Mini-anmeldelse av det siste spillet du spilte.

[vikingkylling]

Jeg vet dette kun er korte anmeldelser, men skader det å nevne hva slags type det er?

 

Clive Barker's Jericho

FPS til PC og Xboks360 (jeg spilte PC versjonen)

 

Du er medlem av Jericho Squad, en hemmelig militær organisasjon som etterforsker paranormale hendelser. Denne gangen drar du og laget ditt til en ruinby langt ute i ørken i midt-Østen der det foregår mildt sagt merkelige ting.

 

Bra ting:

+ Historien er skrevet av Clive Barker, kjent fra blandt annet Hellraiser. Det sikrer en 18-års aldersgrense uten å bli for teit. ("Don't worry, sir, it's not human blood. At least not all of it.")

+ Laget ditt er ganske smart til tider og finner fort gjemmesteder å dukke bak, beskytter hverandre og vet hva de gjør når det gjelder kamp. Som regel.

+ Grafisk ser det utrolig bra ut, og du kjenner fort igjen stilen til Clive Barker. Syk, syk mann.

+ Introen setter deg fort inn spillet og situasjonen, og gir deg lyst til å fortsette.

+ Folkene på laget ditt har personlighet, så du bryr deg om de forskjellige. Det er ikke Generisk Partner 1-6, men "ekte" folk.

+ Folkene kommer med geniale kommentarer hele tiden, selv midt i en kamp og når de vekkes opp igjen. Dette gjør at selve spillet føles levende, til forskjell fra 99% av de andre generiske FPS'ene som Crysis og Half-Life 2.

 

Mindre bra

- Survival Events. Du har svært kort tid til å trykke rett knapp for å overleve, og selv om du faktisk gjør det dør du ofte. Jeg fikk det bedre til med å bruke en gamepad fra xboksen, men hva er poenget med gamepad i et FPS spill til PC? Selv med gamepad gikk det svært dårlig til tider. De er heldigvis relativt sjeldne, og det tar en god stund mellom hver gang.

- Hele spillet er lagd for konsoll, så du trenger ikke bevege siktet stort for å finne fiendene.

- Ingen dør for godt med mindre hele laget dør. Dette gjør at det til tider kan bli for lett, spesielt siden selv AI folkene vekker hverandre til live hele tiden. Men ta det med ro, det er til tider sinnsykt vanskelig likevel.

- En type fiende eksploderer når den dør, men laget ditt klarer ikke å forstå det. Dette gjør at de stadig løper bort til fienden når den ramler om (spesielt i trange korridorer) og blir drept i eksplosjonen. Om de måtte ha en fiende som eksploderer, hvorfor ikke la laget ditt forstå at den er farlig selv når den ramler om? Men dette er heldigvis sjelden et stort problem, spesielt siden du kan vekke opp laget igjen om en av dere overlever.

 

Vurdering: 8/10

[Hullakazam]

Army of Two - XBox 360

 

Hadde temmelig middels forventninger til dette spillet, og de ble innfridd, men det var ca. det også. Faller aldri for hovedpersonene, og historien generelt er klisjéfylt og tynn. Spillemønsteret blir rask gjentagene, og baserer seg i stor grad på "dukk bak noe, pek frem fra tid til annen og skyt ned en og en fiende".

Jeg skal ikke påstå alt er dårlig med Army of Two, faktisk er det en helt kurant måte å tilbringe en 6-10 timer, jeg bare sliter å se noen stor gjennspillsverdi. Spillet har funnet en morsom måte å skaffe nye våpen på. Gjennom å tjene opp penger ved å gjøre oppdrag, og ekstra penger ved sideoppdrag som dukker opp i løpet av hovedhistorien, får man råd til diverse våpen, som igjen kan oppgraderes og modifiseres på forskjellige, individuelle måter. Det eneste irritasjonsmomentet med dette, er at man må kjøpe oppgraderinger i en viss rekkefølge. Om jeg har lyst på endeløp #3 til mitt gevær, må jeg gjennom #1 og #2 først, som jeg kanskje ikke har noen interesse av overhode.

 

Alt i alt er Army of Two er brukbart spill, som kan tilby tidvis god underholdning, men neppe skriver seg inn i historiebøkene.

 

6.5/10

[vikingkylling]

Destroy All Humans! 3: Big Willy Unleashed

Wii

 

Først og fremst vil jeg si man teknisk sett får dette spillet til flere konsoller, men da wii-versjonen har så fundamentalt forskjellige kontroller kan de ikke direkte sammenlignes. For eksempel styrer man UFO'en ved å vippe kontrollen forover og bakover for å fly opp og ned, og man vrir kontrollen for å snu UFO'en. (det høres kanskje teit ut, men i praksis fungerer det utmerket).

 

Dette er det tredje spillet i serien, og som tittelen antyder går det kort sagt ut på å drepe mennesker og forberede en invasjon av romvesener. Problemet er at man drepte veldig mange i de to første spillene, så hva gjør man egentlig med likene? Tja, dette foregår på sytti-tallet, da junkfood begynte å bli populært. (ta det med ro, selv om man lager pølser og hamburgere av menneskekjøtt og selger det til andre mennesker er dette er et familiespill.)

 

Jeg skal ikke gå videre inn på historien her da den er ganske kort, men likevel veldig bra. Dette beviser en gang for alle at kvalitet er viktigere enn kvantitet.

 

Jeg nevnte kontrollene tidlig, og på mange måter er det her selve kjernen av spillet ligger. Bra kontroller er viktig, og dette spillet.... tja, vil ikke si sliter, men har et interesant problem. Kameraet kan stilles inn på tre grader, avhengig av hvor raskt det skal bevege seg. På laveste må man bevege markøren helt ut i siden av skjermen for å se seg rundt, men på raskeste beveger den seg nesten som i et FPS (nåja..) på PC. Dette kan være tungvindt, spesielt før man blir vant med det og kunne trekke litt ned. Problemet er at nettopp fordi kameraet er så "fast" er markøren utrolig løs, noe som gjør at man nesten får følelsen av å spille et spill med lyspistol. Det interessante er hva man synes er viktigst. Meget bra kamera og brukbar sikte, eller meget bra sikte og brukbart kamera?

 

Dette spillet er også litt i korteste laget for noen da det bare er 23 vanlige oppdrag og 17 sideoppdrag, men det er likevel veldig mye å gjøre her. Alle våpnene og kjøretøyene (UFO og... et annet) kan oppgraderes, noe som krever at man møter noen kriterier. En Anal Probe kan for eksempel oppgraderes ved å bruke den en god del og samle Energy Cells. Energy Cells er mer eller mindre standard "hidden collectible" som i så mange andre åpne spill, men denne gangen har vi hele tiden en grunn til å lete etter dem. Og det er mange av dem.

 

Vurdering: 9/10

[boffeeen]

R6:V

MP: Dro fram godbiten forrige uke, og det er alle tiders, ingen matchmaking og muligheten til å banne omtrent alt og alle gjør meg godt, også kult å slippe alle "WTF y p90 rite thurr" momentene i CoD.

SP: kul grafikk og alt det andre de om spiller SP bryr seg om.

 

10/10

[vikingkylling]

Og tittelen på spillet er...? (skjønner det er Rainbow Six: Vegas, men du burde unngå å forkorte titler likevel.)

[Coffey]

R6:V

MP: Dro fram godbiten forrige uke, og det er alle tiders, ingen matchmaking og muligheten til å banne omtrent alt og alle gjør meg godt, også kult å slippe alle "WTF y p90 rite thurr" momentene i CoD.

SP: kul grafikk og alt det andre de om spiller SP bryr seg om.

 

10/10

Han mener Rainbow Six Vegas, tipper jeg.

 

men likevel, det der var en drittanmeldelse. "og alt det andre de som spiller SP bryr seg om"?

[boffeeen]

Minianmeldelse..

[Gunfreak]

Duke Nukem 3D med High resolution pack

 

nå har Duke fått ansikts løft, spritsa har blitt byttet ut med 3d modeler, våpene har fått en ansikts løft også.

 

ellers er alt likt, og det er bra da dette er en av de aller kuleste og tøffeste FPS noen sinne laget,

 

10/10

[Gormers]

SSX BLUR

Wii

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jeg kjøpte dette spillet for et par måneder siden til 300kr. Noe mer synes jeg ikke det er verdt, ihvertfall ikke nå.

Det er et arcade-snowboardspill som tar i bruk Wii kontrollen og bruker et par baner fra de eldre spilla med litt overhaling når det gjelder grafikken. Hvis du har spilt spillet før, vet du at det hele handler om å kjøre ned selvmordsstup i 100km i timen for å komme først i mål, eller å ta triks der å ta av seg brettet og snurre 20 ganger for å få mest poeng, er null problem. Det er også noen andre disipliner (altså andre moduser) med i dette spillet, men det er underrepresentert. Gameplayet er raskt og gøy. Musikken er også en veldig viktig del av spillet, som hjelper stemningen.

 

Kontrollen her har blandede resultater, men mest positive. Du kan svinger nå ved å tilte nunchucken til siden. Dette fungerer faktisk mye bedre enn med stryespak. Vanlige triks fungerer også greit. Men, ubertriksene (supertriks som krevde litt mer avansert teknikk for å få til), er ikke helt perfekt her. Man tegner et bilde på skjermen ved å holde kontrollen vannrett og bevege den etter mønsteret. Resultatet er et kontrollsystem som tar en stund og komme inn i, men som fungerer stort sett greit når du har prøvd en del ganger. Men du vet aldri helt om det er din feil eller spillet, at figuren ikke tar triks. Det som kanskje er den største feilen er at oppskriften på triksene (bildet som viser hvordan du skal bevege kontrollen), noen ganger er feil. For eksempel utløses et triks vistnok ved å tegne en Z, men i realiteten bør du heller bevege den høyre, venstre, høyre.

Derfor må du lære deg triksene selv ofte. Dette systemet er likevel ikke bare dårlig. I de foregående spilla så var det egentlig litt for lett å ta ubertriksene, det vanskelige var heller å bedømme om du kom til å rekke å gjøre ferdig trikset før du nådde bakken. Uansett, jeg likte kontrollene.

 

Musikken er en viktig del av spillet, og er sanger lagd av kun Junki XL. Disse femten sangene er både fantastiske og irriterende. Noen ganger, etter hva du spiller, kan samme lydspor repetere seg om og om igjen. Andre ganger, når du farter ned flett i superfart med full "groove meter" (boost meter som du fyller opp ved å gjøre triks), er utrolig deilig, og hjelper med å gi deg noe så sjeldent som ren spillglede.

 

Du tror kanskje at jeg skal gi høy karakter nå? Dessverre er det en del ting som trekker ned en del. For hver nye ting som er blitt lagt til, så har to ting blitt fjernet. Spillet føler ganske tomt, selv om du har en del å gjøre, og det er en rekke designfeil her og der. For eksempel så kan du ikke se hvilke småutfordringer du har tatt. Dette er mindre utfordringer som kan spørre deg for eksempel å grinde 300m før tiden går ut. Banene er delt opp i 3 peaks, og du kan bare se hvor mange du har tatt i hver. Derfor hender det at du tar den samme om igjen. En annen ting er at spillet kun saver når du har tatt en utfordring eller liknende, og gir heller ikke informasjon om dette. Jeg kjørte rundt og samlet "mynter" som er spredt rundt på diverse baner, men det ble ikke lagret når jeg avsluttet pga jeg ikke hadde spilt en event eller utfordring etter. Det er også alt for lett å komme out of bounds.

 

Dette spillet ender opp som veldig god underholdning i korte stunder, litt som et avhengighetsdannende nettspill. De første 30 minuttene jeg spilte, angret jeg veldig på at jeg hadde kjøpt spillet, men dette er et spill som vokser på deg og blir veldig underholdende etterhvert, selv om det er litt ensformig.

6/10

Endret 17. mars 2008 av gormers

[vikingkylling]

Lord of the Rings Online

 

Kort anmeldelse? Greit, skal prøve... Grafisk ser det fantastisk ut nå da det støtter DX10. Latency (hastigheten PC-en bruker til å kommunisere med serveren) ligger på rundt 150 her på PCen min, mot minimum 250 i samtlige andre MMORPG'er jeg har spilt. Aner ikke hvorfor, da dette er det vakreste online spillet jeg noensinne har spilt og teoretisk burde ha gått tregt. Anyway, spillbarheten er på topp. Questene (spesielt tidlig) er varierte og interessante, og for en gangs skyld har vi en historie å forholde oss til.

 

Nei, driter i resten av omtalen. Dette spiller ville ha vært på tronen over de beste MMORPG'ene gjennom tidene om det hadde giddet, men det er altfor kul til å gidde bry seg. Craftingen er litt kjedelig etter å ha spilt Vanguard og EverQuest 2, men ellers er det perfekt. Om du vil ha et MMORPG er det bare å prøve dette. Du kommer ikke til å angre.

 

Vurdering: 9/10

[sir-alex]

Transformers The Game PS3 (Kjøpt fra cdon for 99,-kr)

 

Når jeg bestilte dette spillet så hadde jeg ikke så altfor mye forhåpninger. (Men måtte jo testes siden jeg kunne få det til den prisen)

Har sittet nede å testet det litt, og jeg er imponert faktisk! Er veldig god grafikk (Bedre enn jeg hadde trodd)

Bare så det er sagt så er ikke dette det vanskeligste spillet jeg har prøvd, går mest ut på å ødelegge andre maskiner osv (Men det er vel transformers? Yes)

 

Du kjører rundt i en by, ligner på GTA når du kjører rundt. MEN du kan gjøre om bilen din til en maskin som kan smadre bygninger, og kaste biler/trær osv. Veldg artig de første gangene!!

 

Anbefaler alle å teste spillet siden det bare koster 99 kroner! Er verdt pengene.

 

Alt i alt, etter å ha blitt positivt overasket for spillet:

 

7/10

[Coffey]

Hehe, tipper det er en grunn til det koster 99,- nå

 

Go lisensspill, go!

[S-r-ex]

God of War

PS2

Kom ikke lenger en til et sted inne i Pandoras Temple før eg måtte følge med resten av familien opp på hytta til (delvis) spill- og pc-fri sone, men mener å ha nok materiale.

 

First off, selv om jeg spiller dette PS2-spillet på PS3, er grafikken slående. Den er fantastisk, med rå animasjoner og ikke minst med de feteste monsterene i spillhistorien. GoW har flere små tenkeoppgaver hvor du må finne ut hvordan du stopper en flom av små beist eller kommer deg forbi en vegg som snur seg når du trår på en bryter.

 

Kontrollen sitter herlig, det faste kameraet har enda ikke vert i veien, og angrepende er brutale og rå, og blodet spruter så det synger. Du pugger et par angrep fordi de ser kule ut, men kommer deg allikevel langt med å hamre på firkanten.

 

Quicktime events er som regel noe som ikke fungerer så bra, men her, når man kjemper mot svære monstre og ser O-knappen over hodet på dem og setter i gang, er de til god hjelp til å beseire monstrene på en enkel måte uten for mye styr.

 

For en ekstra spiss tåler noen monstre til vel mye, men det strekkes ut i at man bare roper "DØ DØ DØ DØ, DØ DIN F43NS DRITT!!!"

 

9.5/10! Knallsikkert kjøp!

[Lakus]

Lost Odyssey/Rosuto Odessei

Platform: 360

Sjanger: JRPG

Alder: 16

 

Anmeldelse:

Fra minuttet jeg fyrte opp spille kjente jeg kvalitet helt ut i fingertuppene via Rumble'en i kontrollen. Grafikken er som et skudd fra de tidligere Final Fantasy spillene, bare i HD og med mye mer detaljer. Samtalene mellom karakterene våkner til liv med følelser og humørsvingninger som vises i ansiktene, samt veldig god Voice Acting. Og mens vi snakker om lyder så er også musikken i dette spillet av ypperste kvalitet.

 

Man spiller som Kaim, en udødelig mann med tusen år på ræva. Tusen år med smerte og lidelser. Tusen år med titalls kjærester og hundrevis av barn han har måtte si farvel til da de ikke er udødelige slik som han. Kaim har mistet evnen til å huske hva som har skjedd med han, og mens verden forandrer seg og krig er på randen av å bli realitet, må Kaim finne sin egen livshistorie, samt dens ansvarlige for å klare og begynne ett nytt liv.

 

Historien i spillet er, som du sikkert gjettet, utrolig. Utrolig sterk, følelsesladet og sammensatt, med ekstra bakgrunn i novelle-format gjemt inn i Kaim's drømmer, som man kan lese når han sover. Med det første kan det minne om den samme gamle "Good vs Evil" historien, men dette er så mye mer enn det. Det er dypt, og det er en historie som du virkelig vil bry deg om når ting skjer. Uansett hvor barsk du tror du er vil du nok kjempe mot tårene flere ganger.

 

Gameplayet er som tatt ut av Final Fantasy, noe som kan forventes da det er selveste faren til Final Fantasy, Hironobu Sakaguchi, som produserer det. Dette er bare ett eneste massivt pluss, da spillet leverer noe til de grader. Til og med Final Fantasy VII finner en konkurrent i dette spillet. Kampene spilles turbasert, og ellers styrer man Kaim rundt i verden. Cutscenene er mange og kommer ofte, men blander seg nydelig inn slik at man ikke får noen merkelige overganger, og ser nydelige ut.

 

Dette er også ett utrolig langt spill, hele 4 DVD-er med ca 10 timer gameplay hver.

Selv brukte jeg 12 timer på første DVD, og er 8 timer på vei i andre DVD. Med andre ord er dette 40+ timer med kvalitet på nivå med byggekvaliteten til en Diamant.

 

Eneste minus er de ubetydlige framerateproblemene i noen Cutscenes. Det er scenene med "Picture in Picture" stil som vises med ett lite hakk her og der, men dette er ett så lite problem at hvis du irriterer deg over dette kan du skyte deg selv.

 

Vurdering: 9,9/10 [Litt trekk pga nevnte FPSproblemer]

[E-wok]

Såppas ja. Faen, jeg må skaffe Lost Odyssey.

 

Sånn, nå kan tråden fortsette.

[boffeeen]

Rainbow Six: Vegas 2

 

Kongespill, grunngameplayet er der fra eneren, med et par nye tvister. Online er forbedret, med kortere loadetider og bedre connections, samt fjerning av noen småbugs.

SP var også bra. Liker du 1'ern, liker du dette, likte du ikke 1'ern, så liker du fortsatt dette.

 

Karakter: Superbra

[E-wok]

Karakter: Superbra

Du gikk jo glipp av 10 gamerpoints da. Ikke særlig til spill da spør du meg ass.

[vikingkylling]

sir-alex, jeg har Transformers: The Game på Wii. Hadde du prøvd den versjonen ville du ikke gitt det så høy karakter. Mildt sagt.

 

EDIT: Jaja, legger like greit inn en anmeldelse av Wii versjonen. Kort sagt burde det ha vært en politianmeldelse i stedet for å skrive en anmeldelse her, men vi kan vel ikke få alt.

 

Transformers: The Game (Wii)

 

Det første som slo meg er samme som sir-alex. Hadde små forhåpninger da det ikke bare er basert på en film, men i tillegg basert på en drittfilm jeg ikke har noe interesse av å se. (uten å kommentere filmen mye kan jeg bare si at navnene på robotene er de samme, men alt annet er forandret inkludert historien). Grafisk ser det bra ut, og man får faktisk en egen historie for de slemme i tillegg til vanlige med de snille. Det var et stort pluss, så dette kunne bli bra!

 

Vel... ikke akkurat. Kontrollene er langt forbi elendige. Du styrer kameraet med å styre en liten markør på skjermen med Wiimoten, omtrent som du gjør i lyspistolspill. For å snu kamerate må du dra markøren helt ut til siden, noe som i seg selv er en grunnleggende feil. Når det i tillegg går utrolig sakte å bevege markøren og kameraet blir det stort sett håpløst å se hva som skjer rundt deg. Men drit i kamerat, la oss gå over til selve spillet.

 

Du har to sider, de snille og slemme. Tror jeg, men jeg er faktisk ikke sikker. Menneskene skyter villt på alle robotene, og alle robotene kan uten problem plukke opp en bil og kaste den på fiender. Hva skjedde med å beskytte menneskene, Optimus? Som sir-alex sa er brettene i åpne som i GTA3, men selv om du kan utforske dem går du fort lei da du blir minnet på at du har oppdrag hvert tiende sekund. Ikke at det gjør noe særlig, da det ikke er noe som helst å gjøre i brettene uten å gå til neste oppdrag. Det er riktignok noen ting du kan samle opp, men da du ikke får noe for det blir det helt meningsløst.

 

Selve oppdragene er ufattelig kjedelige og går ut på å dra et sted, banke opp fiender eller dra et sted og banke opp fiender.

 

Men robotene ser bra ut, det skal de ha. Riktignok er de ikke i nærheten av å se ut som de skal, men det skyldes filmen. Faktisk kjente jeg ikke engang igjen Optimus Prime, og han er liksom det nærmeste vi kommer en hovedperson.

 

Vurdering: 0.5/10 Grafikken trekker litt opp.

Endret 18. mars 2008 av thecrow77

[Gunfreak]

The Punisher

 

Herlig spill, tar vold til nye høyder,

 

dreper horder på horder med slemminger i hver brett, noen av brettene er også ganske lange.

gøy å ta å mose en knust flaske trynet på noen, eller spidde dem på et nesehorn.

style points gjør også at spiller får mye mye lengre leve tid, for hver slemming du dreper for så et viss anntal poeng og disse poengene ganger seg jeg flere du greier å drepe uten å bli truffet selv.

 

så i stede for a bare få 35+35+35 poeng så vil du etterhvert beggynne å få 100 poeng pluss et gange tall bak, så du kan stake opp høye tall rekorden min er 15000x12

 

disse poengene du staker opp brukes til oppgraderinger som mer nøyaktige våpen, kunne bære mer ammo osv.

 

det dyrete du kan kjøpe er noe som gjør at du får mer liv av å drepe folk noe som gjør deg nesten usårbar, men det koster 400 000 poeng da, 4 ganger så dyrt som det nest dyreste.

 

eneste jeg ikke liker med spillet er lydene, våpene er alt for lave og svake lyder, når du skyer med en hand cannon er lyden skuffende i forhold til skaden det gjør mot fiendene.

 

armer, bein og hoder går dukken med det våpenet.

 

alt i alt et kjempe kult spill jeg har spillt nesten hele tiden siden det kom ut. en av mye favoritt spill jeg har i hylla

 

9/10

[Licht]

Lord of The Rings Online: Shadows of Angmar

PC

12+/T (PEGI/ESRB)

Turbine/Codemasters

 

Settingen er kjent, og nokså upåklagelig - i alle fall når du får tusle rundt i den som du selv lyster. Riktignok var det litt skuffende da jeg oppdaget at man bare har ca. en femtedel av kartet tilgjengelig som spillområde dersom man zoomer helt ut, men når det så gikk opp for meg at Eriador-regionen føles mer eller mindre "to scale" i forhold til hvor stort Tolkien må ha sett for seg Middle-Earth, sluttet dette å plage meg. I tidsrommet spillet nå foregår har ikke Frodo og Ringen engang kommet så langt som til Moria, og den omfattende tutorial-delen av spillet foregår før de i det hele tatt har dratt avgårde. Man får riktignok ikke sett Rohan eller Gondor enda, men man kan da tusle gjennom The Shire og besøke The Prancing Pony i Bree.

Ikke minst er det morsomt å vandre rundt her fordi alt er så pent. Med grafikkinstillingene på Ultra High og DX10-effekter påskrudd, blir særlig landskapene i LoTRO en fryd for øyet. Karaktermodellene er imidlertid mindre imponerende - ansiktene ser for eksempel veldig lite naturtro ut, noe som krasjer litt med den noenlunde realistiske tilnærmingen til naturen.

Gameplaymessig er LoTRO en World of Warcraft-klone. No more, no less. Jeg tror ikke de engang prøver å legge skjul på dette. Enkelte mekanismer er klin like, men har fått et annet navn som er tilpasset verdenen (dette er også sjangerdefinerende elementer som resirkuleres i det uendelige - WoW fant dem ikke opp). Grupper heter Fellowships, Guilds heter Kinships, og sånn fortsetter det. Kampsystemet er basert rundt attack speed og forskjellige active skills samt ye olde autoattack. Likevel føles det litt mer klumsete, og mindre lettbent og flytende enn WoW sitt. Ting skjer saktere, og karakterene er mindre responsive. Klassene har navn som stort sett gjør det klart hva rollen deres er, og Turbine er vennlige nok til å også opplyse om klassens rolle under character creation. De forteller deg også hvilken spillergruppe klassene er beregnet på - noen er vanskeligere å spille effektivt enn andre, men alle er takknemlig nok i stand til å soloe noenlunde effektivt.

 

Noen forskjeller er det likevel. Et system med Traits erstatter Talents-systemet fra WoW. Traits blir man belønnet med f.eks. gjennom heroiske dåder (Deeds) som å slakte en million banditter, eller litt mindre heroiske (men litt mer spennende) dåder som å utforske gamle ruiner i Bree-land. Deeds minner litt om Achievements, og har like lett for å fremkalle lettere nevroser - man vil virkelig gjennomføre så mange som mulig. Valget av traits betyr ingen enorme forandringer, bare små hellinger i en retning for karakteren din. Det er ingen traits som radikalt forandrer funksjonaliteten til klassen din. Slik sett er klassene i LoTRO betydelig mer homogene enn i den fremste inspirasjonskilden. Crafting-systemet har også en del til felles med WoW, først og fremst at LoTROs crafting også lider litt under det uinspirerte "spy ut masse semi-ubrukelige ting for å bli bedre"-syndromet, og det lettvinte systemet med at alt går bra så lenge man har materialene, verktøyet og en arbeidsbenk tilgjengelig.

Quests er her også, i tre hovedkategorier: Quests du bare gjør for experience og rewards, som kan komme fra hvem som helst, quests som har å gjøre med crafting å gjøre, og - kanskje mest interessant - ditt såkalte "Epic Quest", som er en sammenhengende historie som direkte berører hovedhistorien i Ringenes Herre på noen punkter - Frodo og Ringen. Dette episke eventyret er forskjellig avhengig av hvilken rase man velger, men alle har det til felles at de bringer deg i kontakt med de store navnene fra universet - Aragorn, Elrond, Gandalf, også videre. Denne historien holder kanskje ikke Shakespeare-nivå når det gjelder dramaturgi og fortellerteknikk, men det er likevel en fin måte å få deg til å følge at du har en rolle i den store sammenhengen. Likevel passer Turbine godt på å ikke gjøre deg til en altfor stor helt i begynnelsen - du fungerer gjerne som løpegutt for the big players. Andre quests er som man kjenner dem - drep ditt, sank datt, bring dette hit og dit, med en slags historie og dialog påhengt. Jeg forventet ikke noe annet, og ble således ikke skuffet. Om man derimot håper på en rekke store, meningsfylte eventyr, svarer nok neppe den store majoriteten av oppgavene man får i spillet til forventningene.

 

Ellers er det nesten overraskende hvor snille Turbine har vært med universet, til tross for nødvendigheten av å fylle det med ting å gjøre. Jeg tilhører den gruppen med folk som hadde lest Ringenes Herre i god tid før filmene ble annonsert, men regner meg ikke som noen Tolkien-fanatiker av den grunn. Jeg forventet en viss kreativ frihet fra Turbines side, men var samtidig litt bekymret for at de kunne komme til å dra det for langt. Det er derfor veldig gledelig å kunne fortelle at, mens enkelte scenarioer som er skapt som bakgrunn for en questserie i blant vipper på grensen til corny, har de for det meste holdt seg godt innenfor rimelighetens grenser. En del ting må man bare finne opp på egen hånd, det sier seg selv at en ikke kan jakte på ringskrømt eller dra til Moria og slakte orker i 50 levler. Ei heller kan man la folk plukke blomster og høste poteter fra ende til annen. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de har en hel del respekt, og en liten, men sunn dose ærefrykt for universet de har fått i oppgave å gjenskape i digital utgave.

 

Siden jeg nå nevner WoW både titt og ofte, bør jeg også i ærlighetens navn nevne at LoTRO virker mye mer finpusset enn WoW gjorde da det hadde vært ute like lenge. Ikke bare har Turbine stødig utvidet spillområdet med kurante regioner, tilhørende quests og fortsettelser på Epic Quest-historien, de har også implementert ting som Blizzard enda ikke har fått til (eller ikke brydd seg med). Player og Guild (Kinship) Housing i egne områder, er en av disse tingene. Et skikkelig, innebygget system for etternavn, titler, bios og RP-tags som virkelig legger opp til RP (i stedet for å motarbeide det) er en annen. De tar seg til og med tid til å fortelle deg hva som er navnekonvensjonene i de forskjellige opphavsstedene du kan velge mellom for karakteren din. Det innebygde ABC-musikksystemet som lar karakteren din spille på en lutt eller annet instrument, hvor tastetrykk korresponderer med noter, er også en fin detalj (se youtube for kreative eksempler). Det er slike småting som virkelig hjelper på helhetsinntrykket, og det gleder meg umåtelig når utviklere virkelig vil at man skal RP-e i verdenen deres, ikke bare fly rundt og hyle om lewts og pee vee pee og pew pew.

 

Litt mindre imponert er jeg over Codemasters sine løsninger når det gjelder kontoer, nedlastinger, og denslags. Ikke får man ha sikre passord, og begrensningene på kontonavn slår meg som firkantete, rare og unødvendige. Ei heller synes de å like at du laster ned patcher fra serverne deres, da de for alt i verden prøver å skjule at man faktisk kan laste ned fra deres servere med rimelig god hastighet. Når det er snakk om nærmere 3 gigabyte med patcher dersom man patcher fra klienten man får med i EU-Retailboksen, sier det seg selv at jeg vil ha patchene raskt og enkelt. Når jeg betaler dem månedlig, regner jeg med at et noenlunde stabilt patchesystem er inkludert. Da kan de værsågod gi meg dem, i stedet for å prøve å outsource nedlastingen: De oppgir allverdens elendige mirrors av typen "registrering eller nada/50 kB/s", og det hører til sjeldenhetene at de tilbyr en torrent.

 

7/10

 

 

Dette ble kanskje litt langt, men det er fryktelig vanskelig å "anmelde" en MMORPG på noen få linjer.