Lurer på noe om angst

[Falstaff]

Litt tidlig om morgenen jeg skrev så blei visst litt mye surr.

Skriver litt kortere jeg, det jeg egentlig lurte på.

 

Angst dempende medisiner, er det å anbefale eller blir man forandra som person?

Endret 15. januar 2008 av Falstaff

[audifreek]

Ja det kan forandre deg som person, det mest vanlige er at man kan bli apatisk og tilltaksløs. kan også bli veldig trøtt de første dagene etter at behandling er startet.

 

Noen blir veldig forandret på andre måter, som at de stråler av lykke og er veldig fornøyde.

Men dette er selvfølgelig veldig individuelt.

 

Angstdempende medisiner er ikke bra, kan man la det være, så er det best. prøv en sykolog før du evt begynner med piller.

[Falstaff]

Klarer meg ganske greit om jeg ikke oppsøker folk, men det er litt kjedelig å unngå folk hele tiden. Psykolog prøver jeg, men får ikke hjelp til å takle angsten.

 

Har også snakka med to leger, han ene sa at jeg burde starte på angst dempende medisiner med en gang mens han andre sa jeg burde prøve å vente og se om psykolog timene hjalp meg noe. Gått et halvt år uten å komme inn i noe særlig dype samtaler. Jeg er ganske åpen og vil ha hjelp, føler meg heller ikke noe utrygg på en person av gangen.

Bare at han spør ikke noe særlig mer enn hva jeg har gjort på skolen siste uka og om det var noen bestemt fag som var gøy. Resten at timen forteller han meg om andre som er i samme situasjon og hvordan de har klart seg. Noen ganger spør han også om hva slags planer jeg har for livet.

 

Er det sånn behandlingen skal være?

Endret 15. januar 2008 av Falstaff

[Prizefighter]

Jeg fikk kombinert Cipralex-resept + psykolog. Tror du bør kjøre noe lignende. Visstnok den nyeste av de angstdempende medisinene med få bivirkninger, var noe sånt hun sa til meg. Har jo selvfølgelig sjekket det, og det er helt individuelt hvordan du reagerer på de, men.

[DanielL]

Nå er det bevist at kognitiv terapi er langt bedre enn å bruke medisiner og at virkningen skal være langt bedre. Så vil anbefale deg å klare deg så lenge som mulig uten medisiner.

 

Etter det jeg leste da jeg jobbet med en del oppgaver rundt angst skal terapien gå ut på å skjønne hvor angsten kom fra og prøve å bearbeide dette.

[Prizefighter]

Selve angsten kan man jo bearbeide på flere måter. Det handler jo om å forandre de negative tankemønstrene som man har, og oftest ikke tenker over. Kognitiv atferdsterapi er jo en måte, men da må man regne med å gå gjennom mye mental smerte. Andre igjen er Neurolinguistic Programming (NLP), der man lærer andre måter å se situasjoner på etc.

 

Sier ikke han skal sette seg ned og proppe seg full av medisiner, det hjelper jo ingenting. Angst/fobier må bearbeides selvfølgelig. Om det blir for gale og påvirker flere aspekter av livet ens kan en jo ta medisin til hjelp.

[Falstaff]

Tusen tusen takk for svar

 

Lest masse om angst og depresjon + litt kognitiv psykologi, var først litt redd for å lure meg til å tru at jeg hadde all slags sykdommer, men det var ikke skummelt.

 

Så klarte jeg å roe meg ned når jeg følte angsten og prøvde å tenke over hva jeg tenkte. Det var nesten et konspirasjonsteori-nivå over tankene mine. Jeg så noen barnehagebarn og hadde tenkt til å gå en omvei fordi de kunne si noe stygt til meg, jeg gikk ingen omvei og lo bare av tankene.

 

Det jeg lurer på nå er:

Er det bare å si til psykologen hva man vil prate om? Hvordan fungerer det egentlig?

 

 

En annen ting, forrige uke fortalte psykologen at jeg ikke hadde rett til å få "gratis" timer lenger. Fikk pga pengemangel, han hadde ikke sagt noe om det før da og jeg trudde jeg bare måtte betale for en time. Det som er problemet er at jeg måtte betale for hele Januar, og jeg er blakk. Foreldre kan jeg ikke spørre siden de ikke veit om at jeg går til psykolog. Hva kan jeg gjøre for å få betalt det? Betalingsfristen går ut om to uker og psykologen er på ferie. Skal man bare gå ned på NAV og prøve å få sak på det?

[ShaNickolas]

Depresjoner og angst kan også gi merkbare personlighetsforandringer vist personen ikke får behandling/medisinering så dette går nok begge veier

 

Jeg ville gått og hørt med NAV angående betaling av psykologtimene , forklar situasjonen din så godt som mulig

 

Fortsett og le av tanker som er for gode til og være sanne, det siste du må gjøre er og tro på dem. Hvertfall når du selv merker de ikke har noe med virkeligheten og gjøre, men det er jo lettere en sagt en gjort. Jeg har selv fallt for egenkonstruerte konspirasjoner og andre tanker som på en måte tar over og blokkerer ut sunn fornuft

 

Hos psykologen kan du prate om det som plager deg , fks tanker som hindrer/hemmer deg i og være det mennesket du egentlig er / vil være

 

Viktig og få ut slikt , for det som gjør mange enda mer syke er at de går og samler opp alt av tanker og faenskap over lang tid og tilslutt sprekker det

 

=Iko=

[Battone]

Om du klarer så vil jeg anbefale gruppeterapi.. Der møter du mennesker som er i samme situasjon som deg selv, og bedre terapi finnes ikke. Snakk med din lege, han vil henvise deg.. Vet ikke om det finnes noen form for "mentor" greie på dette, der mennesker som har kommet seg igjennom det værste guider andre.. Det burde vært noe slikt..

 

Leger/psykologer/psykiatere er i mange tilfeller de dårligste hjelperne, for de kan sjelden eller aldri sette seg inn i din situasjon.. Dette er mennesker som har gått igjennom livet uten dennne form for komplikasjoner, og empati er ikke alltid deres sterke side.. Dette er min erfaring..

 

Ifølge forskningen til disse psykiaterne er cipralex vidundermedisin, men jeg har mine tvil.. Trur det er en del mangelfull forskning på området. Jeg kan kun snakke for meg selv, kan selvsagt ikke være 100% sikker, men mener at det var disse medisinene som fikk meg inn i en form for likegyldighet som skremte "livskiten ut av meg" bokstavlig talt. Har aldri vært så nær døden som under perioden jeg tok disse medisinene..