Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte.

[Geirern]

FINAL FANTASY - DISSIDIA (PSP)

 

 

OK, så jeg får først og fremst innrømme, ja jeg har en PSP, ja den er generelt dårlig, og ja, den er mer flyttbar enn bærbar. Med alt dette unnagjort, kan jeg enkelt og greit si at Dissidia er en av de absolutt beste spill jeg har spilt, men dette er ikke nødvendigvis et spill for alle.

 

I dette spillet gjør du kort og greit en ting, du sloss. Spillet gir deg totalt 22 spillbare karakterer, helten fra hver Final Fantasy fra I til X og en villian fra I til X, samt en karakter fra XI og XII. Fighting-systemet er kort og greit det beste jeg har spilt siden Super Smash Brothers.

 

BATTLE!!

I et nøtteskall har du en ting å holde styr på, nemlig Bravery. Man har to forskjellige typer angrep, Bravery-angrep og HP-angrep. Bravery bestemmer hvor mye HP du skader. Ved å angripe bravery, stjeler du Bravery fra motstanderen, og når motstanderen 0 får du en ekstra bonus til Bravery. Dermed er alt klart for et meget kraftig angrip på HP. For å unngå skade, kan du blokkere og dodge. Du kan i tillegg løpe opp vegger, skli langs kanter, du har dobbelhopp (Opptil 5 hopp hvis du vil) du kan fly rundt, ødelegge banene, mulighetene er praktiskt talt endeløse. Kampene ser ut som eksremt raske anime-kamper. Det er en fryd å sloss...! Enhver kamp kan lagres som en replay, og du kan her redigere kamera og legge til effekter, og deretter konvertere disse til .avi hvis man ønsker å publisere din fantastiske kamp.

 

CUSTOMIZE!!

Ellers har du full tilgang til å redigere abilitiene dine (Alt fra hvilke angrep du vil ha, til om du vil ha muligheten til å blocke, dodge og løpe) Disse levler du opp i likhet med karakteren din, og løser ut nye abilities. Sånn går mølla...! Du har også tilgang på ekstensive muligheter innenfor accessories og equipment. Dette er en fullblods action-RPG.

TEKNISK

Grafikk og lyd er også noe av det beste du greier å tyne ut av en stakkars PSP, og frame-raten har iløpet av de 100 (!) timene jeg har spilt det ikke duppet NOENSINNE. Spillet har også over 200 nydelige cut-scenes i kjent Square-Enix stil.

 

STORY

Men medaljen har sin bakside. For det første er storien om ikke dårlig, langt ifra det du forventer av et Final Fantasy-spill. Den er også gjentakende, noe som kan gjøre storien etterhvert til en byrde.

 

En annen bakdel er at spillet kan for noen bli urettferdig vanskelig, da spesielt den aller siste story-mode'n du låser opp. Satt selv fast på Chaos i flere timer, med uendelig retry's, og PSP'en havnet nesten i veggen.

 

Kort oppsummert:

+ Fantastsk Fighting-system med utrolig mange RPG-elementer

+ Flott grafikk, musikk og cut scenes

+ TONNEVIS av unlockables.

+ Massevis av muligheter holder deg gående lenge etter at du fullførte story-mode

+ Super replay-modus

- Svak story

- Tidvis urettferdig vanskelig

- Liker du ikke battle systemet, gi opp spillet...

 

Objektiv karakter: 8.5

Subjektiv karakter: 9.5

[vikingkylling]

Marvel: Ultimate Alliance 2

 

X-Men Legends, X-Men Legends 2, Marvel: Ultimate Alliance og nå Marvel: Ultimate Alliance 2. Vi startet med en gruppe på fire x-men som sloss mot slemmingene og har gått over til ganske mange helter fra hele marvel-universet, men rutinen er den samme. Fire helter, oppgraderbare superkrefter, en evig strøm fiender som må bankes med en evig trykking på knappene og så videre. Dette burde vært ufattelig kjedelig nå.

 

Men på samme måte som Fifa og Guitar Hero er små endringer nok til å gjøre spillet meget bra likevel. Denne gangen kan to helter slå sammen kreftene sine i en såkalt Fusion Power for å banke mange fiender på en gang. For eksempel kan Iron Man Spider-man feste nettet sitt på Wolverine og slenge ham rundt, og Juggernaut og Luke Cage kan riste hele bakken ved å hoppe sammen. (høres teit ut, men det funker.)

 

I det forrige hadde vi en simulator å leke med, og denne er selvsagt tilbake. Men i tillegg har vi nå utrolig mye annet å gjøre, fra achivements i selve spillet (pluss de vanlige xbox achivementene) til heroic deeds (gjør noe spesielt med en bestemt helt, som f.eks å kverke 300 fiender med Juggernaut til å kverke fem fiender med étt slag med Cap America). Det gjør at du hele tiden har noe å gjøre, så går du lei av historiene kan du gjøre noe annet. I tillegg kan du i starten velge tre vanskelighetsgrader, men du kan åpne opp en fjerde når du har rundet spillet (med mindre du spiller på den enkleste). Det i seg selv er morsomt da du får en bra utfordring, men i tillegg er det visstnok andre belønninger på denne vanskelighetsgraden (har ikke klart den selv ennå, så kan ikke bekrefte annet enn hva det står når du velger vanskelighetsgrad i første omgang.)

 

 

Historiene? Jada. Nick Fury sender helter til Latveria for å stoppe en ond dame, men det går ikke helt etter planen. Hun dukker opp igjen i New York, går litt berserk. Det liker jo folk dårlig, for å si det mildt. En gruppe nybegynner-helter prøver å stoppe en skurk, han eksploderer og vips er den berømte Civil War i gang. Alle heltene må registrere seg og jobbe for myndighetene, men det liker Captain America ganske dårlig. Han stikker av, en rekke helter slår seg sammen med ham, og vips har vi to historier å leke med. Det eneste negative er at noen helter har bestemt seg for hvilken side de vil være på, så er du på den andre siden får du ikke spille med dem. Men på den annen side gjør det at det er svært interessant å spille gjennom hele greia to ganger. En annen morsom detalj er at fire krefter er låst til hvilken side du er med på, så du kan kun få to av dem. Du må nok spille på den andre siden om du vil ha de andre to.

 

Alt i alt mye av det samme som før, men det er slettes ikke negativt. Det er fornyet nok til å gjøre dette veldig bra, og selv om vi har mange av de samme heltene som forrige gang er de mye mer gjennomtenkt denne gangen. De føles ganske unike, og jeg har ikke funnet en eneste kjedelig eller dårlig helt å leke med. Selv Invisible Woman har definitivt sine sider, og det sier jo sitt.

 

Vurdering: 8/10