Jenta mister følelsene for meg

[kanonkent]

Hei hei. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg har det litt vanskelig nå, og fordi jeg trenger å få det ut av hodet mitt.

 

Jeg er en gutt på 18 år fra bergen, som har vært sammen me ei jente på 17 i snart 7 måneder. Historien er på en måte litt morsom, ettersom vi traff hverandre da vi var gaaanske beruset, men etter en date eller 2 fant vi ut at vi passet skikkelig bra sammen

 

Vi hadde en sinnsykt fin sommer, men så kom hon inn på skolen hon hadde søkt på.... Vil ikke navngi stedet, da det blir veldig lett for enkelte personer å vite hvem dette dreier seg om, og jeg fortrekker å være anonym. Anyways, dette skapte jo selvfølgelig problemer, da min tid med hon ble begrenset til helgene. Så etter en stund begynte jeg å tvile. Var dette jenten for meg ? Jeg ble mer og mer bekymret, og dette plagde meg mer og mer. Til slutt var det såpass ille at jeg lurte på hvor og hvordan jeg kunne slå opp. Men så endret alt seg en kveld. Vi var på fest begge 2, og ble ganske beruset. Denne festen endte med at vi begynte å krangle, og da kom alle følelsene frem. Etter mye krangling, reiste hun til seg, og jeg til meg. Det var først da jeg kom hjem den kvelden, at jeg innså hvor dum jeg hadde vært den siste tiden. For første gang innså jeg at jeg elsket henne! Jeg ville ikke ha noen andre! Så dagen etterpå snakket vi sammen, og fikk ordnet opp. Så hadde vi en helt fantstisk jul sammen, og alt var på topp, og jeg kunne se en fremtid med denne fantastiske jenten.

 

Men, i forrige uke, hadde vi en liten krangel, og fikk da etterhvert vite at hun ikke lekset meg like mye som før. Ved ettertanke, er det kanskje ikke så ille. Jeg hadde jo en periode der jeg var usikker på mine følelser også, men det ordnet jo seg. Men jeg ble ihvertfall helt satt ut. Jeg som trodde alt var i sin skjønneste orden. De siste dagene har jeg da prøvd å få et klart svar på hva det er som egentlig skjer, men hun er så usikker. At vi ikke egngang kan se hverandre før til helgen igjen, gjør det hele helt grusomt å takle. Hun har presisert at det siste hon vil er å miste meg, og at hon er sikker på at det kommer til å ordne seg, men tanken på at hon faktisk har mistet litt av følelsene for meg gjør meg ganske nedfor. Jeg fungerer ikke om dagene, orker ikke trene, og er ufokusert på jobb. Alt jeg vil er å tilbringe fremtiden med denne jenten.

 

Takk til alle som tok seg tid til å lese, og takk for eventuelle svar

[bortevekk]

Kjedelig situasjon, men begynner hun å miste følelesen er det vel like greit å forberede seg på at det mest sannsynlig vil ta slutt. Viss dere ikke begge blir enig om å kjøre fult på for å få det til å funke! Det kreves da at begge parter gir like mye for å fikse det.

[kanonkent]

Hun forsikret meg om at det siste hun ville var at det skulle bli slutt, noe som selvfølgelig er gjensidig for meg. Så jeg ser positivt på nærliggende fremtid. Men det jeg er redd for er at følelsene ikke vil "komme tilbake", men at det vil bli verre, at hun vil bli mindre og mindre glad i meg.

 

At hun går på skole 2-3 timer borte fra meg og er borte hele uken hjelper jo selvfølgelig ikke på situasjonen heller. Så det er en veldig kjedelig situasjon, men jeg er fast bestemt på å gi full guffe for å få det til å fungere.

[bortevekk]

Så lenge du er bestemt på det så, men vil du egentlig være sammen med noen som ikke føler det samme for deg som du gjør for henne?

[kanonkent]

Jeg tror det er den følelsen som svirrer i bakhodet mitt konstant. Om jeg egentlig kommer til å takle å si : "Jeg elsker deg" , og få til svar : "Glad i deg".

 

Derfor er dette er så ekkelt å takle. Det er verken èn ting, eller èn annen, det er på en måte noe midt i mellom hvis du skjønner ? Så eg vil gi det litt tid, for eg har ikke lyst til å gi slipp på denne jenta før det er absolutt ingen sjans for at det vi gå.

[Sewero]

Vær bestemt på at dette skal fungere så gjør det nok det.