Nasjonal Samling vs det tyske nazipartiet

[Abnegation]

Hva var det egentlig som gjorde at Nasjonal Samling i Norge aldri klarte å komme på samme høyde som det tyske nazipartiet i tyskland?

Endret 15. januar 2008 av Negotiation

[operg]

Norge hadde verken tapt en verdenskrig eller ødelagt økonomien sin på kort tid.

[Speik]

Norge hadde verken tapt en verdenskrig eller ødelagt økonomien sin på kort tid.

 

Men på den annen side skulle man jo tro at hundreår med union med både Danmark og Sverige skulle være et godt utgangspunkt for nasjonalsosialisme?

[operg]

Unionen med Sverige var da ikke så ille at den skulle resultere i noe særlig etter at den ble brutt. Nasjonalismen etter unionen med Danmark hadde vel i stor grad utspilt seg på 1800-tallet gjennom nasjonalromantisk kunst og språkendringer. Ikke minst er det er noe helt annet for et stort og mektig land som Tyskland å lide nederlag enn Norge.

[Bear^]

Var helt andre forhold her i Norge. Vi hadde det meget bra sett i forhold til Tyskland som slet noe allmektig grunnet tapet av 1 verdenskrig. Det gjorde det ikke noe bedre heller at mange av de som ikke slet i Tyskland var jøder, noe som blusset opp et forferdelig hat.

 

Dette hatet og lovninger om et samled Tyskland, som var håpet under 1 verdenskrig og, gjorde at NSDAP i 1930 årene klarte å komme seg til makten.

 

Nasjonal Samling manglet disse tingene og hadde ikke noe å bruke for å vekke nasjonal følelsen. Vi var selvstendig, hadde ingen "naturlige" fiender rundt oss og levde rett og slett godt slik som det var. Men du ser jo hva som skjedde da Norge ble angrepet og kom inn i 2 verdenskrig, motstanden var så stor at det var på neppen til at Nord-Norge nord for Bodø (fra rundt Narvik) ble nøytral, og under hele krigen kjempe nordmenn for landet sitt. Da ble en nasjonalfølelse vekket som har gått inn i historien som noe av det sterkeste av noen land under 2 verdenskrig.

[Astralnoise]

Norge hadde verken tapt en verdenskrig eller ødelagt økonomien sin på kort tid.

 

Vi hadde neppe vunnet en heller.

[Slagenherdet]

,

Endret 28. april 2012 av gentrus

[Astralnoise]

Nordmenn er ofte sånn at de helst ikke vil stikke nesa frem.

[jascko]

Men du ser jo hva som skjedde da Norge ble angrepet og kom inn i 2 verdenskrig, motstanden var så stor at det var på neppen til at Nord-Norge nord for Bodø (fra rundt Narvik) ble nøytral, og under hele krigen kjempe nordmenn for landet sitt. Da ble en nasjonalfølelse vekket som har gått inn i historien som noe av det sterkeste av noen land under 2 verdenskrig.

 

For et innlegg med svada. Så mye svada på en gang er det lenge siden sist jeg har lest.

 

Hvilken motstand? Hvilken nasjonalisme? Nasjonal følelsen var på bunn og motstandsbevegelsen var bare en stor vits. Kongen stakk av, regjeringen stakk av og bortsett fra noen hederlige forsøk i begynnelsen av krigen så kan man ikke snakke om noen motstand som helst. Dette blir bare hån mot alle disse landene som under Andre Verdenskrig virkelig gjorde motstand. Har du i det hele tatt sett på antall døde nordmann under krigen. Prosentvis er det en skam å lese. All honnør til de få som døde og prøvde å gjøre motstand men de var så få at det er flaut å nevne det. Syns folk skal slutte å innbille seg ting og innse at vi pent og punktlig aksepterte Tysklands innmarsj til Norge. I stede prøver du her å tegne et bildet av nordmenn nesten som tatt ut av en Rambo film. Dette er pissprat fra din side og totalt usant.

Endret 7. februar 2008 av jascko

[Kenny_NOR]

Men du ser jo hva som skjedde da Norge ble angrepet og kom inn i 2 verdenskrig, motstanden var så stor at det var på neppen til at Nord-Norge nord for Bodø (fra rundt Narvik) ble nøytral, og under hele krigen kjempe nordmenn for landet sitt. Da ble en nasjonalfølelse vekket som har gått inn i historien som noe av det sterkeste av noen land under 2 verdenskrig.

 

For et innlegg med svada. Så mye svada på en gang er det lenge siden sist jeg har lest.

 

Hvilken motstand? Hvilken nasjonalisme? Nasjonal følelsen var på bunn og motstandsbevegelsen var bare en stor vits. Kongen stakk av, regjeringen stakk av og bortsett fra noen hederlige forsøk i begynnelsen av krigen så kan man ikke snakke om noen motstand som helst. Dette blir bare hån mot alle disse landene som under Andre Verdenskrig virkelig gjorde motstand. Har du i det hele tatt sett på antall døde nordmann under krigen. Prosentvis er det en skam å lese. All honnør til de få som døde og prøvde å gjøre motstand men de var så få at det er flaut å nevne det. Syns folk skal slutte å innbille seg ting og innse at vi pent og punktlig aksepterte Tysklands innmarsj til Norge. I stede prøver du her å tegne et bildet av nordmenn nesten som tatt ut av en Rambo film. Dette er pissprat fra din side og totalt usant.

 

Jeg vil tørre å påstå at her tar du og bagatelliserer hele den norske motstandsbevegelsen, og nedgraderer den til en storm i et vannglass.

 

Selv om den norske motstandsbevegelsen ikke var noe stor i sin størrelse, så bet den godt ifra seg hvis en tenker på hvor mange som var medlemmer, den norske var mye mer effektive enn den franske motstandsbevegelsen.

 

Sjømannsflåten gjorde også en enorm innstats imot tyskerne ved å frakte materiell for de allierte. Og redde folk ut av Norge, og bringe inn medlemmer fra motstandsbevegelsen fra England.

 

Selvfølgelig rømte Konge, regjering og generalstab landet ut av Oslo natt til 9. April, og senere landet. Hadde tyskerne pågrepet dem har de ikke kunne forventet seg noen god behandling, mest sannsynlig henrettet eller sendt i konsentrasjonsleir.

 

Nasjonalisme vil jeg også påstå at var tilstede, har du aldri hørt om den passive motstanden som gikk ut på å gå med rød topplue, rød binders festet i kragekanten på kåper, jakker, dressjakker og å gå med klokken snudd på undersiden av håndleddet. Denne motstanden imot tyskernes okkupasjon av Norge er og forblir av nasjonalistisk ånd.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_a...standsbevegelse

Les fra motstandbevegelse og nedover, så skal du se at nordmenn kjempet imot.

Endret 9. februar 2008 av Kenny_NOR

[jascko]

Jeg vil tørre å påstå at her tar du og bagatelliserer hele den norske motstandsbevegelsen, og nedgraderer den til en storm i et vannglass.

 

Selv om den norske motstandsbevegelsen ikke var noe stor i sin størrelse, så bet den godt ifra seg hvis en tenker på hvor mange som var medlemmer, den norske var mye mer effektive enn den franske motstandsbevegelsen.

 

Sjømannsflåten gjorde også en enorm innstats imot tyskerne ved å frakte materiell for de allierte. Og redde folk ut av Norge, og bringe inn medlemmer fra motstandsbevegelsen fra England.

 

Selvfølgelig rømte Konge, regjering og generalstab landet ut av Oslo natt til 9. April, og senere landet. Hadde tyskerne pågrepet dem har de ikke kunne forventet seg noen god behandling, mest sannsynlig henrettet eller sendt i konsentrasjonsleir.

 

Nasjonalisme vil jeg også påstå at var tilstede, har du aldri hørt om den passive motstanden som gikk ut på å gå med rød topplue, rød binders festet i kragekanten på kåper, jakker, dressjakker og å gå med klokken snudd på undersiden av håndleddet. Denne motstanden imot tyskernes okkupasjon av Norge er og forblir av nasjonalistisk ånd.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_a...standsbevegelse

Les fra motstandbevegelse og nedover, så skal du se at nordmenn kjempet imot.

 

Jeg trenger ikke noen usikre kilder fra wikipedia for å slå fast at norsk motstandsbevegelse var en stor vits. Alle kan gå på wikipedia å endre slik det passer dem. Men siden jeg har studert både historie og statsvitenskap på universitets nivå så kan jeg ut i fra sikre kilder, slik som fagbøker og faglitteratur, fastslå at det ikke var noe som tyder på verken nasjonalisme eller viljen til motstand. Sporadisk fantes det, men det gjelder mer eller mindre alle okkuperte land. At Norge var noe spesielt i forhold til andre land, slik som dere prøver å fremstille det, er en ren spikret løgn.

 

Samtidig er det feigt å bruke det samme argumentet gang på gang når det gjelder den norske regjeringen og kongenes rolle under II Verdenskrig. Å si at de mest sannsynelig hadde blitt tatt til fange er det dårligste argumentet dere kan komme med. Den norske regjeringen kan gis litt ros for deres innsats i eksil siden de var den fremste pådriver for en frigjøring av Norge, mens den norske kongen fortjener ikke noen ære for sin innsats. Å holde taler på radio og drikke brandy mens folk i Norge var okkupert, er ikke noe som jeg vil kalle for heltemodig innsats. I stede for gå frem som et godt eksempel og velge å bli i Norge, så stakk han av med halen mellom beina. Hadde Norge hatt en lederskikkelse så hadde den norske motstandsbevegelsen vært mye større. Det var det som manglet. Derfor var viljen og kampmoralen liten for det var ingen igjen som kunne lede mennesker som ville slåss. Hele den politiske apparatet fortjener kritikk for behandlingen av situasjonen og avgjørelsene som ble tatt både i forkant av krigen og etter Norges okkupasjon. Det er rett og slett skammelig. Jeg kommer aldri til å forsvare slik feighet.

 

Skal du virkelig trekke frem et godt eksempel på motstandsbevegelsen under II Verdenskrig så kan du se på daværende Jugoslavia. 2 mill mennesker gikk tapt og motstansbevegelsen var anerkjent fra alle landene fra de allierte. Tito, som var leder for motstandsbevegelsen (partisaner), var det som vi kan kalle for helt, for han gjorde heltemodig innsats og klarte å mobilisere folket som i utgangspunktet var splittet pga etniske og religiøse forskjellene. Norge som var et homogent samfunn uten de store forskjeller, hadde vært mye lettere å mobilisere enn tilfelle med Jugoslavia. I begynnelsen hadde ikke Tito så stor støtte blant folket og de fleste regnet med at tyskere i løpet av kort tid kommer til å fange han eller likvidere han. Rettere sagt folket trudde at det skulle skje samme med han som dine påstander angående den norske kongen. Tito førte i begynnelsen en gerilja kamp i de jugoslaviske fjelene. Det samme kunne den norske kongen gjøre for det geografiske landskapet i Norge hadde passet perfekt til en slik gerilja krig. I tillegg var kongenes popularitet mye større i Norge enn Titos popularitet i Jugoslavia. Norske kongen hadde ikke hatt noen problemer å få støtte fra folket. Men nei, hanes liv var vel mer verd enn livet til andre nordmenn. Kan ikke alle nordmenn innse at hele den norske statsapparater var en gjeng med feiginger som forlot folket når vi trengte de mest. At enkelte nordmenn sitter og forsvarer slike handlinger er helt bak mål fra mitt ståsted. Det finnes ikke god uskyldning for slik oppførsel og jeg må stille spørsmålet om deres sanne preferanser.

 

Og til slutt så lurer jeg på hvilken passiv motstandsbevegelse du snakker om. Det er ikke til å stikke under hjulene at den norske befolkningen under krigen var behandlet mye bedre fra tyskere enn dette var tilfelle i andre land. De fleste som jeg har snakket med, og som levde under selve okkupasjon, kan nevne gode forhold mellom lokal befolkningen og de tyske soldater. Dette er hvis vi ser bort fra brenningen av hus og eiendom i Finmark. Men brenningen var mer av militær-taktisk karakter enn det var som et formål å torturere den norske befolkningen. I sammenligning hva sivile jugoslavene, russere, sigøynere, jøder, polakker osv. gikk gjennom så er det som skjedde i Norge nærmest en bagatell. Det gjelder å være objektiv og si at Norge var MEGET heldig i forhold til resten av Europa.

Endret 12. februar 2008 av jascko

[Aiven]

Jeg skal ikke legge meg opp i kong Håkons potensielle geriljaferdigheter, men la en ting være klart. Mange norske styrker la ned våpnene, fordi de fikk ordre om det. Dette kom først og fremst av at offiserskorpset var gjennomsyret av NS-sympatisører.

Endret 11. februar 2008 av AvieN

[jascko]

Jeg skal ikke legge meg opp i kong Håkons potensielle geriljaferdigheter, men la en ting være klart. Mange norske styrker la ned våpnene, fordi de fikk ordre om det. Dette kom først og fremst av at offiserskorpset var gjennomsyret av NS-sympatisører.

 

Det er akkurat dette jeg prøvde å fortelle. Bånd mellom Tyskland og Norge var ikke så ille i mellomkrigsårene. Dette kan sees gjennom behandlingen av den norske befolkningen fra Tysklands side i krigen. Det var mange tyske sympatisører blant nordmenn. Derfor ble den norske befolkningen behandlet bra i forhold til mange andre folkegrupper. Enkelte nordmenn var trist når tyskere forlot Norge. Hvorfor skulle de ikke, Tyskland bygde veier og infrastruktur her til lands og var stort sett vennlig mot nordmenn. Noen unntak fantes men i fåtall. Hvis vi går gjennom historie bøker så ser vi klare forskjeller hvordan nordmenn ble behandlet i forhold til andre nasjoner. Dette er viktig å sette på spissen.

[J@cob]

La oss heller ikke glemme jødene som ble glemt igjen i leirene av de hvite bilene, eller taterene vi kastrerte. Hurra for Norge!

 

Bestefaren min var motstandsmann og levde på flukt så lenge krigen varte, huset vårt ble brukt av tyskerene, bestemoren min ble fengslet flere ganger (Lagde motstandspamplets, og fordi hun ikke angav bestepappa.) "her" var tyskerene hatet, mens Mormor i Bergen dro til det lokaletysker kontoret og klarte å imponere med tysken sin såpass mye at når hun dro, var hun nedlesset med kaffe.

 

Det fantes motstandsfolk i Norge. Hva med Milorg? dessverre var ikke antallet mennesker engasjert så høyt som det burde være, som det kunne være og antallet mennesker med ser ut til å ha blitt blåst opp i uante proporsjoner senere. Meh, hvem skriver historiebøkene?

[Douglas Quaid]

Eg trur Nasjonal Samling i grunn kunne vore eit bra parti! Hadde dei berre ikkje vore so gode vener med Tyskland

 

Dei var jo faktisk ueinig med Tyskland i mange saker og har eg høyrt...men ingenting stoppa Hitler.

[fox]

Jeg veit ikke så mye om generelt sett folk, men jeg veit at de fleste døve i Norge viste mye motstand. De støttet motstandsbevegelse, de smuglet nyheter og viktig beskjed gjennom vaktgrense og sånt da tysker trodde at de var ikke sånne folksom ville kjempe mot tysker.

[Frohman]

Vi hadde neppe vunnet en heller.

Ja, men Tyskland HADDE faktisk tapt en verdenskrig. Hva faen har det med saken å gjøre, uansett?

[Aiven]

Vi hadde neppe vunnet en heller.

Ja, men Tyskland HADDE faktisk tapt en verdenskrig. Hva faen har det med saken å gjøre, uansett?

Ingen verdens ting. Enkelte som må lære seg og lese

[Simon Aldra]

jascko, jeg går ut fra at du bagatelliserer den nasjonalismen som eksploderte i maidagene 1945?

 

Jeg har ikke studert verken historie eller statsvitenskap på nivå høyere enn videregående skole; men jeg har dog snakket med mennesker som levde i denne perioden, jeg har sett intervjuer med mennesker som kjempet mot tyskerne, jeg er vel nermest å regne som en ukvalifisert ekspert på feltet andre verdenskrig.

 

At det var lite synlig motstand mot okkupasjonen sier seg selv, mennesker er som regel feige. De hadde våpen, vi hadde ikke. Og å få tak i våpen ved å komme seg med i en motstandsorganisasjon, det var vanskelig for mange.

 

La oss heller ikke glemme at Norge hadde større tetthet av soldater fra okkupasjonsmakten enn nesten noe annet okkupert land. Det var 300 000 tyske soldater i Norge. Det er 200 000 flere enn det man estimerte som nødvendig.

 

Den norske motstandsbevegelsen tellet neppe mer enn ett par titalls tusen (med alle ledd involvert). Det er en overmakt det er umulig å kjempe effektivt mot.

 

Så kan vi videre se på de som flyktet til England og kom seg med i forsvarsmaktens avdelinger der, de 50 000 nordmennene som ble trent opp som "politifolk" i Sverige og de motstandsaksjonene som faktisk forekom, i tillegg til den aktiviteten som forekom på havet, både av krigsseilerne og de som bragte folk inn og ut av Norge over havet.

 

Så kan du brilliere med hva fagbøker skrevet av en eller annen professor med interesse for å kaste en brannfakkel inn i den historiske debatten har skrevet, dette skjedde.

[Mystikal1]

Har et lite sidespørsmål, du skriver at det var rundt 300 000 tyske soldater i Norge, samtidig var det rundt en million tyske soldater i Danmark som ventet på et angrep som aldri kom. Spørsmålet mitt blir da, hvorfor ikke disse troppene ble trukket sørover, vil da tro at disse kunne ha "reddet" Berlin.. eller?