Wilder nivå.

 

Ja ikke sant? Billy Wilder filmer er fantastiske.

Jeg har blitt svært hektet på Norman Wisdom filmer for tiden. Og har fått 8 dvder av han nettopp. Vet ikke om du er kjent med han, men kan nesten kalle hans filmer noen ala "Jim Carry/John Hughes med en dash Sinatra" blanding. Anbefales!

 

Enaste "lett underholding" jeg har sett i de siste årene var "Stardust". Dette var sikkelig god gameldags oppskrift på eventyr og morro.

Nesten like mye som Time Bandets gav meg.

 

LOTR ble nevnt, og jeg er enig at disse var full av sjarm. Men det har også noe med at boken er jo såpass gammel og....Peter J. fanget dette svært bra.

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar
Mulig det har mye å si på alderen. Jeg er 32år, kanskje jeg er for voksen for å la fantasien og filmen dra meg ”inn” i filmen?

 

Det har absolutt mye å si. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har et gjensyn med en film jeg digga som liten, men som har vist seg å være totalt crappy i ettertid. Barndommen er en merkelig tilstand skal jeg si deg.

 

 

Fullstendig enig. Selv har jeg i praksis sluttet helt å forsøke å se filmer/spill på nytt bare fordi jeg husket det som en fantastisk opplevelse fra barndommen. De gangene jeg har forsøkt dette har det alltid blitt en kjempeskuffelse og det har rett og slett ødelagt noe av de gode minnene. Heretter velger jeg derfor å beholde de gode minnene og lever heller i troen om at det var virkelig fantastiske saker, fremfor å ødelegge dem ved et gjensyn.

Blir liksom ikke så moro "å mimre" sammen med noen heller når man egentlig bare kan si: "Beklager, men jeg så den på nytt nå nettopp, og det var rett og slett bare dritt. Skjønner ikke hva som gikk av meg som barn" :lol:

Lenke til kommentar

Trikset er å se slike filmer med sine egne unger. Det er utrolig artig å se ungene bli skremt og gjemme seg bak puta på nøyaktig de samme stedene man selv gjorde det i filmer som Ghostbusters og The Neverending Story. Eller hvor store øynene blir når Christopher Reeve første gang river av seg dressen og regelrett tar av for å plukke et fallende helikopter ut av løse luften som Supermann.

 

Jeg savner ofte det å kunne se en film gjennom barns øyne, men savnet blir mye mindre når man ser filmene sammen med egne unger. Man legger da fort merke til hva som faktisk var "magien". Ikke lett å se alltid for en voksen som er blitt mer kynisk og kritisk med årene. :)

 

The Neverending Story sin handling er vel på mange måter symbolsk i så måte.

Lenke til kommentar

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i kritikken. Jeg tror det er, som sikkert er nevnt, en blanding av å være lettere å imponere når man er yngre og ikke minst har sett mindre film (man husker selvsagt ikke de dårlige filmene man så for 20 år siden, mens klassikerne sitter igjen som en mal man bruker til å sammenligne med), at man ser feile filmer og at man er vant til at ting skjer på sin måte. Dette er ikke ulikt vaktmesteren på skolen her som mener at det funker utmerket å koke vann på plate, framfor å bruke nymotens vannkoker - "i min tid funket det utmerket". Jeg skal ikke si at alle over 30 er bitre, kanskje bare alle jeg kjenner.

 

Bare de siste ukene har jeg sett Juno, American Gangster og No Country for Old Men - alle filmer med sin unike sjarm (Juno er bare herlig), og som er knallgode. Når man nevner CGI og product placements som argumenter, så er det klart at man ikke ser de rette filmene for det man er ute etter. Det blir som anmeldelser av Saw IV som begynner med "Hvorfor fortsetter de å lage Saw-filmer?". Svaret er enkelt - fordi du ser dem. Kanskje det er på tide å ikke la seg styre av markedskreftene, og velge ut filmene man ser basert på manusforfatter og regissør, sjanger, skuespillere, anbefalinger og anmeldelser, framfor å bare slenge seg ned med Fantastic Four 2 fordi den var øverst på ukens utleieliste.

Lenke til kommentar

Product placement og CGI ... kanskje jeg er blitt kjip som over 30åring.. men det jeg synes er at jeg blir lei av å hele tiden skal bli solgt ett eller annet produkt og spesiellt gjennom en film, det på en måte degenerer både handlingen og og hele magien i filmen. Har ikek noe spesiellt eksempel akuratt nå, men jeg tenkter bare på at det kan bli litt for kult noen ganger og fantasien og nysjerrigheten på hva som skal skje videre i filmen lett kan bli borte selv om det er noen film-makers som klarer å finne balansen der effekter er nettopp effekter til god historie fortelling og skuespill.

 

Apropos det som blir sagt om å ødlegge en film ved å se den som voksen føler jeg ikke alltid stemmer. Jo jeg synes Rambo 2 var utrolig tøff som liten og bare teit som voksen, men filmen Never Ending Story som er nevnt flere ganger her synes jeg fortsatt er like magisk. Selv om den mister noe av sin glans og fantasien ikke er like livelig som den er hos en 10 åring så ser jeg den fortsatt når den vises på TV og koser meg.

 

Hva synes dere om Tim Burton ? Jeg synes han er ganske fling til å lage litt magi i sine filmer :)

Endret av Cri
Lenke til kommentar
Hva synes dere om Tim Burton ? Jeg synes han er ganske fling til å lage litt magi i sine filmer :)

 

Åja, han er virkelig flink! Jeg måtte bare sette på "Et førjulsmareritt" (eller hva den het igjen) - de dukkefilmene hans er helt utrolige :) Nå fikk jeg Tim Burton på hjernen... sette på "Corpse Bride" snart, ja! :dribble:

Lenke til kommentar

Hva skal jeg si? Hvor mye dritt ble ikke lagt for 30 år siden? Bare for du/dere kun husker de gode filmene, er ingen grunn til å si at filmer i dag ikke er god.

 

The Lord of the rings

American history X

The Prestige

 

Bare noen jeg kommer på i farten som er fantastisk gode filmer.

Lenke til kommentar
Hva skal jeg si? Hvor mye dritt ble ikke lagt for 30 år siden? Bare for du/dere kun husker de gode filmene, er ingen grunn til å si at filmer i dag ikke er god.

 

The Lord of the rings

American history X

The Prestige

 

Bare noen jeg kommer på i farten som er fantastisk gode filmer.

 

Du forstår ikke hva tråden handler om Erik, når det var snakk om filmer med sjarm og 80-tallets lette og underholdende verdensbilde som preget både action, eventyr og famlie filmer på den tiden. Så er en film som

 

American History X et ganske tåpelig forslag på at det lages slike filmer i dag vel (desuten er det slettes ikke en ny film)? Det er da ingen som hevder at det ikke lages gode filmer i dag, og American History X er en god film, men den kan vel neppe sies å ha noen magisk sjarm eller noe eventyraktig ved seg, den er høyst realistisk (faktisk dystrere enn virkeligheten), og vitner om alt annet enn opptimisme og en problemfri tilværelse, ikke mye virkelighetsflukt og eventyr der i gården.

 

PS. Hva med Wes Anderson sine filmer, disse har vel noe litt artig eventyr aktig over seg (har ikke fått sett de enda men har boksen på vei)? og ikke minst, nesten alle har med Bill Murray som er selve bildet på 80 og tidlig 90-tallets sjarm og magi.

 

Faktisk kan det være mye som ser ut til at de mest sjarmerende og artige filmene i dag er de som blir vist på Sundance festivalen, faktisk har independent etter min mening gått fra å være smal film for spesielt intereserte til å være der de gode historiene fortelles. Etter at Hollywood har tapt seg med sin effektrunking, har vi jo endt opp med at mye av de artigste komediene og famlie filmene faktisk kommer fra Indie miljøet. Noen eksempler som Little Miss Shunshine, Wes Anderson sine filmer, Magnolia, og en lang rekke andre underholdende artige filmer med mer eller mindre tilknytning til indie industrien (herlig selvmotsigelse, men nå er jo amerikansk indie film blitt en av de mest lukrative delene av filmbransjen de senere årene).

Lenke til kommentar
Vil ikke kalle dystre Magnolia for en artig film.

 

Artig men eventyr aktig, jeg vet ikke helt, kanskje dumt, selv syntes jeg ikke den var veldig dyster. Det jeg mente var at mens Indie filmene har gått fra å være Arthouse til å bli mer eller mindre publikumsmagneter, har Hollywood mistet sin apell (i hvertfall hos dem over 14, og over white trash i sosial klasse) med effektrunking og fjerning fra historiene. Bare se på dagens kino program, tror det aldri har hvert så mye world cinema, independent, osv. som gjør det godt på kino og så lite tradisjonelle hollywood filmer. Det ser ut til at makten i filmindustrien er i ferd med å snu, det er ikke lenger filmer med de enorme effektene og budsjettene som spiller in mest penger.

 

Den eneste tradisjonelle blockbuster filmen for et tenåringpublikum som er på kino nå er feks. Rambo. Jeg er klar over at det er et veldig dårlig tidspunkt å bruke som eksempel, mitt i visningperioden til de høyverdige filmene (det kommer mye dritt til sommeren som vanlig). Men alikevel så har det jo aldri tidligere hvert så stor bredde i kino visningene, og ikke minst DVD salget her i landet. Det ser ut til et økt ønske om kvalitet og ikke kvantitet, og også et film publikum er blitt et mer voksent og høykulturelt. Kinosalene fylles i dag opp av studenter, og folk 40-50 årene fra den kulturelle middelklassen, mens tenåringer heller bruker ting som dataspill etc.

 

Filmer er ikke lenger underholdningsmedium, snarer et kulturmedium på lik linje med teateret og kunsten, dette lover godt for fremtiden. Hver gang jeg har hvert på Kino de siste årene har salen hvert full av 50 åringer og ikke tenåringer, det har muligens litt med hvilke filmer jeg ser. Men det lover også godt for filmen, at det er i ferd med å bli kultur for eliten slik all annen kultur er.

Lenke til kommentar

Litt uenig med deg modin, jeg syns kinoprogrammet følger ganske strenge regler enda. Nå på slutten av året får vi de gode filmene, da det stort sett brukes desember måned for å promotere hvilke filmer studiene vil skal vinne Oscars. I sommermånedene, når Blockbustersene kommer, er det stikk motsatt. Vi får kanskje filmer fra flere land, men jeg syns det er mindre rom for tolkning i filmene fra i dag, i forhold til for 15 år siden. Historiene er vanligvis svært lineære, hvor alt forklares slik at ingen kan misforstå handlingen. Jeg tror aldri man kunne laget "Judgment at Nurnberg" eller "The battle of Algerie" i dag.

 

EDIT: Ser jeg lister opp noen av dine poenger, men jeg ser ærligtalt ikke at dagens gode filmer er så mye bedre enn 70-tallets gode filmer.

Endret av JacEr
Lenke til kommentar

Akkurat det med lineæritet er jeg uenig med deg i, synes det er langt mer eksprimentell form på den narratologiske strukturen i dagens filmer enn det var på selv de beste filmene på 70-tallet. New Hollywood generasjonen fortalte noe fantastiske historier, og det er vel få som er større fan av det gullalderen New Hollywood var for dialogdrevet historiefokusert film, men når det kom til form var 70-tallet langt mindre eksprimentell en dagens film (og faktisk også mange filmskapere i genrasjonen før dem også, slik som Welles, Fritz Lang osv.) Selve historie fortellingen til New Hollywood var etter min mening veldig back to basic, type den enkle historien om et menneske som begynner på en fase det skjer ting med ham, og ender opp et annet sted enn han begynte.

 

Feks. En av eraens første og mest tidstypiske filmer five easy pieces, selve plottet er bygd opp veldig enkelt; pianist jobber med oljeborring og har white trash kjæreste, pianist treffer søsteren, reiser hjem for å besøke syk far, treffer mennesker i egen kulturell klasse i hjemmet og på veien hjem. Innser hvem han er og hvor han kommer fra, og kjæresten hans mister ham. Veldig enkel historie om en mann som innser hvor han kommer fra, og kommer tilbake til egen sosial klasse, ingen tilbakeblikk eller eksprimentell historie fortelling. Det interesante her er selve historien og dialogen få symboler osv i filmen, hvis man går mange år tilbake og analyserer citizen Kane eller metropolis, er det jo langt flere virkemidler visuelt og klippemessig når det kommer til historie fortellingen.

 

Det fantes unntak på 60 og 70-tallet, som eksprimenterte med form og historie fortellingen voice over, mye tilbakeblikk osv., men disse var ikke fra Hollywood eller en del av new Hollywood genrasjonen, det var folk som Jean Luc Godard og Fredrico Fellinni og de laget film i Europa for eliten. I dag lages det tross alt filmer med langt mer forvirrende plot og historie oppbygning enn hva som noen gang ble laget på 70 tallet, vi har filmer uten noe klar narrativ oppbygning slik som David Lynch har drevet med de siste årene, vi har filmer med flere historier som vikles inn i hverandre parallele plott slik som Magnolia og Inaratus Babel, og Amores Peros, og dette er faktisk relativt kommersielle filmer som ikke utelukkende sees av eliten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...