Feite folk kan skylde på seg selv*Les førstepost*!

[Nymph]

Dette er en påstand jeg ofte leser. Hva er sannheten egentlig?

Har hørt mye forskjellig om dette temaet.

Noen påstår at fedme skyldes gener og arv, dvs at de har lavere forbrenning og vanskligere enn andre å forbrenne fett. Andre mener at fedme skyldes dårlig selvkontroll, og at de rett og slett spiser mer mat enn de forbrenner.

 

Hvordan reagerer du når du ser en tykk person spise pølse eller burger?

Kan de spise slik mat uten at det har noe å si, gjemmer de seg bak argumentet "Det er pga gener at jeg er feit", eller er de generellt late?

 

(prøv å vær seriøse, jeg er ikke ute etter å henge ut folk, men jeg interesserer meg for kosthold og trening, og dette er noe jeg har lurt på en stund)

 

Edit: La vær å komme med unyttige kommentarer som "du er så dum" eller "typisk jente å si dette" og lignende. Det er fortsatt bare en PÅSTAND vi diskuterer, om mannen i gata som er overvektig og skylder på alt annet enn seg selv.

 

EDIT:

Har tidligere skrevet at jeg mente overvektige og gener ikke hang sammen. Nå har jeg lest at det faktisk stemmer:

 

"Kroppsvekt er 70% genetisk bestemt og 30 % styrt av miljøet. 5 % av tilfellene av ekstrem fedme skyldes genfeil. De fleste tilfellene kommer av flere gener, og vi vet om fem gener hvor mutasjoner kan føre til ekstrem fedme. Ett slikt gen kaldes for leptin, som er et hormon som gir hjernen metthetsfølelse. Individer med mutasjon i dette genet blir aldri mette, uansett hvor mye de spiser. En forutsetning for at den genetiske feilen skal føre til fedme. er at det er tilstrekkelig tilgang på mat. Derfor er det samspillet mellom arv og miljø, altså livsstilen, som fører tilovervekt. Når vi har en livvstil med fysisk aktivitet og sunt kosthold, kan uttrykk av genetisk fedme bli redusert eller hindres i å komme til uttrykk. Barn med mutert leptigen kan behandles med et aktivt leptin. Det gir redusert appetitt og normalisert kroppsvekt. Behandling av andre former av ekstrem fedme er mer komplisert. Årsaken til en generell vektøkning i befolkningen er livsstil og miljø, ikke genene."

 

Hentet fra Bios2.

 

Det bekrefter vel egentlig det jeg har sagt, all along

Endret 12. mai 2009 av Lise04

[-MK-]

Kanskje de ikke har noe stort mål om å være tynn. Noen syns rett og slett det er greit å være feit, og bryr seg lite om trening og mindre om mat.

 

forøvrig tror jeg begge faktorene du nevener i førstepost er aktuelle. Ikke alle har like god forbrenning, men dette kan selvfølgelig forbedres ved trening.

 

Ja, fedme skyldes høyere inntak av kalorier enn du forbrenner.

 

Når jeg ser feite mennesker spise burger/pølse bryr jeg meg ikke så mye om det. Folk må få lov å være forskjellige, og det er jo faktisk positivt for tynne mennesker, at de feite er feite. Det setter de tynne i et godt lys, når det gjelder kroppslig utseende.

 

-MK-

[stratosfære]

Disse spørsmålene er ikek lette og svare på... Men jeg har den meningen at hvis du i utgangspunket er lat, spiser usunt (og mye) og får fedme av det, så kan man ikke skylde på lav fettforbrenning synes jeg. Fedme er heller ikke noe som kommer over natta, så når man ser signaler at man blir tykkere, så hjelper det ikke og fortsette og spise mye/usunt. Noen har rett og slett ikke viljestyrke nok til og stoppe og se at det har gått for langt. Eller at de rett og slett ikke bryr seg.

 

Manglende oppdragelse av foreldre er også grunner til at barn/ungdommer blir fete/får fedme. Hvis et barn får fedme når det er 13 år for eksempel, så har ikke foreldra gjort jobben sin helt. Foreldra skal gjøre det beste for barnet (psykisk og fysisk) og foreldre burde uroe seg for barna sine hvis de har fedme. Jeg leste et sted at fete foreldre ofte har fete barn, og hvis de fete foreldra gir blaffen i det, så gjør vel barnet det også.

[Supernaut_]

Syntes folk får være feite om de har lyst til det. Gjør meg ingenting, bare de ikke går rundt og klager over det.

[Geir M]

Har hørt mye forskjellig om dette temaet. Noen påstår at fedme skyldes gener og arv, dvs at de har lavere forbrenning og vanskligere enn andre å forbrenne fett.

Gener og arv er uten tvil en av faktorene som spiller inn, ja. Det er store genetiske variasjoner på både forbrenning, og apetitt, og da sier det seg selv at noen vil lettere klare å holde seg tynn evt. legge på seg enn andre.

 

Andre mener at fedme skyldes dårlig selvkontroll, og at de rett og slett spiser mer mat enn de forbrenner.

Selvsagt har også dette noe å si. En ting som ihvertfall er sikkert er at man må spise mer kcal enn man forbrenner for å legge på seg.

Hvordan reagerer du når du ser en tykk person spise pølse eller burger?

Reagerer vel egentlig ikke i det hele tatt. Er selv relativt feit, men spiser mye sunnere enn de aller fleste - men jeg spiser også en del mer.

Kan de spise slik mat uten at det har noe å si, gjemmer de seg bak argumentet "Det er pga gener at jeg er feit", eller er de generellt late?

Ingen kan spise "slik mat" i for store mengder uten at det har noe å si, men noen kan spise mer av det uten å legge på seg enn andre.

 

 

Verden er ikke svart-hvit og i dette tilfellet er det ikke bare genene som har noe å si, men det er heller ikke bare selvkontrollen . Det er en kombinasjon av de to.

Endret 18. januar 2008 av Geir M

[rattoc]

Svaret på det spørsmålet er utrolig sammensatt - men de som behandler overvekt seriøst, sier at et sted over 90% av de sykelig overvektige (i alle fall i Norge), sliter med problemer psykisk. Man misbruker mat istedet for alkohol, piller eller annen dop osv. Så å si til en overvektig at man skal skjerpe seg, eller ikke har selvkontroll, er som å si til en alkoholiker eller selvmordskandidat for den saks skyld, at han/hun skal skjerpe seg. Tror du det funker? Neppe... Man trenger hjelp.

 

Men den "epidemien" man ser i hele den vestlige verden ang overvekt, har kanskje delvis andre årsaker. Jeg mistenker at kombinasjonen sukker/stivelse og fett er mye av årsaken, noe forsker Serena Tonstad (på Ullevål universitetssykehus, tror jeg) snakket om i en nettavisartikkel for en stund siden, men som jeg ikke finner igjen nå. Denne kombinasjonen gjør en også enda mer avhengig av nettopp fett og sukker/stivelse. Man blir rett og slett en "karbojunkie", noe jeg selv erfarte da jeg gikk fra vanlig kosthold til lavkarbo-diett. Det var 2-3 dager med hodepine. Jeg måtte faktisk avvende kroppen for raske karbohydrater, og fikk en kraftig reaksjon på det.

 

I tillegg til dette igjen, er det en god mulighet for at transfett, som er forbudt i mange land, men fortsatt lovlig i Norge, en stor syndebukk. Transfett er fett som forstyrrer balansen mellom godt og dårlig kolesterol. Eksempler på ting som inneholder transfett er hard margarin, kjeks, ferdigsauser, ferdigsupper, bakverk, potetchips og frityrfett.

 

Mye ferdigpreparert mat, med lite næringsinnhold men mye energi, hjelper også på. I tillegg er nok brusdrikking en årsak. Både med og uten sukker, faktisk. Ny forskning viser at når man tilfører kroppen kunstig søtning, gjør kroppen seg klar til å ta imot søtt, men når det ikke kommer noe likevel, økes insulinproduksjonen enda mer, også blir man sulten. Eller noe slikt...

 

Som sagt - veldig sammensatt, i alle fall når det gjelder ikke-sykelig overvekt.

[chokke]

Anoreksia og bulemetikere har seg selv å skylde på og

/ironi

 

Poenget er at vi er svake av natur, og så lett tilgang vi har til disse stoffene så er det egentlig ikke rart så mange sliter med det.

Selv er jeg litt større enn "normalen" og ha egentlig ikke så mye problemer med det, men får ikke dårlig samvittighet av å spise en pølse eller burger og lignende på noe vis, fordi jeg vet at jeg ikke spiser så usunt som mange andre og kan da "belønne" meg selv litt.

Er jo mange påstander der ute, som foreksempel et stoff ihjernen som trigges av fet mat (også henger igjen fra gammelt), eller at man mangler et stoff i magen som ikke gir noe metthetsfølelse.

Det er veldig komplekst og mange unike tilfeller, så en felllesfaktor ville være litt drøyt å trekke.

[_marielle_]

Det er svært få som er overvektige kun på grunn av genetiske årsaker. Likevel, alle har ikke lik forbrenning, og en med lavere forbrenning er selvfølgelig mer disponert for overvekt enn en med normal/høy forbrenning. Likvel, for de aller fleste er ikke det nok.

 

Jeg tror derimot at miljø har mye og si. Overvektige foreldre får ofte overvektige barn, uten at gener har noe å si. Det har mye mer med at foreldrene har lagt til seg dårlige matvaner, gjerne mye ferdigmat, lite grønnsaker osv, og disse vanene blir overført direkte til barna, som igjen gjør at de arver overvekten. Så man kan forsåvidt si at overvekt er arvelig, men ikke genetisk.

 

Så, de aller fleste lettere overvektige (ikke de som sliter psykisk), vil de aller fleste klare å slanke seg selv ved å legge om vanene sine til ett sunnere kosthold og mye mer mosjon. Selv om dette er mye lettere sagt enn gjort...

[Nymph]

Jeg er enig i det dere skriver, og bare for å forklare i tilfelle noen tar seg nær av denne tråden;

jeg har ikke sagt min egen mening om dette, førsteinnlegget er påstander som jeg har hørt rund om kring. Bare så det er klart

 

Ble bare så sjokka da jeg leste se og hør (faktisk..) den her uka. Der var en kinesisk baby på under et år som veide 19 (!!) kg. Og i tillegg sier mora " han er så sulten, gitt.. Må mate han/amme 20 ganger om dagen.." HALLO? Kanskje de bør slutte å fóre barnet, og la det leve? DEt er så syyyykt!

[QBab]

Dette er en påstand jeg ofte leser. Hva er sannheten egentlig?

Har hørt mye forskjellig om dette temaet. Noen påstår at fedme skyldes gener og arv, dvs at de har lavere forbrenning og vanskligere enn andre å forbrenne fett. Andre mener at fedme skyldes dårlig selvkontroll, og at de rett og slett spiser mer mat enn de forbrenner.

Hvordan reagerer du når du ser en tykk person spise pølse eller burger?

Kan de spise slik mat uten at det har noe å si, gjemmer de seg bak argumentet "Det er pga gener at jeg er feit", eller er de generellt late?

 

(prøv å vær seriøse, jeg er ikke ute etter å henge ut folk, men jeg interesserer meg for kosthold og trening, og dette er noe jeg har lurt på en stund)

 

Han jeg bor på hybel med spiser minimalt, sikkert akkurat nok til og overleve. Men han er ganske så stor alikevel.

Noen er overvektige for det de spiser for mye andre for det genene sier de skal være feite.

[Syar-2003]

Det er svært få som er overvektige kun på grunn av genetiske årsaker. Likevel, alle har ikke lik forbrenning, og en med lavere forbrenning er selvfølgelig mer disponert for overvekt enn en med normal/høy forbrenning. Likvel, for de aller fleste er ikke det nok.

 

Jeg tror derimot at miljø har mye og si. Overvektige foreldre får ofte overvektige barn, uten at gener har noe å si. Det har mye mer med at foreldrene har lagt til seg dårlige matvaner, gjerne mye ferdigmat, lite grønnsaker osv, og disse vanene blir overført direkte til barna, som igjen gjør at de arver overvekten. Så man kan forsåvidt si at overvekt er arvelig, men ikke genetisk.

 

Så, de aller fleste lettere overvektige (ikke de som sliter psykisk), vil de aller fleste klare å slanke seg selv ved å legge om vanene sine til ett sunnere kosthold og mye mer mosjon. Selv om dette er mye lettere sagt enn gjort...

 

Det er nok ikke helt riktig.

Er selv nå 46 år gammel 175 høy veier nå 60kg ( er tynn ) .

For 10 år siden var vekta ~ 75 - 82kg på det meste.

Trener ikke , livs stil og spising er uendret .

Helt siden ungdoms tiden til opp i 30 åra var vekta opp/ned som jojo , og var til tider "småfet" .

 

Så stoff skifte,gener,disposisjon,arv osv har stor betydning ja . Og dette varierer stort fra menneske til menneske.

Treningsfreakene og de som samtidig ikke er av den disponerte arten har vanskelig for å innse dette .

 

Noen er og forblir tynne av anlegg/disposisjon/arv/stoffskifte fra barns alder og disse kan ete som "elger" og la være og trene uten at det får "stor/merkbar" innvirkning , mens for andre har det stor innvirkning og disse må sultefore seg for å gå ned/holde vekt nede.

[Catkin]

Hvis man vet at man har annlegg for det burde man tenke mer på kostholdet sitt. Man må ikke ha en topptrent kropp, for all del. Men en sunn og frisk kropp. Bare en tanke.

 

"Jeg har annlegg for å bli overvektig, derfor stapper jeg i meg junk food".

Endret 19. januar 2008 av Loveless

[mattjin]

Jeg blir kvalm når jeg ser fete folk stappe nedpå med burger og cola.. æsj

[Nymph]

ja, faktisk er jeg enig med deg. Ikke fordi jeg syns de ikke fortjener å spise slik mat, og jeg skjønner de får lyst på. MEN hvorfor tenker de ikke på kolesterolnivå og diabetes? Hvorfor spis en hamburger når du er i fare for å dø?

[Zethyr]

De fleste har en mulighet til å holde seg fit hvis de faktisk vil. Men det som er et problem er at ikke alle skjønner hvor mye bedre man føler seg når man er fit. Jeg føler faktisk stor forskjell på humøret når jeg har 16-18% fett i forhold til 12% f.eks. Hadde folk visst hvor bra det føles og hvorfor det er sunt, så hadde flere lagt ned litt arbeid i egen kropp.

[KVTL]

Svaret er både og.

 

Man har på den ene siden de som er sånn pga. gen/ arv og de som er slik pga. kostholdet.

 

HAr selv sett eksempler med syltynne foreldre som har en normal og sunn kosthold som har overvektige barn.

 

Disse barna synes jeg synd på egentlig siden de som oftest får en tøff oppvekst med masse mobbing fra elever, lærere og leger/ helsesøster osv.

 

Har selv sett/ opplevd situasjoner der leger rett ut har sag ttil en 7 åring at vedkommende er fet. Liksom som ikke barnet vet det fra før og kanskje sliter med dette psykisk.

 

Selv er jeg heldig at jeg ble født tynn og kunne styrte masse brus, og det vil si værste sorten som Coca Cola.

 

1, 5 L gikk ned på under 3minutter på det værste uten at jeg la på meg av den grunn. Men da skal det også sies at jeg var ganske aktiv på fritiden også, men uansett var cola forbruket mitt enormt. Og da mener jeg enormt, det var ikke noe småsaker akkurat.

 

Så har man dem som har spist/ drukket seg fete. Disse synes jeg egentlig ikke synd på, men det er uansett hardt å snu en livsstil av seg selv uten noen dra hjelp. Og selv synes jeg egentlig man kunne gjort noe mer for disse enn de få tilbudene man har i dag.

 

Man må også huske på at når man først er overvektig så er det fort å havne i en ond spiral der man blant annet trøstespiser mens man ønsker å være det tynne idealmennesket.

[Nymph]

Å trene er jo det beste som fins. Da jeg hadde 1 mnds pause for et år siden, merket jeg at kroppen ble merkbar slappere og at jeg ble litt deppa. Har trent håndball fra 3 kl til 10, og så sluttet jeg og startet på treningsstudio. Så jeg har alltid vært veltrent, til en viss grad. Det føles jo så godt å trene, og de som er rammet av fedme burde prøve det (hvis de vil), selv om det er tungt i begynnelsen blir det myyyye lettere etterhvert.

 

Må også legge til at jeg ikke har noe fordommer mot fete mennesker, og hvis de trives slik er jo det bare kjempefint. Men uansett ville jeg trent litt i allefall, så man slipper å havne i risiko for sykdommer.

Endret 19. januar 2008 av Lise04

[noob11]

jeg er selv 192cm og 119kg

Feite mennesker har bare seg selv å skylde på. Man blir ikke feit om man ikke spiser mer enn man trenger uansett hva slags gener man har. Greit at gener gjør det mye lettere å bli feit, men alikevel.

 

Uansett. Hvorfor er jeg feit? Fordi jeg i tidlig voksen alder spiste mye usunt. Jeg var også cocaholiker. Gikk fort med 3-4.5 liter dagen. Det førte til noe fordøyelsesproblem så jeg kutta ut det. Nå spiser jeg ikke noe mer usunt enn mine tynne venner, men jeg spiser som regel mer. Jeg har hold meg gjevnt på 115-120 i flere år nå (nå har det akkurat vært jul så jeg er i det øvre siktet) og er vandt til vekten. Har såpass mye faenivold i meg at jeg ikke bryr meg om hva noen synes om kroppen min når jeg feks er ute å bader.

 

Når det gjelder alle helsefarene så vet jeg at sjansen for at jeg dør av livstilsykdomer er større enn vanlig, men jeg skal dø en gang uansett. Spiller liten rolle hva jeg dør av. Gidder ikke bruke noen timer hver uke på trening samt spise mindre og kankje vondere mat bare for å leve noen år til. Kommer sikkert til å angre på det når jeg er 50 og sliter med helsa, men den tid den sorg

 

Og bare sånn for morroskyld. Det er mange fordeler med å være feit.

Jeg står stødigere og kan lettere presse meg frem i folkemengder.

Jeg flyter bedre.

Jeg kan bruke vekten til å flytte/dytte tunge ting som tynne folk ikke klarer.

Jeg har langt større sjanse for å overleve knivstikk i mageregionen.

Jeg fryser ikke så fort.

Jeg kan overleve lenger uten mat.

Det er lettere å seg meg om jeg har gått meg vill, eller flyter rundt et vrak.

Pga høyde og bredde får jeg automagisk mer respekt enn om jeg hadde vært 156cm og 45kg. Veldig greit når man skal være vikarlærer

Samme prinsipp funker på byen. Færre som ypper når man er stor. (selv om det bare er fett og ikke muskler)

Jeg kan kalle folk feite uten problem. (samme greia med at sorte kan kalle hverandre nigger).

[KVTL]

Det er ikke alle som liker å trene aktivt vet du, men selvfølgelig skader det ikke å være aktiv. En tur i skog og mark er også veldig bra for kroppen. Eller små ting som å gå til butikken i stedetfor bil når man skal ha små ting.

 

Men uansett hvis man er overvektig så har man ofte også et problem med selvbildet, slik at det kan faktisk være psyksik vansklig å trene. Derfor kunne det kanskje vært en ide å faktisk gitt de overvektige et eget trenings/ aktivitets tilbud som er beregnet for den gruppen der.

[noob11]

Men uansett hvis man er overvektig så har man ofte også et problem med selvbildet, slik at det kan faktisk være psyksik vansklig å trene.

 

hmm, jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i den der. Det virker heller ikke som noen av de jeg kjenner som også er feite har problemer med det.

 

Men, så er jeg og mine venner rundt 30 da, mulig det er et større problem blant unge? Det er kanskje også et større problem blant kvinner. Jeg er i allefall glad jeg ikke er feit dame. Det er mer lovlig å være feit mann virker det som.

 

Jeg lurer på om den "feite mennesker har det ikke så bra med seg selv" tanken kommer fra tynne mennesker som ikke har det så bra med seg selv, og trenger noen å være bedre enn

 

og bare sånn btw: det er en god del steder i norge der det å gå til butikken for å handle er hard trening. 30+ min til butikk pluss veien tilbake med varene... Tror ikke mange tar den selv om de liker trening.