Hvor lenge kan en mobil ligge på verksted?

[Hansi81]

Poenget med det bransjen oppfatter som rimelig og hva forbrukerrådet oppfatter som rimelig, er så forskjellige fra hverandre. Derfor trenger man en rettskraftig dom. Slik jeg oppfatter deg, er det, det du er ute etter, eller?

[KVTL]

Nei, egentlig ikke. Poenget er ikke hva selger mener er rimelig tid, akkurat at det ikke er opp til kjøper å bestemme hva som er rimelig tid.

 

Rimelig tid må fastsettes ut av mange faktorer. Kurante feil må man regnes med at kan utbedres kortere enn mer kompliserte mangler. Hvis det er snakk om visse type ting så kan kunden allerede ha krav på heving siden det er snakk om en ulempe. Et godt eksempel her er sikkerhetsgrind til trapp som er laget for babyer/ barn.

 

4- 5 uker er det vel konsensus om at skal være gjeldende, og er vel også det som blir regnet med som vanlig. Ekstratid kan selvfølgelig gis hvis det er en veldig komplisert mangel som nesten aldri har skjedd før ved en utrolig komplisert innretning.

[Hansi81]

Med andre ord er du enig med meg?? Så lenge det ikke er snakk om en produksjonsbedrift av barneseter, eller lignende ting, som er livsnødvendige?

Endret 19. januar 2008 av Hansi81

[Panter]

Det at vedkommende ikke kjøpte den kun for næringsvirksomhet, kan være et moment. Men hvis vedkommende kun bruker den på jobb, så vil nok kjøpsloven regler gjelde. Grensen går vel grovt ved 51 % sånn ca.

 

Jeg tror rett og slett du ikke vet hva ordet næring betyr.

Man driver ikke næring om man hever lønn som en helt vanlig arbeidstager i et arbeidsforhold!

 

Han kan si så mye han vil til butikken at han kjøpte den privat, betalte den med sine egne private penger for den passet godt for å bruke i jobben og han vil aldri miste sine rettigheter i henhold til Frobrukerkjøpsloven. Påstå noe annet er kverulerende. Få øynene ut av boken og ned på jorden!

:-)

[Christian86]

Det at vedkommende ikke kjøpte den kun for næringsvirksomhet, kan være et moment. Men hvis vedkommende kun bruker den på jobb, så vil nok kjøpsloven regler gjelde. Grensen går vel grovt ved 51 % sånn ca.

 

Jeg tror rett og slett du ikke vet hva ordet næring betyr.

Man driver ikke næring om man hever lønn som en helt vanlig arbeidstager i et arbeidsforhold!

 

Han kan si så mye han vil til butikken at han kjøpte den privat, betalte den med sine egne private penger for den passet godt for å bruke i jobben og han vil aldri miste sine rettigheter i henhold til Frobrukerkjøpsloven. Påstå noe annet er kverulerende. Få øynene ut av boken og ned på jorden!

:-)

 

Nå vet ikke jeg helt hva jeg skal si, men jeg har mer grunn til å tro KVTL enn deg. Jeg støtter tolkningen at lønnsmottaker som hovedsaklig kjøper mobilen for å kunne bruke den i noe som skaffer han næring, ergo jobb, ergo bedrift whatever. ergo lønnsinntekt vil kunne slite om personen bruker det som argumentasjon.

[Panter]

Nå vet ikke jeg helt hva jeg skal si, men jeg har mer grunn til å tro KVTL enn deg.

 

At 2 kverulerende jusstudenter el rotter seg sammen plager ikke meg.. hehe

 

Men det er ingen tvil om, og det synes jeg dere skal opplyse om ved senere spørsmål fra andre og ved tilhørende svar og diskusjoner, at mitt svar er det som praktiseres idag og det som forbrukermyndighetene, domstolene og også butikkene forholder seg til. Det kan det ikke være noen tvil om.

 

Dere snakker om en hypotetisk teoretisk sak pga noen forarbeider til en lov. Denne teorien er det ikke hold i når det gjelder rettskraftige dommer og heller ikke i selve loven og er dermed ikke aktuell idag.

 

Såpass ærlige synes jeg vi begge skal være. Dersom dere ved alle slike anledninger kun skal preke denne "51% næring" så vil dere feilinformere svært mange og ta fra de rettigheter da deres syn ikke er en lovtolkning som brukes idag.

Endret 19. januar 2008 av Panter

[Christian86]

Nå vet ikke jeg helt hva jeg skal si, men jeg har mer grunn til å tro KVTL enn deg.

 

At 2 kverulerende jusstudenter el rotter seg sammen plager ikke meg.. hehe

 

Men det er ingen tvil om, og det synes jeg dere skal opplyse om ved senere spørsmål fra andre og ved tilhørende svar og diskusjoner, at mitt svar er det som praktiseres idag og det som forbrukermyndighetene, domstolene og også butikkene forholder seg til. Det kan det ikke være noen tvil om.

 

Dere snakker om en hypotetisk teoretisk sak pga noen forarbeider til en lov. Denne teorien er det ikke hold i når det gjelder rettskraftige dommer og heller ikke i selve loven og er dermed ikke aktuell idag.

 

Såpass ærlige synes jeg vi begge skal være. Dersom dere ved alle slike anledninger kun skal preke denne "51% næring" så vil dere feilinformere svært mange og ta fra de rettigheter da deres syn ikke er en lovtolkning som brukes idag.

 

que?

Takk jeg studerer ikke juss, jeg studerer økad med HR, men jeg liker juss

 

Resten kan KVTL ta, jeg må søke jobb ettersom bachelorgraden snart er ferdig, see ya