Gå til innhold

Når enden er vond er allting vondt?


Anbefalte innlegg

"Når enden er god er allting godt" heter det, men gjelder det motsatte også? Hvis kristendommen har rett, vil jo enden være en evighet i himmelen, og da er allting godt, selv om mange lider på jorda. Om ateismen er døden enden. En trist slutt på livet. Er ikke da allting trist?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er relativt.

 

For personen som tror på et etterliv og opplever etterlivet vil enden være god. For personen som ser på døden som slutten og opplever døden som slutten vil også enden være god. Eller nøytral alt etter hvordan du ser det. Ingenting satset, ingenting tapt.

 

Fra synspunktet til en religiøs vil det nok se ut som om de som tror på feil eller ingen gud vil tape, men det er bare fordi deres regnestykke er belastet av en variabel ikke til stede hos ateister.

Lenke til kommentar

Jeg vil si at livet er en fantastisk mulighet - ikke en gave - som jeg av beste evne prøver å nyte til fulle i mange slags former. Når jeg en gang drar mitt siste sukk er det over. Det gjør livet mye mer verdifult for meg enn om jeg forventet å få et ekstra eller leve evig senere.

 

Litt på sidelinjen har jeg stor sympati for spørsmålene kakestykke stiller, det utvises stor evne til å ville tilegne seg kunskap og en etterhvert overraskende sunn skeptisisme.

Uansett tro eller fravær av sådan er det en sunn innstilling :)

Lenke til kommentar
"Når enden er god er allting godt" heter det, men gjelder det motsatte også? Hvis kristendommen har rett, vil jo enden være en evighet i himmelen, og da er allting godt, selv om mange lider på jorda. Om ateismen er døden enden. En trist slutt på livet. Er ikke da allting trist?

 

Jeg personlig ville blitt livredd om jeg stod i fare for å bli påført en evighet sammen med despoten Gud!!

 

Jeg synes brukeren Andre har skrevet dette på en fantastisk måte. (er litt redigert).

 

Så jeg håper virkelig at ikke noen får oppleve det marerittet å leve en evighet i himmelen!

 

Ok. Du lever i hundre år. Forestill deg tusen.

Du kan ikke få barn -- noe som er et premiss for evig liv; Ingen død, intet nytt liv.

 

Hva skal meningen med livet være?

Man må være udødelig for å få evig liv.

Ingenting er farlig, ingenting er risikofylt (bortsett fra å leke med guden som måtte eksistert for at scenarioet skulle kunne blitt virkelighet).

 

Du kan ikke få barn, du kan ikke føle spenning, du vet nesten absolutt alt som går an å vite, sex er åpenbart ulovlig da gud ikke liker at mennesker har sex uten å reprodusere.

Og kun tusen år har gått.

 

Ta så en million år.

Du kan navnet på alle mennesker som eksisterer, du har ett eget navn på alle dyr i verden som veier over ett halvt kilo. Spill er poengløst -- du vet den statistiske sansynligheten utenatt for alle spill, og du kan like gjerne slå mynt om hvem som vinner siden ingen gjør feil.

Du har besøkt fremmede planeter, og sitter nå bare i en grotte, fordi du har sett alt og ingenting er annerledes.

Du savner spenningen og det å lære nye ting.

 

Ta så en milliard år.

 

Tusen ganger en milliarder år.

 

En million ganger en milliard år.

 

En milliard ganger en million ganger en milliard år:

Du har besøkt alle planetene.

Du har ett eget navn på alt liv i universet, fra enkeltvirus til andre guder.

 

En milliard opphøyd i en milliard ganger en milliard ganger en milliard ganger en milliard ganger en milliard år:

Du forræder din gud, fordi du har gjort alt annet som er mulig å gjøre, og fordi du har brukt de 99.9999999999999999999999% siste millenium av livet ditt på å bare sitte og gjøre ingenting og føle ingenting -- og du begynner såvidt å forstå hvorfor evig død eller reinkarnasjon er bedre enn evig liv.

Lenke til kommentar
Så jeg håper virkelig at ikke noen får oppleve det marerittet å leve en evighet i himmelen!

 

 

Nei, Andre1983s visjon om himmelen høres ikke særlig spennende ut. Men han tar jo ikke høyde for at et liv "i pakt med Gud" er annerledes enn et liv på jorden. (På den annen side er det ingen kristne jeg har snakket med som kunne forklare meg forskjellen heller.)

Lenke til kommentar

Etter døden er det ingenting. Og ingen kan være redd for ingenting.

 

Frykten for å dø kommer av alle de tingene man har gjort feil, eller aldri gjort, i sitt liv. Dette er like gyldig for religiøse som ateister. Største problemet er når folk ikke lenger ser noe håp for livet sitt, for da kan de bli villige til å dø, og ta andre med seg i døden. Det er den samme underliggende sannhet for selvmordbombing og skolemassakre. Forskjellen er at i religion så er lysten til å dø gjort om til et komplisert hjernevaskingssystem, mens for ateister må de finne ut av det selv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...