chima Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 (endret) Jeg har et forhold til en mann i en annen by, dette gjør at vi bare kan møtes i helgene og i ferier. Dette har vart i 2 år. Vi snakker om å flytte sammen til høsten. Han har en del jentevenner og flere blir det etter vært da han er en ivrig chatter på nettet. Dette har jeg godtatt siden jeg vet at han har mange lange kvelder alene. Det som nå har skjedd er at jeg har tatt han i å lyve eller fortie sannheter i forbindelse med dette. Blandt annet har han truffet noen av disse jentene. Han mener at jeg skal stole 100 % på ham og at jeg ikke har noe med hva han gjør og hvem han treffer til en hver tid. Jeg mener at det i et forhold er naturlig å fortelle/snakke om akkurat det..... Så, hva er vanlig i et forhold? Håper på innspill fra begge kjønn her :-) Endret 16. januar 2008 av chima Lenke til kommentar
Holten Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 Er du mann eller kvinne? Lenke til kommentar
chima Skrevet 13. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2008 Er du mann eller kvinne? Kvinne Lenke til kommentar
Holten Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 Hvis dere har et forhold syns jeg at du har noe med hvem han treffer! Du kan jo si ifra om at du er litt nervøs til at han henger med andre kvinner! Så kanskje han skjønner alvoret? Lenke til kommentar
Myst Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 (endret) Du gjennomgår akkurat det samme som meg da jeg var sammen med eksen min, hun var fra Telemark. Og jeg er glad for at erfaringen vil komme til nytte nå. En liten oppsummering: hun var veldig omgjengelig og hadde mange gutte venner. I tillegg til profil i Blink som hun var ganske aktiv i. Du skjønner resten. Mitt svar: Du spør etter normalt? Normalt finnes ikke, alle par har forskjellige forhold og løsninger på ting. Det dere må gjøre er å snakke ut om det og bestemme hvor mye tillit dere har til hverandre. Ikke gjør samme feil som meg og press ham for mye. En ting som er bra for dere er at dere skal flytte sammen etterhvert. Inntil da får dere legge uenighetene til side og ha et så godt forhold dere kan. Ønsker dere lykke til. Edit til posten under: Du hadde svart mens jeg skrev, så kan kommentere svaret ditt i samme slengen. Du er ikke urimelig. "Respekter mitt privatliv" pleide jeg å høre tilbake. Selvsagt vil man det, men man vil også samtidig være trygg på at det ikke skjer noe dumt i privatlivet, som vil påvirke begge parter. Grensene fastsetter dere selv. Endret 13. januar 2008 av Myst Lenke til kommentar
chima Skrevet 13. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2008 Hvis dere har et forhold syns jeg at du har noe med hvem han treffer! Du kan jo si ifra om at du er litt nervøs til at han henger med andre kvinner! Så kanskje han skjønner alvoret? Det har jeg gjort. Da ble han sint og mente at jeg var urimelig. Han mener at det er normalt i et forhold å ha kontakt med andre jenter uten at partneren vet noe om det. Sånn jeg har opplevd mine tidligere forhold så hadde det vært helt utelukket fra begges sider, det ville blitt oppfattet som utroskap. Men samfunnet forandrer seg jo og grenser blir flyttet. Så nå lurer jeg på om hvor går egentlig disse grensene da? Hva ville du ha godtatt av din partner? Lenke til kommentar
chima Skrevet 13. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 13. januar 2008 (endret) Du gjennomgår akkurat det samme som meg da jeg var sammen med eksen min, hun var fra Telemark. Og jeg er glad for at erfaringen vil komme til nytte nå. En liten oppsummering: hun var veldig omgjengelig og hadde mange gutte venner. I tillegg til profil i Blink som hun var ganske aktiv i. Du skjønner resten. Mitt svar: Du spør etter normalt? Normalt finnes ikke, alle par har forskjellige forhold og løsninger på ting. Det dere må gjøre er å snakke ut om det og bestemme hvor mye tillit dere har til hverandre. Ikke gjør samme feil som meg og press ham for mye. En ting som er bra for dere er at dere skal flytte sammen etterhvert. Inntil da får dere legge uenighetene til side og ha et så godt forhold dere kan. Ønsker dere lykke til. Edit til posten under: Du hadde svart mens jeg skrev, så kan kommentere svaret ditt i samme slengen. Du er ikke urimelig. "Respekter mitt privatliv" pleide jeg å høre tilbake. Selvsagt vil man det, men man vil også samtidig være trygg på at det ikke skjer noe dumt i privatlivet, som vil påvirke begge parter. Grensene fastsetter dere selv. Takk for det! Hadde han fortalt meg hva som skjer så hadde jeg nok taklet det bedre. Verre når man oppdager det selv, enten ved forsnakkelse eller meldinger på facebook etc. Endret 13. januar 2008 av chima Lenke til kommentar
Myst Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 Ja kommunikasjon er veldig viktig. Det var en av grunnene for at vi ikke fikk det til å funke. Ja helt enig deg, er ikke noe som er verre enn å finne ut av ting på den harde måten. Jeg fant litt av hvert ved å titte innom moben hennes. Vet at det er veldig ondt, men når hun sender sms i hutt og pine og prøver å holde det hemmelig, er det ikke mulig å ikke bli mistenksom. Håper hvertfall det ordner seg for dere. Legger meg nå, så får ikke svart før imorgen tidlig. Natta. Lenke til kommentar
Honey Badger Skrevet 13. januar 2008 Del Skrevet 13. januar 2008 Jeg synes for all del at du bør respektere at han har noen jentevenner som han tilbringer litt tid med nå og da. Det jeg derimot er litt mer skeptisk til, er at han prøver å skjule det. Lenke til kommentar
Raijin Skrevet 14. januar 2008 Del Skrevet 14. januar 2008 Så lenge ingen av dere går over noen grenser som dere selv har fastsatt, er han ikke utro i noen grad. Hadde jeg og deg vært i et forhold ville jeg synes det var urimelig av deg å kreve at jeg ikke kan ha venninner og samtidig kunne jeg ikke krevet av deg at du ikke skulle kunne omgås menn. Lenke til kommentar
chima Skrevet 14. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 14. januar 2008 Så lenge ingen av dere går over noen grenser som dere selv har fastsatt, er han ikke utro i noen grad. Hadde jeg og deg vært i et forhold ville jeg synes det var urimelig av deg å kreve at jeg ikke kan ha venninner og samtidig kunne jeg ikke krevet av deg at du ikke skulle kunne omgås menn. Har ikke problemer med jentevennene. Har problemer med at han ønsker å holde de skjult.... Lenke til kommentar
chima Skrevet 14. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 14. januar 2008 (endret) Ja kommunikasjon er veldig viktig. Det var en av grunnene for at vi ikke fikk det til å funke. Ja helt enig deg, er ikke noe som er verre enn å finne ut av ting på den harde måten. Jeg fant litt av hvert ved å titte innom moben hennes. Vet at det er veldig ondt, men når hun sender sms i hutt og pine og prøver å holde det hemmelig, er det ikke mulig å ikke bli mistenksom. Håper hvertfall det ordner seg for dere. Legger meg nå, så får ikke svart før imorgen tidlig. Natta. Det er sånn jeg opplever det jeg også. Hvorfor går det ikke ann å være åpen om det? Naturlig at man begynner å lure, nettopp fordi man vet at det er noe som foregår.... Endret 14. januar 2008 av chima Lenke til kommentar
Myst Skrevet 14. januar 2008 Del Skrevet 14. januar 2008 Nei, si det. Hvordan er kommunikasjonen mellom dere nå? Føler du at dere kan snakke åpent om hva som helst? Noen er jo sensitive på det området. Men annen ting jeg kom på. Syns dere bør få en klarhet i dette snarest mulig, ellers kan du/dere risikere paranoia og det gjør ting bare verre. Lenke til kommentar
Pernille85 Skrevet 15. januar 2008 Del Skrevet 15. januar 2008 Du har noe med hvem han møter og han med hvem du møter. i et forhold skal man ikke holde slike ting tilbake. hadde min kjæreste gjort dette hadde det vert et mega tilitsbrudd! Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 15. januar 2008 Del Skrevet 15. januar 2008 Det er sånn jeg opplever det jeg også. Hvorfor går det ikke ann å være åpen om det? Naturlig at man begynner å lure, nettopp fordi man vet at det er noe som foregår....Om han oppfatter deg som sjalu, kan det være han ikke nevner noe om dette for å hindre at du blir sjalu. Det er dumt, men det virker veldig fornuftig for mange. Hvilke grenser som gjelder kan bare dere finne ut av. Men personlig hadde jeg ikke godtatt at en kjæreste traff andre gutter som hun hadde møtt på typiske sjekkesteder som blink, nettby e.l. Hvor mange tar kontakt der for å bli venner? De finnes selvfølgelig, men de fleste er nok ute etter noe annet. Da er det noe annet med venner og venninner man har fra før, eller treffer irl gjennom skole e.l.. Å aktivt oppsøke nye jentebekjentskaper på nett og til og med treffe dem etterpå (og i tillegg uten å si ifra til min kjæreste) er noe jeg aldri ville gjort. Det kan hende dere bør sette dere ned en gang og gå gjennom regler for forholdet, og fortelle hverandre hvordan dere ønsker å ha det. Om han er "avhengig" av å møte nye jenter fra nettet, og ikke vil slutte selv om du er ukomfortabel med det, og du ikke klarer å slutte og være ukomfortabel med det, kan det bli vanskelig. Lenke til kommentar
chima Skrevet 15. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 15. januar 2008 Har aldri vært plaget med sjalusi. Det er vel mere følelsen av og bli holdt for narr... Han oppfatter nok meg som veldig misstenksom. Det er jeg også nå. Rett å slett fordi at jeg vet at han ikke forteller meg hva som skjer. Hadde han fortalt på forhånd at han skulle ut å drikke kaffe med en venninne så er det greit. Synes ikke et er greit når jeg finner det ut på en eller annen gjestebok 14 dager etterpå. I tillegg så har han løyet om hva han gjorde den kvelden. Inne i mellom så føler jeg meg som en idiot som i hele tatt tror på ham. Vi må selvfølgelig nok en gang prøve å snakke om det her. Får håpe jeg kommer gjennom denne gangen :-) Lenke til kommentar
chima Skrevet 15. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 15. januar 2008 Så lenge ingen av dere går over noen grenser som dere selv har fastsatt, er han ikke utro i noen grad. Hadde jeg og deg vært i et forhold ville jeg synes det var urimelig av deg å kreve at jeg ikke kan ha venninner og samtidig kunne jeg ikke krevet av deg at du ikke skulle kunne omgås menn. Det var vel ikke helt hva jeg mente. Mener på ingen måte at han ikke skal ha venninner. Mener bare at når man snakker med hverandre 3 -4 ganger på telefon hver dag, så vil det være naturlig i en eller annen sammenheng og nevne at man skal feks drikke kaffe med en venninne! Lenke til kommentar
Marvil Skrevet 16. januar 2008 Del Skrevet 16. januar 2008 Emnetittelen i denne tråden er lite beskrivende for trådens innhold og det er derfor ingen god emnetittel. Jo bedre og mer beskrivende emnetittelen er, jo lettere er det for andre å skjønne trådens innhold og det vil være lettere å treffe den riktige forumbrukeren med det rette svaret. Ber deg derfor om å endre emnetittel slik at du unngår at en moderator stenger tråden. Vennligst forsøk å ha dette i tankene neste gang du starter en tråd, og orienter deg om hva vår nettikette sier om dårlig bruk av emnetitler. Bruk -knappen i første post for å endre emnetittelen. (Dette innlegget vil bli fjernet ved endring av emnetittel. Ikke kommenter dette innlegget, men gjerne dette innlegget når tittelen er endret, så vil det bli fjernet..) Lenke til kommentar
QBab Skrevet 19. januar 2008 Del Skrevet 19. januar 2008 Jeg og eksen min hadde et veldig åpent forhold der vi fortalte hverandre hvem vi hang med og hva vi gjorde. Det fungerte veldig bra og vi har fremdeles god kontakt selv om vi er "splittet" nå Lenke til kommentar
M_i_M Skrevet 19. januar 2008 Del Skrevet 19. januar 2008 (endret) Hvis dere har et forhold syns jeg at du har noe med hvem han treffer! Du kan jo si ifra om at du er litt nervøs til at han henger med andre kvinner! Så kanskje han skjønner alvoret? Det har jeg gjort. Da ble han sint og mente at jeg var urimelig. Han mener at det er normalt i et forhold å ha kontakt med andre jenter uten at partneren vet noe om det. Sånn jeg har opplevd mine tidligere forhold så hadde det vært helt utelukket fra begges sider, det ville blitt oppfattet som utroskap. Men samfunnet forandrer seg jo og grenser blir flyttet. Så nå lurer jeg på om hvor går egentlig disse grensene da? Hva ville du ha godtatt av din partner? Jeg blir betenkt av at han ble sint når du sa ifra om hva som gjorde deg redd. Det lyder som om han opplevde det som truende og at han beskyttet seg selv. Det er nesten så man kan si at det øker mistanken om at det er noe muffens. Mht spørsmålet om samfunn og bevegelige grenser (der noen til og med vil si at alt er relativt, alt kommer an på), så synes jeg det er å gjøre ting alt for komplisert. Det er greit å akseptere at noen ting rett og slett ikke er ok, som f.eks. å være utro, å legge an på en annen sin kjæreste, osv. Det er heller IKKE normalt i et forhold å ha kontakt med andre jenter (når man er hetromann) uten at partneren vet noe om det. Sånn er det - ikke noe å diskutere. En ting som partnere skal gjøre for hverandre er å ta hensyn ti hverandre, sørge for trygghet og godt grunnlag for tillit, være opptatt av at partner har det bra. Det du kan spørre deg er om partner er mest opptatt av seg selv, eller om han kommer deg imøte når noe er viktig for deg. MiM PS: Når du tar opp dette: Pass på å ikke snakke om hva han gjør eller kanskje gjør og om hvordan han oppfører seg mot deg, osv. Da føler han seg angrepet og han vil forsvare seg. Snakk heller om det selv: Gjør det først klart hva som er tema på en helt faktabasert måte ("Jeg vil si noe om det med de damene du har kontakt med, kan du høre på meg uten å si noe en stund?"). Snakk deretter om hva det gjør med deg, om at du blir redd og engstelig, at du har behov for trygghet i forholdet, osv. Dette kan du si så mye du trenger om. Og så kan du spørre ham om han kan tenke seg å gjøre noe for deg i forhold til dette, og så kan du be om det du trenger fra ham. Husk at det er forskjell på å be om noe, og å kreve. Men... Vil han ikke komme deg imøte, så er det grunn til å tenke seg om. Endret 19. januar 2008 av Man_in_Motion Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå