Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte.

[vikingkylling]

Two Worlds

PC / Xbox360

Kategori: RPG

 

Først og fremst, jeg spilte PC versjonen, men med en xboks kontroller og TW Control Center (et gratisprogram for å modifisere spillet litt etter ditt ønske, men jeg brukte det kun for å få spille med xboks kontrolleren. Denne anmeldelsen er derfor ikke 100% "ekte" PC eller Xboks versjon, men en blanding.)

 

Kort versjon? Obivion, Gothic 3, Two Worlds. Lengre versjon? Jaja, greit nok.

 

Det begynner ganske enkelt. Du og søsteren din er på vei hjem en dag, og hun er tydeligvis ganske skadet. (aner ikke hvorfor, men samme det.) Etter en stund blir hun nødt til å hvile, så du drar bort noen minutter for å se om du kan finne noe for å hjelpe henne med sårene. Når du kommer tilbake er hun borte uten et spor. Etter noen måneder i uvissthet før du beskjed om at hun er i live og i godt behold, men kidnappet. Du for værsågod gjøre som de sier om du vil ha neket tilbake.

 

Grafisk og lydmessig er Two Worlds et svært vakkert spill. Jeg vil påstå det overgår Oblivion og Gothic 3 på mange områder, inkludert disse. Skillsystemet er meget bra og gir deg nøyaktig hva du vil ha, når du vil

ha det. Alt du kan ta med deg som våpen, rustning og magi kan oppgraderes ved å finne en identisk versjon og kombinere den med den gamle. Dette er litt tungvindt i starten, men jeg likte det. Magisystemet er merkelig, men greit nok. I stedet for å kjøpe magi hos en fyr kjøper du "kort". Disse må du kle på deg, i mangel på bedre forklaring. Du kan kun ha tre kort om gangen, men til gjengjeld kan disse modifiseres ved å tilføre andre mini-kort. Dette igjen gjør at du for eksempel kan gjøre en ildvegg kraftigere, eller bruke mindre magi når du helbreder deg selv. Også dette er litt tungvindt i starten, men jeg begynte faktisk å like det etter en stund. Jeg spilte som sagt med xboks kontrolleren, så hver ting jeg vil bruke kan legges til en liten hurtigmeny ved å bruke D-paden. Dette gjør det enkelt å skifte mellom ting man vil bruke (magi, bue, stjele ting, potions osv). Alt i alt er mye av Two Worlds enkelt å sette seg inn i og spille, men svært avansert om man virkelig setter seg inn i det.

 

Til slutt vil jeg nevne kampene, da de er en stor del av spillet. Det er kanskje flaut å si at da jeg startet spillet første gang ble jeg drept av den aller første fienden jeg fant uten å skade ham noe særlig, og det på standard vanskelighetsgrad. Etter en stund forstod jeg derimot tenkemåten til de som lagde spillet, og begynte å bruke taktikk. Jeg angriper konstant fra siden hvor de ikke holder skjolder, slår noen ganger og hopper bakover før de kan treffe meg og benytter tiden til hjelp. Dette gjør at kampene til tider kan dra ut noe voldsomt (fem minutter i strekk for å ta en enslig grizzlybjørn?), noe som en en bra og dårlig ting. Det er bra da jeg er, unnskyld uttrykket, drittlei av å gå bort til en fiende og trykke på en eller annen knapp helt til han er død uten bli noe særlig skadet selv. I Two Worlds er man en død mann om man ikke forstår konseptet "fiender kan skade deg". Det er derimot også en dårlig ting, da kampene kan dra ut og bli ensformige til tider. Ironisk nok er en av de beste delene i Two Worlds også en av de dårligste.

 

Alt i alt er Two Worlds et spill jeg helt klart kan anbefale. Det er en stor, åpen verden som i Gothic 3 og The Elder Scrolls IV: Oblivion, og det er definitivt en vakker verden. Noen vil nok klage over at man kun kan spille en bestemt person som i Gothic 3, men til gjengjeld har man for en gangs skyld en mening med det man gjør.

 

Vurdering: 8/10

Ikke akkurat perfekt, men ironisk nok mye mer verdt tittelen Elder Scrolls enn det kjedelige Oblivion i mine øyne.

[vikingkylling]

Bully: Scholarship Edition

Wii

 

Dette er på mange samme Bully som ble gitt ut på PS2, men da under navnet Canis Canem Edit av en eller annen grunn. Den eneste forskjellen er at dette visstnok ser bedre ut (skjønt har aldri prøvd PS2 versjonen) og har noen nye klasser og oppdrag.

 

En kort beskrivelse av Bully er Gran Theft Adacedmy. Den søkkrike moren til Jimmy er nylig gift på nytt, og det passer liksom ikke å ta en femtenåring med på bryllupsreisen (som visstnok varer et helt år). Jimmy blir derfor sendt til en privat skole kalt Bullworth Academy, men på mange måter kunne han like gjerne ha blitt sendt i fengsel. Skolen er delt inn i en rekke gjenger som nerder, fotballspillere, bilentustiaster og så videre, og alle gjengene er mer eller mindre i krig mot hverandre. Jimmy er "den nye fyren", så han får problemer med å passe inn allerede fra første dag.

 

Selve spillet dreier seg i stor grad om det hverdagslige livet på skolen. Du står opp om morgenen, har en time fri før første klasse, noen timer fri til neste klasse og må legge deg om kvelden. Jeg vet det kan høres kjedelig ut når man sier det slik, men ta det med ro. Det er Rockstar som har laget det, og de vet hvordan man lager spill. Du står fritt til å utforske skolen (og etterhvert byen i nærheten) som du vil, og da mener jeg mer eller mindre bokstavelig talt som du vil. Bryt opp låser på skapene, knus vinduer, flørt med jentene, plasser kinaputter i toalettene, mobb nerdene og småungene og så videre. Faktisk er det eneste du trenger å gjøre å være i seng klokken to om natten, ellers vil Jimmy ganske enkelt sovne der han er. Selvsagt må du passe deg for vakter (dvs eldre elever jobber som vakter), men det er ganske enkelt å hoppe ned i en søppelbøtte, løpe fra dem, banke dem opp (om du er flink) og så videre. Det er utrolig mye frihet her, og du kan endelig gjøre alt du bare har drømt om i virkeligheten. Jeg har nesten gjort rutine i slå på brannalarmen før jeg legger meg om natten, kun fordi jeg liker å se folk løpe rundt i panikk.

 

Det eneste som kunne ha trukket ned er kontrollene og klassene, men også her er Bully eksepsjonelt bra. Kontrollene fungerer helt utmerket, og siden dette er Wii må du ofte bevege kontrollene fysisk (og logisk) for å gjøre noe. Skal man for eksempel ha en biologiklasse og skjære opp en frosk for å lære noe må man plukke opp skalpellen og "skjære" med å bevege selve Wiimoten. Musikk-klassen er et rytmespill, og her brukes Wiimoten og nun-chuken for å for eksempel spille trommer. Også det er helt logisk, så jeg forstod med en gang hva det var meningen jeg skulle gjøre.

Kampene er litt mer kompliserte, da Wiimoten og nun-chucken beveger en hånd hver. Dette gjør at slossing føles helt naturlig (om det er en bra ting kan jo diskuteres...), men du selvfølgelig spesialknep som å gripe tak i motstanderen, slenge ham i søppelbøtten og så videre. Meget bra, også her.

 

Alt i alt et eksepsjonelt bra spill, akkurat som man forventer av Rockstar. Likte du Gran Theft Auto liker du også Gran Theft Academy... øh, jeg mener Bully.

 

Vurdering: 9/10

 

 

Jack Keane

PC

Old-school adventure

 

Day Of The Tentacle, Secret of Monkey Island, Indiana Jones & The Fate Of Atlantis, Sam & Max Hit The Road... ringer det en bjelle? Dessverre er de gode, gamle dagene da vi fikk slike spill mer eller mindre over, og alt vi sitter igjen med er Sam & Max episodene. De er jo ganske bra, men det er noe med "hele" spill av den typen jeg savner noe voldsomt.

De gode, gamle dagene er dessverre ikke tilbake, men Jack Keane er et meget bra forsøk på å gjenoppleve dem.

 

I korte trekk driver er dette et gammeldags adventurespill av pek og klikk typen som de jeg nevnte ovenfor og foregår i gammel tid da seilskuter var moderne og pirater herjer. En sprø forsker å ekspterimenterer med planter som spiser te-blader, og det er jo klart Dronningen må få sin daglige te! En udugelig spesialagent blir sendt for å etterforske saken, men han trenger skyss. Han leier inn Jack Keane, en like udugelig kaptein. Den eneste grunnen til at han blir leid inn er fordi han er så udugelig at ingen gidder bry seg med ham eller engang husker ham. Så drar de da ut på eventyr, og kort sagt er det svært så underholdene. Grafisk er det meget bra, og stemmene viser at man har hatt det morsomt. Dialogene er også meget bra skrevet, og selve gåtene er ofte logiske. Historien er bedre enn man forventer, så alt i alt er dette definitivt et bra spill for oss som savner gullalderen for slike spill. Den yngre generasjonen som har vokst opp med Counter-Strike og WoW kan nok synes det blir kjedelig da du styrer hele spillet med musen, med de aner ikke hva de går glipp av.

 

Vurdering: 8/10

[Bruker-104685]

Gears Of War til Xbox 360!

 

Heftig gameplay møter storslagen grafikk.

Med masse action i hele spillet, ett coversystem som er det beste jeg har prøvd noensinne

Og Lanceren er det tøffeste våpenet som er blitt laget i skytespillens historie vil jeg si

Bare å bruke Chainsawen gir meg gåsehud, og headshots er utroligt heftigt

 

Mangen timer med heftig action og moro!

Og viss du spiller Gears Of War online med norske folk så er jo opplevelsen komplett!

 

Karakter 10/10

Endret 26. mars 2008 av Toman85

[Erasus]

Half-Life 2: Episode One

Etter vanilla Half-Life 2, som er etter min mening det aller beste FPS sjangeren har å by på, var forventningene store til den første lille oppfølgeren som går under navnet Episode One.

 

Historien fra Half-Life 2 blir tatt videre i spennende og varierte omgivelser med fin variasjon av combat og forholdsvis enkel gåteløsning de første timene. Etter hvert eskalerer det hele til å være mer combat fokusert der vi beveger oss gjennom hovedbyen City 13. Valve har atter en gang bevisst at de er allmektig på variasjon og spenning, jeg kjedet meg ikke ett eneste minutt.

 

Grafikken har fått et lite løft her og der, men uten så store merkbare forskjeller. Source motoren holder koken den dag i dag, og ser helt fantastisk ut.

 

Musikken er forholdsvis grei og blir brukt på en smart måte når det faktisk passer seg i enkelte sekvenser av spillet, noe som løfter helhetsinntrykket ytterligere.

 

Men fortsatt så er det ting jeg har savnet i Episode One, at spillet er over før du aner det, trekker naturligvis ned. Heller klarer ikke Episode One å holde like fin standard av bra gameplay og variasjon i oppgaver slik som vanilla Half-Life 2 gjorde. Du føler etter hvert at det er ikke like spennende, men fortsatt morro og du vil så absolutt se hva som skjer til slutt.

 

Alt i alt, anbefales på det sterkeste til både FPS fanatikere og gamere generelt, dere blir ikke skuffet!

 

Karakter: 8/10

Endret 26. mars 2008 av SynSwitch

[vikingkylling]

Crysis

 

For å ta det viktigste først. Da jeg så Jurassic Park første gang elsket jeg den fordi det var en bra historie, bra skuespillere og dinosaurer. Derimot var jeg svært lite imponert over effektene. Greit de er bra laget, men hva så? Det samme skjedde i Ringenes Herre (Peter Jackson versjonen, ikke originalen). Den er utrolig bra laget, men bra effekter imponerer ikke meg.

 

Jeg sier det fordi Crysis ser utrolig bra ut, for å si det mildt. Greit jeg må slå av AA, skygger og småting som slikt, men når resten er på High og Very High ser det svært bra ut. Problemet er som sagt at bra grafikk ikke imponerer meg, så jeg krever mer av et spill eller film. Heldigvis leverer Crysis her også. Du løper rundt i jungelen og jakter på fiender, og på mange måter minner du om gode, gamle Predator. Nanodrakten din gjør det svært sterk, mer eller mindre usynlig, veldig rask og så videre, og alt dette kan brukes som du selv vil. Fysikken er på topp, og kort sagt presterte jeg å sprenge en bensinstasjon og bli truffet av taket (!). Alt i alt er dette nesten det perfekte spill. Nesten.

 

Av en eller annen grunn fenger det ikke noe særlig etter en stund. Du går til punk A, dreper hele gjengen, fortsetter til punkt B, dreper hele gjengen og så videre. Du har mye mer frihet enn i mange andre FPS spill, men likevel blir det kjedelig etter en stund. Men i det minste klarer det endelig å dytte det seriøst overvurderte Half-Life 2 ned fra tronen.

 

Vurdering: 7/10

[anonymouse]

Spore

 

Spillet er delt opp i fem stadier. Celle, dyr, stamme, sivilisasjon og romfarende. Cellestadiet er kjempegøy. Dyrestadiet er også ganske morsomt. Deretter går det hele fullstendig i dass. DRM, SecuROM, installasjonsbegrensninger, krav om internettilkobling osv. gjør ikke det hele noe bedre. I det hele tatt er spillet like grunt som den pølen med vann man starter i. Spillet egner seg best for de aller minste. Bedre blir det ikke når spillet har vært 8 år i utvikling og grafikken er utdatert. Jeg blåste igjennom hele spillet på noen få timer.

 

Gameplay: 3/10

Graffikk: 5/10

Lyd: 6/10

Holdbarhet: 1/10

Karakter: 3/10

[vikingkylling]

Har tenkt på en lignende tråd selv, så bra noen tok initiativet. Bare husk at dette er personlige meninger. Noen vil være uenige, men det er ikke noen grunn til å starte en flamewar for det.

 

 

Guitar Hero 3

 

Sitter og hører på en sang som passer perfekt til dette spillet og oppsummerer det helt fint. We rock!

 

Konseptet er helt enkelt og genialt. Velg karakter, gi ham eller henne en passende klesdrakt, velg en gitar du liker og start øverst på en liste med sanger. Du holder en gitarformet kontroller (litt mindre enn en valig gitar, men fullt brukbar) og prøver å spille notene som kommer nedover skjermen. Vi har bare fem knapper, men det er mer enn nok når det kommer en jevn rekke noter i stor fart. Det er så latterlig enkelt å lære seg at alle kan spille det, men likevel blir det avansert nok på høyere vanskelighetsgrader at alle sliter etterhvert.

 

Gameplay: 9

Graffikk: 7 (kunne vært bedre, men det er tross alt et gitarspill)

Lyd: 10

Holdbarhet: 10

Karakter: 9

 

Litt for vanskelig på den vanskeligste vanskelighetsgraden, men ellers er det perfekt for oss som liker å spille gitar.

Endret 15. september 2008 av thecrow77

[MrL]

Slenger opp en annmeldelse av Spore jeg å

 

Spore

 

Har ventet på dette spillet utrolig lenge, og det skuffet mye. Med Will Wright + Genial ide + Lang utviklingstid hadde jeg håpet dette spillet skulle nesten bli en ny revulusjon aka The Sims. Det ble det ikke. Spillet føles mer som 5 minispill og føles ikke helt. Heller hjelper det lite når de 5 minispillene er halveis morsomme alle sammen, blant annet creature stage og tribal stage er lite morsomt etter min mening. Sivilasjons fasen er ok, mens space fasen er alt for lang og repiterende. Men spillet skal ha utrolig pluss for kjempe bra vertøy til å utvikle ting osv. Graffikken er ganske "fargerik", men egentlig ser det ut som dette spillet kom ut i 2004 eller no. Jeg håper virkelig det kommer tilleggspakker som gjør dette spillet mye bedre og sånt, for det har ihvertfall grunnlag til å bli noe genialt, men akkurat nå er det leit å tenke på at jeg ventet 3 år på dette, og er alerede dritt lei det egentlig.

 

Gameplay: 7

Graffikk: 6

Lyd: 7

Holdbarhet: 7

Karakter: 7/10

Endret 15. september 2008 av MrLG

[vikingkylling]

Lord of the Rings Online

 

(NB! anmelder det pr i dag, ikke pr launch eller pr om to år)

 

I et virvar av MMORPG'er er det ganske lite som skiller det ene fra det andre, så hvor plasserer dette spillet seg sammen med de andre? Mer av det samme, eller i en klasse for seg?

 

Vanskelig å si, i grunnen. Det fokuserer veldig mye på historie, noe som gjør mange quester svært interessante. Jeg har kjempet side om side med Legolas, løpt etter Gollum og sett Brorskapet dannes og sette av gårde på vei til Mordor, for å nevne noe. Mange av disse oppdragene er like episke som i et hvilket som helst single-player spill, bortsett fra at du denne gangen er sammen med venner. Det igjen gjør den enda mer episke.

 

Problemet er at dette er et MMORPG, så da sier det seg selv at mange quester blir standard gå dit, drep x antall fiender og få en liten belønning og klapp på skulderen. Det er ikke til å komme utenom, men likevel blir det fort kjedelig om man ikke liker å bruke timesvis på å drepe identiske fiender. Det er derimot en feil med selve sjangeren MMORPG, ikke spillet.

 

Men blir man lei er det mange andre ting man kan gjøre her. Crafting er selvsagt her, som i alle andre MMORPG'er. Man kan fiske, pynte i huset sitt, tilbringe tid med venner og så videre om man vil, så det er stadig noe å gjøre.

 

Det eneste problemet er at det ikke er noe særlig form for PvP og mest for casual spillere, men godtar man det er det svært bra og veldig underholdende. Communityet er også svært bra, noe som trekker opp en del.

 

Gameplay: 7

Graffikk: 8

Lyd: 8

Holdbarhet: 9

 

Karakter: 8/10

[Wartom]

Majesty

 

Ett ganske gammelt fantasi strategi spill. Med første øyekast kan det virke som NOK et av de mange lignende spillene, men det har ett par punkt som skiller det kraftig fra lignende spill. Du styrer ikke en eneste enhet i spillet selv, men de gjør alle som de selv vil. Alle. Den eneste måten du kan få noen til å gjøre noe du ønsker er å foreslå det ved å plasere en belønning i gull for å angripe ditt og gå der og der.

 

Helter er viktige i dette spillet. For å skaffe helter å du bygge diverse laug der du kan rekruttere forskjellige typer helter, som f.eks ett laug for krigere, og ett for tyver. Dessuten kan man byge diverse tempel for å leie prester, men da er det mange tempel og velge mellom. Ikke alle tempel kan bygges sammen, de gudene hater de gudene, men tolererer de gudene, og noen guder liker kansje ingen andre guder i det hele tatt.

 

Du skaffer penger ved at innbyggerne dine betaler skatt, men får å få pengene må en skatteinkrever hente pengene fra hus (som bygges automatisk etter som du bygger flere bygninger), fra laug og fra handelstasjoner. Om skatteinkreveren blir drept etter å ha hentet gullet klart for å levere det til deg er dette ett hardt slag på økonomien din. Kampanjen på spillet er bygd opp ved diverse oppdrag du må fullføre noen vanskeligere en andre, men du kan gjøre de i hvilken som helst rekkefølge, bortsett fra ett par som krever at du har fullført noen spesielle andre, pluss ett der du trenger å ha fullført absolutt alle andre oppdrag. Du kan også spille på en tilfeldig kart der du selv velger hva du starter med, hvordan kartet ser ut og hva som spawner.

 

Det som trekker ned på dette spillet må være grafikken som er ganske utdatert siden spillet er gammelt, ellers er lydene og musikken veldig god. Noen av kartene virker også som de er laget for å være vanskeligst mulig og er nesten umulig å fullføre, som f.eks å skaffe 100 000 gullpenger på 50 dager, noe som ikke går uten å gamble store summer og ha flaks. Ellers så er det noen templer som i mine øyne er helt ubrukelige og bare er der for å ha variasjon. Spillet har heller ikke mye til historie. Den kan enkelt ramses om med at du er en konge og styrer ett fiktivt kongerike i en fiktiv verden, full av farer og problemer. Hvert av oppdragene er uavhengige av hverandre og har en egen problemstilling.

 

Ett veldig morsomt spill som alle burde prøve. Oppfølgeren kommer forresten også om en stund.

 

Gameplay: 9

Graffikk: 5

Lyd: 7

Holdbarhet: 9

[AvidGamer]

Legend: Hand of God (2008)

 

 

Platform: PC

Sjanger: RPG/Hack and Slash

 

 

Leiter du etter noe å holde deg opptatt til Diablo III kommer? Vel, her har du mulig svaret. Legend: Hand of God legger ikke skjul på at den er insperert av Diablo spillene. Her finner vi samme type monstere, og samme avhengighets faren!

 

Det enkle er best.

Historien er ikke mye å ta fatt i her (ivertfall ikke så langt som jeg spilte). Et viktig amulett (Hand of God) må skaffes for å bruke dens kraft får å stenge et portal, dette vil redde ditt folk og landet og du må finne den! Sånn, på tide å drepe ting!

 

Loot loot and more loot

Noe som folk elsker med Diablo er loot. De har et random drop, og der er aldri likt når du spiller. Det er ofte et skrøyte rett å ha funnet et viss ting.

Slik er det hos Legend. Faktisk, det er total likt. Magiske items har farger, og selv måten items dropper er helt likt som Diablo. Det er random og det mye!

 

Problematisk inventory.

Characteren din er ikke lett å ordne med. Her har utviklerene valgt å droppe slots, og heller ha figuren din stående der og du må bare droppe utstyr fysisk på han i håp at det er ledig slot til den. Hvis ikke så erstatter den det du har på deg.

Å sammenligne det du har på deg må du shift+klikk, svært likt som WoW.

 

Du har 2 bags å ha ting i som er delt opp via faner/iconer. Du har også et automatisk sortering av det du har med det enkel tykk av en knapp. Det som den ikke gjør er dersom du selger masse ting og vil «rydde opp» så tar den ikke ting fra andre fanen og legger frem i den første. Noe som betyr at du må gjøre dette manuelt. Ikke noe stort problem, med det er kjekt med en oversiktelig inventory.

 

Click and Point.

Du styrer med muse klikk. Enten ved å holde den ned og styr i «real time» eller ved å merkere et punkt og la han gå der. Dessverre er ikke autopiloten noe særlig smart, og du vil ofte sitte fast.

 

Kamp er barnselig enkel. Du klikker på et monster og holder knappen nede. Det som er plagsomt er at du «velger» aldri noe, du hviler musen over får håpe at du har valgt rett monster. Det er ingen ring på bakken som indikerer hva du nå har valgt. Dette gjelder alt i spillet, kister, folk, osv.

Kampen er svært morsomt å se på, du kapper av kroppsdeler og blokkerer.

 

Humor og Fe

Det er en god del humor i spillet. F.eks, jeg løp bortover og sparket en hodeskalle bortover. Så begynte han å nynne en sang, som om han koset seg med dette. Fe'en brøyt inn og sa «Stop kicking that skull around, we have work to do!».

Feen er ditt muse peker, og fungerer også som et lys i mørke huler. Det er virkelig nydelig å se på skygge effekte den lager. Alt er dynamisk og retter seg etter hvor du beveger pekeren. Hun også hjelper deg ved å indentifisere ting som du finner. Faller et våpen som er bedre enn den du har på deg forteller hun det det.

 

Klasser.

Spillet har en imponerande antall klasser å velge fra. Disse definerer du selv via et 5x5 meny. Du velger 1 av 5 på venstre siden så 1 av 4 på høyre siden (du kan ikke velge 2 av samme). Hvilken kombinasjon du tar avgjør hvilken klasse det blir.

 

The Path of the Warrior

The Path of the Villain

The Path of Magic

The Path of Wilderness

The Path of Faith

 

Denne metoden resulterer i 12 klasser: Warrior, Battle Mage, Archer, Paladin, Illusionist, Scout, Battle Monk, Battle Mage, Arcan Archer, Arch Mage, Light Archer.

 

Hver klasse har også et talent tre som du deler ut poeng til når du leveler. Samme gjelder stats til characteren din, Strength, Dexerity, Mana osv. Helt likt system det vi kjenner til fra Diablo.

 

Mus Knapper

Det er ingen «bar» med skills som du kan velge fra som mangen rpg har for tiden. Her definerer du hva dine 3 mus knapper skal være. Angrep, kamera, Magi er det jeg fant ut er greiest. Det er ingen måte å pause spillet å veksle ut disse under kamp, så du bør planlegge nøye hvilket evner du kommer til å bruke.

Du kan derimot veksle utstyr når du vil og spillet pauser, dette er svært viktig fordi du kommer til å må veksle våpen som gjør bedre skade mot visse monster.

 

Mini Map forteller alt.

Det er et minimap som viser alle monster og folk i nærheten (utenom når du er nede i Crypts o.l.) Så det å bli overrasket av et angrep er aldri til stede. På det posetive betyr dette at du kan lett forbrede deg på kamp.

Quest givende folk har utropstegn over hodene sine.

 

Varierte områder

Det er mye varierte områder i spillet, og musikken er svært stemningsful og proffesionelt laget.

Visuelt messig er spillet svært bra, og det er tydelig at utviklerene har vært nøye og elsket det de har laget.

 

Konklusjon:

Absolutt et spill du lett blir dratt inn i. Før jeg visste ord av det hadde hele dagen forsvunnet og jeg glemte å spise! En virkelig verdig spill som er utfordrende og holder deg opptatt til Diablo III kommer!

 

8/10

 

(Hopp frem til 7:18 for å se de herlige dynamiske skyggene jeg snakket om..varer bare i noen få sekunder desverre.)

Endret 13. oktober 2008 av AvidGamer

[vikingkylling]

Sacred 2 (demo)

 

Ble inspirert av anmeldelsen over og vil anmelde demoen av Sacred 2. Selve spillet kommer nok ikke før tidlig november, så demoen får holde får nå. Den kan for øvrig lastes ned fra Demoer der oppe til høyre, bare så det er sagt.

 

Tar det steg for steg, så vi starter på begynnelsen.

 

Det starter som vanlig med en tekstbasert loading skjerm. Denne inneholder det vanlige informasjonstullet som å laste inn grafikk, laste inn lyd, slette alle Celine Dion mp3-sangene fra harddisken og så videre... Nuvel.

 

Menyen

 

Svært enkel og oversiktig. Da dette bare er demo kan vi kun spille som Seraphim (mer om dem etterhvert) og begynne kampanjen til de snille.

 

Vi har ingen "klasser" i vanlig forstand, men seks raser. Disse er imidlertid svært forskjellige allerede til å begynne med og kan spesialtilpasses omtrent som man vil etterhvert. I demoen kan vi kun spille som Seraphim, men andre klasser er Dryad, Temple Guardian, High Elf, Inquisitor og Shadow Warrior.

 

I tillegg kan vi tilbe en av seks guder, og hver gud gir oss en egen gave. Denne kan brukes som en vanlig skill, som å helbrede, skade fienden og så videre. I fullversjonen kan vi også velge mellom to forskjellige kampanjer, noe som burde gi oss enda mer spiletid. Temple Guardian kan kun være snill, og Inquisitor kan kun være slem. De fire andre kan velge selv.

 

Det siste man velger her (bortsett fra navnet på karakteren, selvsagt) er vanskelighetsgraden. Det to åpenbare er Bronze og Silver og fungerer som Easy og Medium. Bronze er lett, Silver litt vanskeligere. Men i tillegg har vi også en liten hodeskalle mellom de to kalt Hardcore. Klikker vi denne får vi spille i Hardcore-modus. Selve spillet er det samme som vanlig, men dør man når dør man for godt. Vi har kun étt liv. Personlig synes jeg det gir hele spillet mer mening da man faktisk må tenke strategisk hele tiden i stedet for å bare løpe rundt som en annen tulling og denge løs på alt som rører seg.

 

Selve spillet

Det minner mye om Diablo, det skal være sagt med en gang. Kameraet er omtrent det samme, kontrollene er omtrent de samme og så videre. Ulikt Diablo kan vi derimot også kontrollere karakteren vi spiller med A, S, D og W som i et tredjepersons spill, og kameraet kan til en viss grad styres fritt. Dessverre kan vi ikke styre det 100% og ta en titt opp i skyene, men det er fordi det ville krevd ekstremt mye prosessorkraft og minne når vi tenker på hvor stor og åpen verden er. At det i tillegg gir oss en meget vakker og detaljert verden er bare en fin bonus.

 

Man denger løs på fiendene som vanlig med å trykke den venstre musknappen, og vi kan legge inn et spesialangrep og lignende på den høyre når det blir tilgjengelig.

 

Level up!

Nå begynner det å bli morsomt. Hver karakter har rundt 27 forskjellige egenskaper å velge mellom totalt (spesialisere seg på sverd, lære å bruke skjold, bruke to våpen om gangen osv), men vi kan kun velge ti av dem maksimalt. Det gjør at vi "mister" rundt 17 av dem, så det er lurt å tenke nøye gjennom det. I tillegg må rundt halvparten av egenskapene åpnes opp med å fokusere på de andre, så da mister man jo enda flere egenskaper. For eksempel har vi tre eller fire grupper egenskaper, og vi trenger et visst antall "poeng" i hver gruppe for å åpne de bedre egenskapene. Vil du lære deg å bruke to våpen må du nok først bli bedre med å tenke taktisk, for eksempel.

 

Jeg nevnte skill? Jada, selvsagt har vi dem også. Disse får man merkelig nok fra fiender som "loot", men det fungerer helt fint i praksis. Selvsagt kan vi ha flaks og få alle i løpet av en halvtime (i teorien, men ikke stol på det), og vi kan teoretisk ha uflaks og bare få noen få gjennom hele spillet. (igjen, teoretisk).

 

Det morsomme er at vi kan gjøre mye med de skillene for å forbedre dem, og vi kan sette sammen komboer og bruke to eller flere skills samtidig om man vil. For eksempel har vi et skill der hun dama (Seraphim) hopper mot fienden og gjør mye skade når hun lander. I tillegg har vi et skill der hun slår fienden flere ganger på rad. Disse kan fint kombineres, så hun hopper mot fienden, gjør stor skade når hun lander og denger løs flere ganger med et eneste trykk på den høyre museknappen. Ja, det er så kult som det høres ut.

 

En annen morsom ting er vi ikke har magi, mana, energi eller noe lignende denne gangen. I stedet trenger skills tid til å kjøle seg ned. Jo bedre de er, jo lengre tid tar det før vi kan bruke dem igjen. Det gjør at vi kan tenke taktisk i stedet for å hamre løs på mana-potion som i et visst annet spill... *host* Diablo 2 * host*

 

Humor

Humor er selvsagt viktig, og Sacred 2 er ikke akkurat et spill som tar seg selv altfor seriøst. Jeg nevnte beskjeden om at den sletter alle Celine Dion-sangene fra harddisken når den starter, og denne meldingen er bare en av hundrevis, de fleste like morsomme.

 

Men selve spillet har også svært mye humor, selv i demoen. Går man rundt på en kirkegård og ser på gravene burde man strengt tatt kunne lese hvem som er begravet der. I Sacred 2 får man heller lese ting som "Ladies first!" og "Laugh it up. Your times comes."

 

En vanlig ting er at når man står i ro for lenge begynner karakteren å bevege seg litt. Det skjer selvsagt her også, men hele tiden med kommentarer som "Take your time. It's not I've got something better to do..." og "This is not a drill. This is the Apocalypse. Please remain calm and exit the building. Thank you."

 

Det er veldig mye sær humor her, og da har vi ikke engang begynt på de berømte easter egg-ene. Om du tror å finne et sandslott i EvenDim i Lord of the Rings var Online var teit har du mye å glede deg til... Som eksempel fant jeg en statue med teksten "Dedicated the famous bard named Britney"... Hm...

 

Konklusjon

Må ha det. Bare må ha det.

[Lange]

Oblivion

PC

 

Har gitt dette spillet en 6/10 tideligere i år. Men de siste to månedene har jeg lasta ned over 50 mods. Og må si at det begynner å bli et veldig spillbart spill, og jeg har bare rørt overflaten.

 

Karakter: 8.5/10

[Bruker-104685]

Satt meg ned med Halo idag:

 

Halo Xbox "men tar spillet på 360en": Det er fortsatt like spillbart idag som så for første gang det kom til Xbox

Får faktisk enda gåsehud når jeg går rundt der å dreper skrikende aliens og hører orkestrisk musikk som fenger enda!!

Spillbarheten er høy, historien er alltid på topp, grafikken er herlig til å være fra 2001. Pistolen er alltid like gøy å bruke

 

Gameplay: 9.5

Grafikk: 9.5

Historie: 10

Holdbarhet: 9.5

 

Setter karakteren 9.6 fordi det er rett og slett det jeg mener att spillet virkelig fortjener

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Full Throttle.(pc)

 

Typisk 90-talls eventyrspill.

Digg humor, gode

kampscener* og vanskelige oppgaver som må løses.

Historien er en av de bedre.

 

8\10

[AvidGamer]

Bra "snik titt" thecrow777. Gleder meg til det spillet, men skal la være å spille demoen..jeg vil ha et fersk opplevelse fra starten av. Demoer pleier å ødelegge litt.

Håper jeg klarer å spille ferdig Legend et par ganger før den kommer ut(skal spille med 2 forskjellige klasser, spiller Paladin nå som er utrolig overpowered, og en magi-klass neste).

 

Kjipt at tyskerene får spille den...

Endret 13. oktober 2008 av AvidGamer

[vikingkylling]

Tja, demoen lar deg spille opp til lvl 10, og maks level er 200... Det sier jo litt.

 

For øvrig drepte jeg en tilfeldig fyr, og i stedet for den vanlige kommentaren med et lite dødsskrik sa han "I see a light! I think I will move towards it!"

 

Elsker humoren her.

[MrLuni]

mine innlegg!

og for å si noe, mgs4 = 9

[vikingkylling]

Mercenaries 2: World in Flames

 

I disse GTA4 og Saint's Row 2 tider er det fort å glemme lille Mercs. GTA er bra historie i en storby. SR er gladvold i en storby. Mercs 2 er... vel, Mercs 2.

 

Kort sagt driver en idiot og skapter trøbbel nede i Venezuela, men hvem bryr seg om det? Du blir leid inn for å ta deg av en fyr der nede, men han ender opp med å skyte deg i rompat (bokstavelig talt. Du får høre ganske ofte at "You are the mercenar who got shot in the ass." Det kan vi jo ikke ha noe av, så da får du vel ta hevn.

 

I det første Mercenaries ble du leid inn for å ta deg av 52 terrorister, men denne gangen er det personlig. Naturligvis nok er det ikke fullt så enkelt som å bare dra hjem til fyren og skyte ham, så du trenger penger og informasjon. Dette får du ved å gjøre oppdrag for en rekke organisasjoner som å ta over små utposter, eliminiere noen folk, sprenge noen bygninger og så videre. Dette igjen gjør at de som leier deg blir blide og lar deg kjøpe ting hos dem som våpen, kjøretøy, diverse luftangrep og så videre.

 

Jepp, luftangrep. Bokstavelig talt. Du er i krig, og en liten lommekniv holder jo ikke. Om du tror GTA og Saint's Row er voldelig har du ikke prøvd Mercenearies 2 ennå... Kort sagt stod en tilfeldig fyr på toppen av et tak, så jeg vurderte å ta trappen og klatre helt opp, eventuelt kjøre opp via garasjebygningen ved siden av. Det ble for tungvint, så jeg tok like greit og teppebombet hele nabolaget. Tror ikke han overlevde, for å si det slik...

 

Ser du et kjøretøy kan du stjele det. Ser du en bygning kan du ødelegge den. Setter du fyr på et tre brenner nok hele skogen opp. Liker du å ødelegge ting er dette spillet for deg.

 

Jeg spiller PC versjonen og fikk store problemer med å ta over en tanks i en villa veldig tidlig i spillet, men den feilen ble rettet i en patch. Bortsett fra slike små detaljer er det veldig lite jeg har å klage på her. Grafisk kunne det ha vært litt bedre, men hva så? Fysikken er litt tvilsom til tider, men ikke så mye at det blir et problem. På den annen side var fysikken i GTAIII så dårlig at jeg ikke klarte å fullføre spillet, og selv GTA: San Andreas ble unødvendig vanskelig på grunn av elendig bilfysikk.

 

Ser man bort fra slike småting er Mercs 2 et spill man kan kose seg med i en evighet.

 

Vurdering: 8/10

[vikingkylling]

Sacred 2: Fallen Angel

 

Nå da spillet er i hus er det vel på tide å anmelde det. Det meste står i demoen, så jeg tar bare med det som er forskjellig fra den.

 

 

Utvikle karakteren

 

Selvsagt kan vi utvikle karakteren i demoen også, men nå kan vi gå litt amok for å si det mildt. De av dere som har spilt Diablo 2 var at "loot" er viktig i slike spill, og Sacred 2 skuffer ikke. Vi har de vanlige grå (ubrukelige) tingene, hvite (normale) ting, blå (magiske) og gule (sjeldne) og grønne (sett) ting som vanlig. I tillegg har vi to typer oransje ting. Begge er unike ting, og fargen bestemmer bare hvor bra den er. En kjedelig, matt oransje er meget bra, men når du finner en ting med lysende oransje burde du klare deg en stund. En morsom detalje er at når du finner noe unikt vil karakteren din kommentere det ("This item looks very interesting" eller noe lignende), så du slipper å gå glipp av noe om du tar med deg mange ting om gangen.

 

Som jeg nevnte i forhåndstitten får vi ikke nye krefter når vi går opp i level, men finner disse på fiender vi beseirer. Det gjør at det kan ta veldig lang tid før vi når noe som helst (jeg var lvl 7 før jeg fant ismagi), og det kan ta veldig kort tid (var lvl 3 og hadde tre forskjellige flammemagier pluss jeg kunne kaste lyn). Dette kan høres kjedelig ut, men hver magi kan oppgraderes med en tilsvarende (ildkulen vi starter med kan oppgraderes til lvl 2 om vi finner en ny), og evnene vi finner er ikke kun til deg selv. En Temple Guardian kan fint finne evner til Dryad, for eksempel. Dette ville vært ganske teit om vi ikke kunne bruke dem til noe, så vi kan enten bytte de vi ikke har bruk for mot en annen (skjønt det koster veldig mye), eller vi kan legge det i kisten vår. Denne kisten er delt inn i to. Den ene delen er kun til karakteren vi bruker, men den andre er tilgjengelig for alle karakterene vi har. Det gjør at selv om jeg kun spiller High Elf nå har jeg flere evner til samtlige klasser liggende, inkludert noen til High Elf jeg ikke har bruk for nå. Når jeg starter en Seraphim etterhvert kan hun for eksempel få Battle Stance (gjør at du sloss bedre) og oppgradere den direkte til lvl 3 fordi jeg har tre av dem. Dette igjen gjør at du kan lete i timesvis etter nye evner til deg selv og gi de du ikke trenger til en karakter som gjør det, og du kan fort bli avhengig. Loot var viktig i Diablo 2, og nå er det nesten perfekt.

 

Oppdrag for noen og enhver

Men vi kan ikke surre rundt og samle loot hele tiden. Verden er tross alt i fare som vanlig, så du må nok gjøre noen oppdrag nå og da. Interessant nok kan du spille slem eller snill som du vil, og hver klasse har noen egne oppdrag. (Seraphim er en engel og kan kun spille snill, og Inquisitor kan kun være slem. Resten kan velge).

Oppdragene er svært varierte og som regel av meget bra kvalitet. Jeg har reddet noen barn fra banditter, drept noen ulver og leter akkurat nå etter en, øh, teddybjørn.

 

Noen oppdrag er ganske korte (drep den ulven der og få belønning), mens andre er veldig lange. Et av oppdragene jeg gjorde i går kveld gikk ut på å etterforske hva folk drev på med for å forurense vannet. Det førte meg til på et ganske langt oppdrag hvor jeg snakket med noen, drepte noen, utforsket veldig mye og så videre. På slutten måtte jeg gå inn i en kobold-leir og drepe førti (!) av dem pluss en boss, og det selv om jeg hadde gjort mange oppdrag før jeg kom så langt.

 

Detaljer, detaljer, detaljer...

En morsom ting i Sacred 2 er alle detaljene du finner over alt. For å ta det fra starten får du en beskrivelse av karakteren du velger i menyen, komplett med tale og greier. Det interessante er at om du skifter fra Light til Shadow kampanje vil beskrivelsen av karakteren faktisk endre seg en god del.

 

I selve spillet er det svært mange detaljer som trekker opp helhetsopplevelsen. Jeg nevnte at karakteren gir beskjed (igjen, med stemme) når du finner en unik ting, og du finner stadig noe å le av. Jeg drepte en drøss av fiender, og helt plutselig klagde en over at han bare var statist... En annen ble ganske sur og sa han vet hvor jeg bor... ("I know where you live, player...")

 

Men som sagt står det meste i forhåndsomtalen, så jeg bare bekrefter at det er minst like bra som jeg hadde håpet. Noen småting kan selvsagt trekke litt ned, men i et spill av denne størrelsen og av så bra kvalitet spiller det ingen rolle om en og annen fiende sitter fast i bakken når han dør eller at grafikken kanskje kunne ha sett litt bedre ut. Det er svært vakkert, men ikke "DX10-vakkert".

 

Vurdering: 9.5/10