Feite folk kan skylde på seg selv*Les førstepost*!

[OddZen]

De har selvfølgelig skylda selv, men War. Syntes du ikke synd på dem som legger på seg selv om de bare spiser 1200 kcal dagen.

Kan du gi meg noen kliniske bevis på dette? Og ikke at du her hørt om en, eller kjenner en osv.

Jeg hører nesten hver dag om folk som sier det spiser så og så lite, og ikke går ned i vekt. Men fakta er at disse får i seg MYE mere kcal enn det de selv tror.

 

Bare se på treningsstudio. Der er det overvektige damer\menn som dasser rundt en times tid og løfter litt her og der. Disse forbrenner kanskje 200-300 kcal, og når de er ferdige belønner de seg selv med en sportsdrikk med 50\50% karb\prot som inneholder 400 kcal!! Er det rart de ikke går ned i vekt og er like feite!?!

Så sier de at de trener og trener, samt at de er ”kjempe” flinke med kosten. Men de går ikke ned, HALLO!!

 

Og du må ikke glemme at vi diskuterer ”mannen i gata”. Vi diskuterer ikke den 1% med en ekstrem genfeil, dette er avvik. Vi snakker om folkesykdommen fedme.

 

Prater vi om mannen i gata er jeg helt enig i at de har all skyld selv, og jeg blir litt provosert når jeg ser og hører historier om en diger kar som kom ut av IKEA med en pølse med brød i mellom hver finger. Og jeg blir provosert når jeg ser folk som er feite som står å spiser burger på statoil etc, men det er fordi nesten alle av dem legger skylda på noe som ikke er tilfelle.

 

Men det jeg prata om i forige posten min var et eksempel. Søstera mi, jeg har bodd ilag med henne, trent ilag med henne og jeg vet ikke om noen som er så hard mot og viljesterk som henne. Og jeg vet av erfaring at hun ikke kjøper seg diverse greier etter trening eller spiser diverse ting som hun ikke bør. Hun har også vært hos flere eksperter på dette feltet og de har kommet fram til at hun må bare prøve å holde på den vekta. For de har igjennom forskning funnet slike personer som henne som har helt ødelagt forbrenningssystem etter forskjellige slankekurer, medisiner og sykdommer. Du kan ikke se bort fra det og det er noen her inne som hardnakka insisterer på at alle har like mye skyld i at de er feit. Det blir jeg provosert av å lese hele tiden, når jeg selv har en søster som jeg har erfaring med ikke har skyld i at hun er litt overvektig slik som veldig MANGE har.

Men da spør jeg dem, de spørsmålene som jeg gjorde i posten over, som igjen bunner ut i om alle like mye skyld i at de er overvektig?

[Arve Systad]

I så fall havnar nok søstra di blant dei svært få som eigentleg ikkje er vårt "mål" i diskusjonen. Dei vi siktar mot her er "mannen i gata", ikkje dei veldig få som har sjukdommar e.l. andre ting som gjer at fordøyinga er unormalt treg.

 

Ikke alle har like mye skyld i at de blir feite, for du ville vell likt å leve like normalt som alle andre og kunne bli mett hver dag som de fleste av oss gjør?

 

Jo, sjølvsagt vil alle kunne leve normalt og bli mette. Problemet er berre akkurat kva som blir spist, og mest av alt forholdet mat/trening.

 

Fedme på grunn av dårlig kosthold og mangel på bevegelse er eit reelt problem for både enkeltpersonar og samfunnet som heilhet. Store summar går med kvart år i helsesektoren som kunne ha vore unngått dersom folk rett og slett ikkje var så j*vla late. Igjen vil eg påpeike at dette gjeld "mannen i gata", og ikkje sjeldne enkelttilfelle.

[hagfors]

Syntes du ikke synd på dem som legger på seg selv om de bare spiser 1200 kcal dagen

 

Hva er det som er å synes synd på da? Det er jo et temmelig objektivt faktum.

 

Problemene deres er i så fall ikke at de bare forbrenner 1200 kcal om dagen, men at de ser på det som en eller annen slags rett, eller belønning å ha mulighet til å spise mer. Der er problemet deres. Mat er noe man putter i munnen for å dekke opp det energibehovet man har.

[OddZen]

Syntes du ikke synd på dem som legger på seg selv om de bare spiser 1200 kcal dagen

 

Hva er det som er å synes synd på da? Det er jo et temmelig objektivt faktum.

 

Problemene deres er i så fall ikke at de bare forbrenner 1200 kcal om dagen, men at de ser på det som en eller annen slags rett, eller belønning å ha mulighet til å spise mer. Der er problemet deres. Mat er noe man putter i munnen for å dekke opp det energibehovet man har.

 

Les mitt eksempel og gjerne lengre tilbake i tråden så ser du hva jeg mener.

[Nymph]

Oddzen: Vi har skjønt den greia med søstra di. Hun har uansett skyld for det med kroppen sin selv! Var det noen andre som ødela kroppen hennes med masse gift og jo-jo slanking?? Nei, det var henne selv, og hun var tydeligvis ikke så heldig med diettene/klarte ikke fortsette på de, siden hun ødela forbrenninga si.

 

Du kan ikke i en diskusjon først si at hun trener så så mye og spiser så lite.. Og etterpå når det blir diskutert, komme med info som egentlig hadde vært nødvendig i starten. Hvordan kunne VI vite at hun hadde ødelagt forbrenninga si, som du påstår? Vi diskuterer fra det VI vet, og at det ikke kunne være mulig at hun forble overvektig hvis hun trente så mye som du sa..... !

 

Men nok om søstra di, det er ikke HENNE tråden er om, men om "mannen i gata" som legger skylden på alt annet enn seg selv. Likte godt Skarstad sitt argument om prøven der de fikk spm om "akkurat det de ikke hadde lest på". Hvem sin skyld er det?

[..Bjørnar..]

Jeg spiser "usunn" mat, har generelt mosjonert svært lite og har hatt et elendig forhold til snacks, brus og annet. Jeg er følgelig feit og har skylda for det selv. Kan ikke skylde på så mange andre gitt.

 

Det er lett for meg å "innrømme" slikt nå. Nå trener jeg 2-3 ganger i uka, og kjemper for å få ting på rett kjør igjen. Jeg var 1,89 høy og veide 80 kg når jeg gikk i 9. på ungdomsskolen. Nå,7 år seinere, er situasjonen en helt annen. Med 192 cm på strømpelesten og en vekt på 117 kg var det på høy tid å innse at nok var nok. Så er det også slik med "feite" folk (prater for flere av oss) at når vi først skal trene så tar vi skikkelig i. Så før jeg skaffet meg pulsklokke trente jeg på 75-85% av makspuls og la på meg mer vekt i form av muskler den første tiden. Nå trener jeg på 60-70% og forbrenner fett som aldri før. Så ikke døm feite folk automatisk, heller ikke når de trener og det ikke nødvendigvis hjelper på vekta.

 

 

Og strengt tatt; Det er ikke den pølsa vi stapper innpå på Narvesen som gjør utslaget her folkens. Jeg tror ethvert sunt menneske med normal form kunne stappet innpå den pølsa hver eneste dag uten at det ville gjort utslag. Det er å komme hjem, sette seg ned med Cola og potetgull og vente på at middagen (les: Grandiosaen) skal bli ferdig og alle de øvrige uvanene som gjør utslaget. Så ikke gjør det til en "fælere" ting enn nødvendig at noen spiser en pølse eller burger, tross uheldig kroppsfasong. Det er alt man spiser og all den tiden man IKKE trener mellom pølsemåltidene som er problemet. Og til tross for at genetisk fedme kan forekomme er det nok livsstilen vår som er problemet her. I mitt tilfelle har livsstilen min 99 % av skylda, og veien tilbake er lang og tung. Like fult er det ingen av de som står på Narvesen å skuler når jeg spiser pølse som heier meg fram når jeg er ute å trener, faktisk syns jeg de kikker like stygt hele tiden.

 

 

Tenk litt over det. Ingen har VALGT å bli feite, vi har en svært dårlig gjennomtenkt livsstil. Jeg tenkte aldri "nå skal jeg jaggu bli feit". Dette handler nok om uvitenhet til stor grad.

[asad]

Jeg spiser "usunn" mat, har generelt mosjonert svært lite og har hatt et elendig forhold til snacks, brus og annet. Jeg er følgelig feit og har skylda for det selv. Kan ikke skylde på så mange andre gitt.

 

Det er lett for meg å "innrømme" slikt nå. Nå trener jeg 2-3 ganger i uka, og kjemper for å få ting på rett kjør igjen. Jeg var 1,89 høy og veide 80 kg når jeg gikk i 9. på ungdomsskolen. Nå,7 år seinere, er situasjonen en helt annen. Med 192 cm på strømpelesten og en vekt på 117 kg var det på høy tid å innse at nok var nok. Så er det også slik med "feite" folk (prater for flere av oss) at når vi først skal trene så tar vi skikkelig i. Så før jeg skaffet meg pulsklokke trente jeg på 75-85% av makspuls og la på meg mer vekt i form av muskler den første tiden. Nå trener jeg på 60-70% og forbrenner fett som aldri før. Så ikke døm feite folk automatisk, heller ikke når de trener og det ikke nødvendigvis hjelper på vekta.

 

 

Og strengt tatt; Det er ikke den pølsa vi stapper innpå på Narvesen som gjør utslaget her folkens. Jeg tror ethvert sunt menneske med normal form kunne stappet innpå den pølsa hver eneste dag uten at det ville gjort utslag. Det er å komme hjem, sette seg ned med Cola og potetgull og vente på at middagen (les: Grandiosaen) skal bli ferdig og alle de øvrige uvanene som gjør utslaget. Så ikke gjør det til en "fælere" ting enn nødvendig at noen spiser en pølse eller burger, tross uheldig kroppsfasong. Det er alt man spiser og all den tiden man IKKE trener mellom pølsemåltidene som er problemet. Og til tross for at genetisk fedme kan forekomme er det nok livsstilen vår som er problemet her. I mitt tilfelle har livsstilen min 99 % av skylda, og veien tilbake er lang og tung. Like fult er det ingen av de som står på Narvesen å skuler når jeg spiser pølse som heier meg fram når jeg er ute å trener, faktisk syns jeg de kikker like stygt hele tiden.

 

 

Tenk litt over det. Ingen har VALGT å bli feite, vi har en svært dårlig gjennomtenkt livsstil. Jeg tenkte aldri "nå skal jeg jaggu bli feit". Dette handler nok om uvitenhet til stor grad.

 

Veldig bra skrevet innlegg. Ønsker deg lykke til med treninga , og jeg må inrømme at du er i en utrolig bra posisjon nå. Du kan sannsynligvis i løpet av , tja, 1 år komme deg i form igjen. Da setter du uendelig mye mer pris på det å "være sunn og slank". Blir som å røyke og så slutte , noe jeg har gjort og er glad for ( gjelder snus og, bytta over det til det etter røykinga såklart )

 

Så, du får bare stå på. Jeg dømmer ikke "feite folk" , men jeg skjønner at de som ikke vet hva en avhengighet er er raske til å gjøre det.

 

Viel glück

Endret 30. mai 2008 av asad

[Gjest Medlem-148998]

De har skyld i det selv. Ok, noen har lavere forbrenning enn andre, men det er grenser for alt. Hvis du ikke får i deg flere kcal enn det du forbrenner, så blir du ikke feit. Så de kan ikke komme å si at de er feite fordi det er pga av gener.

[pumba50]

Selvsagt har de aller fleste skyld i det selv. Men det er et unektelig faktum at foreldrene bærer et stort ansvar for hvordan man lærer ungen kosthold. Det kan fort utvikle seg til en stygg uvane som er vanskelig å komme seg ut av senere i livet. Husk, når man er ung så vet man ikke hva kosthold er, man vet bare hva som smaker godt, og man vet heller ikke at for mange kalorier så blir en fet, alt man vet er at når man er fet så blir man ikke særlig godt likt. Det er først når en blir mobba eller eventuelt blir syk at en får opp øynene for hva som burde gjøres, nemlig en total endring av kosthold og livsstil.

[Nymph]

Ja, det er sant. Men de som FORBLIR feit har skyld i det selv. Dette handler ikke om overvektige barn, de kan jo ikke noe for det.

[Bebeluv]

Når man er overvektig så er det kanskje ikke så lett å trene, en liten grunn

[Nymph]

Når man er overvektig så er det kanskje ikke så lett å trene, en liten grunn

Dårlig unnskyldning !

De kan begynne å gå korte distanser. De som har mer fett og flere kilo, forbrenner mye mer kalorier enn de som ikke har så mye å "bære på". Dermed vil det bare gå få uker til de klarer å gå i kjappere tempo (med staver kanskje?), og etterhvert jogge i oppoverbakker. Alt må skje med moderasjon, så ikke noen blir skadet.

 

 

http://www.vgb.no/14034/ Denne linken er til en blogg som inspirerer meg masse! Big man going down kaller han seg, og startet på 185 kilo. Nå er han rundt 90, tror jeg. Der står det masse om matforslag, og treningstips. -denne karen er flott! Han har alltid vært ærlig, og har jobbet hardt for å gå ned (og har skjønt det! Det fungerer ikke å sitte i soffan med diverse dietter, man må opp med rævva ). De som vil kan ko lese litt i den?

[Hoel]

Takk for linken Lise04, kanskje jeg kan finne litt inspirasjon der :-)

 

Hva legger dere i ordet skyld egentlig?

 

Jeg er fullstendig klar over at det er mitt ansvar og min jobb å bli kvitt overvekten min, men det har vært endel ting som har skjedd i livet mitt som har gjort at jeg har fått en spiseforstylelse. Blant annet alvorlig sykdom. Nå om dagen sliter jeg med en seriøs depresjon som ødlegger alt av motivasjon, lyst og drømmer til få det bedre.

Men er det virkelig pga mine valg at jeg er overvektige selv i en alder på 22? Jeg synes ikke det. Så da er det vel ikke min skyld? Eller?

[Nymph]

Nei, men det som vi har diskutert tidligere i tråden er at vi snakker om "mannen i gata", og ditt tilfelle er litt spesielt. Jeg vil påstå at alle som er overvektige har en slags spiseforstyrrelse, fordi de eter ikke normale mengder mat. Men uansett om man har opplevd noe fælt og søker trødt i maten, er det ingen andre enn ditt eget valg å putte det i munnen, ikke sant? Så svaret er jo ja og samtidig nei

[Hoel]

Svaret på det spørsmålet er utrolig sammensatt - men de som behandler overvekt seriøst, sier at et sted over 90% av de sykelig overvektige (i alle fall i Norge), sliter med problemer psykisk. Man misbruker mat istedet for alkohol, piller eller annen dop osv. Så å si til en overvektig at man skal skjerpe seg, eller ikke har selvkontroll, er som å si til en alkoholiker eller selvmordskandidat for den saks skyld, at han/hun skal skjerpe seg. Tror du det funker? Neppe... Man trenger hjelp.

 

Vel, hvis 90% av de som er sykelig overvektige/feite sliter med psykiske probler og misbruker mat pga det så er det vel mannen i gata jeg snakker om/for.

Og med sykelig overvekt så er det ikke snakk om noen få ekstra kilo, men i mitt tilfelle så er det fort 60-80kg for mye(Veier 160kg+).

 

Og med en alvorlig depresjon er det ikke bare å bestemme seg for å forandre på ting, selv ikke helt trivielle ting som søvnmønster, hva man spiser og når man spiser.

Hvis man er så apatisk at man bare orker å spise 1 gang i løpet av dagen fordi man ikke orker, ser noe poeng i eller har motiviasjon til å lage seg mat oftere en det så blir det aldri bra og sunn mat. Da er man så sulten når man førtst skal ha seg noe mat at det blir enklest og da ofte/aldri sunt.

 

Nå er det heldigvis et lys i enden for meg siden jeg har blitt tatt tak i av legen min og henvist til overvektsklinikken i Oslo hvor jeg kunne velge å ta en operasjon(Gastric bypass) eller å dra på et kursopphold i 4 månender hvor noen tupper deg i ræva ut av døra så du må trene, de viser deg hvordan du kan lage sunn mat og du får spise den sunne maten. Forhåpentligvis hjelper det for meg siden en operasjon er uaktuell for meg.

Endret 11. juni 2008 av Hoel

[indie]

Jeg har ikke vært med i diskusjonen, men jeg når jeg leste operasjon så tenkte jeg hvafaen, men det er bra du velger kurset, håper det gjør deg godt og at du føler at du får noe ut av det. Det er deg selv du skal gjøre det for, ikke alle "oss" andre som synes feite folk kan skylde på seg selv. Det som er vanskelig er nok å faktisk gå ut og trene ja, manglende energi i hverdagen, men med en gang man begynner å trene regelmessig får man mye mer energi i hverdagen, selv om man også bruker mer.

[Mr. Bojangles]

Det er også personer som må gå på medisiner som gjør at de legger på seg mange kg.

Hvorfor sender man ikke noen tusen paller med slik medisin til Afrika? Det kunne jo reddet mange tusen sultoffer hvert år ...

 

Sykdom, gener og [sett inn unskyldning her] gjør det sikkert vanskeligere å gå ned i vekt, men det gjør det ikke umulig. Én kilokalori er én kilokalori - enten man er tynn eller feit, syk eller frisk.

 

De med nedsatt forbrenning må kompensere for dette med mer mosjon, eller mindre matinntak.

 

Gave til alle som "spiser ingenting og trener beinhardt, men som aldri går ned et gram"

Endret 12. juni 2008 av Oddvar Knus

[Mirann]

Det er også personer som må gå på medisiner som gjør at de legger på seg mange kg.

Hvorfor sender man ikke noen tusen paller med slik medisin til Afrika? Det kunne jo reddet mange tusen sultoffer hvert år ...

Det var rimelig usakelig. "Yay, jeg er tynn. Derfor velger jeg bare å få en alvorlig depresjon så jeg legger på meg igjen."

[Mr. Bojangles]

Det er også personer som må gå på medisiner som gjør at de legger på seg mange kg.

Hvorfor sender man ikke noen tusen paller med slik medisin til Afrika? Det kunne jo reddet mange tusen sultoffer hvert år ...

Det var rimelig usakelig. "Yay, jeg er tynn. Derfor velger jeg bare å få en alvorlig depresjon så jeg legger på meg igjen."

Innlegget ditt er òg usakelig, og dette bildet er enda mer usakelig:

 

Folk som er mer disponert for overvekt, enten det er pga. sykdom eller medisiner, må kompensere med å trene mer eller spise mindre. Ingen, med mindre de kan skape energi (noe som ikke går an i følge fysikken), klarer å legge på seg av ingenting.

 

 

[Isbilen]

Dumme folk kan skylde på seg selv!

 

De kan jo bare sette seg ned og lese flere bøker, ikke sant? Det er ikke så jævla vanskelig? De klager over dysleksi og over at foreldra deres ikke hjalp dem med leksene og skylder på ADHD og skoletretthet, men det er bare deres egen skyld! Det finnes ingen unnskyldning for å lese litt mer! Se litt mindre på Cæsar og litt mer på spørretimer på NRK, skift fra Radio1 til P2, les DN i stedet for Dagbladet og VG. Jævla unnasluntrere. Skulle faen ikke fått stemme en gang.