Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte.

[AvidGamer]

Hmm, lurer på om jeg skal skaffe meg Sacred 2 siden det er lenge til Diablo III kommer.

 

Er det noe multiplayer/Online del for spillet? Noen ala Diablo II f.eks?

Endret 18. oktober 2008 av AvidGamer

[vikingkylling]

Både Open, Closed og Single Player på nettet, ja. Open lar hvem som helst starte en server og spille med de lokale karakterene og Closed lagrer karakterene på serveren. Single Player lar deg spille som vanlig, men du kan invitere folk til å spille sammen med deg. Aner ikke hva som er forskjellen fra det og Closed, men jeg spiller i hovedsak vanlig single-player foreløpig.

 

Demoen til Sacred 2 kan lastes ned der oppe til høyre om du ikke har prøvd den ennå.

 

Edit: Dagens visdomsord: "My trunk is full of junk. Um... my backpack is full, I mean."

Endret 18. oktober 2008 av thecrow77

[Christofferaa]

Postal 2 - Share The Pain

Til PC

 

Spillet handler om en mann som skal gjøre forskjellige meningsløse oppdrag.

Oppdragene er så fantastisk utrolig meningsløse! Feks.. Et oppdrag er å kjøpe melk (du kan stjele)

Spille inneholder mye vold.. MYE VOLD! Det er det voldeligste spillet jeg har spilt noen gang. Også det groveste! Man kan dra ned smekken å pisse på folk slik at de spyr. Drepe folk med mange forskjellige våpen (bensin + fyrstikk) ^^

Man kan til og med kjøre rifler oppi ræva på katter og bruke de som lyddempere.

 

Totalt meningsløst spill, med masse meningsløs vold!

 

UTROLIG Underholdene

 

10/10

[AvidGamer]

Burnout: Paradise (2008)

 

La meg starte med å si at jeg missliker bil/kjøre spill, synes de er det mest ensidige sjangeren som har ikke forandret seg siden den første ble laget men likevel selger de.

 

Men da den første Burnout kom ut ble jeg hekta, men så kom etterfølgernen og de var samme greiene i samme pakkning....MEN så kom Burnout: Paradise.

 

Dette er virkelig kult, og er som jeg har alltid sett for meg street-racing skulle vært. Du er i en åpen by (noen alla GTA men mindre) og kan kjøre fritt. Du stopper ved et veikryss og kan aktivere diverse kappløp/oppdrag.

 

Et kappløp har ingen regler, bare at du skal komme til målet. Du velger hvordan du vil komme deg der...byen er helt åpen. Byen oser av liv, og det er mye vei aktivitet, så det gjelder å følge med!

 

Det er mye å gjøre enn å bare kjøre kappløp. Det fins "shortcuts" som kan oppdages. Burnout skilt som skal ødelegges. SuperJumps som skal utføres, og naturligvis masse biler å "unlock",

 

Enaste minus er at det er ingen folk. Ikke i bilene, eller på veiene. Dette er sikkert for å forsikre seg et lav aldersgrense på spillet, men det ser litt teit ut når det sitter ingen førere i bilene. Jeg hadde virkelig likt å kunne se førerene i bilene bli kastet rundt når du krasjer, og eventuelt meie ned folk når du kjører rødt lys og de krysser veien....men men.

 

Et annen trekk er at det er ingen politi i spillet. Ja dette er ikke Need For Speed, men det hadde skapt en mer realistisk følelse å være i et ekte by. De kunne f.eks vært tilstede når du ikke er aktiv i et løp.

 

Spillet er pakket med musikk og introen er ingen andre enn Guns n' Roses med sangen Paradise City...som passer perfekt og setter god stemning.

 

Det er vannvitting mangen biler å kunne få tak i (tror det var 78), alt fra AmCar til Japse.

 

9/10

Endret 19. oktober 2008 av AvidGamer

[AvidGamer]

Både Open, Closed og Single Player på nettet, ja. Open lar hvem som helst starte en server og spille med de lokale karakterene og Closed lagrer karakterene på serveren. Single Player lar deg spille som vanlig, men du kan invitere folk til å spille sammen med deg. Aner ikke hva som er forskjellen fra det og Closed, men jeg spiller i hovedsak vanlig single-player foreløpig.

 

Demoen til Sacred 2 kan lastes ned der oppe til høyre om du ikke har prøvd den ennå.

 

Edit: Dagens visdomsord: "My trunk is full of junk. Um... my backpack is full, I mean."

 

Så du må invitere folk? Er det ingen "hub" der du kan se spill i aktivitet og fritt joine?

[vikingkylling]

Jo, Open og Closer er som i Diablo 2 med lobby, liste over servere og hele greia. Single-player på nettet er Co-op.

[Gunfreak]

Shadow Warrior

 

Kjempe fint spill, som man kan runne så mange ganger man vill uten å bli lei, perfekt blanding av blod og gørr og humor.

 

morsome brett, som til tider kan være vansklige, satt meg fast på flere brett og man må lete godt på noen av dem for å finne nøkler for å komme videre.

våpene er tøffe, men ikke Duke nukem tøffe(med untak av kantanan) dobbel uzi er også gøy, og nuken, selv om den ikke skader nok, bossene er litt lett down,

 

et veldig kult spill som er verdt å spille selv 11 år etter det ble sluppet.

ikke like bare som Duke Nukem 3D, men fremdeles mye bedre enn de fleste spille man finner i dag

 

8.5/10

[Gunfreak]

Doom 1

 

Et meget bra spill, brettene er sånn passe vansklig men litt kjedelig. monsterne er også veldig kule, kanskje de mest klassiske monsterne i spill verden.

 

7.5/10

 

Doom 2

 

Enkelt det beste doom spillet, brettene er større og tøffere, du får dobbelt løpet hagle flere tøffe monstere og brettene er mer kompliserte og derfor vanskligere. det er også veldig mange brett.

9/10

 

Doom 3

 

pøh, mens de to gode doom spillene har store åpne brett med hauer med monstere, har doom 3 trange ganger der man skjeldent møter mer en 3 monstere om gangen, alle brett er like og de har til og med ikke giddet å lage en nye story, er bare den samme fra doom 1.

monsterne er også DIRT stygge på den dårlige måten, mens monsterne i doom 1 og 2 er drit kule, og skremmende, er doom 3 monsterne kjedelig, når jeg spillte det for første gang gledet jeg meg til å se de gode gammle monsterne i bedre grafikk, men det fikk jeg ikke, de så dårlige ut og hadde ikke noe sjarm.

alt i alt et dårlig spill,

 

3/10

[BlueCreature]

Medal of Honor : Airborn- PC

 

EA med nok et spill som handler om andre verdenskrig.

Sett det før ? JA

 

spillet handler om alle de Airborn styrkene eller også kjent som Fallskjermrtropper.

historien handler om "Travers" altså deg , der du skal gjennomføre 9 temmelige like oppdrag.

Graffiken i seg selv er helt grei .

 

Svak 7

[Kurt Grusom]

Da start jeg selv med en mini-anmeldelse

 

 

 

Far Cry 2

Plattform: PS3 (testet), Xbox 360 og PC.

 

I går kveld rundet jeg endelig FC2. Spillet går ut på at man er en kar som har havnet midt i et borgerkrigsherjet, afrikansk land, hvor det er to opprørsgrupper som kjemper om makten. Hovedmålet ditt er å drepe "the Jackal", mannen som tjener seg søkkrik på å selge våpen til begge geriljagruppene. For å gjøre det, må man komme seg gjennom diverse oppdrag opp igjennom spillet.

 

Helt enkelt noen plusser og minuser:

 

+ Man kan spille på den måten man vil, i stor grad (snike del rundt, være rambo, kjøre bil, svømme, kjøre båt, hangglider etc)

+ Fine omgivelser og grafikk

+ Brukbart intelligente fiender

+ Kan være så langt eller kort du vil (Min save endte på rundt 40t, da hadde jeg samlet alt og gjort i praksis alt som var å gjøre offline. Kan også rundes på rundt 10t vil jeg tro, dersom man kun gjør story-mode oppdragene)

+ Voldsomt masse våpen å velge mellom

 

- Forbanna irriterende oplegg med at fiender spawner alt for fort. Er man tilbake på en vaktpost 2 min etter at man har utslettet alle der, er det sjanse for at fiendene er tilbake allerede.

- Alt for mye kjøring. Trenger jeg si mer? Det blir alt for mye av det gode hva gjelder kjøring over lange avstander.

- Veldig repetetivt gameplay etter å holdt på en stund

- For vanskelige trophies/achievements. Mange er helt håpløse, rett og slett. Er du trophy-junkie, styr unna FC2!

- Relativt elendig historie

 

Så noen karakterer:

 

Grafikk: 8/10 - Veldig bra.

Lyd: 7/10 - funker fett på 5.1-surround!

Gameplay: 6/10 - for repetivt mot slutten, samt for mye kjøring, ellers bra.

Gjenspillingsverdi: 2/10 - jeg spiller ikke gjennom dette igjen.

Trophies/achievements: 3/10 - håpløst vanskelige. I tillegg var det noen som ikke unlocket seg når de skulle - irriterende. Umulig å få platinum.

 

Totalkarakteren har jeg valgt å dele opp. Hvis du er trophy-geek, bør du ta utgangspunkt i karakteren 5.5/10.

 

Hvis du gir en lang marsj i trophies og achievements, eventuelt spiller på pc, vil jeg si at man kan ha det mye morsommere med FC2. Det vil hller ikke ta for lang tid å runde.

Karakteren blir mellom 6/10 og 7/10 hvis du gir beng i trophies, altså

[vikingkylling]

Har spilt en del i det siste. Alle disse er til Nintendo DS.

 

Grand Theft Auto: Chinatown Wars

 

Etter x antall GTA-spill begynner vi å kjenne formelen. Du er kriminell, havner i trøbbel og må jobbe deg oppover i gradene innen forbryterverdenen. Dette er ikke noe unntak. En kineser frakter et sverd til en gangsterboss, havner i trøbbel og etterlates for å dø. Sverdet er selvsagt stjålet, og selvsagt er det svært vikig å få det tilbake og så videre. Ikke noe nytt her, med andre ord.

 

Selv om dette er til DS er grafikken en overraskende bra blanding av 2d og 3d. Det er null filmsekvenser, men en ganske sjermerende 2d-stil med stillbilder. Dette fungerte faktisk for meg. Jeg har hørt mange klage over hovedpersonen, og selv om han ikke akkurat er den mest imponerende hovedpersonen jeg har møtt har han helt klart en stil jeg liker. Han er totalt udugelig til det meste og har null drag på damene, men han får bonuspoeng for innsatsen.

 

Selve spillbarheten er ganske bra her. Tar man et "vanlig" GTA, dytter det ned i en 2d-verden og fjerner filmene har man Chinatown Wars i et nøtteskall. Du kan kjøre fritt, herje med politiet, lete etter sikkerhetskameraer og så videre som forventet, og våpenvalget er meget bra. Det er lett å sikte seg inn på fiendene, og selve slossingen er brukbar.

 

Som en annen bonus kan man nå hoppe over den kjedelige kjøringen til et oppdrag man har feilet, men starte rett ved det interessante. For eksempel skulle jeg først snakke med en fyr og følge etter en dame et godt stykke. Når vi endelig kom fram fikk jeg en ny "film" sekvens, før jeg fikk sloss mot en del folk. Når jeg startet oppdraget på nytt hoppet jeg glatt over alt det kjedelige og startet med å sloss mot folkene. Genialt, i grunnen.

 

Vurdering: 8/10

 

 

Legend of Zelda: The Phantom Hourglass

 

Etter å ha spilt A link to the past, Occarina of Time og Twilight Princess har jeg svært blandete følelser for Zelda. Jeg elsket A link to the past, men de to andre var ganske kjedelige for å si det mildt. Jeg kjedet meg, trenget et langvarig spill og falt for dette av en eller annen grunn. To av de spillene jeg har spilt var svært kjedelige, men det tredje var så bra at det alene fikk meg til å kjøpe dette. Var det verdt det?

 

JA. Helt klart. Dette er så nært A link to the past som vi kommer, og på mange måter er det hakket bedre. Jeg var svært skeptisk til å spille omtrent 100% med stylusen (du kan bla gjennom enkelte menyer med knappene, men det er alt), men det funker helt perfekt her. Link gjør (stort sett) det du ber ham gjøre, og slossingen er null problem. Historien er svært bra fortalt, og karakterene... interessante, for å si det slik. Link er og blir Link, så det er ikke noe vits å kommentere ham videre. Vi får en liten fe til å følge oss, og han/hun (?) har helt klart sine stunder. Vi trenger en kaptein til å styre et skip, og han er så vann-vittig (hihi) udugelig og irriterende at det nesten blir morsomt.

 

Vurdering: 8/10

 

 

Lunar Knights

 

For å si det kort. Jeg hater og elsker dette spillet. På mange måter er det en rent drittspill jeg ikke vil ta i med tang engang, og hadde du betalt meg for å spille det hadde jeg betalt deg enda mer for å ikke spille det. Likevel har det en sjarm og stil som gjør at jeg elsker det. Jeg hater det, men klarer ikke å la være å spille det.

 

For å ta det negative først. Det er laget av samme fyren som laget Metal Gear Solid, så da vet man hva man får. Historien er meget bra fortalt, men det er i grunnen lite man får spilt av den. Eller rettere sagt får man spilt mye, men man må slite seg gjennom lange snakke-sekvenser man ikke kan hoppe over. Som i Chinatown Wars er det ikke noe film her, da vi snakker om DS.

 

Historien er kort fortalt, og ganske viktig for å gi spillbarheten mening. Kort fortalt er en verden tatt over av vampyrer, og de har klart å lage et skjold som dekker for solen. Planeten er i evig mørke, så det er ikke noe trivelig sted å bo. Noen prøver selvsagt å redde verden, og det er her du kommer inn.

 

Spillbarheten starter tragisk dårlig. Du spiller en "mystisk sverdmann på jakt etter hevn over vampyrene". Hørt det før? Fyren er så arrogant og egoistisk at han driter i alle sammen og jakter på vampyrene alene. Han er så idiotisk at han ikke bare nekter å ta imot hjelp, men han går rett frem på jakt etter vampyrene og dreper alt som står i veien. Et sted skal han inn i et stort sloss på jakt etter en sjefsvampyr, men et monster holder vakt utenfor. En dame han har møtt tilfeldig sier de må finne en annen vei inn, men neida. Monsteret står i veien, så det må dø. Jeg klarer ikke la være å elske motet hans. Eller idiotien. Samme faen, han er konge.

 

Etterhvert skifter vi til en som bruker pistol, og "selvsagt" er det et kraftig våpen bare få kan bruke. Han kan ikke engang skyte med det fordi det er så kraftig, og han må "finne sæ sjæl" eller noe sånt tull. You ain't the one. Yet. Og for å utdype den idiotiske historien enda et hakk mer:

 

 

Grunnen til hvorfor han ikke kan bruke pistolen er fordi kraften kommer fra en sol-ånd eller noe sånt, og ånden hadde sovna. Den våknet etter en stund av all klagingen hans. Seriøst.

 

 

Disse to tullingene møtes selvsagt, og moroa kan starte. Sverdtullingen får styrke fra månen, men han andre idioten får styrke fra solen. Det gjør at man ofte må bytte mellom dem.

 

Historien er som sagt rent standard tull, men det er fortalt så bra at man ikke bryr seg. Spillbarheten tar seg opp betraktelig etterhvert, og selv om jeg hatet det i begynnelsen begynte jeg å elske det etterhvert. Stort sett. Det har fortsatt sine svake stunder, og jeg har fått et hat/elsk forhold til det. Fyren som laget det er enten et geni eller sinnssforvirret. Velg selv.

 

Vurdering: 1/10 eller 10/10, avhengig av humøret mitt.

Endret 9. april 2009 av thecrow77

[vikingkylling]

"Lenken du bruke har gått ut eller er ødelagt."

 

Da blir det vel å bruke denne tråden i stedet. Om det er maskinen min som roter det til er det bare å flytte denne posten inn i den andre tråden i stedet, og kanskje gjøre den tråden sticky?

 

Men uansett.

 

 

Red Faction: Guerilla (xbox360)

 

Det første RF var på mange måter en standard FPS, men hadde et meget bra fysikksystem (for den tiden) som lot oss ødelegge mye rart. Vegg i veien? Spreng et hull i den. Tanks på broen? Spreng broen. Selv om jeg kjedet meg når jeg spilte det kom jeg meg på et vis gjennom det og hadde glemt det ti minutter senere. En kamerat lånte meg RF2, men jeg gadd ikke spille det noe særlig. Nå da RF3 er ute var jeg svært skeptisk en god stund, men siden det er sommer og fint lite annet kjøpte jeg dette likevel.

 

For å si det kort: Wow! Jeg likte ikke de to første noe særlig, men dette er Red Faction kun i tittelen. Du er fortsatt på Mars, men du spiller et tredjepersons sandkassespill i stedet for et vanlig FPS. Fysikksystemet er kraftig forbedret, så du kan ødelegge det meste av bygninger du ser her. Der de første kun lot deg sprenge en bestemt del av bygningene kan du har sprenge hva du vil, og den raskeste måten å ødelegge bygninger på er ved å tenke på hva som er den svakeste biten. Sprenger du bort et hjørne og litt av veggen i et tårn skal du ikke se bort fra den resterende ikke klarer å holde vekten, og tårnet raser. På samme måte kan du ødelegge hus ved å sprenge bort strategiske biter, eller ha de moro med å ødelegge så mye som mulig uten at huset raser.

 

Kjørefysikken er meget bra, og oppdragene varierte så det holder. Historien er grei nok, men ærlig talt hadde jeg ikke forventet en Oscarvinner akkurat. Slemminger har tatt over Mars, og du må frigjøre planeten sammen med Red Faction-folka. Noen ganger bokstavelig, da de kan sloss sammen med deg på enkelte oppdrag.

 

Siden dette er Mars er det veldig mye brunt, og naturligvis er det ikke like folksomt som i GTA, Saint's Row og de der. Det gjør at planeten kan virke litt livløs i sammenheng og ganske kjedelig da du går lei brune steiner, mindre brune steiner, mer brune steiner og så videre, men det er ikke en stor sak. Faktisk er jeg imponert over hvor bra det ser ut, når man tenker etter at man kjører rundt på en brun stein.

 

Vurdering: 7/10 Litt kjedelig planet, men det er en bagatell.

 

 

Assassin's Creed

 

Da har jeg endelig fått prøve dette. Du spiller en snikmorder som spaserer rundt i en middelalderby og dreper visse mål. "Alle" sier det er en klassiker, men "alle" inkluderer nok ikke meg. Det er morsomt nok i teorien å spille en snikmorder, og det er en grunn til hvorfor spill som Hitman og Splinter Cell er så populære. Nå er ikke Sam Fisher fra Splinter Cell en snikmorder, men likevel. Problemet er at gjør man det rett har man en ekte klassiker, men gjør man det feil blir det bare kjedelig. Dette fordi man naturligvis må snike seg rundt, studere de man skal drepe og så videre, så det er ikke akkurat så mye action. Det er viktig å bygge opp spenningen, men gjør man det feil blir det bare kjedelig.

 

Dessverre gjør de det feil her. Det begynner interessant nok med å snike seg gjennom svært så realistiske folkemengder, stikke ned en vakt eller to uten at noen oppdager det og så videre, men det blir for ensformig i lengden. Gå dit, drep ham, gå dit, drep ham på nøyaktig samme måte, gå dit, gjenta drapet og så videre. ZZZzzzzz....

 

Heldigvis sier utviklerne at de har lært, og Assassin's Creed 2 vil rette opp en god del av "feilene" her. Det vil bli mindre ensformig, og du vil ha større frihet. Jeg tviler på at historien her vil være nødvendig for å like AC2, så vent heller på det.

 

Vurdering: 5/10

 

 

Mortal Kombat vs DC Universe

 

Jeg elsker Mortal Kombat-spillene. Jeg har flere Showcase Presents-bøker enn jeg har klart å lese, og bøkene strekker seg fra kjente folk som Superman, Batman og Green Lantern til obskure ting som House of Secrets, Strange Adventures og Doom Patrol. Å blande Mortal Kombat og DC Universe burde altså være perfekt.

 

Det er det nesten. Ikke helt, men nesten. Folkene er en del større enn hva jeg er vant med, men likevel svært detaljerte og beveger seg realistisk nok. Mortal Kombat-folkene har triksene vi er vant med (Scorpion har spydet og en forkjærlighet for flammer, Sub-Zero fryser ned folk osv), og DC-folka har triks vi kan forvente de har. Wonder Woman har lassoen, Green Lantern bruker ringen og så videre. Alt er som det skal være, med andre ord.

 

Egentlig er det bare to ting jeg ikke liker helt, og selv det er bagateller. Historien er delt i to, avhengig av om man spiller med Mortal Kombat eller DC. Det er ikke en unik historie for hver person, men man bytter ganske ofte i stedet. Dessuten er det jo Mortal Kombat, så det er klart vi har Fatalities. Det vil si, Mortal Kombat har Fatalities. Superman, Batman og den gjengen der dreper (nesten) aldri folk, så de har kjedelig Hero Moves eller noe sånt i stedet. Det er nesten som Fatalities, bare kjedelige og lar fienden overleve. Røske av hodet på en fyr så ryggraden fortsatt henger med, eller banke en fyr ned i bakken? Hm...

 

Men som sagt, det er bare bagateller. Det kan nok ikke måle seg med Street Fighter 4, Tekken 6 og Soul Calibur 4 for hardcore spillere, men for oss andre er det utrolig bra.

 

Vurdering: 7.5/10

[Betenkt]

InFamous

StarWars: The Force Unleashed

[GrevenLight]

Madden 09

 

 

Det var egentlig et bra spill, men blir litt for kjedelig og spille kamper som varer i nesten 30 min alene, 2-player og online var kjempe gøy men siden MAdden 10 harkommet ut er det nesten ingen på MAdden 09 lengere.

Virket som om de ikke hadde klart og fiske helt den online delen siden jeg måtte invitere kompisen min mange ganger uten at han fikk beskjed.

Superstar delen var litt gøy men litt kjedelig i og med at de bare kan være en posisjon.

Franschise delen skjønner jeg ikke mye av

 

7/10

[vikingkylling]

Moon (DS)

 

Fra folkene som gav oss det tvilsome Dementia: The Ward, og det vises. For de av dere som (heldigvis) ikke kjenner til det er det et spill i førsteperson satt til et sykehus der ting har gått til helvete. Du styrer kamerate med stylusen, noe som fungerer utmerket. Du går med tastene og skyter med L eller R-tasten, avhengig av hvilken hånd du vil holde DS-en med. Health-bar har du ikke, men i stedet for du en teit kopi av en masking som måler hjerteslagene dine eller noe. Nuvel. Moon er på mange måter en direkte kopi av dette, helt ned til health-baren. Det ser litt forskjellig ut, men det kunne like gjerne ha vært Dementia satt til månen vi spiller. Det er ikke et br ategn.

 

Historien er noe med at folk har satt opp en rombase på månen og funnet en merkelig luke. Du blir selvsagt sendt ned dit, og selvsagt går ting ikke helt etter planen. Du må stadig sloss mot kjedelige fiender, låse uinspirerte gåter og gå fra et tomt rom til det neste uten helt å skjønne hvorfor du gidder. Det eneste positive er at du har en pistol (som ikke trenger ammo?) i stedet for en planke eller hva det nå var du hadde i Dementia, så du kan skyte fiender fra avstand. Det gjør at kampene fungerer, selv om de ikke akkurat er morsomme. Styr unna.

 

Vurdering: 2/10

[GrevenLight]

Metal Gear Solid 4

 

Hmm.... Jeg hadde hørt at det var det beste PS3 spillet ever og at jeg måtte ha det osv osv, så kjøpte jeg det og starta spillet.. JEG HATER DET!

For det første liker jeg ikke at man ser hele personen i spillet og hater sånne spill hvor man må snike seg rundt.. Har bare spilt det i noen få timer så skal gi det litt mere tid.. Men skuffet hitil

 

 

2/10

 

Def Jam: Icon

 

Det spilet spilte jeg faktisk hos en venn i går, og jeg prøvde det bare bitte litt, men noen andre kompiser satt og spilte det lenge.

Var litt vanskelig og få kontroll over det DJ aktige angrepst saken Men ellers helt greit, lenge siden jeg har spillt slosse-spill så jeg sugde, men sikkert er helt greit spill når man har kommet inn i det

 

5/10

[Gavekort]

Anno 1404

 

 

Dette er det første Anno-spillet jeg har vært borti, og inntrykket var meget bra.

 

Det jeg la spesielt godt merke til var grafikken og den grafiske designen, du har en søt fluffy design og masse herlige farger som gjør at du vil flytte inn i byen din momentant. 2-3Km lenger sør for øya di har du plutselig et tropisk ørkenlandskap men kaktuser og savanner. Konklusjonen med grafikken er at den er et stort pluss for spillet, systemkravet er heller ikke så kolossalt.

 

Lastetiden er litt lang, men når du først får startet opp spillet så går det relativt fort, lagringen tar også 10-15 sekund; så du kan ikke forvente hyppig autolagring.

 

Selve spillet er ganske gøy, men har elementer som kan få spillet utrolig kjedelig etter en stund med spilling. En ting som jeg irriterer meg over er hvor vanskelig det er å komme inn i spillet, samtidig så overfladisk og simpelt spillingen er. Siden vi snakker om simpel spilling så er dette et stort minus i Anno 1404, her er det fundamenter til å bygge en by som Sim City og krige som Empire: Total War, men like vel så sitter du der å repeterer de samme tingene igjen og igjen med smålig progressjon.

 

Alt i alt er det et bra spill, kunne håpet på litt mer sliping i kantene og finpussing av detaljer. Har hatt massevis av god underholdning, løp og kjøp!

 

 

 

 

+ Grafikken

 

+ Design

 

+ Sluker deg på sine måter

 

- Simpelt dog vanskelig

 

- Kunne vært mye bedre

 

 

 

 

7/10

 

 

 

 

Anbefalt systemkrav:

 

Prosessor: 2Ghz dualcore

 

Skjermkort: 8800GTS/3850 X2 eller bedre

 

Minne: 3GB

 

Harddisk: 6GB ledig

 

 

 

Se filmen hos Youtube

Endret 12. september 2009 av Gavekort

[vikingkylling]

Batman: Arkham Asylum

 

Hva skal man si som ikke allerede er sagt? Liker du Batman liker du dette. Liker du snikespill, men synes hovedpersonen ofte er litt for svak liker du dette. Liker du bra actionspill liker du dette.

 

Historien er bra, grafikken bra og så videre. Men la oss hoppe over den biten og heller fokusere på det interessant. Hva er mindre bra her? Dessverre litt for mye for min smak.

 

* Actionsekvenser: Hva er vitsen? Vil man rive bort gitteret til en ventilasjonssjakt burde det holde å trykke en knapp én gang. Hva poenget med å måtte hamre løs på den samme knappen? Til sammenligning kunne de hatt en del bosskamper i samme stil som God of War (kampen mot Bane, for eksempel), men neida. De har ikke engang en actionsekvens for å hoppe opp på ryggen hans. En vanlig kombo holder i massevis.

 

* Riddler Challenge: Jeg innrømme at jeg elsker disse, men noen er totalt meningsløse. Kort sagt har du et ark med en rekke ting Riddler ber deg om å gjøre. Det kan være alt fra å knuse et visst antall falske tenner som løper rundt på gulvet til å løse en rebus alá "They said Tommy operated here" eller noe sånt. Det gir ikke mening i det hele tatt før du løser den med en tilfeldighet. Litt logikk hadde ikke vært så dumt.

 

* Det evige maset til Joker: Merket det spesielt når jeg skulle inn i hovedhuset. Jeg slet med å finne inngangen, og Joker maste hele tiden om alt mulig tull. Det var morsomt den første gangen han sa noe, men ikke når han har gjentatt samme setningen for sjette gang.

 

* Kampene og snikingen: Det er et dårlig snikespill da du lett banker opp alt av fiender, inkludert bevæpnede, om du tenker litt strategisk. Det er dårlig slossing da du ikke tåler noe som helst, spesielt ikke kniver og kuler. Ikke er AIen noe å skryte av heller.

 

* Det er for lineært. Ikke at det er en dårlig ting, men tenk Grand Theft Arkham, for eksempel... (eller spilt som Joker i Grand Theft Batmobile...)

 

Vurdering: 7/10 Lang fra dårlig, men som The Dark Knight er det for overvurdert.

Endret 17. september 2009 av thecrow77

[LarsP]

Zelda: A Link to the Past

 

 

Jeg tok med Wii'en på hytta i helga og spilte litt mens kjæresten var på jobb. Gikk dermed gjennom et av mine desiderte favorittspill gjennom tidene, nemlig det tredje Zelda-spillet, nemlig A Link to the Past. Sammen med Super Mario: Galaxy, så er nok dette det beste konsoll-spillet som har blitt laget. Historien, musikken, kontrollene, samt grafikken er simpelthen sublim og jeg klarer ikke å finne en eneste negativ ting å si om spillet (bortsett fra Turtle Rock og Trinexx, seriøst - dø!).

 

10/10

[vikingkylling]

Når folk er så late at de ikke gidder skrive noen ord får jeg vel trå til igjen.

 

Guitar Hero: World Tour

 

Dette er regnet som det fjerde spillet i serien, men er teknisk sett det sjette siden Rock the 80's og GH: Aerosmith ble ikke regnet med. Nuvel. Formelen er som før, stort sett. Velg karakter, velg instrument, velg sang og fyr løs.

 

Forskjellen fra før er at dette forsatt heter Guitar Hero, men det kunne like gjerne hett Band Hero. Bortsett fra at Band Hero kommer om en stund, men nok om det. I stedet for å bare spille gitar har du nå muligheten til å spille med et fullt band, så det er lettere å ha det moro med flere samtidig.

 

Når det gjelder karrieren har de gått bort fra den vanlige listen, men gir oss heller en rekke små lister å velge mellom. Vi må spille hele listen for å gå videre, men de kan til gjengjeld spilles mer eller mindre sammenhengende, og er alt fra to til fem, seks sanger (om jeg ikke tar helt feil, har ikke spilt det på en stund.)

 

Låtvalget er på mange måter det viktigste i et spill som dette, men likevel vil jeg unngå å kommentere det fordi smaken er så forskjellig hos folk. Selv elsker jeg sanger som Pull me under av Dream Theatre og Trapped under ice av Metallica, men andre folk vil nok hate dem. De kan sitte der med Tokyo Hotel og Tool, mens jeg styrer unna sånt møl.

 

Vurdering: 8/10 Mer av det samme, men det er ikke negativt.

 

 

Guitar Hero 5

 

Noe av det første jeg la merke til er selve navnet. I stedet for en teit undertittel heter det kort og godt Guitar Hero 5. Et nummer skiller navnet fra de andre i serien8, men det er strengt tatt alt vi trenger.

 

Karrieren denne gangen er som vanlig mye av den samme som før, med to store unntak. For det første kan vi nå sette sammen bandet vårt selv, selv om vi spiller single-player. Det gir meg en bra følelse av å være et fullverdig medlem i et band, i stedet for å bare være en vikar. For det andre har de endelig gått bort fra konseptet med å måtte spille x antall sanger for å gå videre. I stedet trenger vi x antall stjerner, og alle stjernene vi tjener telles med. Det gjør at om du sliter på de senere sangene kan du gå tilbake og spille tidligere sanger for å forbedre dem og tjene flere stjerner den veien. Er det en sang eller to du ikke liker (og det er det garantart) kan du enkelt overse dem.

 

I tillegg har vi fått challenges på sangene nå for å få opp til tre stjerner til, samt åpne opp litt ekstra stash. Dette kan være alt fra å spille et visst antall noter kun ved å strumme oppover til å få hele bandet til å få mest mulig poeng. Noe for enhver smak, med andre ord. Jeg liker idéen, men personlig synes jeg den burde ha vært forskjellig om vi spiller med én eller flere spillere. Sånn det er nå er det relativt få jeg har mulighet til å ta siden jeg kun spiller gitar, og kun spiller alene. Challenges som krever mikrofon, trommer eller et fullt band kan jeg bare glemme.

 

Ellers er det meste som før, men som sagt er det ikke negativt.

 

Vurdering: 8/10

 

 

Guitar Hero: Metallica

 

Ta vanlig Guitar Hero, la halve låtvalget være sanger fra Metallica, la dem stå på scenen og du har GH: Metallica. Her starter det rolig med For whom the bell tolls og The Unforgiven for å varme opp, men etterhvert dundrer det løs med gitarspill som får fingrene dine til å ønske du heller ville synge.

 

I bunn og grunn er dette Guitar Hero som vi kjenner det, men med Metallica. Liker du dem vil du elske dette spillet (i teorien). Liker du dem ikke bør du se et annet sted. Selv har jeg blandete følelser. Jeg er stor fan av Metallica og Guitar Hero, og jeg var nesten i ekstase da jeg hørte King Diamond er med, komplett med en nyinnspill versjon av sangen Evil. Men når det er sagt ble det ikke helt som jeg hadde håpet, av en eller annen grunn. Problemet er at jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hva det er. Kanskje er det for mye av det gode. Å spille en eller to sanger av Metallica er jo morsomt, men tyve på rad? Vi har som vanlig en karakter editor, men likevel må vi spille som Metallica i sangene deres. Jeg ble rett og slett lei av hele greia. Så lenge jeg spiller tre, fire sanger er det morsomt, men når jeg skifter over til vanlig Guitar Hero og får variasjon blir det straks mye morsommere for min del, og jeg kan spille i timesvis. Rart det der.

 

vurdering: 6/10