Arv - Deling av leilighet, få igjen for oppussing?

[dompapp234]

Hei,

 

Jeg og min yngre bror er arvinger av en leilighet etter at vår bestemor døde for en stund siden. Det er i og for seg en grei sak men det dukker opp endel spørsmål rundt dette.

 

Saken er at min bror har bodd rimelig i den leiligheten noen år etter at bestemor kom på gamlehjem. Han har foretatt endel oppussing som byttet kjøkken (til et rimelig kjøkken) og fikset litt på badet. Han mener han har påkostet leiligheten rundt 100.000 NOK.

 

Sansynligvis blir han boende i leiligheten og må kjøpe meg ut, hvis han ikke finner seg noe nytt så leiligheten blir solgt og delt. Vi har hatt en takst på leiligheten på rundt 2.6 mill. Hvis han blir boende mener advokat at man bør sette taksten lavere for å dekke over utgifter min bror må ut med i forbindelse med overtakelsen (dokumentav gift o.l.). Det er snakke om å sette ned taksten ti 2.5 mill...

 

Nå som arveoppgjøret er i gang kommer problemstillingen om han skal få noe igjen for utgiftene på oppussingen? Han vil gjerne ha igjen 100.000 mens jeg syns det blir rart når hovedgrunnen til at det ble pusset opp var for å gjøre det mer levlig for han selv samt at det i utgangspunktet er en veldig rimelig boløsning. Selv betaler jeg nesten 10.000 i lån på egen leilighet. Hvis broen min får igjen 100.000 blir det som om JEG dekker hele oppussingen ettersom det går av de pengene som egentlig skulle deles med meg. Og når man i tillegg senker taksten med enda 100.000 for å gjøre det lettere for han å kjøpe meg ut syns jeg han får i pose og sekk og fordelingen blir skjev.. Advokaten virket veldig positiv til dette for det finnes tydligivis ikke klart nok regelverk.

 

Hva syns dere? Finnes det noen regler? Takker for innspill.

 

mvh

 

Herman H

[klilleng]

Dette er jo en typisk sak der man rett og slett må komme til enighet. Det finnes ikke regler som konkret løser enhver konflikt.

 

Alternativet er å bringe arveoppgjøret inn for offentlig skifte, der tingretten avgjør fordelingen. Dette har du som arving full rett til, men det er vel egentlig en nødløsning..

 

Du kan også kreve leiligheten solgt. Dette vil antakeligvis ødelegge et eventuelt godt familieforhold..

 

 

Sånn umiddelbart, uten å ha ytterligere kjennskap til saken, er følgende etter min mening en rimelig løsning:

 

Den _reelle verdiøkningen_ som følge av oppussingen trekkes fra taksten. Vær OBS på at dette IKKE er det samme som de reelle (eller påståtte...) utgiftene. Ikke ta for god fisk at det er snakk om 100.000,-. Skal jeg tippe, kan det kanskje være snakk om 20-40.000,- for oppgradert bad og kjøkken. Hvis du føler deg snill, kan du jo si 50.000,-.

 

Restsummen deles på to.

 

Dermed vil din bror nyte godt av at oppussingen hans nå tilfaller ham ved et eventuelt senere salg. At han har bodd rimelig tror jeg blir problematisk å regne inn her. Hvis man skulle gjort det, så ville det eventuelt kunne motregnes mot verdiøkningen, og avrundes til å gå opp i opp.

 

Å både redusere taksten, og så trekke fra 100.000,- på din del, mener jeg høres helt totalt urimelig ut.

 

Med forbehold om at jeg verken er jurist, eller kjenner situasjonen mer detaljert.

[Ekko]

edit:jeg er heller ikek jurist eller sakkyndig på noe vis, bare personlige meninger.

 

At han skal ha 100 000 av deg ved siden av blir helt feil. 50 000 kan jeg skjønne, men ikke 100 000.

 

Når det gjelder de 100 000 så slåes av taksten synes jeg dette er et veldig rundt tall. Jeg vil ikke tro papirarbeidet rundt oppgjøret vil koste ham 100 000 kr. Jeg synes heller dette tallet bør avtales mellom dere etter han ser hvor mye han har brukt, eller evt regne det nøyaktig ut på forhånd og trekke det fra.

 

Hvordan arveavgift ol kommer inn i bildet er jeg ikke sikekr på, dvs om det går an å senke taskten slik at arveavgiften synker.

 

Den verste måten man kan komme ut av dette på er om ene parten føler seg "lurt" og at man har fått mindre. Det vil ikke være bra for familien deres. Det er heller ikke greit å være krass i en slik situasjon siden det er familie man handler med. Akkurat hvordan du skal gå frem der vet jeg ikke, men jeg ville satt opp tydelige regnestykker på de ulike scenariene som viser hvordan dere vil komme ut av det, og finne det scenariet som gjør at dere komer likest mulig ut. Det er vanskelig å argumentere mot slik logikk dersom tallene er riktige.

 

Men min mening er at regnestykket slik du setter det opp her er uheldig for din del.

 

btw:

Min farmor eier hybler som vi 4 barnebarna har hatt mulighet til å bo i veldig bilig. Min søster og min fetter har bodd på hyblene over flere år og slik spart mye penger. Min farmor fant ut at hun derfor ville "kompensere" meg og min kusine med 25 000 kr hver. Dette er en grei måte å gjøre det på som alle var fornøyd med. Det er selvsagt vanskeligere for dere siden det er vanskelig å vite hva bestemoren deres ville ønsket.

Endret 18. januar 2008 av Ekko

[nebrewfoz]

På den annen side, dersom oppussingen som broren din har gjort har økt verdien på boligen, er det da rett og rimelig at du skal ha noen fordel av det?

 

Jeg synes jeg allerede ser skyggene av en familiefeide her ...

Det ender vel med at broren raserer leiligheten i fullt sinne - "How much do you think it's worth, now?!!"

[Ekko]

På den annen side, dersom oppussingen som broren din har gjort har økt verdien på boligen, er det da rett og rimelig at du skal ha noen fordel av det?

 

Skal han betale for det skal han ha fordelen av det.

[KVTL]

Masse synsing og lite konkret ser jeg.

 

 

For det første antar jeg at det ikke er gjort opp noe enda, slik at dødsboet fortsatt består.

 

Dødsboet er en egen juridisk person, som man eier andeler i.

 

Spørsmålet til trådstarter er vel egentlig tredelt:

 

1. Skal broren få kunne ta ut leiligheten uten omkostninger, det vil si skrive ned avgiften.

 

2. Skal broren få 100. 000 dekket av dødsboet (heretter kalt boet).

 

3. Skal broren "straffes" for at vedkommende bodde billig.

 

Det er som sagt opp til partene selv å bestemme hvordan boet skal deles, det er med andre ord i utgangspunktet full frihet. Det må understrekes at man har et ris bak speilet ved at hvilken som helst av partene kan kreve offentlig skifte. Dette kan bli dyrere, men det sikrer ihvertfall en nogenlunde riktig og hurtig fordeling hvis noen er villige til å starte en krangel.

 

Jeg synes også at det blir litt feil å kun fokusere på leiligheten, spesielt hvis det er flere gjenstander i boet. Hvis det er flere gjenstander i boet burde det være mulig å avtale partene i mellom en løsning slik at dere kommer dere nogenlunde likt ut av det.

 

Hvis den ene parten er godt etablert, og den andre er f.eks student så er det heller ingenting i veien for at den ene parten kan få noen "goder". Men det er opp til partene å bestemme selv.

 

Om broren din bodde billig så er det ikke sikkert at han skal avkortes for dette. Her er det mange nye spørsmål som vil komme opp som hva er gjengsleie, betalte han for noe mer enn det som en vanlig leietaker vanligvis gjør, tok han seg av vedlikehold etc. Slike spørsmål burde besvares fra et objektivt ståsted og vektes opp mot hverandre. Kanskje ikke den billige leien, var så urimelignår alt kom til alt allikevel. Men dette kan jeg umulig svare på.

 

Når det gjelder de andre spørsmålene dine så kan jeg svare litt mer konkret.

 

Når det gjelder de 100. 000 så er det klart at du burde kreve å få se en oversikt over de utgiftene, ihvertall en oversikt over de største utgiftspostene.

 

Nytt kjøkken vil nok etter min mening ha påført leiligheten en vediøkning, som dere begge nyter godt av. Dessuten kunne det jo hende at boet måtte ta denne utgiften uansett senere for å få solgt leiligheten, hvis det gamle kjøkknet var så dårlig.

 

Hvis du godkjenner at boet skal dekke de 100. 000 ,så tappes din del med 50. 000. Hvis dere er to personer. Hvis broren din krever at du skal ut med 100. 000 så har kjøkkenet kostet 200. 000.

 

Når det gjelder de konkrete utgiftene til salget har jeg ikke noen konkret kjennskap til omstendighetene. Men en god regel er at boet skal dekke utgiftene i forbindelse med salget (eks. megler, takst osv.) mens kjøper skal dekke omkostningene rundt kjøpet.

 

Hvis broren din mener at boet skal dekke omkostningene rundt kjøpet også, så burde du ikke la salgsprisen nedskrives. Du burde da sette opp en kontrakt der det står leilighetens verdi først (forhåpentligvis en takst ell.) og deretter spesifisere de postene som trekkes av nedover fra denne summen. Deretter står sluttsummen klart nederst.

 

Dette vil gi muligens broren din en litt høyere skatt, men vil være den løsningen som virker mest oversiktlig etetr min mening. Da ser man også grunnlaget for verdisenkelsen senere også, i tilfelle konflikter.

 

Setter man bare en pris uten å skrive hvorfor den ble satt lavere enn takst, så kan dette skape potensielle store og dyre konflikter senere hvis det kommer til en konflikt. Da må det også bevises hvorfor dte ble solgt til undertakst osv. Dette er noe du ikke ønsker senere vil jeg anta.

 

Hvis dere avtaler at boet skal dekke også kjøpsutgiftene til kjøper, så er det klart at du burde få en fordel du også. F. eks. førsterett til visse gjenstander eller lignende.

[AT1S]

Broren din må vise til konkrete kvitteringer.

[Fin Skjorte]

Dere vil nå få 2,6 for den.

Hva ville dere evnt fått uten oppussing?

 

Og husk det er din bror, og 100k er mye penger men mer verdt enn en kjedelig krangel med din bror?

[Frigata]

Broren din må vise til konkrete kvitteringer.

 

Kan vel også vurderast av takstmann..

[AT1S]

Broren din må vise til konkrete kvitteringer.

 

Kan vel også vurderast av takstmann..

 

Hvordan skal takstmannen vite om han lyver når han sier han har pusset opp ditt og datt?

[mrkorsnes]

Broren din må vise til konkrete kvitteringer.

 

Kan vel også vurderast av takstmann..

 

Hvordan skal takstmannen vite om han lyver når han sier han har pusset opp ditt og datt?

 

Dersom begge har et demokratisk sinnelag og en vil ha en konklusjon

som en blir ferdig med, så kunne en legge saken fram for en 3-dje

instans som tar en beslutning som en blir enig om å bøye seg for.

Så vidt jeg forstår, så er usikkerheten i intervallet 0-100.000 kr.

Kunne et forliksråd gjøre en beslutning ?

 

Dersom en selger, så er det ikke sikkert at endringer som broren

har foretatt teller positivt for salgs-summen - men dersom en leier

ut, så kan det kanskje telle positivt. Den som gjør endringer i en

bolig, kan være stolt av det han/hun har gjort - men det er slettes

ikke sikkert at mulige kjøpere verdsetter det.

[SebastianS]

Om broren din skal bo der skal du ikke betale.

Han skal kun kjøpe deg ut.

 

Edit: Om han å gå med på å at du ikke skal betale tilbake de pengene, burde du vel kreve tvangssalg.

Btw gjorde han oppusingen uten noen avtale på at han skulle tjene ekstra på det vet å kjøpe deg ut?

Hvis ikke var jo det synd for han.

Broren din tjener jo på å bo der så oppussingen blir et pluss for han.

Endret 21. januar 2008 av SebastianS

[frevild]

Hmm..

 

Utgangspunktet er vel at boet skal likedeles. Spørsmålet er om det i realiteten må gjøres unntak fra dette på grunn av sakens omstendigheter - eller mer presist: på grunn av at trådstarters bror har forøket boets verdi gjennom oppussing, samt at han har pådratt seg utgifter i forbindelse med det.

 

1) Kan broren kreve refundert deler av utgiftene? I så fall: Hvor mye?

 

2) Kan broren motsette seg likedeling for så vidt gjelder den verdiøkning han har stått for?

 

Det praktiske (og etter mitt skjønn rimeligste) ville være om arvingene deler både eiendommen og utgiftene likt. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er noe man kan pålegges å gjøre.

 

Jeg har ikke sett i loven, men kan iallfall ikke umiddelbart huske at det finnes regler som gir grunnlag for disse kravene. Noen som vet??

 

En ting er imidlertid sikkert: Hvis boet likedeles, får trådstarter en berikelse på grunn av brorens arbeid og utgifter (selvsagt under forutsetning av at oppussingen har ført til verdistigning). Og det kunne synes urimelig om trådstarter skulle dra noen nytte av dette, som han vel ikke har hatt noen befatning med, og det på brorens bekostning. For å sette det på spissen ville det innebære at broren betaler utgifter og står for arbeidet, mens trådstarter ikke gjør annet enn å ta halve gevinsten.

 

Det er mulig det etter ulovfestet rett finnes hjemmel for å kreve vederlag eller kompensasjon for slike berikelser, evt. for at verdiøkningen holdes utenfor delingen, men det er sannelig ikke godt å si noe sikkert om sånn på stående fot.

[mrkorsnes]

Hmm..

 

Utgangspunktet er vel at boet skal likedeles. Spørsmålet er om det i realiteten må gjøres unntak fra dette på grunn av sakens omstendigheter - eller mer presist: på grunn av at trådstarters bror har forøket boets verdi gjennom oppussing, samt at han har pådratt seg utgifter i forbindelse med det.

 

Det kan sikkert hende at fratrekk for oppussing er mest rettferdig,

men rent "juridisk" kan vel oppussingen sees på som en gave

til bestemoren - og ikke til boet ? Bestemoren levde vel når

det ble pusset opp ?

 

Dersom vi var brødre og jeg ga en gave til mora mi - hadde jeg

rett på å få trukket dette fra "arve-boet" når dette ble fordelt ?

Jeg forstår det slik at når en gir burt en gave - så hefter det

ikke automatisk noen "arve-heftelser" med dette ?

 

Kanskje fikk broren bo billig mot at han pusset opp - og da

kan en vel se på oppussingen som "husleie" som ikke har

noe med arv å gjøre ? Alternativet var kanskje høyere

husleie som bestemora satta på konto som brødrene senere

kunne arve (dele likt) ? Bestemora kunne vel også leie ut

til andre og ta høyere husleie som ble satt på konto og som

så deles likt som arv - dersom ikke bestemora brukte pengene

på seg selv da :-)

[frevild]

Ja, det kan godt tenkes at det er tale om en gave og/eller et slags vederlag. Jeg vil anta at man ikke kan gi en gave eller et vederlag og kreve at denne disposisjonen skal influere den senere fordeling av arven på noe vis.

 

Kanskje kan en hevde at det samme må gjelde ellers også. Kanskje har en generelt ikke noen verneverdig forventning om at medarvingene skal være med å dekke de utgifter en har hatt med å forøke (den blivende) arvens verdi, og heller ikke om å få nyte denne verdiøkning alene, altså uavhengig av de medarvinger som måtte finnes. Det er nok (som sagt tidligere) det motsatte fra dette som må godtgjøres.

[mrkorsnes]

Ja, det kan godt tenkes at det er tale om en gave og/eller et slags vederlag. Jeg vil anta at man ikke kan gi en gave eller et vederlag og kreve at denne disposisjonen skal influere den senere fordeling av arven på noe vis.

 

Kanskje kan en hevde at det samme må gjelde ellers også. Kanskje har en generelt ikke noen verneverdig forventning om at medarvingene skal være med å dekke de utgifter en har hatt med å forøke (den blivende) arvens verdi, og heller ikke om å få nyte denne verdiøkning alene, altså uavhengig av de medarvinger som måtte finnes. Det er nok (som sagt tidligere) det motsatte fra dette som må godtgjøres.

 

Dersom en er med på å øke verdien av en "uskiftebo" som en har

del i, så kan jeg forstå at dette kan påvirke fordelingen av arven.

Tilsvarende gjelder jo dersom en er med på å redusere verdien

av et uskiftebo. Det har jo vært rettsaker der gaver fra uskiftebo

har blitt tilkjent å bli trukket fra på arven til den som mottok gaven

(dvs gaven ble sett på som forskudd på arv).

 

Imidlertid så gjelder vel ikke denne saken uskiftebo ?

Broren har gitt en "gave" til bestemoren og han har fått

bo billig i leiligheten hennes. Jeg ville tippe at ingenting av

dette bør påvirke fordelingen av arven ?

 

Men jeg er altså langt fra jurist.

 

Kanskje er det noe med denne bestemoren som gjør at

barnebarna mente seg å ha "aksjer" i verdiene hennes

før hun døde ? Jeg for min del ville finne det helt utidig

at enkelte arvinger skulle påberope seg å ha slike "aksjer"

sånn uten videre. Tenk deg at du var grei med naboen og

malte huset hans gratis - og så når han døde så krevde

du å få dette igjen. Helt uakseptabel oppførsel, spør du meg -

sånn rent moralskt sett ihvertfall.

[mrkorsnes]

Forresten, kanskje følgende metode kan brukes ved deling av arv:

 

En av brødrene definerer oppdelingen - og den andre får først velge

hvilken del han skal ha. Da kan vel ingen klage etterpå ?

 

:-)

Endret 23. januar 2008 av rkorsnes

[Ekko]

Forresten, kanskje følgende metode kan brukes ved deling av arv:

 

En av brødrene definerer oppdelingen - og den andre får først velge

hvilken del han skal ha. Da kan vel ingen klage etterpå ?

 

:-)

 

Den er ikke dum. Den skal jeg huske når jeg får barn.

[mrkorsnes]

Forresten, kanskje følgende metode kan brukes ved deling av arv:

 

En av brødrene definerer oppdelingen - og den andre får først velge

hvilken del han skal ha. Da kan vel ingen klage etterpå ?

 

:-)

 

Den er ikke dum. Den skal jeg huske når jeg får barn.

 

Forutsetningen er dog at en er enig om hva som skal deles.

Dersom noen (f.eks. en arving) mener at boet skylder han/henne penger/verdier,

så kan det selvfølgelig bli problemer under delingen. I denne saken mente

vel broren at han hadde en "aksje" i boet og som ikke skulle deles.

Siden han leide leiligheten, så gjelder vel Husleieloven (§10-5). Og dersom han

sier opp leien, så har han vel rett på vederlag for forbedringer som han

har fått samtykke til og hvor vederlaget ellers ikke er avtalt.

Dette vederlaget trenger ikke å bli så stort - og å påstå at han "eier" f.eks. kjøkkenet

i leiligheten er ikke riktig. Det var vel bestemora som eigde hele leiligheten -

så spørsmålet er om boet skylder broren penger. Og det er jo ikke sikkert siden

han betalte en snill leie i kanskje lang tid.

[Gaidaros]

Fritt etter en litt rusten arverettshukommelse.

Dødsdisposisjoner/Livsdisposisjoner.

I arveretten skilles det relativt skarpt mellom døds- og livs-disposisjoner. Hovedregelen er at arvelater i levende live rår nesten uinnskrenket over sine aktiva. Såfremt han ikke sitter i uskiftet bo, kan han gi bort, gaveselge, selge, belåne og disponere sine eiendommer etter forgodtbefinnende. Det samme gjelder gjenstander og penger. Det er hans penger og han kan fyre med dem (egentlig forbudt å ødelegge penger, men det er en annen sak), feste dem bort, spille seg til raka fant etc. Denne type disposisjoner er livsdisposisjoner.

Dødsdisposisjoner derimot blir foretatt med sikte på hva som skal skje med aktiva etter at arvelater er død. Han har en begrenset adgang til å foreta valg mht. hva som skal skje med hans aktiva etter at han er død. Det er da netto aktiva vi snakker om, etter at gjeld og utgifter er trukket fra. Arveloven setter opp arverekka etter arvelater og oppsetter også pliktarv som han ikke kan gå utenom. 2/3 av arvelaters etterlatenskaper skal gå til livsarvingene (hans barn), 1/4 skal gå til ektefelle. Resten, 1/12 går til livsarvingene dersom det ikke er skrevet testament som tilgodeser noen for denne delen. Hvis ektefelle ikke er i live og ikke livsarvingene heller, så følges arverekka til deres barn og det fordeles etter linjer, ikke pr. hode. Ingen vits i å utdype dette, da det tydeligvis er tilfelle med trådstarter og hans bror. Tilsynelatende er de også enearvinger og det finnes ikke testament. Det er viktig å ha klart for seg at det er arven som er gjenstand for begrensinger, altså dødsdisposisjonen. Frem til dette tidspunkt kan arvelater ha gjort allverdens krumsprint med sin formue. Han kan ha belånt huset til pipa og spilt bort pengene på nettpoker eller gitt lånebeløpet til frelsesarmeen, eller han kan ha gitt hele formuen til kun en eller flere av sine fremtidige arvinger, til fordel for andre. Umoralsk og nadig, jo da… men fullt lovlig.

Han kan også ha gitt gaver til hvem han vil, som for eksempel å la noen (hvem som helst) leie huset billig. Dette er en livsdisposisjon og influerer ikke på arveoppgjøret. At huset er blitt pusset opp av leietakeren (hvem som helst) kan oppfattes som en motgjerning for den billige husleia eller rett og slett en god gjerning , altså en gave. Det er også en livsdisposisjon og har ingenting med arveoppgjøret å gjøre. I den grad utleier (hvem som helst) har en avtale om oppgjør for sin oppussing så er det fremdeles en livsdisposisjon og kravet som da egentlig kunne rettes mot arvelater i live, må rettes mot boet og registreres som en fordring på samme måte som gjeld. Hvis denne gjelden mangler rettsgrunnlag og likevel fremmes i boet, så er vi i samme situasjon som Roksnes sin leieboer som forlanger penger for en oppussing som mangler rettsgrunnlag. Og det er vel slik situasjonen er for trådstarter og hans bror. Frem til nå er det altså kun livsdisposisjoner som har funnet sted. Rkorsnes har sondret i dette området og sammenliknet med uskiftebo. Men han konkluderer ganske riktig med at uskiftebo har andre verneregler for livsdisposisjoner enn i andre arveoppgjør. Det er altså en avtaletolkning som skal legges til grunn forut for kravets presentasjon i dødsboet og arvingene kan motsette seg kravet rett og slett på grunn av manglende opplysninger, uansett hva advokaten måtte hevde (hvem sin advokat er det egentlig som har uttalt seg). Det er uansett skiftedommeren som i første omgang avgjør om kravet har rettslig grunnlag for å behandles i dødsboet.

Når det gjelder selve arveoppgjøret og hvilken verdi som skal legges til grunn så er det tre ting som er verd å legge merke til. For det første så er det hele tiden snakk om penger og verdier. Alt blir registrert og taksert. Deretter er det vel så viktig å ha klart at ingen er pliktig å ta imot sin arv i annet enn penger. Til sist er det greit å vite at enhver av arvingene kan forlange at aktiva gjøres om til penger ved at de skal selges på det frie markedet. På dette markedet kan de andre arvingene kjøpe opp det som de måtte ønske og må da av egen lomme betale de avgifter og omkostninger som påhviler gjenstanden (dokumentavgift, registreringsavgift, tinglysning etc.) . De andre arvingene skal ikke være med på å dele de andres oppkjøpsomkostninger. Derfor er det direkte galt å forlange at trådstarter skal dele på brorens omkostninger i forbindelse med oppkjøpet. Broren må betale de samme omkostningene som om det hadde vært en hvemsomhelst som kjøpte eiendommen.

Likevel er behandlingen litt annerledes i verdifastsettelsen av eiendommer og andre aktiva. Dersom en av arvingene ønsker gjenstanden/eiendommen utlagt til seg så skal den verdifastsettes ved skiftetakst. Den går da ikke ut på det åpne markedet for å delta i en budrunde, men fastsettes av en takstmann og skal utgjøre markedsverdi. I praksis blir gjerne skiftetaksten satt noe lavere enn markedsprisen. Ingen vil innrømme denne praksisen og den er imot lovens intensjon men den letter arvingenes arveavgift. I dette tilfellet vil trådstarter lide et tap dersom taksten blir satt lavt. Han hadde tjent mer på at eiendommen ble utlagt på det åpne marked (glem det tøyset om at han skal være med på å betale brorens omkostninger). I slike tilfeller vet jeg om arvingene som faktisk har satt eiendommen ut på det åpne markedet for salg til høystbydende og latt markedet bestemme prisen.

Vedkommende arving som vil ha eiendommen har da ikke påvirket markedet ved selv å by, men overtatt eiendommen for samme pris som vinneren av budrunden har budt (hvis arvingen mener at prisen passer ham). Litt lureri ovenfor budgiverne, men likevel lovlig. Man kan selge til hvem man vil i en budrunde og er ikke bundet av budenes størrelse. Man er heller ikke bundet til å selge selv om budene tangerer og overskrider prisantydningen. Man ser liknende eksempler i eiendomsmarkedet mht. lave medlemsnummer i boligbyggelag. Den med lavest nummer har førsteprioritet til boligen fremfor budgiveren med høyest bud. Dette var dog en digresjon, og nevnes kun for sammenlikningens skyld.

 

Dette er dog hovedlinjene i arveretten. I tillegg finnes det haugevis av unntak og detaljparagrafer.

Endret 23. januar 2008 av Gaidaros