Vennefella, hvordan komme meg unna den?

[Gjest Guest_Anonym_*]

Ok her er historien min:

 

Jeg ble forelsket i en jente i klassen, og tok kontakt med henne i november i fjor. Jeg ble først venn med henne, og lærte meg å kjenne henne. Etterhvert som jeg fant mer ut om henne, så fant jeg ut at hun ligner en del på meg. Jeg inviterte henne på en date, men hun skulle i en begravelse. Hun ville gjerne ut på en date, og jeg godtok det. Jeg lovte meg selv å være tålmodig med henne. Og det har jeg vært. For en uke siden sendte jeg henne en e-post hvor jeg spurte henne rett ut om noen ting, deriblant hvorfor hun er så tilbaketrukket og hvorfor hun ikke ville bli med ut på date. Det viktigste hun sa i e-posten er konsentrert her:

 

Det jeg prøver å si er vel egentlig at jeg er den jeg er, hvis du skjønner. Jeg er veldig tilbaketrukken , og det er ikke noe jeg er fordi jeg vil det. Jeg kjemper min kamp hver dag, for å bli mer frampå og sånn. Men jeg kan ikke rømme fra den jeg er, jeg kan ikke bli en annen bare fordi folk tror jeg er kald og følelsesløs. Jeg åpner meg opp for veldig få.. det er den jeg er, jeg er ikke den typen som hiver meg først uti for å bli med på kino eller lignende. Og hvis du vil være venn meg meg så må du dessverre bare akseptere at jeg er den jeg er,

huff, nå hørtes jeg sikkert veldig kald ut. Men håper du ikke tar det på feil måte. Hvis du etter å ha lest denne mailen synes jeg virker som en veldig kjedelig eller ja ... følelsesløs person. så skjønner jeg deg, men jeg kan ikke noe for at det virker sånn.

 

Jeg sa til meg selv, at jeg skulle tråkke over denne dritten og bare forsette som før. Hun har blitt mye mer fortrolig med meg den siste tiden, og jeg vil ikke ødelegge det. Men ventingen er uutholdelig, og jeg har fysiske smerter ofte, i magen. Jeg vil bare si til henne om følelsene mine, og få dem ut. Å sperre dem inne har gjort meg temmelig ustabil, jeg klikker ofte uten grunn...

 

Vi snakker godt på skolen, og MSN de gangene hun er der. Hun tuller med meg, jeg med henne og vi koser oss stortsett, når vi er sammen. Men det er bare på skolen.

 

I går gråt jeg pga henne, og det er utrolig hvor tungt jeg tar dette her. Jeg tror at jeg elsker henne, men hva hjelper det meg? Jeg tør ikke si det til henne...

 

Jeg er rett og slett redd for svaret, og dette knekker meg. Jeg har aldri hatt sånne følelser før, og i en alder av 16 trodde jeg at jeg aldri ville møte noen slik... Men det har skjedd, og forelskelelsen knekker meg.

 

Så jeg vil ta henne ut på en date, men da må jeg overaske henne slik at hun ikke er opptatt. Og det er ikke lett.

 

Hva slags date bør det bli? Og når er den rette tiden for å si om følelsene mine, eller bør jeg legge ut små hint?

 

Jeg trenger hjelp i dette gamet... Vær så snill og hjelp meg, jeg tror at jeg knekker sammen ganske snart...

[Ekko]

Igjen burde det være obligatorisk for alle førsteinnlegg i nye tema i dette forumet å opgi alder på de innvolverte personene, det gjør det så mye enklere å ha en mening om ting.

 

Utfra den mailen hun skriver virker det som at hun ikke er så utadvendt. Slik mange er personer. Når de er med venner så er de utadvendt og prater mye, men med en gang de er ansikt til ansikt med en de ikke kjenner så godt eller publikum er flertall ukjente blir de mer tilbaketrukne.

 

Det er vel en av to ting som gjelder her:

-Hun er ikke så interessert i å gå ut på date med deg fordi hun ikke liker deg på den måten

-Hun er, slik hun sier, tilbaketrukken.

 

Den første kan du ikek gjøre noe særlig med, men du kan prøve å finne ut om det er tilfelle.

 

Er det punkt nummer to som er tilfellet kan jeg ikke gi annet råd enn at hun må kunne senke skuldrene og være den "ikke tilbaketrukne utgaven" av seg selv rundt deg. Dette innebærer at hun er komfortabel rundt deg og stoler på deg. Hun må vite at når hun har noe å si så har du lyst til å høre det. Dette "komfortabel"-begrepet er ikke lett å definere, men i min bok så er jeg komfortabel med en person når det ikke lengre finnes noe som heter pinlig stillhet.

Uansett så skader det sikkert ikke på selvtilliten hennes om du gir inntrykk av at du liker henne godt, og dette kan mulligens hjelpe henne litt ut av tilbaketrukkenheten også.

[EskilAJ]

Det høres ikke godt ut kamerat. Dette er et veldig stort og veldig variert tema. Det fins ikke noe fasit svar, ikke som i en mattebok. Men enkelte ting kan man jo si.

 

Du skriver i emnetittelen noe om en vennefelle. Du er altså veldig redd for at du ikke får gjort noen fremskritt og at dere derfor "bare" blir venner?

 

Noe jeg vil si deg er at du MÅ være tålmodig. Og det tror jeg du klarer. Det hun skriver i eposten skal du ikke bare valse over og aldri se tilbake på. Jeg tror nok du skal vise henne at du forstår det hun sier. Slik kan du komme nærmere, istedenfor å kjøre på og skremme henne.

 

Noe som er viktig er å gi hint, flørt litt. Blikk. Se henne i øynene, hun vil se tilbake. Bare blikket vil gi henne hint. Du sier dere koser dere på skolen, har dere da noen form for kroppskontakt? Berøring er også veldig viktig for å ikke havne i vennefella. Nå sier jeg ikke at du skal fly bort til henne i morgen og ta på henne både her og der, men rett og slett å berøre henne når dere tuller. Vær diskre, varsom.

 

Du sier det selv; Gi hint. Og du klassifiserer dette som et game, det kan man si. Få henne med på leken.

 

Hvordan er det med venner rundt dere? Har dere felles venner? I så fall så finn på ting med dem, både jenter og gutter, så blir hun også med. Dere bygger en tillit og trygghet rundt å være i nærheten av hverandre utenom skolen. Bli kjent med hennes venner også. Det er bare bra.

 

Ikke fortell henne plutselig en dag at du er stormende forelsket i henne, det kan skremme henne bort. Som sagt tidligere, begynn å gi hint, gi henne oppmerksomheten (men ikke overdriv som en klegg) når dere er sammen med andre.

 

Ting dere kan finne på kommer helt an på. Hva liker hun å gjøre på fritiden, hva finner hun på med venner? Finn på noe som f.eks. Aking. Jeg har nevnt dette før her, folk tror sikkert jeg er ake-gal. Men dette er faktisk en helt vanvittig artig ting å finne på! Har gjort det flere ganger, med venner (og en spesiell utvalgt) og dette fungerer veldig bra. Vi har tent bål når vi har akt en stund og da får man også pratet mye. Andre ting er som f.eks gå på kafè, kino. Men jeg vil uansett anbefale deg å finne på ting ikke bare med henne i starten, få med andre folk. Som sagt tidligere, det handler mye om trygghet.

 

Skjønner at du lengter etter å fortelle henne akkurat hva du føler, men det må nesten vente litt til.

 

Håper ting løser seg

[Gjest Guest_Anonym_*]

Her er en annen bit av den e-posten:

 

Det er alt jeg kan si om meg , hvis du vil ha en venn som alltid sier ja til å bli med ut eller lignende, så skal jeg være ærlig å si at der må jeg nok skuffe deg. Men som jeg virkelig håper du har skjønt, så har det ikke noe med deg å gjøre, jeg er sånn mot de andre vennene mine og. Men IKKE for å være slem eller no! åh.. vet ikke hva mer jeg kan si jeg, håper du fikk det svaret du håpet på.

 

Jeg skal prøve å si dette uten å røpe for mange detaljer;

 

Når hun var mindre hadde hun to gode venniner. Men de ville blir populære (venninene), og tok det på hennes regning. Hun ble mobbet en del, og trakk seg unna dem. Hun stoler ikke mye på folk, og er stengt inne i en "boble". Hun sier at hennes næmeste venner ikke engang vet alt om henne. Jeg er litt tilbaketrukket selv så jeg er litt sånn; jeg stoler heller ikke for mye på folk.

 

Ekko:

 

Jeg tror hun er litt interessert, hun har gitt litt utrykk for det. Men hun er redd for å stole på folk, og jeg gjør mye for å få henne til å stole på meg. Men sitat nr. 2 i denne posten sier sitt:

 

Jeg åpner meg veldig sjelden opp for andre folk. *sett inn navn* f.eks, som jeg har kjent veldig lenge nå, vet ikke alt om meg. Jeg trekker meg ofte tilbake når jeg føler at folk kommer litt for langt innpå, jeg kan ikke noe for det. Det er noe som har skjedd helt automatisk pga. det jeg har vært igjennom.

 

Jeg har merket akkurat dette et par ganger. så jeg tror hun er bare veldig tilbaketrukket. Da må jeg få henne til åpne seg for meg, eller hva er best?

 

platti :

 

Du har nok rett. Men hvordan og når bør jeg ta på henne? Vil ikke gjøre noe idiotisk heller.

 

Og ja, jeg prøver å bli kjent med vennene hennes. hun har ikke noe imot at jeg henger med henne og de, men hun blir mer tilbaketrukket når mine venner kommer inn. Og jeg har en del venner, så privattid med hennes venner er tungt. Vi går sammen hjem hver dag, og snakker oftest i en halvtime og mer, selv om turen tar 15 min...

 

Hun henger nesten aldri med venner, hun er mer hjemme og gjør ting hvor det er trygt for henne. I morgen sjkal jeg snakke med henne og vennene hennes på skolen...

 

Akingen var en genial idé forresten. Å be henne møte meg etter skolen, eller noe... Tror jeg går for det...

 

Tusen takk folkens, og jeg skal prøve å være tålmodig. Vil ikke skremme henne bort.... Så er ting ikke så svart/hvite som jeg trodde

[EskilAJ]

Er et vanskelig spørsmål om hva som er det rette tidspunktet, hvordan osv man skal ta initiativ til kroppskontakt.

 

Ta f.eks. akinga, dersom du får arrangert noe sånnt og hun blir med. I forkant av akedagen så kan du jo fleipe litt med henne om at hun kommer så sinnsykt til å komme bak deg, inngå et veddemål om hvem som kommer til å bli snødynka av deg og henne. Når dere går oppover til toppen for å ake så kan du jo dytte litt på henne rolig, og hinte litt med øynene. Dersom hun gir respons tilbake så har du kontakten. Hvis ikke så snakk litt om veddemålet. Premien får dere ordne opp i selv, men bare noe lite og uskyldig. Jeg kjenner henne ikke, spørs litt hvor tilbaketrukken hun er. Men uansett veddemål eller ikke så kan du gjøre det jeg nevnte ovenfor.

 

Når det gjelder andre steder som på skola og sånn, så forstår jeg det du sier om å finne et naturlig tidspunkt, at det vil føles rart og kanskje virke idiotisk. Dette også handler jo om vane og trygghet. Når du møter henne f.eks. og kanskje spør hva som skjer så plasser deg ved siden av henne og vipp borti med hånda ved livet, eller armen mens du spør. Det er jo en ganske naturlig handling, som om du bare sikrer deg oppmerksomheten eller lignende.

 

 

Er ikke alltid så fargeløst som man skal ha det til. Kjærlighet har litt fordeler og ulemper

[Gjest Guest_Anonym_*]

Takk, for all hjelp. Jeg har fått nytt mot, og føler meg klar til å prøve igjen. Får bare tvinne tommeltottene, og få en liten porsjon flaks...

[Gjest Guest_Anonym_*]

Takk, for all hjelp. Jeg har fått nytt mot, og føler meg klar til å prøve igjen. Får bare tvinne tommeltottene, og få en liten porsjon flaks...