Er ateistisk misjon greit?

[Kakestykke]

Stadig vekk hører jeg ateister syte over hvor ille kristen misjon er. Men er misjon noe som er forbeholdt religiøse? Kan ateister og evolusjonister og andre ikke-religiøse pøse ut budskapet sitt og tre det ned over andres hode uten at det kan kalles misjon?

 

Jeg bare spør. Det ligner på dobbeltmoral.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[ArmenMinAU]

Han mener om det er greit å avreligiøsisere mennesker med misjon på en tilsvarende måte som religiøse gjør.

[Kakestykke]

Kan ateister og evolusjonister og andre ikke-religiøse pøse ut budskapet sitt og tre det ned over andres hode uten at det kan kalles misjon?

Hvor har du sett ateister, evolusjonister og andre ikke-religiøse tre budskapet sitt ned over andres hode?

 

På forumer blant annet. Og jeg møter ofte mennesker som vil "ha en prat" med meg.

[analkløe]

Kan ateister og evolusjonister og andre ikke-religiøse pøse ut budskapet sitt og tre det ned over andres hode uten at det kan kalles misjon?

Hvor har du sett ateister, evolusjonister og andre ikke-religiøse tre budskapet sitt ned over andres hode?

 

På forumer blant annet. Og jeg møter ofte mennesker som vil "ha en prat" med meg.

 

Ok, så folk som stiller seg kritisk til relogion er antikrist misjonærer?

Det er forskjell på misjon, rettesettelse, og komunikasjon.

Men om du ønsker å benytte ordet "misjon" på komunikasjon som er rettet mot omvende og bevistgjøre religiøse, så skal du få lov til det selv om det er kan virke noe misvisende å bruke i forbindelse med unionsnøytralt budskap.

 

Misjon fra latin: missio, «å sende», blir brukt om utadrettet virksomhet, for å omvende og bevistgjøre andre, om sin egen overbevisning. Begrepet misjon er særlig brukt om utadrettet virksomhet hos religiøse kirkesamfunn og trosretninger.

http://no.wikipedia.org/wiki/Misjon

[Kakestykke]

Kan ateister og evolusjonister og andre ikke-religiøse pøse ut budskapet sitt og tre det ned over andres hode uten at det kan kalles misjon?

Hvor har du sett ateister, evolusjonister og andre ikke-religiøse tre budskapet sitt ned over andres hode?

 

På forumer blant annet. Og jeg møter ofte mennesker som vil "ha en prat" med meg.

 

Ok, så folk som stiller seg kritisk til relogion er antikrist misjonærer?

Det er forskjell på misjon, rettesettelse, og komunikasjon.

Men om du ønsker å benytte ordet "misjon" på komunikasjon som er rettet mot omvende og bevistgjøre religiøse, så skal du få lov til det selv om det er kan virke noe misvisende å bruke i forbindelse med unionsnøytralt budskap.

 

Misjon fra latin: missio, «å sende», blir brukt om utadrettet virksomhet, for å omvende og bevistgjøre andre, om sin egen overbevisning. Begrepet misjon er særlig brukt om utadrettet virksomhet hos religiøse kirkesamfunn og trosretninger.

http://no.wikipedia.org/wiki/Misjon

 

Du har nok rett her. Jeg legger meg panneflat.

[O.J]

Alle verdens religiøse folk burde fått en ateist på døra og "tatt en prat".

 

Dessverre er det slik at med de som "virkelig tror" er det veldig få som vil gi slipp på religionen sin. selv etter en lang diskusjon med en ateist.

 

En hjernevasking som starter allerede fra da du blir født er det vanskelig å løsrive seg fra.

Endret 18. januar 2008 av O.J

[Kakestykke]

Alle verdens religiøse folk burde fått en ateist på døra og "tatt en prat".

 

dessverre er det slik at med de som "virkelig tror" er det veldig få som vil gi slipp på religionen sin. selv etter en lang diskusjon med en ateist.

 

Ja, men det skyles jo nettopp at teologi og vitenskap ikke utelukker hverandre. Les mer her. Dette er en seriøs side, ingen Kent Hovind-side.

 

http://www.ctns.org/index.html

[O.J]

Alle verdens religiøse folk burde fått en ateist på døra og "tatt en prat".

 

dessverre er det slik at med de som "virkelig tror" er det veldig få som vil gi slipp på religionen sin. selv etter en lang diskusjon med en ateist.

 

Ja, men det skyles jo nettopp at teologi og vitenskap ikke utelukker hverandre. Les mer her. Dette er en seriøs side, ingen Kent Hovind-side.

 

http://www.ctns.org/index.html

De trenger ikke nødvendigvis å utelukke hverandre, men er naturlig motstridende.

 

ps.

en rask titt rundt på den siden der gjør meg mildt sagt skeptisk. sett sider før der de prøver å blande religion og vitenskap. de har, og burde ha, ingenting med hverandre å gjøre.

Endret 18. januar 2008 av O.J

[Kakestykke]

De fleste som har et oppriktig forhold til en Gud er nok alltid villig til å forsvare sin tro, men av respekt for det som oppfattes som svært verdifullt oppsøker man ikke en slik strid.

[Psychotron]

Hei. Gud fins ikke. Du må konvertere til ateismen.

[Kakestykke]

Hei. Gud fins ikke. Du må konvertere til ateismen.

 

Ja, sånn der ja. Nå er ikke jeg en av disse som lar meg såre av at du sier Gud ikke finnes (jeg liker å stille spørsmål), men mange andre gjør det, og disse bør få ha troa si i fred.

[Reeve]

Stadig vekk hører jeg ateister syte over hvor ille kristen misjon er. Men er misjon noe som er forbeholdt religiøse? Kan ateister og evolusjonister og andre ikke-religiøse pøse ut budskapet sitt og tre det ned over andres hode uten at det kan kalles misjon?

 

Jeg bare spør. Det ligner på dobbeltmoral.

 

Jeg syntes de kan det ja. Men bare fordi mange andre religioner gjør det. Hvorfor skal vi sitte på gjerdet når dere er ute og "rekrutterer"

 

 

Men er egentlig imot all misjon.

[O.J]

Hei. Gud fins ikke. Du må konvertere til ateismen.

 

Ja, sånn der ja. Nå er ikke jeg en av disse som lar meg såre av at du sier Gud ikke finnes (jeg liker å stille spørsmål), men mange andre gjør det, og disse bør få ha troa si i fred.

Ikke nødvendigvis.

 

Religiøse folk kommer jo ofte i konflikt med vitenskapen, og velger religiøs overtro framfor sunn fornuft.

 

Kan jo bare se på kreasjonist-museet i USA. Disse bør ikke "få ha troa si i fred"

[kjetil02]

De [vitenskap og religion] trenger ikke nødvendigvis å utelukke hverandre, men er naturlig motstridende.

 

Det første er riktig, det andre er feil.

 

Vitenskap arbeider ut fra ett sett regler, religion fra et annet. De er ikke mer "naturlig motstridende" enn det man definerer selv.

 

Ett eksempel er forskning gjort på bønn. Ut fra et vitenskapelig synspunkt kan man si at bønn og helse ikke synes å ha noen sammenheng, blant annet basert på hjerteoperasjons-studien som ble gjort for noen år siden. På den annen side er det lett å argumentere for at dette er Guds vilje, siden Han ikke lar oss forske på ham og dermed "teste ut" hans evner.

 

For deg, O.J., tyder dette på "naturlig motstridende" arenaer, mens for en kristen apologet vil det ikke være det.

 

 

Richard Dawkins resonnement i "The God Delusion" baseres også på en relativt verdiløs presupposisjon: At vi ikke "trenger" Gud for å forklare at alt ble til. So what, sier de religiøse. Gud står bak, Han er Den Første Hendelse, Han var planleggeren, "urmakeren". Dawkins sier "nei!," men det er også alt han kan si.

 

For noen blir summen av gnisningene mellom religion og vitenskap en slags "logisk ateisme", mens for andre blir det en form for "intellektuell religiøsitet". Og man vil alltid fortsette å diskutere dette fra hvert sitt synspunkt, med hvert sitt sett med regler. Og man kommer aldri frem til noen ting.

 

Edit: For å svare direkte på topic: Ateister "vet" "sannheten" like lite som religiøse. Dialog er bra, overtalelse mindre bra.

Endret 19. januar 2008 av kjetil02

[O.J]

Det første er riktig, det andre er feil.

 

Vitenskap arbeider ut fra ett sett regler, religion fra et annet. De er ikke mer "naturlig motstridende" enn det man definerer selv.

 

Ett eksempel er forskning gjort på bønn. Ut fra et vitenskapelig synspunkt kan man si at bønn og helse ikke synes å ha noen sammenheng, blant annet basert på hjerteoperasjons-studien som ble gjort for noen år siden. På den annen side er det lett å argumentere for at dette er Guds vilje, siden Han ikke lar oss forske på ham og dermed "teste ut" hans evner.

 

For deg, O.J., tyder dette på "naturlig motstridende" arenaer, mens for en kristen apologet vil det ikke være det.

Det er ikke en sammenheng mellom helse og bønn, utenom en mulig placebo-effekt.

 

Richard Dawkins resonnement i "The God Delusion" baseres også på en relativt verdiløs presupposisjon: At vi ikke "trenger" Gud for å forklare at alt ble til. So what, sier de religiøse. Gud står bak, Han er Den Første Hendelse, Han var planleggeren, "urmakeren". Dawkins sier "nei!," men det er også alt han kan si.

Han sier at vi ikke har noe grunnlag for å tro noe sånt. Sånne overbevisninger kommer fra en tid da vi skjønte lite av hvordan verden rundt oss fungerte. I dag vet vi bedre, og kan ressonere oss fram til hvordan en sånn tankegang oppstod. Man kan argumentere for at det er "tro", men da må man ikke forveksle det med kunnskap.

 

For noen blir summen av gnisningene mellom religion og vitenskap en slags "logisk ateisme", mens for andre blir det en form for "intellektuell religiøsitet". Og man vil alltid fortsette å diskutere dette fra hvert sitt synspunkt, med hvert sitt sett med regler. Og man kommer aldri frem til noen ting.

dessverre virker det som om religiøse folk synes dette er en flott slutt på en i utgangspunktet ingelligent diskusjon.

Jo mere forvirret man blir og jo mindre man føler man forstår verden rundt seg, jo lettere er det å smette religion i disse hulrommene.

vil anta at det omvendte også er sant.

 

Edit: For å svare direkte på topic: Ateister "vet" "sannheten" like lite som religiøse. Dialog er bra, overtalelse mindre bra.

Hvilken "sannhet" er det du refererer til?

Er mye vi nå vet om universet vi lever i, og mye vi ennå ikke forstår. Det beste er å innrømme at man ikke vet svaret ennå. Det er det første skrittet til å lære noe

[kjetil02]

Det er ikke en sammenheng mellom helse og bønn, utenom en mulig placebo-effekt.

 

Nemlig. Årsaken til dette, derimot, kan man diskutere til man blir blå i trynet. En religiøs person vil kunne bruke argumenter som "man ba til feil gud," "man skal ikke teste Guds evner (og refererer til et eller annet sitat fra en hellig tekst)" og så videre. Ateister vil kunne hevde at resultatet forsterker teorien om at Gud ikke finnes, og ha akkurat like mye eller lite rett som de religiøse. Begrepet Gud/ikke-gud er definert akkurat slik den som bruker det vil. Einstein, for eksempel, kalte den tilsynelatende "magiske" kosmologiske strukturen for "Gud". Hvem kan si at han tar feil? Familien Phelps har en helt annen oppfatning av hva/hvem Gud er. Hvem kan si at de tar feil?

 

 

Han [Dawkins] sier at vi ikke har noe grunnlag for å tro noe sånt. Sånne overbevisninger kommer fra en tid da vi skjønte lite av hvordan verden rundt oss fungerte. I dag vet vi bedre, og kan ressonere oss fram til hvordan en sånn tankegang oppstod. Man kan argumentere for at det er "tro", men da må man ikke forveksle det med kunnskap.

 

Noen mener verden henger sammen slik som dette:

 

1. Gud skaper verden via Big Bang eller en tilsvarende "naturlig" prosess

2. Han setter i gang evolusjonen

3. Han sender sin sønn ned på jorden for å frelse menneskene når menneskene er "modne"

4. Dette utvikler seg, og i dag er kristendommen en av de største religionene i verden.

 

Ikke helt lett å svelge om man ikke tror på det selv — men er det ikke akkurat det som er poenget? Hvis man ikke tror på noen gud, lar man seg ikke overtale av slike fremstillinger, og vice versa.

 

dessverre virker det som om religiøse folk synes dette [ørkesløs intellektuell ping-pong] er en flott slutt på en i utgangspunktet ingelligent diskusjon.

Hva ville vært en god avslutning, etter din mening?

 

Jo mere forvirret man blir og jo mindre man føler man forstår verden rundt seg, jo lettere er det å smette religion i disse hulrommene.

vil anta at det omvendte også er sant.

 

Jeg ikke helt hva du mener med "det omvendte".

 

Hvilken "sannhet" er det du refererer til?

Er mye vi nå vet om universet vi lever i, og mye vi ennå ikke forstår. Det beste er å innrømme at man ikke vet svaret ennå. Det er det første skrittet til å lære noe

 

Jeg vet ikke "sannheten".

 

Gjelder ikke den ydmykheten begge veier? Jeg mener ikke at man skal la seg overtale, men snarere at man skal akseptere at folk er religiøse. Fundamentalisme skaper splid, uansett plattform.

[O.J]

Nemlig. Årsaken til dette, derimot, kan man diskutere til man blir blå i trynet. En religiøs person vil kunne bruke argumenter som "man ba til feil gud," "man skal ikke teste Guds evner (og refererer til et eller annet sitat fra en hellig tekst)" og så videre. Ateister vil kunne hevde at resultatet forsterker teorien om at Gud ikke finnes, og ha akkurat like mye eller lite rett som de religiøse. Begrepet Gud/ikke-gud er definert akkurat slik den som bruker det vil. Einstein, for eksempel, kalte den tilsynelatende "magiske" kosmologiske strukturen for "Gud". Hvem kan si at han tar feil? Familien Phelps har en helt annen oppfatning av hva/hvem Gud er. Hvem kan si at de tar feil?

Å kaste en stein uti havet vil ikke kurere en person med kreft. skjer dette fordi gud ikke vil at kreftene hans skal testes`? Nei, det hjelper like lite som å sitte med hendene foldet og prate med en fiktiv figur.

 

 

Noen mener verden henger sammen slik som dette:

 

1. Gud skaper verden via Big Bang eller en tilsvarende "naturlig" prosess

2. Han setter i gang evolusjonen

3. Han sender sin sønn ned på jorden for å frelse menneskene når menneskene er "modne"

4. Dette utvikler seg, og i dag er kristendommen en av de største religionene i verden.

 

Ikke helt lett å svelge om man ikke tror på det selv — men er det ikke akkurat det som er poenget? Hvis man ikke tror på noen gud, lar man seg ikke overtale av slike fremstillinger, og vice versa.

Vitenskapen baserer seg på hva man kan observere eller bevise er det. Det er ingen som har sett et elektron, men vi har bevist over enhver tvil at det er der.

Hvorfor skal gud "sette i gang" de prosessene der? Ta gud ut av likningene dine, og du har et godt verdenssyn ukludret av religøs overtro.

 

Hva ville vært en god avslutning, etter din mening?

Å se en religiøs person være kritisk til sin religion og utfordre seg selv i det han tror på.

Kanskje spørre seg selv hva det egentlig er han tror på, og hvorfor han skal tro noe sånt.

Vitenskapen gjør det hele tiden, og bytter ut gammel informasjon med ny hvis den finner ut at noe ikke stemmer.

Det gjør absolutt ikke religion.

 

Jeg ikke helt hva du mener med "det omvendte".

Jo mere vi lærer om universet, historien vår og hvordan alt fungerer og henger sammen, jo mere ser man at det ikke trengs en gud for å kunne forklare dette.

Se på bibelen og hvordan kirken opp gjennom tidene har gitt folk et helt forvridd historie - og verdenssyn.

Etter hvert som vi fant ut mere og mere at disse historiene ikke stemmer, og ved å bruke litt sunn fornuft ikke kan stemme, jo mere har kirken måtte gitt slipp på "sannheten".

Man ser jo de kristne etter å bli møtt med overveldende beviser må gi slipp på historier om adam og eva, et univers som ble skapt på syv dager, og tusen andre ting som vi vet nå ikke stemmer.

 

Man ser dem prøve å finne kompromisser mellom det som står der, og sammtidig unngå å vise seg selv som helt uvitende.

 

Det åpner jo for et vidt spekter av "tolkinger" som ikke akkurat fører dem noen steder.

 

 

Jeg vet ikke "sannheten".

 

Gjelder ikke den ydmykheten begge veier? Jeg mener ikke at man skal la seg overtale, men snarere at man skal akseptere at folk er religiøse. Fundamentalisme skaper splid, uansett plattform.

Ydmykhet overfor religion syns jeg ikke man skal ta for gitt.

Kirken og folk med religiøse motiver blander seg jo bort i politikk, skole/udanning og stort sett alt annet.

Å vise ydmykhet overfor dem bør ikke være et ideal.

Endret 19. januar 2008 av O.J

[teflonpanne]

For å svare direkte på topic: Ateister "vet" "sannheten" like lite som religiøse. Dialog er bra, overtalelse mindre bra.

Nuvel, det er isåfall forskjell på disse sannhetene. Sannheten ateistene "tror" på er bygd på logiske resonementer ut i fra observasjoner og testing av teorier. Den kristne sannheten er påstander dratt ut fra ræva. F.eks at jorda er en sirkel, som er beviselig feil utifra den "ateistiske sannheten". For meg er det ganske klart hvilken sannhet som har mest verdi. Hvis man ikke kan skille mellom påstander og den vitenskapelig metode, men si at begge to fører til sannheter som er likeverdige gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

[kjetil02]

Å kaste en stein uti havet vil ikke kurere en person med kreft. skjer dette fordi gud ikke vil at kreftene hans skal testes`? Nei, det hjelper like lite som å sitte med hendene foldet og prate med en fiktiv figur.

 

Svaret ditt har ingenting med påstanden min å gjøre.

 

 

Vitenskapen baserer seg på hva man kan observere eller bevise er det. Det er ingen som har sett et elektron, men vi har bevist over enhver tvil at det er der.

 

Nuvel. For relativt kort tid siden hadde vi bevist over enhver tvil at gravitasjonen var konstant. Det var feil.

 

Hvorfor skal gud "sette i gang" de prosessene der? (...) Ta gud ut av likningene dine, og du har et godt verdenssyn ukludret av religøs overtro.

Hvorfor skal han ikke ha satt de i gang? Din påstand er, og det håper jeg du ser, like subjektiv som det omvendte.

 

Vitenskapen gjør det hele tiden, og bytter ut gammel informasjon med ny hvis den finner ut at noe ikke stemmer.

Det gjør absolutt ikke religion.

 

Hm. I det følgende sier du jo akkurat det motsatte:

 

Etter hvert som vi fant ut mere og mere at disse [bibelske] historiene ikke stemmer, og ved å bruke litt sunn fornuft ikke kan stemme, jo mere har kirken måtte gitt slipp på "sannheten".

Man ser jo de kristne etter å bli møtt med overveldende beviser må gi slipp på historier om adam og eva, et univers som ble skapt på syv dager, og tusen andre ting som vi vet nå ikke stemmer.

 

Man ser dem prøve å finne kompromisser mellom det som står der, og sammtidig unngå å vise seg selv som helt uvitende.

 

Det åpner jo for et vidt spekter av "tolkinger" som ikke akkurat fører dem noen steder.

 

Hva er det de gjør, om ikke å "bytte ut gammel informasjon med ny"?

 

Ydmykhet overfor religion syns jeg ikke man skal ta for gitt.

Kirken og folk med religiøse motiver blander seg jo bort i politikk, skole/udanning og stort sett alt annet.

Å vise ydmykhet overfor dem bør ikke være et ideal.

 

Human-Etisk Forbund er den største (eneste?) foreningen for humanister, ateister og lignende. "Blander" de seg ikke inn i politikk, skole/utdanning og andre ting?

 

Hva er forskjellen? Poenget må jo være å oppnå et samfunn som fungerer, så lenge du får lov til å bestemme hva du selv skal tro på.

 

 

Sannheten ateistene "tror" på er bygd på logiske resonementer ut i fra observasjoner og testing av teorier.

 

Nei, ateisme (i sterk form, riktignok; "jeg tror at det ikke finnes noen gud") er, i bunn og grunn basert på noe "teorier" ikke kan si noen ting om. Logiske resonnementer, observasjoner og testing av teorier fører til én forklaring, og én forklaring alene: Ingenting tyder på at det finnes noen gud. Men dette betyr ikke automatisk at guders eksistens er utelukket. Det kan helt enkelt bety at man ikke har stilt de rette spørsmålene, laget de rette teoriene, funnet de rette verktøyene ...

 

Den kristne sannheten er påstander dratt ut fra ræva. F.eks at jorda er en sirkel, som er beviselig feil utifra den "ateistiske sannheten".

 

Jeg vet ikke hvilke kristne du har snakket med, men det virker som du tror kristne i dag tror det samme som de gjorde på Moses' tid.

 

For meg er det ganske klart hvilken sannhet som har mest verdi. Hvis man ikke kan skille mellom påstander og den vitenskapelig metode, men si at begge to fører til sannheter som er likeverdige gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

 

Helt enig. Men hvis dette er konklusjonen du trakk på bakgrunn av innleggene mine, må jeg ha uttrykt meg fryktelig uklart.