En ny ideologi?

[Joasgull]

Please les alt for du svarer. Og når du svarer, svar gjerne litt grundig og utdypende rundt din mening

 

Ok, for å starte; Samfunnet i Norge slik det er idag er et såkalt sosialdemokratisk samfunn, som er en mellom ting av de to ytterpunktene kommunismen og den reine kapitalismen (laissez faure eller hvordan det nå enn skrives).

 

Først og fremst vil jeg legge fram problemene med disse to ytterpunktene slik jeg ser det.

 

Kapitalismens problemer:

- Stor forskjell på fattig og rik (større en hva som er rettferdig etter min mening), sjansen for å bli rik handler like mye om flaks (rik familie, riktige bekjente) som muligheten til å jobbe seg fram. Med dette tenker jeg på problemene f.eks monopol innen en viss bransje kan skape for ferske innen den samme bransjen.

- Et egoistisk, kynisk og materalistisk forbrukersamfunn hvor man passer på seg selv og end of story.

- Bakmenn og forretningsmenn har like stor - viss ikke større - makt over verdens skjebne enn statenes demokratisk valgte "ledere"

- Et fullstendig uromantisk forhold til livet hos de aller fleste (kontorjobb i gigantby)

- Globalisering, som kan føre til at tradisjonell jorbruk og kultur etterhvert forsvinner

 

Kommunismens problemer (altså den opprinnelige kommunismen slik mensjevikene la den fram):

- Enda større vilepute enn i en sosialdemokratisk stat. Ingen forskjell på velstanden til en entusiastisk og hardt arbeidende person og en slappfisk som drar seg dagen lang.

- Et mindre meningsfylt liv, da det ikke er sjangs til å jobbe seg fram til et mål eller få spesiell belønning for hardt slitt (da du får det som trengs likevel).

 

Sosialdemokratiet er altså en mellomting mellom disse, og er blitt gjeldende i de fleste vestlige land (i større eller mindre grad). Men slik jeg ser det så er det også problemer med denne samfunnsordningen

 

Sosialdemokratismens (kan det skrives sånn?) problemer:

Har trekk fra begge polene og dermed også noen av de samme problemene;

- Et altfor kraftig sikkerhetsnett som gjør at de som ikke gidder stort, kan slappe av og få trygd som må betales av andre sine skattepenger (selvfølgelig unntak her men det er det alltid)

- Har også det materalistiske forbrukersamfunnet fra kapitalismen

- Et altfor voldsomt byråkrati (viss vi tar utgangspunkt i Norge) som sitter og deler ut penger her og der uten spesiell faglig kompetanse innen de forskjellige områdene de uttaler seg på, dette voldsomme byråkratiet er like mye et middel for å skaffe nye (meningsløse) arbeidsplasser for å få ned arbeidsledigheten (etter min mening), dette byråkratiet er også et enormt pengesluk som går utover skattebetalerne.

 

Etter å ha grublet endel på dette slenger jeg en tanke ut her på forumet om en anne form for "isme" som jeg har kommet på, litt for å se om det finnes noen lignende idèer fra før (noe jeg ikke blir overrasket over viss det gjør) men mest av alt for å sette igang en diskusjon rundt temaet. Her er idèen:

 

Jeg har alltid vært enig med kapitalismen når det kommer til det punktet at latskap ikke skal belønnes, og at engasjement og ivèr skal belønnes, men samtidig så er jeg enig med kommunsimen når det kommer til punktet om materialisme og egoisme.

 

Jeg mener også det er viktig å holde ting lokalt (kan ha noe med det å gjøre at jeg kommer fra bygda), altså litt som slik det var før; at maten blei produsert i nærheten av lokale innbyggere, men for at dette skal bli reelt må dette også være det billigste alternaltivet. Her kommer vi inn på et tema som diskuteres mye i student-Norge for tiden (ihvertfall mange steder), nemlig om plasser som f.eks afrika er så umoderne som man her i vesten skal ha det til - nå tar jeg ikke utgangspunkt i f.eks afrikanske kjønnsroller - .I afrika lever de fleste i ett med naturen, produserer enten sin egen mat (og den må produseres for at de skal klare seg) eller den produseres lokalt. Man blir ikke belønna med en kontoutskrift som viser en million i året viss man jobber hver dag, men man blir belønna med maten man får tilgjengelig og setter derfor mer pris på den. Er dette umoderne?

 

Kunne skrivd altfor mye om dette så går rett på sak, noe i denne duren.

- Små samfunn (kommune størrelse) som styres individuelt. Skyhøy vernetoll på varer staten selv produserer.

- Intet sikkerhetsnett/trygd utenom til de som virkelig ikke er i stand til å gjøre noe

- Kun småbedrifter, en regel om et besnevert maks-antall ansatte pr. firma. Dette for ikke å skape monopol-lignende tilstander, også en maks-inntektsramme pr. person for å hindre store personlige formuer. (da dette både er negativt for eieren av formuen og andre rundt ham)

- Lave skatter (i forhold til hva vi har i dag) som kun dekker det lille som gis av trygd, skolevesen, rettsvesen, helsevesen og lignende. Alle skatter likt, da den som har slitt på burde belønnes for dette (til en viss grad) i forhold til han som foretrekker å ta livet med ro og plukke poteter.

 

Bare en tanke jeg ville lufte det her altså, og få noen reaksjoner. Hovedgreia er vel egentlig det å få et litt mer jordnært forhold til naturen og sånn livet egentlig var ment (?!), sleppe å se lokale småbedrifter som drives av ildsjeler gå til grunne, få folk til å sette mer pris på det at de har mat og husly, få mange av de som idag ikke gidder å gjøre et tak til å gjøre det likevel.

 

Og tilslutt, ikke la dette bli en diskusjon hvor det kommer fullt av kommentarer fra folk som er uenige med mine meninger ang. de forskjellige ismenes problemer, hovedgreia her er vel egentlig det med feit skrift. Det må også sies at dette blei skrivd litt kjapt så jeg har sikkert glemt endel punkter både her og der som jeg ellers ville tatt med

 

N.B. at det er mengder med leifer her er en annen ting jeg heller ikke er i tvil om

Endret 23. februar 2008 av Joasgull

[McFly]

Synes egentlig det er endel moralsk panikk her. Du kombinerer det værste fra høyre og venstresiden, moralsk panikk ford noen går på trygd og moralsk panikk fordi noen er mye rikere enn resten. Det du kommer med er forresten en form for anarkisme

 

Det at noen er mye rikere enn andre er positivt, fordi det skaper kapitalakkumulering. Det vil si at noen får mye penger, som de så kan bruke til å investere i nye prosjekter. Det at styringen av økonomien i stor grad er udemokratisk er positivt. Årsaken er at om alt blir besluttet positivt, så blir det umulig å vedta upopulære beslutninger. Det kan føre til at industribedrifter som kunne ha vært erstattet av mer lønnsom virksom heller rationalisert/automatisert bort fordi man demokratisk ikke ønsker å vedta nedleggelser som gjør folk arbeidsledige, presser dem til å flytte med alle de medfølgende problemer. Dette er nok en viktig grunn til at bedrifter både eid og drevet av staten ofte blir tapssluk.

 

På den andre siden, så gjør trygder med mulighet for litt "snylting" at maktforholdene mellom rike og fattige opprettholdes. Årsaken er at når de fattige strengt tatt ikke må jobbe for noen for å overleve, så må arbeidsgiverne tilby dem bedre lønn og bedre arbeidsforhold enn de ellers måtte ha gjort. Eksistensen av trygder gjør det også mulig å ha en dynamisk økonomi med lite statlig kontroll, uten at dette skaper en arbeidende underklasse/masse unødvendig fattigdom.

 

Når det gjelder forbrukssamfunn, så tyder den forskning som har blitt gjort på at folk faktisk er lykkeligere i slike samfunn enn mer umoderne samfunn med "felleskap". Et felleskap gir trygghet, men felleskap kan også bli kvelende. Stammesamfunn er f.eks. veldig likeverdige i forhold til moderne samfunn, men de er også ekstremt konforme.

[Joasgull]

Synes egentlig det er endel moralsk panikk her. Du kombinerer det værste fra høyre og venstresiden, moralsk panikk ford noen går på trygd og moralsk panikk fordi noen er mye rikere enn resten.

 

Nei det jeg prøver å gjøre er å se de negative og positive sidene med de forskjellige ideologiene og deretter luke ut de negative, grovt fortalt. Hva mener du med moralsk panikk?

 

Det du kommer med er forresten en form for anarkisme

 

I det samfunnet jeg har lagt fram drives helse-, retts-, og skole vesenet (blandt annet) av staten. Såvidt jeg har forstått det går ideologien anarkisme utpå et samfunn uten noe som helst stat så det kan vel ikke stemme helt det du sier der?

 

Det at noen er mye rikere enn andre er positivt, fordi det skaper kapitalakkumulering. Det vil si at noen får mye penger, som de så kan bruke til å investere i nye prosjekter. Det at styringen av økonomien i stor grad er udemokratisk er positivt. Årsaken er at om alt blir besluttet positivt, så blir det umulig å vedta upopulære beslutninger. Det kan føre til at industribedrifter som kunne ha vært erstattet av mer lønnsom virksom heller rationalisert/automatisert bort fordi man demokratisk ikke ønsker å vedta nedleggelser som gjør folk arbeidsledige, presser dem til å flytte med alle de medfølgende problemer. Dette er nok en viktig grunn til at bedrifter både eid og drevet av staten ofte blir tapssluk.

 

Her også misforstår du meg. Det er KUN de mest nødvendige næringene som blir styrt av staten (som nevnt ovenfor) mens resten blir styrt av privatpersoner, disse styrer bedriftene sine naturligvis slik at de får best mulig fortjeneste. Det eneste som er forskjellen er at velstanden "dras ned ett hakk" slik at de som sliter på i egen bedrift kommer seg opp på et "medium" nivå av velstand, i forhold til nåværende normer, og at dette i seg selv skal være en belønning (i forhold til ikke å eie noenting)

 

På den andre siden, så gjør trygder med mulighet for litt "snylting" at maktforholdene mellom rike og fattige opprettholdes. Årsaken er at når de fattige strengt tatt ikke må jobbe for noen for å overleve, så må arbeidsgiverne tilby dem bedre lønn og bedre arbeidsforhold enn de ellers måtte ha gjort. Eksistensen av trygder gjør det også mulig å ha en dynamisk økonomi med lite statlig kontroll, uten at dette skaper en arbeidende underklasse/masse unødvendig fattigdom.

 

Blir det riktig å rettferdiggjøre at folk snylter på trygda? Er det ikke riktig at folk må jobbe for å overleve? Hva er negativt med en arbeidende underklasse?

 

Når det gjelder forbrukssamfunn, så tyder den forskning som har blitt gjort på at folk faktisk er lykkeligere i slike samfunn enn mer umoderne samfunn med "felleskap". Et felleskap gir trygghet, men felleskap kan også bli kvelende. Stammesamfunn er f.eks. veldig likeverdige i forhold til moderne samfunn, men de er også ekstremt konforme.

 

Dette hørtes interressant ut, har du en link? Forresten så hadde dette framstilte samfunnet blitt et forbrukersamfunn, bare i mindre grad en den ekstreme formen man finner idag.

 

På tide å komme seg på jobb

[McFly]

Nei det jeg prøver å gjøre er å se de negative og positive sidene med de forskjellige ideologiene og deretter luke ut de negative, grovt fortalt. Hva mener du med moralsk panikk?

 

Jeg mener dette greiene rundt "snylte på trygda" er moralsk panikk. Blant annet fordi sosialtrygden utgjør under en prosent av det offentlige sine utgifter, og under halvparten av de som går på sosialen går der i mer enn seks måneder.

 

I det samfunnet jeg har lagt fram drives helse-, retts-, og skole vesenet (blandt annet) av staten. Såvidt jeg har forstått det går ideologien anarkisme utpå et samfunn uten noe som helst stat så det kan vel ikke stemme helt det du sier der?

 

Ja, det var kanskje litt uklart der. Selv om anarkismen er mot stat, så er det flere former for anarkisme at samfunnet allikevel er så godt organisert, at man nesten kan snakke om en slags frivillig stat. Det er bare primitivistanarkistene som ønsker totalt kaos, og dem er det ikke mange av.

 

Her også misforstår du meg. Det er KUN de mest nødvendige næringene som blir styrt av staten (som nevnt ovenfor) mens resten blir styrt av privatpersoner, disse styrer bedriftene sine naturligvis slik at de får best mulig fortjeneste. Det eneste som er forskjellen er at velstanden "dras ned ett hakk" slik at de som sliter på i egen bedrift kommer seg opp på et "medium" nivå av velstand, i forhold til nåværende normer, og at dette i seg selv skal være en belønning (i forhold til ikke å eie noenting)

 

Joda, men tilogmed innen de store næringene kan det være fordeler av at de blir styrt "udemokratisk".

 

Blir det riktig å rettferdiggjøre at folk snylter på trygda? Er det ikke riktig at folk må jobbe for å overleve? Hva er negativt med en arbeidende underklasse?

 

Hvorfor skal på død og liv alle jobbe for å overleve, når de strekt tatt ikke er nødvendig i et rikt samfunn? Dette er jo i bunn og grunn bare moralisme. Akkurat som de som gnåler om at de rike tjener for mye. En arbeidedende underklasse er negativt fordi man får det dårligere av å ha betydelig mindre enn det som er vanlig, samt at hva man jobber mer er en viktig faktor i ens lykke. Det er derfor et onde å ha flere enn nødvendig i drittjobber, slik som renhold og butikk, da dette er jobber som folk oftere enn i andre jobber misstrives i.

 

Dette hørtes interressant ut, har du en link? Forresten så hadde dette framstilte samfunnet blitt et forbrukersamfunn, bare i mindre grad en den ekstreme formen man finner idag.

 

På tide å komme seg på jobb

 

Har dessverre ingen link på strak arm.

[Monkeyboy]

Når det gjelder forbrukssamfunn, så tyder den forskning som har blitt gjort på at folk faktisk er lykkeligere i slike samfunn enn mer umoderne samfunn med "felleskap". Et felleskap gir trygghet, men felleskap kan også bli kvelende. Stammesamfunn er f.eks. veldig likeverdige i forhold til moderne samfunn, men de er også ekstremt konforme.

 

Her vil jeg også se kilder. Såvidt jeg husker så viser forskningen at vi var mer lykkelige på 50/60-tallet her i Norge. I USA var befolkningen mer lykkelige på 50-tallet enn nå. Vi ser jo også en sterk økning av folk med psykiatriske problemer i moderne tid. Men hvis du snakker og stammesamfunn vs bysamfunn, så vel dette veldig vanskelig å sammenligne. Men jeg tviler.

 

Ellers så synes jeg vi bør fortsette med den modellen vi har nå, sosialdemokratiet, men heller gjøre små forandringer. Jeg vil gjerne se en liten dreining mot venstre/kommunismen, da jeg mener at kapitalismen begynner å få for mye makt.

[McFly]

Du missforsto meg. Jeg mente ikke "felleskap" som i sosialdemokrati, men "felleskap" som det som finnes i stammesamfunn på steinaldernivå. I forhold til steinaldernivå, så er ikke et sosialdemokrati et felleskap som sådan. Jeg er av den oppfatning at sosialdemokratiet heller bryter felleskapet ned, i og med at folk blir mindre avhengige av hverandre. Det er mye derfor jeg støtter noe som ligner sosialdemokrati, fordi det er det systemet hvor mennesket i minst grad er nødt til å søke tette felleskap. Det betyr derimot ikke at et totalt fravær av felleskap heller er ønskelig.

[Joasgull]

Jeg mener dette greiene rundt "snylte på trygda" er moralsk panikk. Blant annet fordi sosialtrygden utgjør under en prosent av det offentlige sine utgifter, og under halvparten av de som går på sosialen går der i mer enn seks måneder.

 

"Norge bruker over 100 milliarder kroner i året på trygder til mennesker i arbeidsfør alder. Det er mer enn vi bruker på alle norske alderspensjonister til sammen. Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år og hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde." (http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/2930). Med andre ord: Trygdeutgiftene er for store (etter min mening)

 

De fleste snylter nok ikke på trygda sånn helt direkte, men har vent seg til en livsstil som tilsier trygding! Da er det vanskelig å komme ut av dette.

 

Ja, det var kanskje litt uklart der. Selv om anarkismen er mot stat, så er det flere former for anarkisme at samfunnet allikevel er så godt organisert, at man nesten kan snakke om en slags frivillig stat. Det er bare primitivistanarkistene som ønsker totalt kaos, og dem er det ikke mange av.

 

Hvilken gren innenfor anarkismen er det du sikter til, har lest noe om anarkismen men ikke funnet en slik enda (som tilsier en stat som egentlig ikke har så veldig mye mindre makt enn det den har i dag)

 

Joda, men tilogmed innen de store næringene kan det være fordeler av at de blir styrt "udemokratisk".

Enig - rent økonomisk og kynisk - men dette er såpass viktige næringer i samfunnet som må styres på en mer menneskelig og fornuftig måte etter min mening. Skolevesenet skal ikke styres på samme måte som f.eks bil-næringen (kanskje dårlig eksempel) syns nå jeg

 

Hvorfor skal på død og liv alle jobbe for å overleve, når de strekt tatt ikke er nødvendig i et rikt samfunn? Dette er jo i bunn og grunn bare moralisme. Akkurat som de som gnåler om at de rike tjener for mye.

 

Vi skal jobbe for å overleve fordi vi ikke lever i en verden hvor alle har det like supert og dessuten mener jeg det ligger en meneskets natur å jobbe, og at det er direkte usunt og ikke gjøre det

 

En arbeidedende underklasse er negativt fordi man får det dårligere av å ha betydelig mindre enn det som er vanlig, samt at hva man jobber mer er en viktig faktor i ens lykke. Det er derfor et onde å ha flere enn nødvendig i drittjobber, slik som renhold og butikk, da dette er jobber som folk oftere enn i andre jobber misstrives i.

 

Her er jo problemet! Sånn samfunnet er idag så er det negativt og jobbe i butikk eller som trailer-sjåfør fordi samfunnet sier det. Kan vedde mye på at det er like mange lykkelige trailer sjåfører som sivil-arkitekter Altså folk har flere motiv bak sitt jobbvalg som de får stå for selv. Si ifra viss jeg ikke forklarer meg bra nok her.

 

Du missforsto meg. Jeg mente ikke "felleskap" som i sosialdemokrati, men "felleskap" som det som finnes i stammesamfunn på steinaldernivå. I forhold til steinaldernivå, så er ikke et sosialdemokrati et felleskap som sådan.

 

Men så snakker ikke jeg heller om et steinaldernivå, men heller noe i den duren monkeyboy nevner ang. et litt tidligere stadie i kapitalismen (selv om disse undersøkingene noe kan forklares med fredsrus?!)

 

Det som jeg vel egentlig prøver å få fram er jo at jeg trur det hadde vært mye mer effektivt med små samfunn som styrte seg selv, da dette skaper mer bakkekontakt mellom toppen og bunnen i et samfunn (kort fortalt) samtidig som politikerne kunne fått mer kontroll og oversikt over hva som måtte prioriteres og ikke prioriteres i forhold til nåværende tilstander.

Endret 16. januar 2008 av Joasgull

[Joasgull]

Når det gjelder forbrukssamfunn, så tyder den forskning som har blitt gjort på at folk faktisk er lykkeligere i slike samfunn enn mer umoderne samfunn med "felleskap". Et felleskap gir trygghet, men felleskap kan også bli kvelende. Stammesamfunn er f.eks. veldig likeverdige i forhold til moderne samfunn, men de er også ekstremt konforme.

 

Her vil jeg også se kilder. Såvidt jeg husker så viser forskningen at vi var mer lykkelige på 50/60-tallet her i Norge. I USA var befolkningen mer lykkelige på 50-tallet enn nå. Vi ser jo også en sterk økning av folk med psykiatriske problemer i moderne tid. Men hvis du snakker og stammesamfunn vs bysamfunn, så vel dette veldig vanskelig å sammenligne. Men jeg tviler.

 

Ellers så synes jeg vi bør fortsette med den modellen vi har nå, sosialdemokratiet, men heller gjøre små forandringer. Jeg vil gjerne se en liten dreining mot venstre/kommunismen, da jeg mener at kapitalismen begynner å få for mye makt.

 

De som var voksne på 50-tallet hadde jo ofte opplevd krigen og satte sikkert derfor mer pris på velstanden enn det vår generasjon gjør vil jeg tru

 

"Menneskets største fordel og ulempe er at de kan vende seg til alt" - Dostovjevskij

[Awesome X]

Hvilken gren innenfor anarkismen er det du sikter til, har lest noe om anarkismen men ikke funnet en slik enda (som tilsier en stat som egentlig ikke har så veldig mye mindre makt enn det den har i dag)

 

De fleste grener av anarkismen, foruten primitivanarkismen, har en form for organisering av samfunnet, som oftest med et roternede lederverv, men siden samfunnsgruppene er mye mindre her enn i trådstartes eksempel, kan de ikke kalles for en stat.

 

I The Beach ser vi et klassisk eksempel på et anarkistisk samfunn. Problemet med slike samfunn er at de kun fungerer så lenge det er overflod av ressurser.

 

Over til trådstarters samfunn. Det er mange problemer med det han foreslår.

 

For det første, størrelsen. Inget land på størrelse med en vanlig norsk kommune kan overleve på lang sikt.

 

For det andre er nationalisering som oftest en svært dårlig eksempel, hvor av Nord-Korea er det beste eksemplet. Spesielt innen landbrukssektoren er en sterk nationalisering idiotisk, det tar bare en feilslått avling før befolkningen sulter. Du kan ikke regne med at andre land vil selge deg mat bare når du trenger det. Kort summert blir nationalisering av jordbruket å legge alle eggene i en kurv (en svært dårlig langsiktig strategi, for dere som ikke viste det ). Nationalisering av annen industri er også ganske inneffektivt, spesielt for små land som det er snakk om her. De vil miste så og si alle stordrifsfordeler. Det vil dermed bety en vesentlig reduksjon i materialistisk levestandard.

 

Elimineringe av sikkerhetsnett er en svært dårlig ide. Dette minsker befolkningens risikovillighet og dermed også verdiskapningen. Om noen snylter på sikkerhetsnettet har det lite å si hvis vinsten av sikkerhetsnetter er flerfolde ganger større. Man kan ikke moralistisk hysteri overgå pragmatisme.

 

En minimal stat er også ineffektivt siden det er svært mange områder staten er langt mer effektiv enn det private.

 

Offentlig styring av næringer. En dårlig siden det som oftest fører til konkurransevridning og dermed lavere total verdiskapning.

 

Jeg kunne fortsatt ganske lenge, men jeg orker ikke mer akkurat nå. I tillegg er det en dårlig emnetittel, siden dette ikke er en ny ideologi. Det er en sammensurring av anarkisme, sosialisme, liberalisme og en haug med økonomiske teorier som ble forkastet for lenge siden.

[Joasgull]

De fleste grener av anarkismen, foruten primitivanarkismen, har en form for organisering av samfunnet, som oftest med et roternede lederverv, men siden samfunnsgruppene er mye mindre her enn i trådstartes eksempel, kan de ikke kalles for en stat.

 

Så det finnes flere grener av anarkismen som har en stat som styrer skolevesen, helsevesen, rettsvesen og (det lille som trengs) av administrasjon og fordeling av ressurser innad staten? Hvilke grener helt spesifikt isåfall?

 

Over til trådstarters samfunn. Det er mange problemer med det han foreslår.

 

For det første, størrelsen. Inget land på størrelse med en vanlig norsk kommune kan overleve på lang sikt.

 

For det andre er nationalisering som oftest en svært dårlig eksempel, hvor av Nord-Korea er det beste eksemplet. Spesielt innen landbrukssektoren er en sterk nationalisering idiotisk, det tar bare en feilslått avling før befolkningen sulter. Du kan ikke regne med at andre land vil selge deg mat bare når du trenger det. Kort summert blir nationalisering av jordbruket å legge alle eggene i en kurv (en svært dårlig langsiktig strategi, for dere som ikke viste det)

 

Et godt motargument det her. Har endret litt på førsteposten slik at det kommer bedre fram hva jeg mener.

 

En stat som ligger på en plass hvor det er ugunstig å f.eks produsere korn, vil da ikke produsere korn men vil heller satse på andre matproduksjoner som kan være aktuelle eller i verste fall produsere andre ting (ta møbler eller stål) og importere og eksportere får å få tak i mat (på fast tid, ikke kun når det er nød). Mener det blir litt feil å sammenligne med Nord-Korea som eksempel her, dette er et stort land med mange innbyggere mens vi her snakker om små stater med få innbyggere.

 

By the way, Liechtenstein klarer seg vel bra de? Og det landet er jo mindre enn en vanlig norsk kommune

 

Nationalisering av annen industri er også ganske inneffektivt, spesielt for små land som det er snakk om her. De vil miste så og si alle stordrifsfordeler. Det vil dermed bety en vesentlig reduksjon i materialistisk levestandard.

 

Yes, det stemmer men det var også det jeg tok med i beregningen. Se eksempelet om Afrika. Det kan jo på en måte sammenlignes ved å kjøpe et kjøkken fra en lokal møbelsnekker i forhold til å kjøpe det på ikea, det er dyrere med lokale håndverkere (altså mer inneffektivt) men jeg mener ikke dette er negativt, da det fins viktigere ting enn høy materialistisk levestandard

 

Elimineringe av sikkerhetsnett er en svært dårlig ide. Dette minsker befolkningens risikovillighet og dermed også verdiskapningen. Om noen snylter på sikkerhetsnettet har det lite å si hvis vinsten av sikkerhetsnetter er flerfolde ganger større. Man kan ikke moralistisk hysteri overgå pragmatisme.

 

Dette har ikke noe med moralistisk hysteri og gjøre, det har jo ikke kapitalismen heller som driver på samme måten. Det handler rett og slett om at du må jobbe for å kunne få kjøpt varer o.l. Nok engang må jeg si at enorme verdiskapninger gog høy materialistisk levestandard er oppskrytt, hvorfor er det viktig med høyest mulig verdiskapning (ta eksempelet ovenfor)?

 

En minimal stat er også ineffektivt siden det er svært mange områder staten er langt mer effektiv enn det private.

 

Dette er jo ingen minimalistisk stat jeg skildrer! men når du først er inne på dette med offentlig vs. privat, har du noen eksempler på hvor det offentlige er mer effektivt?

 

Offentlig styring av næringer. En dårlig siden det som oftest fører til konkurransevridning og dermed lavere total verdiskapning.

 

Igjen, maksimal verdiskapning er ikke målet

 

Jeg kunne fortsatt ganske lenge, men jeg orker ikke mer akkurat nå. I tillegg er det en dårlig emnetittel, siden dette ikke er en ny ideologi. Det er en sammensurring av anarkisme, sosialisme, liberalisme og en haug med økonomiske teorier som ble forkastet for lenge siden.

 

Kunne du nevnt hva slags økonomiske teorier du snakker om? (er her for å lære )

 

Så skal det tilslutt sies at jeg selv ikke er sikker på om jeg hadde over natta gått med på å kvitte meg med mange materielle goder, men jeg syns denne idèen er interresant

Endret 23. februar 2008 av Joasgull

[Awesome X]

Så det finnes flere grener av anarkismen som har en stat som styrer skolevesen, helsevesen, rettsvesen og (det lille som trengs) av administrasjon og fordeling av ressurser innad staten? Hvilke grener helt spesifikt isåfall?

 

Som jeg skrev har de fleste grener av anarkismen, foruten primitivanarkismen, en form for organisering av samfunnet. Men anarkismen belegger at vær individgruppe skal være små, og på så vis kan det ikke kalles en stat. Det blir som å kalle høvdingen, medisinmannen og læreren i et urstamme for stammen stat.

 

Et godt motargument det her. Har endret litt på førsteposten slik at det kommer bedre fram hva jeg mener.

 

By the way, Liechtenstein klarer seg vel bra de? Og det landet er jo mindre enn en vanlig norsk kommune

 

Din moderering om vernetoll tar ikke hensyn til at handeslavtaler er bilaterale. Et land kan ikke selv diktere hva det skal ha høy vernetoll på, eller det kan, men da vil ingen handle med landet. Det har heller ingen hensikt å ha høy vernetoll, det skaper som oftes en svekkelse av landets konkurranseevne samt geografisk urettferdigehet. Det er noe av det geografisk fordelingsmessig mest moralsk forkastelige tiltaket en kan iverksette. Det bytter internasjonal fattigdom, status que, med kortsiktig nasjonal bekvemmelighet (les: beskyttelse av ineffektive arbeidsplasser).

 

Lichtenstein har 3 ganger så mange arbeidsplasser som innbyggere. De kan dermed ikke sammenlignes.

 

 

da det fins viktigere ting enn høy materialistisk levestandard

 

Hva da? Du har ikke gitt noen klare mål å styre samfunnet etter. Er lav barnedødlighet? Her ser vi en sterk korrelasjon mot velstand, desto mer velstand, desto lavere barnedødlighet. Økt gjennomsnittlig levealder? Samme her, økt velstand fører til økt levealder.

 

Du setter ingen klare mål for hva samfunnet skal styres etter, men bare kaster opp tiltak som burde iverksettes uten noen helhetlig og langsiktig tankgang.

 

Dette har ikke noe med moralistisk hysteri og gjøre, det har jo ikke kapitalismen heller som driver på samme måten. Det handler rett og slett om at du må jobbe for å kunne få kjøpt varer o.l.

 

Tidligere klaget du over at kapitalismen gjorde folk for rike, å ta fra disse pengene for å utligne forskjellene har du ingen problemer med. Men du vil gjenopprette forskjellene ved å frata de fattige penger også. Det du ender med er det folk flest avskyr med ren kapitalisme, de fattige får ingenting.

 

Dette er jo ingen minimalistisk stat jeg skildrer! men når du først er inne på dette med offentlig vs. privat, har du noen eksempler på hvor det offentlige er mer effektivt?

 

Så og si alt av fellesgoder der det er vanskelig å finne en god måte å ta betalt for. Helse (overordnet), infrastruktur, rettsvesen, forsvar, osv.

 

Kunne du nevnt hva slags økonomiske teorier du snakker om? (er her for å lære )

 

Du har stor grad av proteksjonisme, nasjonalisme, planøkonomi og rå kapitalisme. Sosialdemokratiet er også en kombinasjon av disse, men de tar det beste fra hver av de. Det du gjør er å ta det verste. Du gir de fattige rå kapitalisme så de skal sulte. Du gir næringslivet og de rike planøkonomi. Dette fungerer som konkurransevridenede, og stimulerer ikke til reinvestering eller fornying. Industriparken tar sovijets vei. Du har stor grad av proteksjonisme som ikke bare på lang sikt fører til nasjonal fattigdom, men opprettholder den globale urettferdigheten. Og du har sterk grad av nasjonalisme som sørger for at det er ingen stordriftsfordeler.

 

Får å være helt ærlig må jeg si at dette er det værste samfunnet jeg har hørt om. Det er mange ganger verre en de rene formene for kapitalisme og kommunisme.

[Gjest Slettet+12341842]

Idealistisk sosialistanarki?